250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

Menn som m kjempe for at barnet skal

opprettholde kontakt med dem, har exer

som hindrer barnet kontakt med sin far!

 

 

 

13 November, 2011, Oppdatert 20.12.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/samvaer.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/samvaer.pdf

 

 

 

rsaken til  slik adferd etter skilsmisser, kan i noen tilfeller vre  vold fra en far, mot barnet og/eller mor, men  i de fleste  tilfeller handler det om mdre med alvorlig  psykisk problematikk! La  meg beskrive den siste gruppen. For forst slike mdres  egosentriske handling, m man ha kunnskap om narsissistisk srbarhet (1).

 

Noen kvinner har som flge av ubearbeidede og udekte psykiske/biologiske  behov utviklet en identitet, der de oppfatter barnet som en ufravikelig del av grunnlaget for sitt eget selvbilde. Ofte  brer deres omsorg preg av  den omsorg de selv fikk. De praktiserer det de  ble lrt. Det som skulle vrt meg som jeg er, er blitt meg i rollen som mor.  De binder barnet til seg p mter som  er av sykelig karakter og som er svrt skadelig for barnet vokse opp med. Adferden preges av  beskytte denne barnet + meg-identitet. Barnet blir en del av grunnlaget for deres identitet. P mange mter lever de i lyset av barnet. Boken The object of my affection is in my reflection har en svrt betegnede tittel. Og det som reflekterer disse mdre, er barnet. Dermed blir barnet deres identitet. Av det flger deres adferd for beholde barnet. Barnet har samme rolle som de  selv ofte fikk ovenfor sine egne foreldre. De er ofte avhengige  fordi de ikke har utviklet  en identitet bygget p egne evner, men p forventningene fra  egne foreldre.

 

Tidlig i et barns utvikling har det stort behov for  den nrhet og trygghet omsorgspersonen gir.  Forskning har vist at tilknytningens viktigste element ikke er  nring, men trygghet. Uten den  overlever de ikke. Etter hvert  har de imidlertid behov for lsrive seg fra  denne nre relasjon, p vegen mot bli et selvstendig individ med kontroll p og ansvar for  seg selv. Hvis mors rolle er viktig  i barnets frste mneder og r, s er fars rolle  desto viktigere i denne lsrivelsesfasen, fordi fedre klarer ha et mer distansert individuelt forhold til barnet. De behandler barnet i strre grad som et selvstendig individ.

 

Normalt vil mdre ha et veldig subjektivt forhold til et barn, det ble tross alt utviklet i deres kropp. Men et barn er et selvstendig individ og trenger oppleve bli behandlet som det. Fedre har et noe mer  objektivt  forhold til barnet  og vil vre bedre i stand til   se det som et mer selvstendig individ enn  det mange mdre gjr. Dette er viktig fordi det vil bygge opp barnet som selvstendig, i motsetning til  et barn som vokser opp med en narsissistisk mor, der forholdet handler mer om mors identitet enn barnets.

 

Det store flertallet av mdre klarer denne separasjonsfasen  godt nok for barnet, fordi de selv har  en integrert identitet i psykologisk balanse. De evner  skille mellom barnet og seg selv. Barnets ros fra omgivelsene utgjr ingen trussel mot slike normale mdre.  De lar barnet beholde   omgivelsenes  beundrende blikk. De forstr at det er bra for barnets beste. Mdre som hindrer barnet  utvikle seg  i en selvstendig retning fremviser ofte en klebrig adferd til barnet. Mens normale foreldre er reflektive og evner reflektere over barnets behov foran sine egne, vil narsissistisk srede mdre vre reflexive og  reagere primitivt ut fra egne udekte behov.

 

Foreldre som setter barnets beste foran egne behov,  lar barnet f den ndvendige  frihet til utforske sine omgivelser. Deriblant  rom for tid med sin far og evt. andre familiemedlemmer.  Barnets tilknytningskvalitet utvikles i de 3 frste r. Barn med en positiv tilknytningskvalitet bruker foreldrene som base for utforskning av verden. De  vet de har  et sted returnere nr omgivelsene blir truende, de tar stadig lengre  utforskningsferder. De lrer seg mestre omgivelsenes pvirkning gjennom vissheten om en trygg base. Og denne base kan vre hos bde mor og far. Narsissistiske foreldre bruker barnet som base for sitt falske grandiose selvbilde.

 

Barn kan ha ulik tilknytningskvalitet til  mor og far. Et viktig element i denne utviklingen er at omsorgspersonene gir barnet  mulighet og rom til en slik utforskende adferd. Barnet m f prve og feile og gjennom det finner de seg selv. Det er her det skadelige skjer om mor begrenser denne utforskertrangen. Da  faller ikke de ulike brikker i oppbygningen av Selvet p plass, noe som frer til at slike mennesker senere  vil ske  f disse brikker p plass i livets puslespill.

 

Barn med en utrygg tilknytning (unnvikende, ambivalent, dissorganisert) har derimot ikke utviklet en flelse av trygghet til basen. Tvert imot har de selv mtte vre en base for den voksnes  egen utrygghet, de har mtte pta seg  en rolle de ikke har forutsetninger for   fylle. I mange tilfeller blir basen til slike barn, besteforeldre, venner, hesten, hunden, et spesielt sted osv. De har med andre ord ikke ftt  den bekreftelse p seg selv, eller dekket de biologiske behov,  et trygt barn har ftt. I stedet for at den voksne  har speilet barnet, har disse utrygge barn mtte speile den voksne! Og her ligger mye av  problemet med mdre som hindrer barnet kontakt med sin far.

 

Voksne med et sundt selvbilde bruker ikke barn for egen tilfredsstillelses skyld.

 

Behovet for  barnet som narsissistisk supply ( bekreftelse av eget skadet Selv) og behovet for oppreisning for tapsopplevelsen  det var med samlivet som ikke gikk, frer til en adferd preget av nske om hevn kombinert med  klebrig adferd  til barnet. Det narsissistiske supply (barnet) spiller en rolle nr det gjelder prve finne de manglende puslebrikker til individets Selv.

 

Slike mdre  har ofte et  negativt selvbilde som holdes i sjakk nettopp ved hjelp av barnet.  Se, er ikke jeg en flink mor?  De synes bygge sin identitet og selvbilde p rollen som mor istedenfor rollen som selvstendig individ. Trusler mot rollen som mor, vil bli trussel mot  et skadet selv. Mens normales identitet avspeiler et bakenforliggende Selv, er det en falsk fasade som avspeiles hos narsissistisk srede mennesker. En srbar fasade som trenger  mye psykisk energi for vedlikeholde.

 

Slike mdres identitet  er s innvevd i rollen som mor, at nr denne rollen trues, ved  barnets behov for frigjring eller  behov for kontakt med sin far, s trues hele deres identitet! Vi snakker om mdre med alvorlige narsissistiske sr. Sr  som springer ut av et skadet Selv. Barn  som vokser opp med slike mdre, forblir barn ogs i voksen alder. Utvikling av empati  svekkes, fordi slike barn blir vrende i spedbarnets  egosentriske tilstand. Gjennom et forventningspress fra slike mdre  utvikler slike barn skam (over aldri klare infi forventningen). Det som er et naturlig og sundt utviklingstrekk i spedbarnsalder, blir et usundt og deleggende trekk  hos strre barn.   En rekke saker har vist at  nr slike barn blir voksne s fr de problemer med fatte beslutninger, de m rdfre seg med mamma! Slik de ble opplrt i et avhengighetsforhold av sin mor, slik lrer de sine barn opp i et usunt avhengighetsforhold. Slikt  er ikke  positivt for et samliv. Menn som lever med slike kvinner  fr ofte en flelse av at de  ogs lever med svigermor!

 

Relasjonen mellom slike ofte autoritre mdre og barnet bygger mer p et usundt gjensidig avhengighetsforhold enn p en autoritativ voksen   som speiler barnet. Slik relasjonen mellom dem selv og deres egen mor ofte  brer preg av vre et usunt avhengighetsforhold. Barnet blir et objekt for den voksnes tilfredsstillelse. Barnets rolle blir bekrefte den voksne. Denne rollen  ptvinges barnet gjennom betinget kjrlighet og gjennom bruk av en rekke primitive psykologske forsvarsmekanismer. Hvis du gjr som mamma liker, s er mamma glad i deg. Hvis ikke holder mamma kjrlighet tilbake. Barnet lres opp til se p mor som et offer, bare barnet kan trste. Det er en forventning barn ikke har utrustning til dekke og dermed oppstr nederlagsflelse og skam, som slike mdre vet godt dyrke. De utvikler et emosjonelt grep p barnet som barnet ikke kommer fri fra selv etter at det er blitt voksent. Slike mdre fr barnet til tro at  bare barnet kan trste mor. Ansvaret for mors ve og vel blir lagt p et lite barns skuldre. Barnet lres opp i denne rollen ved at det  fr bekreftet seg selv nr det  dekker mors behov  samtidig som det straffes (kjrlighet holdes tilbake) nr det gjr noe for seg selv (kontakt med sin far). Det skader barnets selvbilde.

 

Forventninger som Jeg sitter her helt alene, og hadde det ikke vrt for deg, s hadde jeg tatt livet mitt setter slike barn i en umulig situasjon. Trusler om at Hvis du  vil bo med far, s tar jeg livet mitt er beskrevet i en reke saker og er svrt effektivt i kontrollere et barns kontakt med sin far.  Saker  der slik dynamikk er avslrt har vist at verken barnevern, sakkyndige psykologer eller dommere  forstr  hvor kontrollerende og deleggende  dette er for et barns utvikling av  et sundt selvbilde.  Slike etater ser bare det de vil se utifra enkle konfliktmodeller. Ogs disse etater blir manipulert inn i en rolle  der mor er offer som trenger beskyttelse. Slike instanser overser dette i mangel av kunnskap om hva dette gjr med et barn. Slike barn kan beskrive sin hverdag som helt grei hos slike mdre, noe som bidrar til  at dette ikke avslres.  Men slike beskrivelser  grunner ikke i barnets  opplevelse av sitt milj, men p de forventninger mor har lrt barnet opp i.

 

Systemet som skal beskytte barnet klarer ikke forst  at et barn som  tilsynelatende beskriver sin situasjon ok, egentlig lever i et destruktivt forhold. Problemet er nemlig at barnet selv ikke forstr det deleggende i en slik setting. I frykt for tap av tilknytningsperson/avhengighetsperson beskriver de  sin situasjon slik mor har ftt dem til tro den er. Det er p mange mter Stockholmssyndromets psykologi vi ser. De tror det skal vre slik! Slike beskrivelser finnes flere steder i litteraturen. Her fra Crompton (2007:79) i All about ME, Loving a narcissist:

 

:304287_10150341352576150_716856149_8430758_811450576_n.jpg

 

 

Slike barn tror virkelig de har det  greit, for de har ikke noe sammenligningsgrunnlag. Dessuten vil tilknytningssystemet  gjre at de heller tviholder p (og dermed beskytter) en voldelig mor, enn mtte  g til en ukjent omsorg hos sin far, selv om fars omsorg er langt bedre. S sterkt  fungerer tilknytningssystemet. Og det bildet av tilknytning de kjenner bygger p lrdom fra mors adferd. Den sunne tilknytning de ville ftt fra sin far, blir forhindret ved  mors adferd som stadig forstyrrer relasjonen mellom barnet og far. Slike mdr har ingen nytte av at barn - far relasjonen blir sterk. Det blir bare en trussel mot deres bruk av barnet som narsissistisk supply.

 

Slike barn tvinges inn i en rolle de ikke har forutsetninger for mestre. Det pfrer barnet skam og skyldflelse, som mor s i neste omgang bruker mot barnet nr barnet  kommer i en naturlig lsrivelsesfase. Hva? Vil du  beske din far? Tenker du bare p deg selv og ikke p meg?,  vil vre typisk forventningspress slike mdre utsetter barnet for. I realiteten projiserer slike mdre sitt eget savn over p barnet og gjennom press (projektiv identifikasjon) fr de barnet til fremvise en slik adferd.  

 

Konkrete saker har vist at selv om barnet utsettes for slag, seksuelle overgrep, verbal mishandling, s tviholder slike barn p den relasjonen de faktisk har. Heller voldelig men kjent, enn  bli respektert i det ukjente! Det er bare se  et barns reaksjon  nr omsorgspersonen  beveger seg ut av et rom barnet befinner seg, det vil reagere med en adferd som trigger omsorgspersonens   beskyttelsesinstinkt. Sm barn som er motorisk i stand til bevege seg vil krabbe etter omsorgspersonen, mindre barn vil begynne grte. Barn som opplever en fremmed vil klamre seg til sin omsorgsperson selv om denne er voldelig. Det er ren ubevist biologi som aktiverer barnets  tilknytningsangst.

 

Nr s mor m  dele barnet med  far, reduseres  automatisk  barnets avhengighet av mor, samtidig som mors avhengighet av barnet ker.  Mor m dele barnets tid med far, hvilket betyr mindre tid med barnet. P mange mter er dette som narsissistisk abstinens, man fr  et sug etter  det som dekker  et behov, i dette tilfelle barnet.

 

I praksis betyr dette mindre speiling fra barnet. Objektet (barnet) som  var viktig for mors identitet utad er ikke tilstede nr mor trenger barnet. Dermed aktiveres mors tapsopplevelse, og for slike mdre er det en gjenopplevelse av de ubearbeidede taps opplevelser de har med fra sin egen barndom. At forholdet mellom barnet og mor er bygget p falske premisser og ikke kjrlighet blir synlig nr barnet tar valg som strider mot mors behov. Da  utestenges barnet fra kjrlighet. Det er her  slike mdres egosentriske  adferd blir synlig for fullt.

 

Dessuten oppstr  en annen trussel mot mors bruk av barnet, nemlig  at barnet fr oppleve   en tilstand med far der det faktisk fr bekreftet sine egne behov, barnet  lrer at det har betydning i seg selv og ikke som mors narsissistiske supply.  Dette er  elementer som truer mors (mis)bruk av barnet, og dermed ser man ofte den typisk ekstremt kontrollerende adferd slike mdre fremviser. Barnets telefon med sin far blir avlyttet og brutt, samvr saboteres eller vanskeliggjres. Barnet skremmes fra ville ta kontakt med sin far.  Utsagn som reiser du p ferie med sin far, s kommer du hjem i en kiste er ikke srlig oppmuntrende ord for et barns relasjon til sin far. Slik adferd som er vel kjent fra en rekke saker, skaper angst i barnet, som mor s bruker for delegge relasjonen mellom barnet og far.

 

Brev barnet sender til sin far blir forskt delagt. Gaver barnet vil gi til sin far m det i beste fall gjemme og  holde skjult for mor!  Barnet skal ikke f utvikle nre bnd til sin far fordi det truer mors bruk av barnet som narsissistisk supply. Barnet lres opp i et usunt avhengighetsforhold til mor. Samtidig prver mor delegge barnets tilknytning til sin far.   I mange tilfeller gr dette over i PAS, foreldrefiendtlighet, der barnet lres opp til hate sin egen far i frykt for miste sin mor! Slike komplekse strukturer  fremviser ikke barnevern, sakkyndige og dommere evne til forst.

 

Men det kan ogs g over i  en mer skjult form, der barnet lres opp til se p mor som et offer, som barnet fr ansvar for ta vare p. Barnet lres da opp til at tid med far utgjr en trussel mot mors eksistens, med andre ord, tilknytningssystemet aktiveres. I slike settinger ser man ikke de typiske PAS utslag hos barnet,  der det hater sin far, men heller en forsvarende bekymring hos barnet for mors ve og vel.  Slike barn har aldri sett far utve vold mot mor, de er verbalt fortalt  oppdiktede og forvrengte  historier som fremstiller far som aggressor og mor som offer. Igjen er det mors projeksjoner mot far som kommer til syne.

 

Omgivelsene ser ikke  den alvorlige og grove omsorgsvikt som skjer. Barnevern fremviser ingen kunnskap om slike psykologiske mekanismer som delegger barnet fra innsiden. De ser etter  ytre merker og barnets verbale uttrykksform. De ser etter fine  og rene klr, de  hrer med skolen om fremmte og fulle matpakker. Men hva kan man vente fra et barn  som er lrt opp til at mor begr selvmord eller forsvinner om det ikke gjr som mor vil det skal gjre, selv om det strider fundamentalt mot hva barnet selv opplever som sine behov?  En rekke saker har vist at barn i slike settinger  beskytter den omsorgsviktende mor ut i fra frykten for miste tilknytningspersonen. Slike barn er tross alt lrt opp til tro at verden skal vre slik mor har ftt dem til tro at den er. De har ikke andre referanserammer. Det srger slike mdre for at de ikke fr. Alt annet er en trussel mot tilknytningsbehov.  Dermed misforstr sakkyndige og barnevern  situasjonen fullstendig og bidrar til deleggelse av barnet. Saker har vist at barnevernet blir ors nyttige idioter ved at de hjelper mor med hindre barnet kontakt med far. En kan ikke se bort i fra at slike saker i fremtiden vil danne grunnlag for  store erstatningskrav nr slik kunnskap blir mer kjent.

 

Det som utad ser s perfekt ut, er  kun et utrykk for den falske fasade mor og barnet omgir seg med. Mor fordi hun trenger  omgivelsenes  skryt og bekreftelse, barnet fordi det frykter  tapet av omsorgspersonen og dermed en trussel mot tilknytningssystemet. Og det er et automatisert system styrt av det autonome nervesystem.

 

Alle barn knytter seg til de omsorgspersonene de har tilgjengelig. Forsvinner far som flge av samlivsbrudd, blir mor desto viktigere for barnet selv i de tilfeller der mor ikke dekker barnets primrbehov  for trygghet. Barnet har tross alt ingen andre og de lres opp til av mor, at far vil svikte dem slik mor pstr han sviket henne!  At hun i mange tilfeller har en adferd som  fr far til ville skilles, ser ikke slike egosentriske mdre. Slike mdre viderefrer ofte  det sviket de selv ble utsatt for som sm av sine foreldre.  De projiserer sine egne foreldres svik mot dem selv, over p far, og anklager deretter far for vre slik deres egne foreldre var mot dem! Omgivelsene ser ikke dette syke manipulative spill. Fars adferd blir et utslag av projektiv identifikasjon i praksis.

 

Slike foreldre kan  virke  svrt rasjonelle nr de kontrollerer sine omgivelser. I det yeblikk de m svare for kritikk skjer det noe med deres  argumentasjon  som er betegnende for  deres emosjonelle mangler. Logikken brister, selvmotsigelser er typiske.  Som psykiater Grndahl beskrev A.B. Breivik, Det er nr han begynner snakke at man  forstr at noe er fullstendig galt! Dessverre vil ikke  de fleste oppfatte disse  nyanser fordi de fores bare med deler av  helheten. Denne irrasjonalitet bygger p  de psykiske forsvarsmekanismer slike omgir seg med. Splitting der verden er svart/hvit, projeksjon der all skyld er andres, projektiv identifikasjon som forklarer fars frustrasjon, benektelse, lgner, manipulasjon, reaksjonsdannelse osv.

 

Barn knytter seg ogs til voldelige  omsorgspersoner.  Dette er ekstremt komplisert psykologi som barnevernet ikke fremviser kunnskap om. Derfor ser man ofte at barnevernet kan beskytte den overgripende mor fra en far som prver hjelpe barnet ut av slike  problemer.  Sakkyndige psykologer og dommere flger  det samme mnster. Barnet sa det ville bo med mor, og dermed  bidrar de til delegge barnet fra innsiden mens de er i den tro p at de har hjulpet barnet og mor mot en aggressiv far. Og er feilen frst gjort har slike avgjrelser en tendens til bli selvbeskyttende ut fra  tanken om ro rundt fattede vedtak! Ingen evner lese mellom linjene, hva barnet egentlig gir utrykk for og hva barnets behov egentlig er. Barnets angst, barnets problemer  med logisk tenkning (mattematikk), barnets stressbelastning (diabetes 1) osv. settes ikke i system, men sees p som utilknyttede enkeltproblemer. Dessverre  klarer de ikke se at den aggresjon de opplever hos far, er en frustrasjon fra far over at barnet sakte men sikkert fr sitt liv delagt.

 

Merkelig nok vil dette system oppfatte en mors aggresjon som frustrasjon nr kjnnsrollene er byttet om! Det er som om det foreligger en forventning om at nr en mor  tilkjennegir bekymring for et barn hos far, s er bekymringen velbegrunnet, mens nr en far tilkjennegir  bekymring  for barnet hos mor, s er det  taktikk i en barnefordelingsak. Dette er den fundamentale attribusjonsfeil i praksis. Er det negativt for mor, s er rsaken i omgivelsene, er det positivt for mor, s er det mors kvaliteter! Er det negativt for far er det aldri omgivelsenes (mors) pvirkning, da er det alltid kvaliteter ved far. Fars adferd er hans egen, mors adferd begrunnes i far. Dette er typisk utslag av den kjnnsstereotypiske holdning som preger  dagens  barnefordelings system. Barnevern, sakkyndige psykologer og domstoler er alt for  opphengt i slike  tradisjonelle kjnnsroller.

 

Forskning har for lengst vist at kronisk stress (2) er ekstremt skadelig for barn. Det er ikke de f  alvorlige traumer et barn opplever og som de fr bearbeidet, som  gjr den strste skaden, det er det konstant forhyde  stressniv de opplever til daglig gjennom den uberegnelighet de utsettes for fra  slike narsissistisk srede mdre.   

 

Stress de ikke fr hjelp til mestre, stress de ikke har utrustning til mestre. Stress som bryter ned immunforsvaret og viktige celler i kroppen. Biologi har 2 hovedkomponenter, vekst og forsvar. Nr  all tid gr med til forvar reduseres vekst. Det svekker immunsystem, fordi stress (forsvar) bryter ned  kroppens immunsystem. Dermed svikter vekst av viktige  komponenter i barnets kropp.

 

 

 

(1) http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/narsissisme.pdf

 

(2) http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/diabetes1.pdf