250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Narsissistisk dynamikk i et samfunnsperspektiv.

31.8.2011 Oppdatert 4.3.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/narsissisme2.htm

Utskriftsvennlig : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/narsissisme2.pdf

 

Mer her: http://www.sakkyndig.com

 

 

Partnerdrap  sjokkerer. Noen menn og kvinner dreper sin partner i prosessen av  samlivsbrudd. Ofte klarer ikke den ene leve uten den andre. Noen foreldre dreper sine barn i slike konflikter, andre kidnapper dem til utlandet. Politikere krever svar, hvordan kan vi hindre slike tragedier? ForsmŒdde elskere kan drepe barn i den tro at de  da fŒr partneren, hvorfor?

Barnefordelingsaker, s¾rlig i saker der konfliktnivŒet er h¿yt med gjentatte rettssaker, preges ofte av det psykologer kaller Ókarakterforankrede problemerÓ. Dette er saker som ofte preges av at den ene partner ikke har noe Œ forhandle om. Personlighetstrekk og utenforliggende hensyn bidrar til et ekstremt skadelig stress rundt barnet. Stress som kan f¿re til alvorlig psykisk og fysisk sykdom som depresjoner, angst og diabetes1. Disse saker er ul¿selige,  hvorfor?

Raoadrage, der bilister  blir aggressive. Frustrasjoner som utagerer i alt fra en langefinger til vold og  drap. Et begrep ud¿deliggjort i filmen Falling down, med Michael Douglas. Bilister som nekter slippe andre inn i k¿er, og kommer du inn foran  bruker de hornet som utl¿p for sin frustrasjon, pŒ en mŒte som vitner om  helt andre motiver enn det som kan forsvares  av situasjonen i seg selv, hvorfor?

®resdrap, der s¾rlig midt¿stens kulturer  ÓakseptererÓ drap pŒ n¾re familiemedlemmer  for Ó¾rensÓ skyld! Hva slags ¾re er det? Der foreldre tar livet av sitt barn for Œ holde den sosiale maske. En del muslimske menn f¿ler seg krenket om deres kone ikke  dekker seg til, hvorfor?

Karikaturtegninger, s¾rlig av  profeten Muhammed avstedkommer drap, trusler og store demonstrasjoner, spesielt i kulturer med fundamentalistiske religi¿se styresett.  Mange krever respekt, men evner ikke vise respekt! Respekter vŒr ytringsfrihet, men tŒl vŒr disrespekt – respekter vŒr rett til Œ krenke, ellers dreper vi deg  (den ultimate krenkelse)! I frykten for Œ ydmykes, ser ikke krenkeren sin egen krenkelse, hvorfor??

Religioner, har krenket kvinner, barn og annerledestenkende i Œrhundrer. Kvinner brennes pŒ bŒl som ÓhekserÓ, de steines for ÓutroskapÓ og religionenes b¾rere misbruker barn! Religioner krenker hverandre i en sann tro pŒ at ÓderesÓ tro er den eneste ÓretteÓ! De preker om tilgivelse, men praktiserer det ikke, de snakker om Œ vende  det andre kinnet til, men  stŒr bak flere krigen enn noe annen Œrsak. De utgir seg for Œ v¾re den rette veg, men f¿rer flere i fortapelse enn noe annet! Det handler om makt, men hvorfor?

Krenkede barn blir syke voksne, er tittelen pŒ en bok av  Kirkengen  (2005). Barn som utsettes for traumer i tidlig barndom vokser ofte opp med alvorlige psykiske problemer som  f¿rst kommer til syne fra ungdomsŒrene. Seksuelle overgrep, emosjonell omsorgsvikt skader barn for livet, hvorfor?

Nettforum, der s¾rlig enkelte anonyme, men ogsŒ under navn,   kan fremstŒ som rene frustrasjonsbomber sŒ fort de  blir latterliggjort, motsagt eller m¿ter kritikk. Noen b¾re sŒ mye indre frustrasjon at de ikke synes ha noen evne til frustrasjonstoleranse i det hele tatt. Enkelte evner ikke forholde seg til verken ironi eller rasjonell kritikk, hvorfor?

Nettsamfunn, der mennesker i alle aldre kan legge ut mer eller mindre halvnakne bilder av seg selv har eksplodert. Fra de uskyldige til de som tar den helt ut. Noen blir  tilsynelatende ÓkrenketÓ av at andre refererer til hva de selv har lagt ut, mens de selv eksponerer seg n¾rmest ukritisk. Er det et utrykk for  et behov om synlighet, eller  et behov for Œ komme ut av en opplevd usynlighet.?

Drosje/Diskotek k¿er, har v¾rt arena for  alvorlig vold nŒr noen f¿ler seg forbigŒtt eller noen sniker. Alt fra verbale trakassering, knivstikking til at den forsmŒdde gŒr og henter maskingev¾r og meier ned de som stŒr i k¿, hvorfor?

Innvandingskonflikter, hvis debatt til tider blir sv¾rt emosjonell, her som internasjonalt, utl¿ser dypt liggende emosjoner hos mange. Mer eller mindre rasjonelle argumenter fremsettes og forkastes. Mobbing, trakassering og drap f¿lger i dens kj¿lvann, hvorfor?

Skoledrapene, bŒde i USA og Finnland fremstŒr fullstendig meningsl¿se sett fra utsiden. Tilsynelatende rasjonelle mennesker planlegger og utf¿re slike massedrap, hvorfor?

Realityshow, der  handlingen  synes utspille seg i  egoismens behov for 15 minutters fame. Der motivet er Œ mobbe, skyve ut eller latterliggj¿re andre for egen vinnings skyld, fullstendig frakoblet enhver konsekvens. De store seertallene antyder at slik ÓunderholdningÓ  dekker et behov, hvilket?

Drap pŒ egne barn, slik en rekke saker  har vist seg kan v¾re et utrykk for en ekstrem grandios selvoppfatning, der den som dreper  tror de gj¿r dette ut i fra  en barmhjertig  tro pŒ at de hjelper barnet! I noen saker som med Domonique Cottrezer det opplagt at det foreligger mentale forstyrrelser, slik vi ogsŒ ser ved  Veronique Courjault. Her mangler empati for baret totalt. Mer grandiost pregede foreldre begŒr selvmord og som  tar med seg barna sŒ de ikke skal lide etter selvmordet. Eksempler som saken med Donna Fitchett er typisk, der en deprimert mor  i en akt av selvmord dreper sine barn i ÒbarmhjertighetÓ!

 

Raseri kommer til utrykk pŒ ulike mŒter, slik VG beskriver 4.3.2011, og her, om libanesiske stefaren som skj¿t den boksende stedatteren Rola El-Halabi i hender og kn¾r da hun sa ham opp som manager. Volden er mŒlrettet mot stedatterens bokseferdigheter som hevn for krenkelsen det oppleves som Œ bli sparket som manager.

250GB:Users:runefardal:Desktop:978x.jpg

 

-- oo --

 

Listen av disse til dels uforstŒelige handlinger kan gj¿res betydelig lengre. Hvorfor er slike handlinger sŒ uforstŒelige for sŒ mange mennesker, leg som l¾rd? Hva er den underliggende fellesnevner for denne typen adferd utf¿rt av det som i utgangspunktet synes v¾re rasjonelle mennesker? Hva er det som  gj¿r at  noen, i  spesielle settinger gŒr fra Œ v¾re tilsynelatende rasjonelle til Œ bli fullstendig irrasjonelle?

Denne typen adferd utspiller seg i relasjonen mellom mennesker. Etter mitt syn er det en r¿d trŒd som forbinder alle disse eksempler, en adferd vi de siste tiŒr  stadig oftere  fŒr beskrevet i media.

Denne r¿de trŒd synes v¾re  individets narsissistiske sŒrbarhet, evnen til Œ takle trusler mot selvbildet, hŒndtere rasjonell kritikk og behovet for Œ fremstŒ som vellykket, i en verden av mislykkethet bŒde menneskelig, milj¿messig og ¿konomisk.  Mange mener vi er inne i narsissismens tidsalder, der  individets behovet for  Œ bli sett og forstŒtt blir stadig vanskeligere til tross for at alt blir mer gjennomsiktig og synlig, eller nettopp pŒ grunn av det?  

Vi lever i en toleransens tyranni, der s¾re minoriteters krav skal fremmes pŒ bekostning av majoriteten.  Mange f¿ler ikke at de selv m¿ter s¾rlig toleranse, s¾rlig der ytringsfriheten bare gjelder de politisk/religi¿se korrekte holdninger!

Narsissistisk dynamikk handler om adferdstrekk som s¾rlig kommer til syne nŒr mennesker med stor narsissistisk sŒrbarhet   m¿ter kritikk og utfordringer fra omgivelsene. Deres mŒte Œ bevare sin verdighet, unngŒ den ultimate krenkelse, krenkelsen av et skadet  Selv, ender ofte i det narsissistiske raseri. En aggresjon fundamentalt ulik  annen aggresjon.

Mediebildet viser godt at stadig flere opplever seg sŒ krenket at de gŒr til alvorlige ytterligheter i et fors¿k pŒ oppreisning for den opplevde ydmykelse. Terrorens bakside rommer en slik problematikk. Slik jeg viser over griper denne dynamikk inn i de fleste relasjoner mellom mennesker i stadig stigende grad.

Det er grunn til Œ sp¿rre seg hvorfor noen krenkes av det andre  opplever som helt  adekvate utfordringer pŒ livets veg.

Mitt inntrykk er at stadig flere grupper i vŒr kulturer fremstŒr med stadig st¿rre narsissistiske sŒr og dertil lavere terskler for krenkelse og ydmykelse. Slikt skaper grunnlag for en ¿kende egosentrisk holdning.

For noen er det opplagt en forstyrrelse. Konflikter der ekstremfundamentalister  m¿ter vesten er et godt eksempel. Hva er det ved vŒrt samfunn som gj¿r at stadig flere f¿ler seg sŒ sŒrbare for kritikk, samtidig som mulighetene for eksponering aldri har v¾rt st¿rre? Blir vi sŒrbare av egoismens grensel¿shet?

I en lengre  artikkel É.

ser jeg n¾rmere pŒ narsissistisk problematikk,  i en type saker der konfliktnivŒet kan v¾re ekstremt h¿yt og der bŒde psykologer, barnevern og domstolene ofte kommer til kort, nemlig barnefordelingsaker.

Dynamikken er mye den samme i alle de over nevnte settinger. Jeg beskriver den narsissistiske problematikk, sŒ skadelig for barnets utvikling i en verden der evne til  hŒndtering  av livets utfordringer fremstŒr som stadig mer komplisert.