250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Er noen advokater en del av problemet?

 

 

25 mars, 2011, Oppdatert 25.3.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/kynisk.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/kynisk.pdf

 

 

 

Hvilken rolle spiller advokater i  de  mest kompliserte  saker rundt barnefordeling? Bidrar de til Œ dempe konflikter eller  kan de i en del saker v¾re en del av problemet? De spiller ofte en viktig rolle som bindeleddet mellom  domstolenes juridiske sprŒk og  foreldrenes  hverdagslige utfordringer.

 


La oss ta et eksempel: I en kjennelse fra h¿yesterett HR-2010-02110-U som omhandler tvangsfullbyrdelse av samv¾rsrett i en sak der mor nekter far samv¾r  etter Œ ha fremsatt pŒstander om seksuelle overgrep er det interessant Œ se hva fars advokat, Trine Birgit Rysst argumenterer med.

 

Hun skriver:

::: WEB:Sakkyndig:psykologi:rank:TBRysst.gif


 

(7) ÉÉ avgj¿relse om samv¾rsrett med barna kan gjennomf¿res med tvang hvis det ikke foreligger forhold som gj¿r det ÓumuligÓ. Forhold som gj¿r samv¾r umulig, er typisk at det er sannsynlig at samv¾r pŒf¿rer barnet alvorlige psykiske skadevirkninger. Lagmannsretten har stilt for lite strenge krav til at det mŒ foreligge klare objektive holdepunkter til grunn for bevisvurderingen.

 

(8) Lagmannsretten har lagt stor vekt pŒ mors uttalelser. OgsŒ dette er feil lovtolkning. Ankemotpartens bakgrunn og tidligere utsagn tilsier at uttalelsene hennes ikke b¿r vektlegges i sŒ stor grad som lagmannsretten har gjort.

 

Ut fra det h¿yesterett  beskriver fra adv. Rysst sin argumentasjon er det interessant Œ merke seg at hun legger f¿lgende til grunn :

 

1.     Samv¾r kan gjennomf¿res med tvang hvis det ikke foreligger ÓumulighetÓ.

a.     Som eksempel pŒ slik ÓumulighetÓ beskriver hun selv tilfeller der det er sannsynliggjort at  samv¾r pŒf¿rer barnet alvorlige psykiske skadevirkninger.

2.     Videre mener Rysst at klare objektive holdepunkter mŒ ligge til grunn for bevisvurderingen.

a.     Det mŒ forstŒs som dokumenterte og sanne beskrivelser.

3.     Uttalelser fra personer hvis bakgrunn og  uttalelser er av tvilsom objektivitet, b¿r vektlegges i mindre grad.

a.     Eks. mŒ psykisk syke  mennesker i ubalanse  tillegges mindre vekt.

 

H¿yesterett bemerker da ogsŒ (13) at tvangsfullbyrdelse ikke kan kreves dersom det er Ósannsynliggjort at det er umulig Œ oppfylle kravetÓ.

 

I (14) skriver h¿yesterett at ÓDet er tilstrekkelig for at tvangsfullbyrdelse av en avgj¿relse om samv¾rsrett skal ansees umulig, at det er sannsynliggjort at det er en reell risiko for at barnet skal bli utsatt for seksuelle overgrepÓ.

 

Videre skriver h¿yesterett (15) at de forstŒr Rysst dit hen  at hun mener det mŒ foreligge klare objektive holdepunkter for bevisvurderingen, begrunnet i at hovedomsorgsgiver ellers kan misbruke instituttet og dermed unngŒ den fastsatte samv¾rsordningen og pŒ den mŒten svekke den samv¾rsberettigedes rettsikkerhet.

 

Oppsummert fra adv. Rysst

1.     Samv¾r kan gjennomf¿res om n¿dvendig med tvang, om det ikke foreligger ÓumulighetÓ.

2.     En forelder som pŒf¿rer barnet alvorlige psykiske skadevirkninger utgj¿r en ÓumulighetÓ.

3.     Bevisvurdering mŒ bygge pŒ Óklare objektive holdepunkterÓ, for Œ unngŒ misbruk av rettsinstituttet.

4.     Misbruk av rettsinstituttet svekker den samv¾rsberettigedes rettsikkerhet.

 

Oppsummert fra h¿yesterett:

1.     Tvangsfullbyrdelse kan ikke kreves dersom det er Ó sannsynliggjort at det er umulig Œ oppfylle kravetÓ.

2.     ÓUmulighetÓ nŒr ÓÉ det er sannsynliggjort at det er en reell risiko for at barnet skal bli utsatt for seksuelle overgrepÓ.

a.     Av det mŒ forstŒs at om  et barn utsettes for fysisk/psykisk overgrep, sŒ kan det holdes borte fra den forelder som utsetter det for dette.

 

 

Adv. Rysst sin mening

 

Som en generell holdning synes det at adv. Rysst mener f¿lgende nŒr hun er advokat for en far som  pr¿ver fŒ til samv¾r med sitt barn, hindret av mor:

 

1.     Samv¾r med samv¾rsforelder er sŒ viktig at tvang kan benyttes, med mindre  det foreligger ÓumulighetÓ.

2.     Det er ikke bra for et barn Œ v¾re med en forelder som pŒf¿rer barn alvorlig psykiske skader, da det utgj¿r ÓumulighetÓ.

3.     Fremlagte bevis, herunder pŒstander, mŒ bygge pŒ klare objektive holdepunkter, med andre ord, bevis mŒ kunne dokumenteres og v¾re  sanne

4.     Usanne og uriktige ÓbevisÓ svekker rettsinstituttet bla fordi  det svekker den samv¾rsberettigedes rettssikkerhet.

 

Alt dette h¿res sv¾rt fornuftig og rasjonelt ut. Det er Œpenbart at Rysst kjenner ordenes betydning, hun har Œpenbart forstŒtt lovens intensjoner.

 

 

 

 

Hva gj¿r sŒ adv. Rysst selv?

 

Hva er det advokat Trine Birgit Rysst selv gj¿r nŒr  hun er i en situasjon der hun forsvarer en mors brudd pŒ alle disse ÓedleÓ motiver og holdninger?

 

Hva gj¿r adv. Rysst nŒr hun forsvarer en mor som:

 

1.     selv er alvorlig psykisk syk og som  pŒf¿rer barna  fysiske og psykiske problemer?

2.     i  over 12 Œr saboterer og hindrer barna samv¾r med sin far?

3.     selv fremlegger  hundrevis av subjektive  l¿gner og uriktige pŒstander om far

4.     selv konstruerer ÓumulighetÓ gjennom Œ plante frykt i barnet ved Œ true barnet med trusler om selvmord (PAS)?

5.     misbruker rettsinstituttet og dermed svekker samv¾rsforelderens rettsikkerhet.

 

Over nevnte sak fra h¿yesterett er fra 10.12.2010. La oss se hva adv. Rysst skriver i prosesskriv til tingretten  i en annen sak, nr:10-201386TVA-HARD, bare dager senere, 17.01.2011.

 

Saken handler om  et barn der

-       mor i Œrevis har hindret barnet samv¾r med sin far

-       der barnet  har klippekort hos barnevernet

-       der barnet er henvist til BUP

-       der far krever tvangsbot for mors sabotering av samv¾r

-       der mor misbruker rettsinstituttet til Œ hindre barnet kontakt med far

-       der barnet utsettes for alvorlig omsorgsvikt

-       der barnet gjennom  kronisk stress hos mor utvikler immunsviktsykdommen diabetes1

-       der mor er trygdet for psykisk sykdom

 

Rysst er mors advokat og skal nΠforsvare den samme adferd hun over kritiserte!

 

La oss se pŒ det prosesskriv hun sender pŒ mors vegne, sett opp imot det hun mener i h¿yesterett som var :

 

1.     Samv¾r med samv¾rsforelder er sŒ viktig at tvang kan benyttes, med mindre  det foreligger ÓumulighetÓ.

2.     Det er ikke bra for et barn Œ v¾re med en forelder som pŒf¿rer barn alvorlig psykiske skader, da det utgj¿r ÓumulighetÓ.

3.     Fremlagte bevis, herunder pŒstander, mŒ bygge pŒ klare objektive holdepunkter, med andre ord, bevis mŒ kunne dokumenteres og v¾re  sanne.

4.     Usanne og uriktige ÓbevisÓ svekker rettsinstituttet bla fordi  det svekker den samv¾rsberettigedes rettssikkerhet.

 

 

 

Fra side 1 av prosesskrivet

Rysst begynner med Œ pŒstŒ at det rettslige grunnlaget for tvangsbot ikke er til stede og at begj¾ringen mŒ avvises. Det rettslige grunnlaget er at mor har sabotert barnets samv¾r og sommerferier over mange Œr. Dette er uomtvistelig dokumentert med nettopp objektive dokumenter og samv¾rsoversikter. Det rettslige grunnlaget er dermed til stede.

 

Rysst fortsetter med Œ pŒstŒ samv¾r ikke er mulig fordi barnet er 11.5 Œr og visstnok skal gi utrykk for at det ikke vil  ha samv¾r med sin far. I sakkyndige rapporter frem til 2009 beskriver barnet klart at det trives hos far, altsŒ ingen vegring mot far. Det foreligger heller ingen  observasjoner eller beskrivelser av negativ adferd fra far mot barnet, tvert imot. Desember 2008 flytter hennes stores¿ster til far. Etter det pŒstŒr Rysst/mor i stadig stigende grad at barnet plutselig  ikke vil til far, samtidig som det dokumenteres hvordan mor  stadig  truer barnet med Œ begŒ selvmord om det har samv¾r/ferie med  far, samt skremmer det til Œ tro at om det drar til far, sŒ Ókommer det hjem i en kisteÓ!

 

Rysst pŒstŒr videre at mor lojalt har pr¿vd Œ fŒ barnet til Œ v¾re sammen med far uten at det  har gitt resultater. Dette pŒstŒr Rysst vel vitende om at det foreligger 11.5 Œrs dokumentasjon pŒ at mor  i alle disse Œrene har gjort sitt ytterste for Œ hindre barnet samv¾r. Igjen, er dette dokumentert i detalj med objektive  beskrivelser av samv¾rssabotasje, ferienekt osv. Rysst pŒstŒr mor ikke har hindret barnet i Œ ha samv¾r med far, mens det finnes 11.5 Œrs dokumentasjon av objektive dokumenter som viser det motsatte.

 

Videre skriver Rysst at mor har kalt inn til mekling. Mor krever separat mekling! Hun skriver at dersom det ikke  blir noen avtale under meklingen, sŒ vil hun ta ut stevning. Dette mŒ v¾re for Œ kreve omsorgen alene da retten  allerede har  bestemt at  samv¾r er hver 14 dag med 4 ukers sommerferie. Det Rysst/mor krever er at barnet skal miste all kontakt med sin far. Ved meklingen har ikke mor noen forslag Œ mekle om, hun vil bare ha en attest. Da far  kontakter mekler fŒr han beskjed om dette fra mekler. Det er ikke noe Œ mekle om. Det betyr at  mor trengte mekling kun for Œ fŒ attest til Œ reise rettssak. Mens hun skriver hun ¿nsker avtale,  avsl¿rer hun seg nŒr hun slett ikke vil ha det pŒ meklingen.

 

Fra side 2 av prosesskrivet

Rysst skriver sŒ at mor mener barnet trenger hjelp for Œ opprette samv¾r. Stikk motsatt av hva intensjonen med meklingen var ment som (stanse alt samv¾r)! Mor drar barnevernstjenesten inn i  sin bekymring for  barnets manglende samv¾r med sin far. Problematisk blir det nŒr barna forteller at barnevernets konsulent Ottar Str¿msten, kun  pr¿ver  pŒvirke barna til ikke Œ ha noen kontakt med  sin far!  Barnet som bor med far, oppfordres til Œ flytte  pŒ hybel i Bergen, det andre barnet  skremmes med trusler mot sitt liv og mors trusler om selvmord og at det kan komme hjem i en kiste om det har samv¾r med sin far.

 

PŒ bakgrunn av disse  forvirrende beskrivelser, der Rysst i det ene ¿yeblikk fremstiller mor som ÓbekymretÓ for at barnet ikke fŒr kontakt med  sin far og i det neste ¿yeblikk vil frata far all kontakt med barnet, mener Rysst at  det er behov for et saksforberedende m¿te, der barnevernets saksbehandler Str¿msten, som i m¿te med barna oppfordrer dem til komme seg vekk fra far, stevnes som vitne for mor. Rysst/mors adferd fremstŒr som  sv¾rt ustabil. I det ene ¿yeblikket  tilsynelatende bekymring, i det neste vil de at samv¾r skal opph¿re.

 

Under overskriften Ósakens faktaÓ, skriver Rysst at mor pŒ det sterkeste  vil bestride at det er hennes adferd som er Œrsak til konflikten mellom partene. PŒ dette tidspunkt foreligger det omfattende objektiv dokumentasjon pŒ at:

 

1.     Mor  i alle Œr har sabotert samv¾r og ferier for barnet og nektet det kontakt med sin far.

2.     Mor nekter  samarbeide med far, kommer ikke til 7 meklinger og nekter  far direkte kontakt.

3.     Mor, gjennom Rysst, har fremsatt omfattende usanne pŒstander om far

4.     Mor er trygdet grunnet psykisk sykdom.

 

Rysst viser til at en sakkyndig fra 2002, 9 Œr tidligere mente at far  var den konfliktdrivende nŒr far reagerte  mors adferd. At den sakkyndiges arbeid er avsl¿rt som svindel overser Rysst fullstendig. At 2 andre sakkyndige pŒ samme tid kom til stikk motsatt konklusjon overser Rysst fullstendig.

 

Videre pŒstŒr Rysst at barnets s¿ster som flyttet til sin far i desember 2008 ble presset av sin far til Œ flytte. dette til tross for at barnet selv skrev at det var mor som truet med Œ begŒ selvmord om barnet ikke  sa det ville bo med mor. Igjen er den dokumenterbare objektive sannhet, at  barnet etter Œ ha blitt utsatt for  mors trusler om selvmord om hun ikke sier hun vil bo med mor, selv velger Œ flytte til sin far. OgsŒ dette barnet ble hos mor henvist 3 ganger til BUP som f¿lge av problemer hos mor som gikk pŒ seksuelle overgrep, vold, trusler, sabotering av samv¾r osv. Rysst fortsetter med sine usanne pŒstander om at  barnets s¿ster ikke trivdes hos far og flyttet pŒ hybel i Bergen. Den objektive dokumenterbare sannhet var at barnet bodde 2 Œr hos far, deretter som  f¿lge av press fra mor og barnevernet bodde pŒ hybel i 6 uker, for deretter flytte tilbake til far da dette ble avsl¿rt. Det er med andre ord ren l¿gn Rysst fremsetter.

 

Videre pŒstŒr Rysst uten noen dokumentasjon at det er ukorrekt at mor forhindret samv¾r i flere Œr. Dette gj¿r hun vel vitende om at det foreligger omfattende og detaljere objektive beskrivelser av mors sabotering av samv¾r og ferier. Rysst pŒstŒr  samv¾r har skjedd i trŒd med avsagte dommer. Dette er Œpenbart usant og enkelt Œ dokumentere som l¿gn.  Hun innr¿mmer til og med at barnet ikke har v¾rt pŒ sommerferie med sin far de siste Œr, der dommer klart  gir barnet ferie med sin far.

 

Fra side 3 av prosesskrivet

At barnets ferie ble sabotert er  dokumentert i detalj. Rysst derimot pŒstŒr for 2007 at Ódet ikke passet for far Œ ha ferie med barnetÓ. Det i en situasjon der far gjennom 7 rettssaker har pr¿vd fŒ feriesamv¾r med barnet og der barnet nektes ferie nŒr far kommer for Œ hente det! For 2009 og 2010 pŒstŒr Rysst at far Ónektet Œ ha ferie med barnetÓ, mens dokumentene klart viser at det er mor som nekter og  saboterer samv¾ret ved Œ skremme barnet til Œ tro at det kan d¿ (komme hjem i en kiste), om det blir med sin far pŒ ferie. Rysst sine pŒstander er Œpenbart projeksjoner av mors adferd som gjennom strŒmannsargumentasjon overf¿res pŒ far.

Som ÓbevisÓ for dette  pŒstŒr Rysst at far skal  dra til Thailand pŒ Óubestemt tidÓ! En pŒstand som mer reflekterer mos behov for forutsigbarhet i sin hverdag enn fars ferielengder som de siste 12 Œr har v¾rt  4 uker hver sommer. Videre pŒstŒs det at barnet er usikker pŒ nŒr  det kommer hjem til Norge og utrygg pŒ om far klarer gi henne medisin for diabetes1, som ble konstatert rett etter at barnets stores¿ster flyttet til far! Igjen er det  en hypokondrisk bekymret mors bekymringer (skŒret h¿yt pŒ hypokondri pŒ MMPI) som projiseres over pŒ far,  vi ser konturene av.

 

Rysst fortsetter Œ fremstille det som om det er barnet som bor hos mor, som skal bestemme hvor fars familie pŒ 7 skal  dra pŒ ferie. En fŒr inntrykk av at  mor igjen fremstiller sin vilje  som barnets. Far kritiseres for ikke im¿tekomme barnets ¿nske, mens det egentlig handler om mors ¿nske.

 

 

I en situasjon der mor saboterer alt samv¾r og all kommunikasjon med barnet,  anklager hun far for ikke  v¾re villig til Œ snakke med barnet om hva barnet visstnok  ¿nsker for Œ fŒ til samv¾r. Det blir bare sŒ tydelig at det ikke er barnets ¿nsker mor er bekymret for, men sine egne ¿nsker. I fars familie er det ytterligere 4 barn, ingen av disse har problemer rundt feriers reisemŒl. Det er Œpenbart at mors hypokondriske bekymring vi ser. Det Rysst beskriver er en mor som skyver barnet foran seg og fremstiller sine egen  behov som barnets. I sin iver over Œ fremme  kritikk mot far avsl¿rer Rysst  mors  grenseoverskridende adferd og samtidig  barnets manglende muligheter for autonomi.

 

Videre  skriver Rysst at mor, i en setting der hun saboterer alt samv¾r og kontakt,  er bekymret for  hvordan barnet skal fŒ kontakt med sin far. I en setting der barnet, av sin mor,  hindres all kontakt med sin far, pŒstŒr Rysst at mor reagerte pŒ at far ikke tok kontakt h¿sten 2010! PŒ det tidspunkt har far pr¿vd i 11 Œr Œ fŒ til slik kontakt, men stadig blitt hindret! dette er  rimelig irrasjonell adferd!

Istedenfor Œ la barnet fŒ normal kontakt  konstruerer hun en konspiratorisk  forklaring om at far  brukte dette i et taktisk spill. Og det i en setting der far i 11 Œr har fors¿kt fŒ normal kontakt med sin datter og der mor i alle Œrene har sabotert en slik kontakt.

Det fremstŒr som Œpenbart at Rysst/mor ikke ser sine egne bidrag til konflikten, men n¾rmest demonisk s¿ker tillegge far ansvar for  at kontakten med barnet har opph¿rt.  Mor fraskriver seg ansvar for sine handlinger. Far, som i Œrevis har pr¿vd fŒ til samv¾r og ferier, ansvarliggj¿res for at barnet ikke  har kontakt med sin far.

 

I en slik setting, der mor saboterer alt samv¾r (husk saken handler om tvangsbot)  fremstiller Rysst det som om mor er bekymret for at barnet ikke fŒr kontakt, begrunnet i at barnet trenger ÓtilknytningenÓ til far! En tilnytning hun gjennom sin sabotering i Œrevis ikke bryr seg om overhodet! Stort mer kynisk kan vel ikke en beskrivelse fra en advokat bli? Denne bekymringen avsl¿rer seg  i neste setning (nederst s. 3) der Rysst/mor mener barnets vegring skal h¿res! UnderforstŒtt, det skal slippe  samv¾r med far.

 

Fra side 4 av prosesskrivet

Igjen fortsetter Rysst/mor med beskrivelser av bekymring  for barnets manglende kontakt med sin far.

 

-       Bistand fra stores¿ster  hjelper ikke,

-       far pŒstŒs tar lite kontakt, (i en setting der han nektes kontakt)

-       mor har kontaktet fastlegen og henvist barnet til BUP Óvedr¿rende vanskene hun har med kontakt med sin farÓ.

 

Men sŒ i siste setning avsl¿res det egentlige motiv, tvangsb¿tene! Det eneste mor er bekymret for er tvangsbot.  Dette kunne hun unngŒtt ved Œ forholdt seg til de dommer som foreligger. Isteden  viser reaksjonen at  alt settes inn pŒ Œ hindre barnet kontakt med sin far.

 

 

Oppsummert : Rysst sin taktikk er Œpenbart f¿lgende:

 

1.      fremstille det som om mor  er veldig ÓbekymretÓ for det manglende samv¾ret og at hun har gjort ÓaltÓ for Œ fŒ til dette samv¾r, for deretter Œ pŒstŒ samv¾r er umulig ved ŒÉ...

2.     Gi far ansvaret for  det manglende samv¾ret og fremstille det som om far ikke gj¿r noe for Œ fŒ til samv¾r, gjennom l¿gner om at far ikke vil eller nekter samv¾r og det i en situasjon der far i 12 Œr har pr¿vd fŒ til slikt samv¾r.

3.     Som f¿lge av dette pŒstŒ ÓumulighetÓ for Œ slippe tvangsb¿ter!

 

Hele dette kyniske spill kunne v¾rt unngŒtt om mor lot barnet fŒ normal kontakt med sin far. Istedenfor Œ bidra til en slik kontakt driver mor og Rysst et kynisk manipulativt spill der mors adferd projiseres over pŒ far, og der far gjennom strŒmannsargumentasjon anklages for denne adferd! Et sykt spill hvis forklaring  bare finnes i komplisert psykiatri!

 

For i det hele tatt Œ kunne fremstille en sak pŒ denne mŒten, mŒ bŒde Rysst og mor overse all historikk, alle fakta og mors egen adferd. Rysst sin fremstiling er ikke pŒ noe sted dokumentert, noe som ikke er mulig, fordi dokumentene i saken sŒ klart viser  at det er mor som saboterer/hindrer samv¾r, det er far som pr¿ver fŒ til samv¾r. Fakta snues pŒ hodet nŒr mor/Rysst anklager far for ikke ville ha/ta initiativ til samv¾r.

 

Rysst sin fremstilling er preget av mors selektive hukommelse, fantasi og magiske tenkning. Den b¾rer preg av mors behov for frustrasjonsdemping, mer et eventyr bygget pŒ magisk tenkning enn pŒ sakens realiteter. Dette er dissonansteorien i praksis. Istedenfor Œ  forholde seg til  virkeligheten, tilpasser Rysst/mor virkeligheten til sine egne  frustrasjoner. Derfor er det ingen vedlegg til prosesskriver som kan dokumentere den fantasipregede fremstilling Rysst kommer med.

 

 

Hvilke slutninger kan vi sΠtrekke?

 

1.     I kjennelsen fra h¿yesterett fra 10.12.2010 gŒr det meget klart frem at adv. Rysst mener at: Ó det mŒ foreligge klare objektive holdepunkter til grunn for bevisvurderingenÓ! Objektive holdepunkter mŒ v¾re  holdepunkter  som er sanne og knyttet til dokumenterbare fakta.

a.     I sitt eget prosesskriv og bevisfremleggelse fra 17.1.2011  derimot, benytter hun  konsekvent subjektive, udokumenterte, usanne pŒstander.

2.     I kjennelse fra 2010 mener Rysst at samv¾r kan gjennomf¿res med tvang om det ikke foreliger ÓumulighetÓ.

a.     I prosesskriv av 2011 pŒstŒr hun imidlertid ÓumulighetÓ pŒ bakgrunn av pŒstander fjernt fra  sitt eget krav til objektiv bevisvurdering.

b.     Interessant er det at Rysst ikke kan vise til noen som helst negativ adferd  far skal ha utsatt barnet for, bare mors pŒstander om at far ikke  ÓvilÓ ha samv¾r. Far ansvarliggj¿res for mors sabotering.

3.     I prosesskriv fra 2011 mener Rysst at utsagn som kommer fra personer av mer forstyrret karakter, ikke b¿r tillegges  stor vekt.

a.     I prosesskriv av 2011 tillegger hun  en psykisk syk mors fantasipregede, udokumenterte  pŒstander stor verdi! (Mor er trygdet  med diagnose)

4.     I kjennelse av 2010 er hun bekymret for fars rettssikkerhet

a.     I prosesskriv av 2011 bryr hun seg ikke om fars rettssikkerhet i det hele tatt!

 

 

PŒ bakgrunn av dette kan vi derfor slutte at advokat Trine Birgit Rysst pŒ en kynisk manipulativ mŒte tilpasser sin argumentasjon til mŒlet, som er Œ vinne  en sak. Moral, etikk og lover forkastes til fordel for Œ vinne. Det er Œpenbart usanne og uriktige pŒstander hun fremsetter for domstolene, noe som  klart er forbundet med straffeansvar.  SŒ langt for domstolenes formaning om Œ snakke sant  og straffelovens ¤ 163. Likeledes er det ingen tvil om at hun vet hva som er   riktig, men har ingen betenkeligheter med Œ  bryte  bŒde moralske og juridiske lover i sitt manipulative spill. Det kan v¾re pŒ sin plass Œ  se hva professor Sirnes skrev i 1976:

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:Skjermbilde 2011-03-26 kl. 10.56.54.png

Den som avsl¿res i en l¿gn og som innr¿mmer og legger seg flat  viser i alle fall at  de vet  at de har gjort  noe galt, de eier skam. Den som fortsetter Œ fremsette de samme usanne  pŒstander etter at de er avsl¿rt, mangler Œpenbart evne til mentalisering, se seg selv og andre fra et ytre perspektiv. Slike mennesker eier ingen skam.  Det mŒ en ekstrem benektende og egosentrisk personlighet til  for Œ fremsette og gjenta en l¿gn som er avsl¿rt og sŒ pŒ toppen av det hele  f¿le seg ÓkrenketÓ nŒr de avsl¿res!  Projeksjon av egne trekk over pŒ andre og deretter kritisering av den andre for disse trekk er strŒmannsargumentasjon.  En slik adferd fra adv. Rysst viser  i tillegg  alvorlig svikt i empati, evne til Œ leve seg inn i andres f¿lelser. 

 

Disse eksempler fra Rysst sitt prosesskriv av 17.1.2011 er ikke enestŒende for hennes adferd i domstolene. Dette er godt dokumentert i flere av hennes rettssaker 12 Œr tilbake i tid, bŒde i denne artikkel om strŒmannsargumentasjon og i denne artikkel om falsk dokumentasjon. Dette kan vanskelig karakteriseres som annet enn kynisk manipulasjon av domstolene i den hensikt Œ vinne en sak. Hva som er barnets beste i de saker her nevnt, mŒ Œpenbart vike for adv. Rysst sine behov for Œ vinne. L¿gn, manipulasjon og fremsettelse av usanne udokumenterte pŒstander synes prege adv. Rysst sin adferd. Advokaten har et ansvar for Œ sette barnets beste foran klientens beste!

 

For de som kommer i kontakt med advokater som  Trine Birgit Rysst i saker som har med barn Œ gj¿re, er det all grunn til Œ  v¾re bekymret for barnets beste.

 

Det er slik det her er dokumentert Œpenbart at advokater med en personlighet som Trine Birgit Rysst,  bidrar til betydelig ¿kt konflikt i denne typen saker. Det som gj¿r det sŒ komplisert Œ avsl¿re er at fŒ dommere er bevandret i kunnskap om den type psykiatri man her stŒr ovenfor.  Det kreves innsikt og kjennskap til narsissistisk/psykopatisk  dynamikk for Œ avsl¿re denne typen adferd.

 

Ordene  som fremsettes h¿res sŒ riktige ut, det er nesten som  Robert Hares beskrivelse i sin bok Uten samvittighet  (2003):

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:Skjermbilde 2011-03-26 kl. 11.20.04.png

 

I saker med samme tema, barnets beste, har vi med andre ord to ulike adferder fra samme advokat:

 

 

:kynisk.gif

 

 

Adferden styres ikke av hva som til enhver tid er til barnets beste, men hva som kan  fŒ advokat Rysst til Œ vinne. Gjennom bruk av direkte l¿gn, strŒmanns argumentasjon, demonisering av motpart, utstrakt bruk av projeksjon,  splitting, benektelse, manipulering av omgivelsene og fantasipregede uriktige fremstillinger klarer advokater som dette Œ manipulere domstolene til beslutninger der  seier i domstolen er viktigere enn  barnets beste.

 

 

 

 

 

 

ER IKKE LOVEN LIK FOR ALLE? ER DET DEN SAMME LOV SOM SKAL BENYTTES I ULIKE SAKER, ELLER ER DET ADVOKATER SOM TRINE B. RYSST SIN TOLKNING AV DISSE LOVER SOM GJELDER?

 

 

NR SKAL DOMSTOLENE  BEGYNNE   STRAFFE

 

SLIK PENBAR FORAKT FOR

 

OG LATTERLIGGJ¯RING AV  RETTSINSTITUTTET?