250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

 

Om selvflelse og narsissisters skadeverk p barn

 

 

6 juli, 2011, Oppdatert 6.7.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/selvfolelse.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/selvfolelse.pdf

 

 

Det er to hovedtyper av selvflelse. Den virkelige og den fantasipregede.

 

Det ene er eksplisitt selvflelse, den beviste selvflelse som vi dels kan manipulere  gjennom beviste valg og mter vi fremstiller oss.

 

S er det den implisitte, ubeviste selvflelse, den som forteller oss innerst inne hvordan vi  egentlig fler oss og er. Den som bygger p vr angst, vr indre usikkerhet. Den som aktiverer uballansen i nervecellenes proteiner.  

 

Nr den eksplisitte er hy og den implisitte er lav, da fremstiller vi oss bedre enn vi egentlig er. Opp til et visst niv er dette  positiv selvoppholdelsesdrift, men  nr avstanden mellom eksplisitt og implisitt blir for stor, s snakker vi om narsissistisk  problematikk. Vi lager en fasade av et falskt selv som ikke er befestet i realiteter, men i fantasi.

 

For narsissisten er den explisitte selvflelse ekstremt hr, ja sykelig hy. Den fremstr p 2 ulike mter. Den utadvendte mte med "her kommer jeg"-typen og den innadvendte sky mten  der den fremkommer i fantasi mer enn ytre adferd  (overt/covert narsissisme). Samtidig er den implisitte selvflelse ekstremt lav, ja sykelig lav. Det kommer klart til utrykk i laver terskler for krenkelser og lavt frustrasjonsniv.

 

Det er dette som gjr det s viktig for barn  f en realistisk bekreftelse p seg selv i et trygt oppvekstmilj. Et barn som vokser opp med en  person med ekstremt lav selvflelse, men som utad sker fremst som  ekstremt velfungerende, vil  utvikle en lav selvflelse med de problemer det medfrer. vokse opp med en narsissist betyr at  barnet er den voksnes narsissistiske supply. Et begrep som vel kan  defineres som  et plaster p den voksnes lave selvflelse. Et slikt barn blir sykt, p den ene eller andre mten. Ofte kan et slikt barn ske fremst velfungerende nr det blir spurt, samtidig som det skjuler den vold det utsettes for.

 

aldri f bekreftelse p seg selv, samtidig som man lres opp til bekrefte  den voksne ender i katastrofe for barnets utvikling av identitet og eget Selv. "Hvem er jeg", jo jeg er den som gav mamma  god selvflelse! Nr slike barn vokser opp blir resultatet en egosentrisk adferd nr de  febrilsk prver  f dekket sitt eget behov for selvbekreftelse. De har et udekt behov for vise at de er "best".  Den normale selvflelsen, den riktige ballanse mellom eksplisit og implisitt selvflelse, behver ikke bevise dette for omgivelsene p samme mte, de vet innerst inne at de mestrer og er trygge p seg selv. De har mye gi og ikke det behovet for f.

 

De  kan koste p seg empati, for de opplever ikke andres  situasjon som noen trussel mot dem selv! Den som ikke tror p seg selv, har ingen evne til tro p andre. Vi sier vi m evne elske oss selv for den vi er, fr vi kan evne elske andre. Uten egen selvinnsikt, hvordan kan man forventes ha selvinnsikt i andre (empati)?

 

De utsetter andre for  handlinger som de tror  ker deres selvflelse.  Slik blir en voldtekt et utrykk for  makt, et plaster for den avmakt de vokste opp med  nr de ikke fikk  bekreftet  seg selv, men mtte bekrefte sin narsissistiske mor eller voldelige far. 

 

Problematikken  blir synlig p en rekke arenaer.  Mdre som nekter barnet kontakt med far etter skilsmisser  fler makt gjennom sre far,(det samme andre vegen)  slik de selv ble sret som liten ved at de aldri fikk bekreftelse nr de selv flte de mestret. Det blir en hevn  mot egne omsorgsviktende foreldre, projisert over p den som igjen krenker dem, barnets far. Et barn som sier "Se mamma, s flink jeg var til tegne" og som fr til svar...."Nesten like bra som meg det!", fr ikke bekreftelse p egen mestring, men opplever  at mor stjeler  bekreftelsen deres utvikling er avhengig av.  Og mestring handler til syvende og sist om danne  nervestrukturer  som kan hndtere livets utfordringer. Uten en struktur for hndtere  kritikk, blir reaksjonen primitiv og adferden preges av krenkelsens utrykk. Den hyere kognisjon og rasjonelle tenkning viker for  primitive  behov. 

 

Dette er en komplisert ballanse, for  bekreftelse der  det ikke er noe bekrefte, for mye skryt,  tipper over den gale vegen igjen.  Det barnet som fr hre at det mestrer nr det faktisk ikke gjr det, lres opp til tro at uansett hva det gjr s er det bra. Et slikt barn vil  f sjokk nr det mter virkelighetens harde hverdag. Dets nervestrukturer er utviklet i en tro p at de er verdensmestere, de har ikke tilstrekkelige strukturer til hndtere kritikk. Resultatet blir utagerende og primitivt. I sin ytterste  konsekvens ser vi omrisset av psykopaten.

 

Stress er viktig for kroppen, det setter oss i stand til reagere raskt p trusler. Kronisk stress derimot er svrt skadelig. Et barn som  aldri fr bekreftet seg selv lever i en kostant kronisk stresstilvrelse.Kortisol skader nervestrukturer vi er avhengige av for fungere (eks. hippocampus)

 

Dette kan resultere i at immunsystemet bryter sammen, med en rekke alvorlige problemer som resultat.

 

Diabetes 1 er et slikt resultat nr  hye kortisolverdier over tid bryter ned og skader de insulinproduserende betaceller!

 

Barnets behov for utvikling av en balansert selvflelse er derfor meget viktig. Kirkengen beskrev dette godt i boken Hvordan krenkede barn blir syke voksne.

 

For narsissisten gjelder:  The object of my affection is in my reflection! 

 

Narsissister ser sin selvflelse i speilbildet fra omgivelsene, objektet. Det normalt utviklede barn ser sin selvflelse i refleksjonen av  sin indre Selv-oppfattelse.