250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

 

Hva er en  narsissistisk forstyrrelse?

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/narsissisme.htm

Utskriftsvennlig : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/narsissisme.pdf

 

Mer her: http://www.sakkyndig.com

 

 

 

Narsissisme er en adferd preget av personlighetstrekk, relatert til  vrt Selv. Trekk som empati, innlevelse, egenoppfatning, selvbilde, selvflelse, srbarhet, grandiositet beskriver sider ved vrt Selv. Selvet er vr person, legeme, tanker og adferd. Narsissistiske trekk kan vi si er trekk  som pvirker alle sider ved mennesket.

En narsissistisk forstyrrelse innebrer en forstyrrelse av Selvet, en forstyrrelse i mten vi oppfatter oss selv i relasjon til omgivelsene, en personlighetsforstyrrelse. Den preges av en ekstrem srbarhet for ydmykelse og frykt for krenkelse, mens de som har denne adferden ikke synes ha noen  sperrer for krenke og ydmyke andre!  I forsket p beskytte seg mot denne psykiske smerte fremviser slike mennesker  en type adferd som er typisk for denne forstyrrelsen. Det er derfor ikke s mye en mental lidelse som det er en forstyrrelse av personligheten (Selvet). Det er ikke s mye en intellektuell forstyrrelse, men mer en adferdsforstyrrelse. Det er da ogs i relasjonen til  omgivelsene - barn, partner, kollega - problemene oppstr.

Narsissisme er nrt knyttet til begreper som skam og skyld. Alvorlig narsissistisk krenkelse (av Selvet) er kjernen i den problematikk, vi kaller  narsissistiske dynamikk.

 

Det patogene ligger i oppvestmiljet. Det er omsorgspersonens personlighet som er avgjrende. Det vil si deres evne over tid til fungere som gode nok Selvobjekter

Karterud (2002:114) Fra narsissime til selvpsykologi

 

Kohut (1971) belive that narcissistis personality disorder arises largely from a profound failure in modeling empathy by the parenst early in a childs developement

Durand V.M. & al. (2010:458) Essentials of abnormal psychology

 

 

 

Innledning

Beskyttelsen av dette srede Selv, synes skje  gjennom en prosess av  dissosiasjon, der det srede selv overskygges av det falske Selvet. Den ubeviste erkjennelsen av smerten fra det srede (virkelige) Selv, gir seg utslag i  adferd s typisk for narsissistisk forstyrrelse gjennom  et grandiost utrykk. Frykten for gjenopplevelsen av krenkelsen, knyttet til  det virkelige Selv, gjr at det viker for  det falske selvet.  Heller leve i en fantasi enn g til grunne i virkelighetens smerte.

Nettopp beskyttelsen av vr verdighet gjr at krenkende erfaringer dissosieres. Alt som ligner p fortidens traumatiske inntrykk, utlser de vonde minnene. Nr vi lagrer hukommelse om en opplevelse, lagrer vi ikke bare den konkrete opplevelse, men ogs settingen den skjer. Vi lagrer lukter, smak, lys og temperatur, vi lagrer lyder og bilde av omgivelsene. Vi lagrer  den emosjonelle stemning vi var i, vi lagrer kroppens posisjon, vi lager yeblikkets persepsjon.

Gjenopplevelsen av et traume  kan trigges like mye av en av disse eksterne komponenter, som selve handlingen i seg selv. Samleiet med partneren i det hvite rommet med den store sengen kan utlse  det skjrende hylet partneren ikke forstr, men som  man selv s inderlig godt  husker da ens egen far eller bror  voldtok en som barn. Slik kan setting like mye som handling utlse minner om krenkelsen, den narsissistiske krenkelse, krenkelsen av vrt Selv. I boken Forstyrret barn – Forstyrret liv (Kirkengen, 2007) beskrives en rekke slike kasus.

Fortidens traumer som knyttes til ntidens hendelser,  oppleves ikke som et ekko av fortiden, men som noe som skjer her og n. Ntidens krenkelse  forsterkes av minnene fra fortidens traume. Ntidens reaksjon str derfor ikke i forhold til ntidens krenkelse, men er et utrykk for den samlede krenkelse av fortid og ntid. For den som bare ser ntid, er det ikke mulig forst hva som skjer. reaksjon synes komme ut av proporsjoner. For forst narsissistisk problematikk, m man huske p at det yet formidler, ikke er hva vi ser! Det vi ser er hva sanseinntrykket tolkes som. Det vi ser er et en kombinasjon av sanseinntrykke og  persepsjon. Derfor er krenkelsen subjektiv og den huskes p andre mter enn  andre erfaringer.

Slike traumer er lagret i vr emosjonelle hukommelse, mer enn i vr intellektuelle hukommelse. Derfor reagerer vi noen ganger  p fare,  fr vi blir beviste p hva faren utgjr.  Kroppens sansing har direktekontakt med hjernens emosjonelle sentere (amygdala) og tolkes der fr signalet nr  hjernens frontale del, den tenkende, analyserende del i prefrontal cortex. Slik du trekker til deg fingeren som brenner seg p et lys, fr du oppfatter at fingeren brenner, slik du oppfatter at du har brent deg, fr du kjenner smerten i finger, slik  slr emosjonelle reaksjoner til, fr du blir bevisst p det emosjonelle innhold.

Derfor reagerer en narsissist med den adferd de gjr, s snart deres emosjonelle  hjerne oppfatter  trusselen mot deres krenkede Selv. Adferden blir bygget inn i personligheten, derfor blir den vankelig forandre gjennom terapi. Hvordan forandrer man noe som bare er slik? Den avmakt de selv fler er nrt knyttet til  skammen, frykten og usikkerheten.

Assosiasjonene mellom nye erfaringer til tidligere, forstyrres av fortidens traumer. Fortiden blir aktivert nr traumet i ntid ubevisst assosieres med traumet i fortid. Dermed kan virkningen av erfaringen i ntid bli helt uforholdsmessig. P mange mter lik begeret som ikke renner over fr den siste drpen helles i, men ingen forstr at en liten drpe kan utlse verken en slik krenkelse eller et slikt hat og raseri! Ofte kan hele situasjonens mening og betydning avgjre hvordan en levd erfaring blir lagret i kroppen . Det gjr opplevelsen subjektiv.

Adferd blir bare sett i avstand til fortid,  og i det perspektivet oppfatter omgivelsen narsissisten som mer normal enn de fleste av oss. Sakkyndige og dommere ser ikke de emosjoner og den adferd de medfrer, som rammer barnet og partner, for narsissisten er  en mester i fremstr slik deres falske grandiose selv kommer til utrykk. Et typisk eksempel er den svenske narsissist/psykopat Carina Andre som drepte sin ektemenn. Bare det at han la seg p sengen hennes med klr p var nok til utlse et drap. Det var drpen som utlste det narsissistiske raseri.

 

 

Kontinum

Den narsissistiske  problematikk finnes p et kontinum  fra den depressive ytterkant der man ser p seg selv som udugelig,  inkompetent og uverdig andres kjrlighet, man orker ikke leve mer. I sin ytterste konsekvens tar slike mennesker sitt eget liv. Denne ytterlighet deles inn i en melankolsk introvert type og en mer manisk ekstrovert type. Derav begrepet bipolar lidelse.

Den andre ytterligheten, den narsissistiske,  er nr man oppfatter seg selv som guds gave til menneskeheten, nr man  fremstiller seg med et mer overbevisende bilde av dyden enn dyden presenterer seg selv. Denne ytterlighet  deles inn i overt narsissisme preget av en alloplastisk ekstrovert adferd og den mer kompliserte covert narsissisme preget av autoplastisk introvert adferd (hypersensitivitet, depresjon, hypokondri), der grandiositet spiller seg ut i fantasi, mer enn  i synlig adferd. Nr denne typen er mer komplisert er det fordi slike kan fremst som tilsynelatende deprimerte og sosialt reserverte, mens deres adferd, kognisjon og persepsjon  preges av et sykelig falskt grandiost selvbilde. Bde den grandiose og den idealiserende pol av Selvet er underutviklet. Gjennom frykten for skammen er depressiv problematikk nrt knyttet til narsissistisk problematikk. Det sunne kjerneselvet er fortrengt av det usunne falske Selvet.

Narsissistiske trekk er menneskelige trekk i ekstremversjon. Det er trekk noen har mer eller mindre av enn normale, samtidig som det er kvalitative forskjeller.

 

Et kontinum fra det depressive spekter til det narsissistiske

 

 

:dim.gif

 

 

rsak

rsaker rundt depressiv forstyrrelse betegnes ha en 20-40% andel i genetiske faktorer og en 60-80% andel i miljfaktorer Durand & al. (2010,s.224). Forskning tyder p at lave  niver av serotonin i forhold til andre nevrotransmittere (signalstoffer mellom nerveceller) som noradrenalin og dopamin, frer til depressive tilstander. Denne ubalanse kan oppst p ulike mter.  Serotonins primre oppgave synes vre regulere vre emosjonelle reaksjoner. Lave serotoninverdier frer til strre humrsvingninger. Dette kan komme av serotonins funksjon i regulering av noradrenalin og dopamin systemer. Nr serotonin nivet er lavt tillates andre  nevrotransmittere variere i strre grad, bli uregulert og bidrar sledes til humrsvingninger som depresjon og angst. Psykofarmaka mot depresjon fungerer nettopp  for ke konsentrasjonen av serotonin i hjernen. Man tilfrer ikke serotonin, men stoffer som ker/reduserer serotonins konsektrasjon i synapsen (mellomrommet mellom den ene nervecelles axonterminal og den andre nervecellen). Nr nivet er hyt  hemmes de andre systemer og vi fr  en mer manisk adferd. Nr serotonin nivet er hyt er dopamin nivet lavt.

 Ogs ulike kognitive modeller rundt negative tankemnstre bidrar til forklare  depressive problemer. Da srlig negativ kognisjon, jeg duger ikke, orker ikke mestrer ikke.

rsakene rundt narsissistisk forstyrrelse er nrt knyttet opp mot omsorgspersonenes empati og evne til innlevelse i barnets behov. Jeg skal ikke g nrmere inn p dette her, men omsorg som forstyrrer  barnets utvikling av empati og eget Selv har betydning for utfallet av denne problematikk. Dette beskrives mer under. Barn som blir trkket p i sin oppvekst blir  hemmet i sin livsutfoldelse, mens for mye av det gode ender opp i en kunstig  tro p egne ferdigheter. En slik negativ omsorg og det stress barnet opplever over lang tid pvirker hvordan hjernens struktur  knyttes opp.

Karterud (2002:66) gir en god beskrivelse av slike narsissistisk forstyrrede mennesker :

Fellesnevneren er en uspesifikk mistrivsel, en flelse av leve et tomt, fattig og innholdslst liv, ikke vre helt med, en mangel p kreativitet ytterliggende seksuelle fantasier eller handlinger, perioder med depresjon, tilbaketrekning og lav arbeidskapasitet, eventuelt avvekslende med perioder med nervs oppstemthet.

 

Selvet

Selvet kan defineres som : Organismens mentale oppfatning av seg selv.

Begrepet Selvet er en konstruksjon og et utrykk for vr identitet. En mte beskrive vr eksistens. Det finnes ingen plass i hjernen der Selvet  kan lokaliseres. Det eksisterer ikke annet en i vr kognisjon. Det er  et begrep for beskrive sider ved vr eksistens nrt knyttet til  begrepene identitet og personlighet.

Dette begrep fikk for alvor innhold da Winnicott beskrev dette i True and False Self (1960).  Han delte Selvet i 2, det virkelige Selv, kjerneselvet og det falske Selv.  Det virkelige Selvet er kjernen i hvem du er, det orginale deg, upvirket av oppdragelse og samfunn. Det falske Selvet er de deler av deg som fortrenger flelser og undertykker dine behov for passe inn i relasjoner med andre. Winnicotts satt likhetstegn mellom  Freuds begrep om Id og vrt kjerneselv og Freuds begrep Ego og det falske Selv. Kohut derimot mente Selvet var finne bde i Id, Ego og Superego (Freud).

Dette er ubeviste prosesser som begynner tidlig og motiveres av overlevelsestrangen. Barnets tilpasning til sin mor er et utslag av disse mekanismer. Senere lres menn opp til ikke grte og kvinner til ikke bli sinte, skall av falske Selv for beskytte kjerneselvet. Vi lres opp til at skjnnhet kommer innenfra, men noen skall med sminke og fine klr hjelper godt p livets veg. En vanlig bil fr oss dit vi skal, men det skader ikke selvflelsen om det er en porsche!

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:Porsche_VW_Tapiro_Thum.jpg

 

Et opprrt barn blir bedt om slutte grte Du fr meg til skammes! Det er alltid en grunn til at sm barn  blir opprrte og det er alltid viktig – uansett hvor lite det oppleves for en voksen. Fra dag en lres vi opp til ikke sette egne behov foran andres, ellers er vi egosentriske! For tilpasse oss disse krav danner vi  et falskt selv.  For barn som ikke fr dekket grunnleggende behov  blir dette falske selv et sykelig selv. Det skallet dette utgjr blir tykt, rigid og ugjennomtrengelig fordi smerten av pirke p det virkelige skjre Selv blir utholdelig.

Det er viktig forst at en barn ikke grter fordi det vil ha mat, skifte bleier, ha bekreftelse og kos eller sove, men fordi det trenger disse ting. Nr disse behov ikke dekkes p en adekvat mte utvikler barnet alternative strategier for overleve, det utvikler et falskt Selv.

Det falske Selv er i hovedsak en defensiv struktur, hvis viktigste funksjon er er dekke over defekten i kjerneselvet, det virkelige Selv. Det kompenserer i liten grad for defekten. Kompensasjon for defekten i det virkelige Selv krever faktisk tilgang til dette selv, noe tykke lag av falske selv bidrar til hindre. I trd med  et falskt Selv sin hovedfunksjon, finner man ofte en . lav selvflelse, depresjon, en dypt sittende flelse av verdilshet og avvisning og en uopphrlig hunger etter respons og positiv brekeftelse (Karterud, 2002:103). Ofte finer man utlp av selvstimulering (overdrevet entusiasme, dramatikk og intensitet) som kompensasjon for dette. de sker den speilende anerkjennelsen de aldri fikk i sin egen oppvekst.

 

Narsissisme

I narsissistisk sammenheng er Selvet et meget viktig begrep. Det virkelige Selvet kan  forsts som de autentiske, de ekte  sider ved personen, slik personen virkelig er. R, egosentriske fokuserte p vr egen overlevelse, typisk for Ids usminkede innhold. Vi kan kalle det for kjerneselvet. Dette i kontrast til det falske Selvet, som er et utrykk for hvordan vi nsker vre, hva vi streber etter vre , men ikke egentlig er!  Det falske Selvet  blir p mange mter som Ego, som er hemmet av kulturelle normer man skal ta hensyn til.

Kohut (1984:194) mener barn er fdt med 3 narsissistiske selvrelaterte behov:

1)   behov for oppleve speiling og aksept, blir bekreftet, beundret

2)   behov for integreres med storhet, styrke og ro, bli lftet, holdt og trstet

3)   behov for oppleve nrvret av vesentlig likhet, vre i menneskelige omgivelser, sammen med andre som er lik barnet, som barnet kan forst og som kan forst barnet

Personen som responderer p barnets behov kalte han Selvobjekt. Kohut mente ogs at steget fra avhengighet til uavhengighet er en umulighet. Han mente at relasjonen mellom individets Selv og Selvobjektene gikk fra en utvikling fra en primitiv envegs relasjon  mellom barnet og omsorgspersonen, der barnet ensidig mottar,  til en mer kompleks relasjon  etter som barnet modnes, der bde barnet og omsorgspersonen gir og fr. Etter Kohuts syn er det som preger denne psykologiske modning, kunnskap om hvordan vi klarer ta vare p oss selv. Et barn som mottar  god nok speiling og aksept vil utvikle et sundt kjerneselv i trd med sine idealer og ambisjoner. I Kohuts siste forelesning 4 dager fr han dde gav han klart utrykk for hvor viktig morskapet (youtube) var for barnets utvikling.

Dersom Selv / Selvobjekt relasjonen svikter vil resultatet bli et defekt Selv der angsten for psykologisk dd, tap av sitt menneskelige Selv, dominerer. For Kohut var dette de tyngste pasientene behandle!  For bde Winnicott og Kohut var  barnets relasjon til omsorgspersonen viktig. Svikt i mte barnets narsissistiske behov, ville kunne fre til forstyrrelse i barnets Selv. Mten disse behov blir dekket av Selvobjekter avgjr hvordan Selvet utvikles. Tilfredsstillelse av narsissistiske behov frer til  utvikling av et sundt kjerneselv. Kvaliteten p dette kjerneselv blir et utrykk for i hvilken grad   narsissistiske basisbehov er dekket.  Vi trenger andre for utvikle et sundt Selv.

Stern var av den oppfatning at vi er fdt med et Selv som utvikler seg  i vre frste r. Han beskrev 5 ulike Selv som flger suksessivt i de 3 frste r.

      0-2 mnd gryende Selv

      2-3 mnd kjerne Selv

      7-9 mnd subjektivt Selv

      15 mnd verbalt Selv

      3 r narrativt Selv

Denne inndeling kan etter mitt syn avspeile en utvikling  i takt med  utvikling av barnets evner og ikke ndvendigvis separate Selv. En kan derfor stille sprsml ved om dette er ulike Selv eller om det er ett Selv  i utvikling som kan betjene ulike funksjoner.

Hvordan vi virkelig er, er forskjellig fra hvordan vi nsker vre. Det gjelder alle mennesker. Hvordan andre opplever oss er ikke det samme som hvordan vi vil andre skal oppleve oss, eller tror andre opplever oss! Det er nr hvordan vi nsker andre skal oppfatte oss dominerer hvordan vi virkelig er, at det sykelige blir synlig. Nr det falske selvet  dominerer det virkelige Selvet, fremstr vi ikke som den vi virkelig er, men som den vi nsker andre skal tro vi er!  Med andre ord – fake! Adferden p hvem vi egentlig er og adferden p den vi nsker vre  er svrt forskjellig.

Alle er vi falske til en viss grad, i den forstand at vi tilpasser vr adferd til omgivelser og normer, men narsissister er falske det meste av tiden! Ja faktisk opplever de seg s hevet over oss andre at de mener omgivelsene og normer skal tilpasse seg dem! Ikke bare er de falske ovenfor andre, men ogs ovenfor seg selv. Mans normale tar i bruk et sundt falskt Selv, er narsissistens falske Selv usunt. De lever ut sin livslgn. Ta fra dem den, eller avslr den, s fr du vite hva narsissistisk raseri er. Problemet oppstr nr det falske selv overskygger kjerneselvet, nr det falske Selv ikke er der for beskytte kjerneselvet, men tar over dets plass! Nr det sunne kjerneselvets  normer og utrykk  fortrenges til fordel for det falske Selv, da  er den patologiske  personlighet et faktum. Ikke rart rastlshet og konsentrasjonsvansker preger slike, s likt den deprimerte. I deres indre, der andre har bevisstheten om seg selv, sin identitet,  er det tomhet, mangler og udekte behov. Kjerneselvets udekte behov.

Winnicott brukte begrepet ikke god nok morskap om den omsorg som ikke tilfredstilte barnets behov. Han beskrev 5 ulike grader av det falske Selv. Fairbain  beskriver i sin teori hvordan svikt i tilfredsstillelsen av barnets behov  kan fre til defensiv splitting og schizoide mekanismer. Winnicott beskrev hvordan : Only the true self can be creative and only the true self can feel real. Dersom det falske Selv tar over opphrer kreativitet og flelsen av ektehet. Dette stemmer godt med narsissistisk adferd, s preget av sin rigiditet og sin manglende autentitet, ektehet. Interessant beskrev han ogs at When the False self is functional both for the person and for society then it is considered healthy! Med andre ord er det grader av dysfunksjon ved det falske selvet. Sagt p en annen mte, nr det falske selvet dominerer vr adferd, blir adferden sykelig.

 

Maske

 

Hvem vi egentlig er eller hvem vi nsker vre, handler for mange om hvilken maske  vi tar p oss i relasjonen til omgivelsene, hvilken  rolle vi sker spille. Denne maske eller rolle er et utrykk for det falske Selvet.  For narsissistisk skadde mennesker kan dette rollespill ta sykelige dimensjoner. Hvilken maske skal vi ha p i dag?

 

Dette er komplisert, fordi  det ikke uten videre er noe sykelig i det lage en maske for f aksept. sminke seg er ingen sykdom fr det tar sykelige proporsjoner. foreta titalls plastiske operasjoner i et ellers normalt utseende er derimot et utrykk for en sykelig behov for aksept. Og fremstille seg som  en perfekt omsorgsperson i en setting der barna utsettes for vold, overgrep og trusler om selvmord, blir falskt. Narsissistens evne til vise det virkelige Selv, med sine krav og mangler under 4 yne og det falske selv for omgivelsene, viser med stor tydelighet en splittet personlighet. Den psykologiske forsvarsmekanismen  splitting er da ogs typisk for deres adferd. Her fra Karterud (2002:82), Fra narsissisme til selvpsykologi  :

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:scan535.jpg

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:scan536.jpg

Horisontal splitting er preget av forsvarstrategier.

Det gr en ballanse mellom sunn narsissistisk selvhevdelse og usunn narsissistisk forstyrrelse. En forstyrrelse som i sin ordbruk og innhold er fjernt fra domstolenes sprk og forstelse. Dette er de sakkyndiges ansvar formidle. problemet synes vre at mange av dem heller ikke frostr denne kompliserte dynamikk, en dynamikk de tilsynelatende sjelden kommer i kontakt med i sin kliniske hverdag.

P et tidspunkt tipper slik adferd over i det patologiske spekter, i sin ytterste konsekvens Narsissistisk personlighetsforstyrrelse! Psykopati er nrt beslektet.  rsaken til slik adferd befinner seg i problemer knyttet til relasjonen til omgivelsene og derigjennom i individets oppfattelse  av sitt eget Selv! Skjnnhet er ikke et objektivt begrep, men et subjektiv vurdering. I begrepet skjnnhet m ogs forsts den funksjonelle skjnnhet av mestring. Nr et barn lres opp til tro at det ikke betyr noe, aldri fr aksept for hvem det er, dets egen skjnnhetsopplevelse, blir barnets Selv, dets identitet og personlighet skadet. Slike barn vil prve livet ut f denne aksepten og bekreftelsen fra sine omgivelser. Adferden blir deretter.

Nettopp derfor er det vi ser at narsissistisk problematikk oppstr i relasjonen til omgivelsene, barnets relasjon til omsorgsperson, objektrelasjonen. Men denne relasjonen  synes ikke behve et ytre objekt, denne narsissistiske relasjon synes ogs  eksistere mellom det narsissistiske individ og deres innbilte omgivelser, deres fantasi. Deres tanker om sin falske grandiositet eksisterer uten at de er i relasjon til andre. Det falske Selv kommer til utrykk som en grandios selvoppfatning.

En annen mte forst denne narsissistiske problematikk, er se p  Selvet som en lk! Kjerneselvet befinner seg i kjernen, mens det utenp dette befinner seg ulike lag av falske Selv.

Noen av disse falske selv trenger vi for fungere i hverdagen, de er av en slik art at de verken skader oss selv eller andre. De lar oss fremst funksjonelle i hverdagen selv om de egentlig ikke  er et utrykk for hvordan vi er innerst inne i vrt virkelige kjerneselv. De ligger som et beskyttende lag rundt oss. Det kan vre situasjoner der vrt virkelige Selv faktisk kan vre til skade for oss i hverdagen. tilkjennegi sine dypeste nsker og behov vil ikke alltid vre til vrt eget beste.   pent vise en slik srbarhet vil fremst som at vi mangler  grenser og vil gjre oss srbare. Utvelsen av kjerneselvets adferd kan vre like sykelig som utvelsen av det usunne falske Selv! grte p partnerens skulder tar seg ikke like godt ut  p jobb! Frustrasjonens ukontrollerte utbrudd passer ikke like godt i alle settinger. la barnet bre vr frustrasjon  er ikke  i trd med omgivelsenes forventninger. En mor som truer sitt barn med beg selvmord om det sier det vil bo med sin far til den sakkyndige, vil neppe gjre det mens den sakkyndige observerer. Et sundt falskt Selv kan da beskytte oss, slik, et usundt falskt selv ogs beskytter narsissisten.  Ved traumatiske opplevelser og alvorlig krenkelser kan de fleste av oss  ta i bruk kjerneselvets uslipte trekk, vi kan bli grenselse og gi utrykk for det vi ellers  ville  bndlagt. Forskjellen p narsissisten og den normale er at den normale har en hyere terskel for krenkelsen og innhenter seg raskere grunnet strre resurser.

I dagens samfunn  er de politisk korrekte holdninger ikke alltid vrt eget beste, men vi legger bnd p oss for fungere i den kultur og de normer vi lever i. Vi fremstr  med et falskt Selv. En velfungerende person har en ballanse mellom det virkelige Selv og det falske Selv.

Et rendyrket kjerneselv er egoistisk i sin natur, det tar vare p oss selv uten tanke p  de andre. Vi ser det i spedbarnets egosentriske adferd, der alt handler om dekke egne behov, koste hva det koste vil.  Og nde den som ikke kommer med melken nr  hans hyhet spedbarnet er sulten!  Etter som vi vokser opp  tilpasser dette kjerneselvet seg til omgivelsene gjennom opplevelsen av at en viss tilbakeholdenhet, forstelse av andres behov, er til vrt eget beste. Vi lrer i relasjonens samspill at vi ikke bare kan kreve dekket vre primre behov, men at det faktisk er andre der ute vi m ta hensyn til. De barn som fr dekket de vesentligste  av sine primrbehov utvikler et kjerneselv  som er trygt, funksjonelt og sterkt. De tler den frustrasjon som oppstr nr det stilles krav og forventninger til en selv.

Pottetrening er et typisk eksempel. Fra la avfringen g fritt ut i en bleie til holde seg til man kommer p toalettet er en treningssak, en frustrasjon som m mestres. Fra vre bret rundt opphyet som en gud som spedbarn, til mtte  vente p tur og forholde seg til andre er en frustrasjon vi m lre hndtere. Hvordan denne overgangen  fra egosentrisme til  empatiske relasjoner gr, avhenger  mye av kjerneselvets  kvalitet. De barn som fikk dekket sine primrbehov for selvbekreftelse og aksept gjennom det Willicott kalte godt nok morskap klarer denne overgangen p en akseptabel mte. De barn som ikke fikk dekket disse fundamentale basisbehov sker kompensere dette tap, dette  sr, ved  overdreven bruk av et falskt Selv! Det kan ta sykelige dimensjoner.

Det usunne falske Selvet str bak mye dysfunksjonell adferd som narsissisme og avhengighet.

Behovet for den aksepten barnet viser gjennom tilknytningsadferd, kan sees p som en evig elv. Som vannet fortsetter behovet  komme om man vil det eller ikke. Behovet er der selv om det ikke blir tilfredsstilt. Hva skjer om det ikke blir tilfredstilt? Da vil behovet   konstruere det falske Selvet som kompensasjon for manglene ved det narsissistiske supply. En demning kan demme opp for vannet en viss tid, men p et tidspunkt renner det over. Da tar det falske selvet over. Dette konstruerte falske Selvet vil best av komponenter fra den fantasiverden man nsker skal vre et utrykk for det manglende kjerneselv. En verden av udekte behov. Hva er det s som gir denne "fantasiverden" innhold? Hvordan "ser" barnet hva det trenger? Hvordan vet narsissisten hva det har behov for? Individet er ikke bevist p disse behov, de er nedfelt i dets genetiske utrustning.

 

Kompensasjonen for manglene, vil medfre psykologiske strukturer som ikke er forankret i barnets faktiske egenskaper eller evner, men i innbilte egenskaper og evner.  Fordi dette falske bilde man gir utad ikke er forankret I kjerneselvet , vrt virkelige Selv, vil det finnes en frykt for bli avslrt. Frykten for den avslring skaper grobunn for angsten, angsten for krenkelse og ydmykelse. Gjennopplevelsen av barndommens traumer. Veien blir kort til affektive symptomlidelser. Depresjon og angst  er symptomer p en underliggende problematikk.  Uten kunnskap om  dette vil  fagfolk st i fare for se og diagnostisere symptomene, men ikke den underliggende forstyrrelse.

 

Denne angsten m sees som et utrykk for frykten for tap av omsorgspersonen, derigjennom frykten for bruddet i tilknytningen, frykten for tilintetgjrelse og dd. Slik Kohut beskiver over, er denne frykten velbegrunnet ut i fra den patologi det kan fre til i voksen alder. Et brudd barnet opplever som den ultimate trussel mot sin eksistens. Vi snakker om en tapsopplevelse. Nr behovet for unng krenkelse er s fundamentalt, er det ogs et utrykk for behovets betydning for barnet. Ikke rart voksne som ikke fikk disse behov dekket, fortsetter ske etter dem resten av livet. Heri ligger ogs noe av rsaken til den grunnleggende formen p denne lidelsen.

 

Det handler rent fysisk om at strukturer i hjernen ikke fikk den form og det innhold de ut i fra en genetisk oppsetning skulle hatt. Disse mangler er som en narkotisk abstinens, et utmmelig sug  mot et udekket behov. Dette avspeiles ogs i Kohuts teori om et genetisk utviklingsprogram som krever en spesiell type respons (optimal frustrering) fra levende omsorgsgivende mennesker for realiseres.  (karterud, 2002:57).

 

I en narsissistisk problematikk er forstelsen av dette begrepet meget viktig. Ingen er fdt med et fungerende Selv. Det er  en side av oss som i likhet med empati, utvikles i den relasjon vi vokser opp. Den primre defekten i empatisk innlevelsesevne skyldes et mangelfullt og lite nyansert samspill med tidligere omsorgspersoner (Karterud, 2002:87) Et barn som ikke fr bekreftet sine behov for anerkjennelse fra omsorgspersonen vil prve  f denne anerkjennelse p andre mter. Noen fr den fra en lrer, fra den andre forelder eller endog fra ssken. Noen fr den senere fra gruppen, gjengen.  

 

Forskning rundt tilknytning har vist at det ikke er tiden et barn er med en omsorgsperson som er det viktigste, men kvaliteten p den omsorgen det fr. Det vil si at et barn som m vokse opp i en dysfunksjonell tilvrelse, men som med jevne mellomrom opplever  kvalitativt god omsorg fra en annen person kan klare seg relativt bedre enn om barnet ikke har denne andre kortere-i-tid, men bedre-p-kvalitet omsorg. Eksempelvis  samvr med en normal forelder, mens barnet bor med en dysfunksjonell.

 

Nr det gjelder tilknytning kan det vre vanskelig avslre et barn med utrygg tilknytning fordi de kan kamuflere  denne  som velfungering. De ligner sledes p narsissistisk problematikk. De kan presentere seg selv bedre enn de egentlig er. Dette er ikke alltid noe verken lrere eller andre kan observere. Tvert imot kan de beskrive en velfungerende  barn! Ingram (2001:85) beskriver det samme i boken Vulnerability to psychopathology:

 

 

Mens det autentiske Selvet utvikles  ved barnets opplevelse av anerkjennelse og bekreftelse i (objekt)relasjonen med omsorgpersonen, utvikles det falske Selvet  i mangler ved denne  relasjonen. Det er samspillet mellom barnet og omsorgspersonen som danner grunnlaget for Selvets kvalitet. Er omsorgen god nok s utvikler barnet et godt nok  Selv, et Selv der troen p og opplevelsen av seg selv er i overensstemmelse med de behov vr genetiske utrustning  krever. Det utvikler et sunt kjerneselv.

 

Er du trst (behov) s sker du noe drikke, er du varm, sker du avkjling og er du lei deg sker du trst. I prinsippet er det, det samme som skjer nr et barn  sker tilknytning. En adferd som styres av et genetisk betinget behov  for overlevelse. Dette behov er s fundamentalt at uten det, ville vi d. Problemene rundt de  rumenske barnehjemsbarna viste dette meget godt. De barna som l nrmest dren utviklet seg bedre/hadde mindre skader enn de som l lengst bort fra dren. Nr  personalet kikket inn fikk de nrmest dren mer og oftere  kontakt enn de lengst inn! De som ble adoptert fr de var 6 mnd, utviklet seg bedre enn de som ble adoptert i senere alder. I livets kritiske faser er derfor bekreftelse av vre behov helt essensielt for vr utvikling. Forstyrrelser av denne oppkobling  av hjernen frer til patologiske tilstander slik Kohut beskrev over.

I Volmer, F. (2007:130) sin beskrivelser av Winnicotts oppfatning av Selvet skriver han :

250GB:Users:runefardal:Desktop:scan528.jpg

 

Biologi

Hva er det s denne bekreftelsen p eget Selv bestr i rent biologisk? Den m best av materie, siden det har et genetisk opprinnelse. Det er grunn til se p dette som en form for hukommelse, en emosjonell hukommelse. Forskning forteller oss at hukommelse er en biologisk prosess som bestr av opprettelsen av tilknytninger mellom ulike nerveceller og kvaliteten p disse tilknytninger. Det vi husker er det disse tilknytninger lagrer i form av nye koblinger. Ingen tilknytning, ingen lagring av de behov tilknytning skal dekke. Gjenhenting av denne huommelse skjer ved  aktivering av disse koblinger.

I tidlig alder har vi ikke utviklet noe sprk, men vi har utviklet evne til huske emosjoner. Barnet husker traumer, smerte og positive sanseopplevelser. Disse er ikke knyttet til noe sprk og man har derfor vansker med utrykke disse sprklig nr man blir eldre, men fle dem, det kan vi.  Vi har et utrykk for disse udefinerte flelser – intuisjon. Vi kan fle noe er galt, men vi klarer ikke sette ord p hva det er. Vi kan fle frykten og angsten, men ikke dets opprinnelse. Intuitivt reagerer vi p noe vi ikke vet hva er.

Det er her vi ser hvor stor skade et barn kan ta om det vokser opp med en narsissistisk omsorgsperson. Den skade slike barn pfres er ikke en ytre vevs skade, men et delagt Selv, der det falske Selvet styrer  individets adferd.  Derfor er det s vanskelig for sakkyndige og dommere avslre og hjelpe barn i slike saker.  Hvordan ser man en delagt Selv i et barn helt avhengig av narsissisten for sin eksistens? Hvordan ser de den emosjonelle pistol (si det jeg krever, ellers begr jeg selvmord) slike barn trues med nr den sakkyndige spr barnet hvordan de har det, mens narsissisten smilende sitter ved dets side? Hvordan skal en sakkyndig eller dommer avslre en slik forelder nr denne beskriver sin fantastiske omsorg, sikkert godt bekreftet av manipulerte venner, skole og barnevern? De som virkelig ser, de som har forsttt og kommet seg vekk, stemples som innhabile!  Konkrete saker har vist at en ex. partners konkrete beskrivelser over mange r, blir satt til side, nettopp fordi domstolenes kunnskap om slik narsissistisk dynamikk er mangelfull. Kan jo ikke krenke narsissisten m vite!

 

Kommunikasjon

Narsissistisk kommunikasjon er  et meget interessant felt. Mens normal kommunikasjon er en toveis  dialog, der man gir og tar, sender ut og mottar, der man akkomoderer og assimilerer, er en narsissistisk kommunikasjon en envis greie! Jeg sier greie for  kommunikasjon med personer preget av narsissistisk dynamikk er det ikke enkelt bli klok p.

Problemet er knyttet til den grandiose selvoppfatning, ufeilbarligheten og frykten for krenkelse. Man samarbeider for eksempel ikke med en narsissist, i form av kompromiss, man tar ordre. Inngtte avtaler er for andre, narsissisters fleksible moralbegreper srger for at de er hevet over de samme normer de mener andre skal  flge. De kan inng avtaler i en rettssak, men bare timer etter er den brutt. Nr man s ppeker at de bryter avtalen de akkurat har inngtt, blir de ikke bare fornrmet, de kan rett og slett ikke forst at noen kan krenke dem p denne mten!  Uansett hvor godt det er dokumentert at de har brutt en avtale, projiserer de bruddet over p den andre, forvirrende for de fleste.

holde avtaler, handler om ta ansvar for et brutt samliv, for en konflikt. nekte ta slikt ansvar er ofte utgangspunkt for at det kan tippe over i psykopatiske. Ved nekte sette navn p konflikten, diskutere, hindrer narsissisten en diskusjon som kunne gjre det mulig finne en lsning. trekke seg unna dialogen er en smart mte forsterke konflikten p, samtidig som man gir den andre ansvaret for situasjonen.

For sitere Hirigoien (2002:43) Det nekte kommunisere direkte er psykopatens [narsissisten] ultimate vpen. Partneren blir tvunget til bde stille sprsmlene og gi svarene, og ettersom vedkommende ikke kan skjule sine fremstt, begr hun selvsagt feil som kan tas op av den andre for understreke offerets nullverdi.

For utenforstende (sakkyndige, dommere, barnevern) ser man ikke annet enn banale utvekslinger mellom 2 bitre ekspartnere, og reaksjonen er ofte N m dere ta dere sammen og tenke p barna.  Men det dreier seg ikke om noen utveksling, det er ingen dialog. Det er et ensidig angrep der den som prver f til dialog, blir sett p som den aggressive, mens den som nekter enhver dialog blir sett p som et offer. Det virkelige offerets frustrasjoner mistolkes som aggresjon. Ingen kan forestille seg at uviljen mot diskutere problemene, komme til meklingsmter eller svare p brev ikke er ubegrunnet! Den aggressive m ndvendigvis ha gjort noe! Omgivelsene ender ofte opp med fordmme  den normale og  f sympati med narsissisten.

Slik er det i narsissistisk kommunikasjon. Da blir alt snudd p hodet. Logikken bryter sammen, vante forestillinger om hvordan mellommenneskelige mekanismer  skjer, er stikk motsatt av hva man forventer av rasjonelle mennesker. Den beste mten delegge et menneske er la det delegge seg selv og deretter  la det f skylden for deleggelsen. dette er noe narsissister er spesialister. Kan man ikke ramme den andre direkte, gjr man det gjennom barna. Man rammer barna, vel vitende om at den andre faktisk har empati og dermed  blir rammet nr barnas smerte blir synlig. Flelsesmessig utpressing  er et ofte brukt middel til manipulere barn. deres toleranse er ubegrenset, de tilgir foreldrene alt, er parate til pta seg skyld, til forst. barnets vilje knuses, dets kritiske sans knekkes og man srger for at det ikke kan dmme foreldrene.

 

Misforstelsen!

Det er en oppfatning  blant mange om at narsissister elsker seg selv i en s stor utstrekning at de ikke bryr seg om andre. Denne oppfatningen er feil! Dette er en oppfatning som antagelig har sitt utspring i myten om Narcissus, som elsket sitt eget speilbilde han s i vannspeilet. Man misforstr vannets materie som speil, mens det egentlige speil er Narcissus persepsjon av refleksjonen. Det han s inderlig sker er noen som kan reflektere han slik han er, og ikke slik han vil andre skal tro han er.

Kunnskap om denne forstyrrelsen tilsier at det de  elsker er sitt eget falske selvbilde!  Det blir derfor feil si at de elsker seg selv! Tvert imot kan de ikke utst sine egne mangler, og skaper derfor et kunstig Selv som de kan elske, det falske Selv. Det er derfor ikke seg selv de elsker, men illusjonen om seg selv. Ikke rart de preges av depressive trekk.

Manglende empati og evne til bde selvinnsikt og  innlevelse i andre viser nettopp at de ikke fikk utviklet evne til elske seg selv, og dermed heller ikke evnen til elske andre. De ble ikke elsket for den de var, men for den nytteverdi de hadde for omsorgspersonen.  Paradokset er at narsissister krever ekstrem empati og forsakelse fra andre, nok et utrykk for den manglende evne til innlevelse.

Den egosentrisme slike fremviser har intet med egenkjrlighet gjre, tvert imot er det, som s mye annet med slike  en manipulasjon de selv ofte ikke er oppmerksomme p. Den som elsker seg selv:

      har ikke behov for et batteri av psykologiske forsvarsmekanismer for fungere i relasjon til andre. De tler gjre feil.

      er ogs trygg p seg selv

      krenkes ikke av kritikk slik narsissister gjr, men evner vre kritiske til seg selv.

      har ogs selvinnsikt og evne til empati

      er ikke en egoist men en velfungerende som dekker sine behov p en adekvat mte uten behov for bruke andre slik narsissister gjr

      har mye gi og er mer altruistisk

      er den rake motsetningen til narsissisten

De tror virkelig at de er s grandiose som deres falske Selv fr dem til tro. Samtidig vet de p et mer eller mindre ubevisst niv at de egentlig ikke er slik de vil andre skal tro de er. Der ligger kimen til det som ser ut som depresjon. De prver fylle en tomhet som alltid er der, tomrommet der deres virkelige Selv skulle vrt.  Deres omfattende bruk av primitive forsvarsmekanismer (projeksjon, splitting, benekting, projektiv identifikasjon, passiv aggresjon osv.) viser dette. Det de hele tiden sker er nettopp at noen skal elske dem, bekrefte deres egenverd, gi dem den aksepten de ikke fikk i sin barndom, bekrefte deres udekte behov. Problemet er at nr noen virkelig elsker dem, s skyver de disse fra seg, gjennom sin klebrige, parasittiske, utnyttende og anklagende adferd. Projeksjonen av deres egne mangler over p den andre, fr den andre til trekke seg unna. En unnvikelse som oppfattes negativt av narsissisten og som dermed blir en ond selvforstrekende sirkel. Adferden som utspiller seg i dette sket  kalles narsissistiske trekk.

Det er ikke tilfelle at narsissisme bare er et resultat av en traumatisk barndom. Noen omsorgspersoner tilber sine barn, men evner ikke gi dem den genuine og empatiske oppmerksomhet de trenger for utvikles emosjonelt. Det hjelper ikke vokse opp med all verdens materiell standard, om mor og/eller far aldri er der for bekrefte  ditt egenverd. Omsorgspersonen kan vre fysisk til stede uten at de er emosjonelt til stede p barnets premisser.  Hvordan skal en sakkyndig se dette i en kort observasjon?

Behovet for bekreftelse og aksept,  er s fundamentalt at en m anta det er genetisk betinget. En omsorgsperson kan fremst som totalt oppofrende for sitt barn, uten at barnet av den grunn fler en genuin kjrlighet eller aksept! Narsissistiske foreldre er et typisk eksempel p det. Utad nr andre ser p er det ikke mte p hvor fantastiske omsorgspersoner de fremstiller seg som. Denne ustabilitet i omsorg, der barnet lftes opp i skyene nr andre observerer, mens de mter anklager og kritikk under 4 yne er svrt forvirrende for sm barn. De har ikke utrustning for takle  en slik ustabil tilvrelse. Det medfrer at de kan utvikle  patologiske  forsvar i et forsk p beskytte seg. Dermed er en onde sirkel i gang. 

Dette er en problematikk  vi ser ved en del foreldre som selv har hatt en vond barndom. Mange tror de  gjr de riktige ting, de vil s gjerne unng at deres egen barn  opplever det de selv opplevde, men i mange saker blir det s alt for tydelig at det de gjr er bruke barnet  som et instrument  for sin egen delagte selvflelse, sine egne ulste emosjonelle problemer. Barnet blir  den voksnes narsissistiske supply, barnet blir et redskap for egen manglende aksept.

Slike speiler seg i anerkjennelsen av den tilsynelatende fantastiske omsorg omgivelsene manipuleres til tro de utver, mens de i virkeligheten gjentar den samme feil de selv ble utsatt for. I realiteten speiler slike mennesker seg i adferden av sitt eget falske grandiose selvbilde. De lever ut sin fantasi. Mens normale speiler seg i utvelsen av sine reelle ferdigheter, speiler narsissister seg i sin illusjon av sine ferdigheter. De speiler seg i objektrelasjonens offer! De er s tapt i sitt eget falske selvbilde at de ikke kan lsrive seg fra sitt eget speil. Speilets funksjon er behovet for bli sett, hrt, forsttt, anerkjent og lignende som gjr seg gjeldende (Karterud, 2002:61). Det tragiske er at de ikke kan akseptere et bilde av seg selv de kan vre fornyd med, med mindre de har konstruert det selv.

      Ikke rart skammen lurer like under overflaten i frykten for avslring,

      ikke rart terskelen for krenkelse og ydmykelse er s lav

      ikke rart de har et batteri av psykologiske forsvarsmekanismer for forsvare dette falske selv

      ikke rart  den tristhet de ofte avspeiler forveksles med vanlig  depresjon

      ikke rart denne typen depresjon blir kronisk.

      ikke rart  behandling med antidepressiver ikke hjelper p lidelsen, for hvordan skal man behandle et delagt Selv med piller?

 

Mangelen p reelle emosjonelle ferdigheter stanser dem ikke fra leve i fantasien om slike.  Deres forhold til virkeligheten  preges alltid av deres motiv, nemlig behovet for aksept. Deres moral kan vre ekstrem, srlig nr det gjelder andre. Selv er de hevet over enhver moralsk lov. Nok et utslag av deres grandiose selvoppfatning. Eksempelet med den narsissistiske moren som til den sakkyndige  uttalte Jeg hater lgn og juks og som ly om det meste er typisk i s mte!  paradokset er at de kan fremvise en forstelse av en hy moral nr det gjelder andre, men de lever ikke etter samme hye moral selv! det vitner om et strengt superego som de selv fler seg opphevet fra flge. De tror de utver denne moral, men den er like illusorisk som deres vrige adferd.

Tittelen p boken The object og my affection is in my reflection fanger opp denne dynamikk p en ypperlig mte. Dette har intet med et speil p veggen gjre, slik en narsissist utbrt i retten : Men jeg gr da ikke ser meg i speilet hver dag!  Dette skjer p et emosjonelt psykologisk plan i relasjon  til omgivelsene.

Et barn merker fort om kjrligheten er for barnet selv, eller om kjrligheten er for den voksne. Et barn forstr imidlertid ikke hvorfor det skal vre den voksnes emosjonelle tjener. De lres opp til tro at det skal vre slik, i strid med sine egne genetiske forutsetninger. Dermed blir de selv skende etter dette noe (aksepten, bekreftelsen) som de ut fra genetikken fler de trenger, men ikke fr. Et barn forstr og fler nr aksepten er for dem, eller om den er for narsissisten. De merker om skrytet de fr er for aksept av deres egne ferdigheter eller om det er  for den voksne.  De lres i realiteten opp i en usunn avhengighet til narsissisten, en avhengighet de ikke kommer ut av og som preger deres valg og adferd resten av livet! Genene gjr at et barn alltid vil streve etter  aksept, det gjr de til trofaste tjenere for en voksen som utnytter dette for egen vinnings skyld.

 

Projektiv identifikasjon

Det er ikke rart barnevern, sakkyndige psykologer, dommere og komparenter beskriver slike foreldre som guds gave til barnet! De ser ingen svikt i den timen  de observerer. De ser ikke den svikt den andre forelder ofte beskriver. Den eneste svikt de ser er den andre forelde som beskriver  dette emosjonelle monster! Hvordan kan du pst mor er slik nr hun s tydelig viser at hun fungerer? Ja komparenter sier det samme!! Omgivelsene ser ikke narsissistens manipulasjon. Resultatet er ofte slik  mange barnefordelingsaker viser at  den normale forelder tillegges narsissistens manglende empati og evne til innlevelse, fordi psykologer  ikke evner se  den projektive identifikasjon i praksis!

Denne forsvarmekanismen  fungerer slik at narsissisten projiserer sine egne trekk av  egen manglende empati og manglende selvinnsikt over p den andre forelder, hvorp den andre forelder  provoseres til reagere nettopp p denne mten. Beskrivelsen av narsissisten som s ille som de er, fremstr ikke som empatisk ovenfor omgivelsene. Isteden dmmer omgivelsene den som fremsetter disse beskriveslene av narsissisten.  Stakkars narsissisten, bli utsatt for slike krenkede beskrivelser! Si meg har du ingen evne til innlevelse med  din ex? Dermed kan narsissisten bare lene seg tilbake og se at omgivelsene dmmer den normale for narsissistens egen adferd. Egentlig genialt, hadde det bare ikke vrt en slik tragedie for de barn det gr utover.

Den samme dynamikk ser man p mange arbeidsplasser, der man kan ha psykopatisk dynamikk. Varslere av  psykopatens alvorlig adferd ender selv opp med bli sett p som problemet. Psykopaten kan lene seg tilbake og la den frustrerte  ta fallet! I et samfunn der toleranse for andres avvik  fremstilles som normen, har bde narsissister og psykopater  lett spillerom. De spiller varslere ut mot ledelse, de spiller foreldre ut mot bde psykologer og dommere. Og de spiller barna ut mot den andre forelder.

Dermed snus virkeligheten i realiteten p hodet. Den normal som i sin frustrasjon beskriver narsissistens egentlige adferd, blir ikke trodd, men oppfattes selv som den problematiske for barnet! Konkrete saker har dokumentert, gang p gang, at den normale forelder som beskriver narsissisten, ikke bare  blir fratatt omsorgen, men ogs fr redusert samvr.

For som spesialist i klinisk psykologi, psykolog M.F. i Bergen skrev i sin rapport til retten i 2003:  Far sin bekymring for og mistenksomhet i forhold til mor og hennes helse- og livssituasjon, en bekymring den sakkyndige mener er en vesentlig rsak til konflikten, gjr at den sakkyndige gjerne hadde sett at sprsmlet om samvr frst ble endelig avgjort p et senere tidspunkt. Resultat: barna fikk ett samvr i mneden med sin far!

Slik bidrar psykologer i mangel av kunnskap, til sende barna til narsissister, fremfor den normale av foreldrene. Slik bidrar  sakkyndige psykologer til forlede domstolene til justismord og tragiske avgjrelser for barna. Mer utfyllende om dette her. (Skulle linken vre borte finnes den ogs her). Kompleksiteten i narsissistisk dynamikk er ekstrem. Dessverre evner ikke en del fagfolk se den psykiske volden som skader og hindrer nervecellenes oppkobling til andre nerveceller. De psykologiske spor blir dessuten ofte ikke synlige fr mange r senere, nr depresjoner og angst setter inn! Den fysiske volden der vev skades er s mye enklere avslre, men s trenger man heller ikke vre psykolog for se det!

I mte med denne tilsynelatende perfekte omsorgsperson, blir alle fakta om noe annet bevisst oversett! Alt omgivelsene ser er den grandiose person hvis omsorg antagelig fremstr som bedre enn de flestes! De ser ikke  hva barnet fler, de ser ikke den betingede kjrlighet barnet vokser opp med, de forledes til tro det de ser og evner ikke se det de ikke forstr. Srlig ille er det at s mange psykologer lar seg manipulere. De forventes jo nettopp ha kunnskap om slike psykologiske mekanismer.

Barnet kan ikke avslre stort, emosjonelt truet med narsissistens tap (selvmord) som det er!  Hvordan skal man forvente at et barn i et slikt avhengighetsforhold til narsissisten skal avslre dette? Barn er avhengige av de voksne, en avhengighet narsissister utnytter til egen fordel.

Den som tror at et barn som blir sltt lper til barnevernet for avslre slik vold, har ikke mye kunnskap om den makt en voksen  forelder har over et lite barn.  De har heller ikke mye kjennskap til barnevernets manglende kunnskap i slik dynamikk. Eller for sitere Kvello i Moe & al. (2010,s.516) : Barnevernets ansatte har jevnt over ogs et stykke igjen for jobbe etter tilstrekkelige definerte faglige standarder og derved en redusering av personlige standarder, intuisjon, synsing og tilfeldigheter! Frykten for tap innpodes tidlig gjennom emosjonelle trusler. Man kan p et vis snakke om et Stockholm syndrom  i slike relasjoner. Barnet blir hjernevasket til tro forelderens pstander.

Gjennom manglende kunnskap om disse kompliserte psykologiske mekanismer overlater mange dommere barnet til den personen som har den minste omsorgsevne, den personen som delegger barnets Selv!  I konkrete saker  der det uomtvistelig er dokumentert alvorlig omsorgsvikt i form av vold, overgrep, emosjonelle trusler og PAS, gir Tingretten omsorgen til narsissisten fremfor den normale, med begrunnelse i at Hverken skole eller de sakkyndige  tilkjennegir noen bekymring for barnets situasjon!

Narsissistens kjrlighet handler om kreve, den normale kjrlighet handler om gi! Arnulf verland skrev en gang : Du skal ikke tle s inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, dette kunne vrt omskrevet til  Du skal ikke tle s inderlig vel den urett du ikke forstr.

Det er typisk for de som kommer seg ut av slike forhold at de egentlig aldri flte seg elsket. Tvert imot, de fler seg brukt og sugd tomme for livskraft, de mister  seg selv. De fler seg som ofre for en parasitt. Om kjrlighet defineres som sette andre foran egne behov  forstr  man at det ikke er kjrlighet. En narsissist lrer ikke barnet sette andres behov foran egne, men at barnet skal dekke narsissistens behov. Med andre ord, barnet lrer at mor/fars behov er viktigere enn dets  egne!

Slike barn vokser opp i troen p at det riktige er dekke andres behov p bekostning av sine egne.  En trenger ikke se langt for forst at det skaper problemer. Slike barn tvinges til elske narsissisten og bare den. For oppn narsissistens gunst, kreves det ofte av barnet at det skal ta avstand fra den andre forelder. Det medfrer at de mister tilknytning til den andre forelder, hvilket er narsissistens ml, avskjre barnet fra alle som kan utgjre en trussel mot deres eget syke grandiose selv. De lres i realiteten opp til et negativt selvbilde, de betyr ingenting, det eneste som betyr noe er narsissisten. Bekreftelsen p eget selv uteblir.  Det er grov omsorgsvikt nr slike barn blir fratatt sin vilje og sine valg. Det skader dem for livet, uten et eneste bltt merke. Sakkyndige og domstolene medvirker til dette gjennom manglende kunnskap om narsissistisk dynamikk.

Narsissistens problem er at de trenger andre for gi dem kjrlighet, selv om den andre er et barn!  De er som emosjonelle pedofile! Mens normale gr i bane rundt  barnet, gr barnet i bane rundt narsissisten. Barnet i slike forhold tar den voksnes plass, noe de ikke er emosjonelt utviklet til gjre. Resultatet blir rolleblanding.

 

Hvorfor noen tiltrekkes av narsissister.

En del mennesker, kvinner som menn tiltrekkes av  en narsissistisk partner. Hva kommer dette av? Det finnes mange beskrivelser av at kvinner som kommer seg ut av et  skadelig forhold, gr inn i nye forhold med den samme skadelige dynamikk. Voldsutsatte kvinner gr tilbake til den samme voldsmann. Ofte er dette kvinner som kommer fra oppvekstkr som har vrt dysfunksjonelle. Det de der opplevde og lrte som normalen, (det dysfunksjonelle) er det de fler som kjent  i et parforhold. Crompton (2007:79) i All about ME, Loving a narcissist beskriver dette som en forklaring p dette fenomen:

250GB:Users:runefardal:Desktop:Skjermbilde 2010-08-22 kl. 15.27.48.png

Ut i fra en slik modell utvikles narsissistisk problematikk i kombinasjon av genetisk srbarhet og  sosial arv.

 

Narsissistiske trekk

Narsissistiske trekk er noe vi har alle i mer eller mindre utstrekning. Det er trekk knyttet til vr selvoppholdelsesdrift. De kommer spesielt til syne  nr vi utsettes for stress. I emosjonell balanse klarer vre psykologiske forsvarsmekanismer holde fasaden oppe. Nr presset blir for stort svikter dette forsvar og psykologiske forsvarsmekanismer av ulik modenhet kommer til syne. Vanligvis velfungerende  personer fremviser under belastning depressive trekk, mens personer med mer patologisk fundament blir mer rigide etter som forsvarsmekanismer som splitting, projeksjon, benekting og projektiv identifikasjon  frst tar over kontrollen for deretter bryte sammen. Nettopp rigide personlighetstrekk er et utrykk for primitive forsvarsmekanismer.

De som i sin barndom fikk vokse opp med omsorgspersoner preget av evne til mentalisering  (empati og innlevelse) fikk et sterkt og robust Selv, mens de som vokste opp med traumer   og omsorgsvikt fikk et skadet selv. Mye tyder p at utviklingen av  Selvet skjer i en kritisk periode, der hjernens nerveceller kobles opp og danner sin struktur. Nr barnet har ndd 3 rs alder er den viktigste struktur p plass. I disse 3 r har ulike understrukturer sine spesifikke perioder. De som ikke fikk Selvets byggeklosser p plass mens disse vinduer var ӌpne blir skende resten av livet etter impulser for dekke disse (genetiske) behov som kommer til utrykk i form av bekreftelse p deres Selv. Selvflelsen er s fundamental i et menneske at dette m en anta  er behov av genetisk opprinnelse.

 

Kulturforskjeller

I noen folkegrupper  synes denne lavere enn i andre. re begrepet  finnes i oss alle, men i noen grupper og hos noen individer  har dette begreper et sykelig innhold. Hva som karakteriseres som sykelig kan variere fra kultur til kultur. drepe sine egne barn fordi man mener de har krenket sin far/mor oppfattes som sykelig i vr kultur, men som mer akseptert i andre kulturer. Krenkelsens innhold  har ogs ulik verdi i ulike kulturer. klappe en Thai p hodet oppleves krenkende i thailands kultur. kaste en sko p en person i muslimske kulturer er mer krenkende enn  vi i vr kultur opplever det som. Visse  symboler har spesiell verdi i ulike kulturer. samme symbol kan oppleves krenkende i en kultur men ikke i en annen. Hos narsissistisk srede mennesker,  oppfattes alt som utfordrer deres falske grandiose  bilde, som en krenkelse. Krenkelse og skam er langt p veg 2 utrykk for det samme begrep, ydmykelse. Dette er  et fundamentalt trekk ved  mer enn mennesker. Vi kan observere noe av det samme hos mange dyr. Rangordning er  et element knyttet til denne problematikk. Kastebegrepet handler om mye av det samme. Beskrivelser av kjrester i Afghanistan som  blir tatt av dage av egen nr familie fordi  de har ulik rank er et utrykk for krenkelse av re begrep. Slike utrykk fremstr som sykelige i vr kultur.

 

Selvet

Selvet utgjr rammene for hva som definerer oss som individer, som gjr oss unike. Behovet for  et velfungerende Selv, er s sterkt at individer  med disse mangler  setter alle andre hensyn til side i forsket p oppfylle disse udekte behov, livet ut.

Det handler om individets identitet. Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra. Adopterte barn  har ofte et behov for oppske sine rtter. Ikke fordi de ndvendigvis lider overlast, men for f dekket behovet for hvem de er og hvor de kom fra. Dette er et s fundamentalt behov at det ogs er nedfelt i FNs barnekonvensjon art.8 om bevaring av individets identitet. Hvem er jeg som ikke en gang vet hvor jeg kommer fra?

 

Skam

I den depressive enden av spekteret erkjenner vi skammen, vi har kontakt med vre nevrotiske sider og opplever  vrt negative selvbilde. I den narsissistiske enden av spekteret erkjenner vi ikke skammen men setter inn et batteri av psykologiske forsvarsmekanismer for skjule den. Det krever s mye psykisk energi at det svekker  individets emosjonelle forsvar og immunsystemer. Immunsviktsykdommer kan bli resultatet om dette system presses for hard, for lenge. Diabets2 er et eksempel.

Disse udekte behov er nrt knyttet opp mot begrepet skam. Skammen som utviklet seg i barnets manglende evne til tilfredsstille sine omsorgspersoners forventninger.  Et barn vil aldri evne  oppfylle de forventninger narsissistiske foreldre stiller til dem. Slike forventninger blir ikke stilt for at de skal oppfylles for da hadde barnet ftt anerkjennelse for dem, de stilles  ut fra et  kontrollbehov.  fremsette en forventning frer til at barnet blir opptatt med innfri denne forventningen. Og i lys av behovet for anerkjennelse vil et barn g langt i prve innfri.  Skuffelsen blir derfor stor nr  narsissisten ikke  blir fornyd, noe de sjelden blir om de ikke selv tjener p det.  Barnet blir skuffet gang p gang og fr etter hvert et inntrykk av at det ikke duger. Dermed har narsissisten skapt en avhengighet samtidig som de har bekreftet for seg selv at andre ikke er bedre enn dem selv!

Mens mennesker i emosjonell balanse befinner seg i en likevekt, midt i dette kontinum mellom  den depressive og den narsissistiske ytterkant, opplever de med en forstyrrelse en ulikevekt i denne balansen. Det som skiller den personlighetsforstyrrede fra den normale er ikke at den normale ikke kan komme i ulikevekt, og fremvise depressive eller narsissistiske trekk, men at den normale, nr stresset gr over, igjen oppretter en likevekt og ballanse i sitt Selvbilde og sin Selvflelse. Den normale kan hndtere skammen, det kan ikke narsissisten.

Normale har resurser den forstyrrede ikke har. De har et velutviklet Selv med egne resurser.  Strukturen i hjernen er velutviklet, har flere bein st p (flere og sterkere tilknytninger, strre hippocampus). Dermed skal det ogs mer til fr normale forrykker sin likevekt. Svekkes ett system, har de andre som tar over. De tler strre belastninger fr de fr problemer. De har en hyere terskel for krenkelser og skam. Forstyrrede mennesker har ikke disse backupsystem i samme grad. En kan si at hjernestrukturens kvalitet er drligere. de kjrer p felgen!

Mennesker med en forstyrrelse i Selvet har ikke disse resurser, derfor blir tilstanden kronisk, derfor blir adferden rigid og ute av stand til tilpasse seg  de stadig skiftende pvirkninger vi alle utsettes for gjennom livet. Derfor  tler de mindre stress fr  de tipper over i en mer alvorlig patologisk tilstand. Deres terskel for krenkelser og skam er lave. Paradokset er at mens de frykter for krenkelse av deres eget skjre Selv, s preges mye av deres adferd ovenfor andre nettopp av at de bryter ned den andres Selv! De opptrer som emosjonelle parasitter som suger livskraft og glede ut av dem, de er s avhengige av! Nok et utrykk for en manglende evne til empati. Deres lave empati synes omvendt proporsjonal med deres egosentriske holdning.

Konformitet

Et annet moment ved narsissistisk problematikk er  den grunnleggende  motvilje mot  kreativitet og evne til  nytenkning.  Slike personer preges av en konservativ holdning til  nye inntrykk. Frykten for det nye og ukjente frer til en form for konformitet, der nye ideer kan bli mtt med overdreven skepsis og mistenksomhet fordi de oppleves som en trussel mot det grunnlag som holder narsissisten sammen!

 

Narsissistens lgn

Narsissisters form for lgnaktighet trenger  en egen beskrivelse. Jeg er ikke sikker p om de virkelig tror  p den virkelighet de beskriver, men en ting er sikkert, det ser slik ut. Usikkerheten kommer av at de til tross for en fasade av stor selvsikkerhet allikevel m opprettholde denne med bruk av en rekke primitive psykologiske forsvarsmekanismer. Dette primitive forsvar og den lave terskel for ta det i bruk, tyder p at  lgnene er beviste.  Om de skulle vre ubeviste, s m en ogs anta at det primitive forsvar igangsettes utenfor  deres bevissthet, mer som en refleks.

Deres tendens til fastholde p lgnen uansett hvor mye det dokumenteres at virkeligheten ikke er slik, er et klart utrykk for deres manglende evne til innsikt. At den kan dokumenteres som stikk motsatt forhindrer ikke en slik oppfatning. Det er ved slike konfrontasjoner man ser deres rigide holdning i praksis. De tar pr. definisjon ikke feil i sine vurderinger. Perfekte mennesker tar ikke feil.

Det som ofte kompliserer deres lgner er at de er halvsannheter. Det er ofte en liten flik av sannhet i dem. Slik som med narsissisten som var  god i tennis, og som psto han hadde  en reklameavtale med NIKE til 80.000$! Ja, han var god i tennis, men nei han hadde ingen reklameavtale.

Et annet moment man m vurdere er at en del av deres pstander ikke ndvendigvis er lgner (usanne beskrivelser).  Det kan ogs vre rent ut forvirrede virkelighetsforstelser. De tror virkelig at deres persepsjon av virkeligheten er den rette. Gjennom en demonisering av  motstandere tror de virkelig at denne andre er s demonisk som de trekk de tillegger den andre. Her kommer flere psykologiske  mekanismer i bruk samtidig. Projeksjon, dissosiasjon, fortrengning  og perseptuelle forstyrrelser opptrer ofte samtidig. da er det ikke alltid like lett forholde seg til virkeligheten slik de fleste vil oppfatte den.

Mye av utfordringene med avslre deres lgner, er deres projeksjoner  over p andre. Projeksjoner er vanskelige forsvar seg imot for tilhrere vet ikke hvem som har de trekk man snakker om! Likeledes er de underlig nok gode til dramatisere. I denne dramaturgien  ligger det underlig nok ogs en evne til vise emosjoner. De forteller p en tilsynelatende troverdig mte, de kan virke oppriktige, virke lei seg, de kan til og med grte (sine krokodilletrer). Deres fremstillinger  har gjennom projeksjoner  og halvsannheter  et innhold som virker tilforlatelig. De er vanskelige gjennomskue for ofte er deres beskrivelser slik tilhrere forventer at de skal vre.  

Og nettopp det at de gir tilhrere det de tror disse forventer hre, inneholder ogs et element av at de  faktisk evner  en form for innsikt i hva andre tror og tenker. En innsikt preget av deres egne egosentriske behov. Den eneste mten avslre disse lgner p er  kreve dokumentasjon p de fremsatte pstander. Den beste mten mte projeksjoner er stille seg pen for at det underskes. Ja vel, s du mener jeg har trekket A, hvordan begrunner du det? Dersom man kan dokumentere at narsissisten selv har trekket A, kan man stille det konfronterende sprsml; Du pstr jeg har A, men det er godt dokumentert at du selv har A. Hvorfor kritiserer du meg for et trekk du selv har? Og dermed er man rett inne i den manglende selvinnsikten slike fremviser. De er svake for kritikk og vil i slike situasjoner ofte svare med aggresjon.

Det er nr man forflger og presser p for at de skal dokumentere det de pstr, at  skuespillet virkelig blir interessant. Det er nr stressfaktoren ker at deres virkelige Selv kommer til syne, deres narsissistiske raseri! Dette ble synlig i en rettssak, der motpartens advokat ble hard presset p at klienten hadde betydelige narsissistiske trekk. (Noe advokaten ogs fremviste!) Hvorp advokaten i sin prosedyre uten noen dokumentasjon fremsatte pstanden om at motparten hadde en personlighetsforstyrrelse! P replikk fra motparten p hvilken forstyrrelse dette skulle dreie seg om, kom svaret Det vet jeg ikke!  Slik avslres projeksjon gjennom  dybdesprsml!  Dessverre forstr ikke mange dommere denne komplekse psykologi, og man klarer derfor ikke fange opp slike nyanser, s viktige for avslre  narsissisters manipulasjon.

 

Terapi?

Det er meg bekjent ingen kjent fungerende terapi mot et skadet eller mangelfullt utviklet selv. Det synes vanskelig   forandre  hjernens emosjonelle struktur, slik den ble  knyttet opp i tidlig barnealder. I narsissistisk problematikk gr da ogs terapien ofte ut p lre leve med de mangler man har i sitt Selv. Piller  kan slve ned de verste utslag, men forandrer ikke de underliggende mangler i hjernens struktur. Derfor er lidelser knyttet til dysfunksjon av   Selvet s vanskelige behandle. Narsissime, psykopati og til dels borderline er kroniske tilstander med til dels overlappende  omrder som springer ut av et ufullstendig Selv. Lidelser man ikke har noen effektiv terapi for. Narsissister kommer sjelden i terapi, hvorfor skal en grandios perfekt personlighet som de oppfatter seg som g i terapi? De er lite motivert for slikt om de ikke tvinges inn i det.

Nr depressive lidelser tilsynelatende er lettere helbrede synes det ha sin rsak i at dette er mennesker som fremdeles har kontakt med sine nevrotiske sider. De innser sine svakheter, de har ikke tippet over  i benektelsen og fortrengningen av virkeligheten, selv om der svart p den. Faktisk kan man si at mens mennesker i den depressive enden av spekteret kanskje tar sine nevrotiske problemer litt for alvorlig, s har mennesker i den narsissistiske enden av spekteret fortrengt og benektet sine nevrotiske sider.

Hva s med den depressive narsissist?

En depressiv narsissist, hres ut som en selvmotsigelse, men det er mer komplekst enn som s. Det er godt beskrevet i faglitteraturen at depressive lidelser er nrt knyttet opp til narsissistisk problematikk. En rekke beskrivelser angir dette som komorbide lidelser, lidelser som opptrer sammen. Sprsmlet er om det er  depresjon man ser hos  en narsissist eller om  det er en adferd som forveksles med depresjon!

Alice Miller er en kjent sveitsisk psykoanalytiker som har skrevet flere bker om narsissistisk problematikk. I en artikkel fra 1979 beskriver hun flere likhetstrekk mellom visse typer depresjon og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. "What is described as depression, and experienced as emptiness, futility, fear of impoverishment, and loneliness, is frequently recognizable as the tradgedy of loss of Self or alienation of Self, which is seen regularly in our generation and society."  

 

Forskjellen p vanlig depresjon og "narsissistisk depresjon" er at

      mens vanlig deprimerte (melankolske) fremviser et negativt selvbilde (jeg duger ikke), fremviser narsissisten sin grandiositet (jeg duger meget godt).

      Mens den virkelig deprimerte anklager seg selv (jeg mestrer ikke), anklager narsissisten alle andre (projeksjon- dere mestrer ikke).

      Mens den deprimerte vender aggresjonen mot seg selv (jeg vil d), vender narsissisten aggresjonen (det narsissistiske raseri) mot de som krenker Selvet eller det investerte objekt/ide (hevn, hat, misunnelse).

      Mens deprimerte har sterkt redusert evne til positivitets bias, har narsissisten overdrevet positivitets bias.

      Ved trusler mot selvbildet fremstr den deprimerte melankolsk, mens narsissisten fremstr mer perfekt enn dyden!

      Den vanlig deprimerte mottar hjelp, den narsissistiske "feiler det ingenting"!

      De fleste depresjoner er periodiske, mneder eller et par r,(unntatt dystymi) narsissistisk "depresjon" er mer en varig personlighet, som flger av traumer i tidlig barndom og fortsetter livet ut.

      Depresjoner kan komme og g, men man forblir en narsissist!

      Symptomene kan observeres som like, men rsak er ulik.  

      hos den deprimerte er skammen synlig, hos narsissisten  blir den skjult

      hos den deprimerte  blir de nevrotiske  trekk synlige, hos narsissisten skes de skjult

      den deprimerte er selvkritisk, narsissisten er ukritisk

      mens den deprimerte viser tegn til utmattelse, viser narsissisten tegn p irritasjon i sin depresjon. Irritasjon over ikke lykkes, de har sviktet sitt uoppnelige falske Selv.

 

 

Depresjonen man ser hos vanlige er derfor fundamentalt forskjellig fra det man ser hos narsissistisk pregede mennesker. Konkrete saker har vist at mange leger, psykologer og barnevern ikke har kunnskap til skille disse. Derfor kan barn i barnefordelingsaker risikere bli sendt til den minst egnede av foreldrene, narsissisten!   En rekke konkrete saker bekrefter et slikt hendelsesforlp.

Millon 1996,s.398 (Disorders of personality, DSM-IV and Beyond) beskriver dette slik: .. de kan tilsynelatende virke deprimerte ved en overflatisk underskelse, men faktum er at de er ulmende med ptvunget sinne og hevngjerrig bitterhet.  og

..den episodiske depresjon som Kohut finner s karateristisk for narsissistisk skadde personer blir ikke sett p som en virkelig depresjon av Kernberg i det hel tatt. Isteden legger Kernberg til grunn at nr narsissister fler seg alvorlig skuffede eller forlatte, kan de virke deprimerte ved en overflatisk eksaminasjon, mens de i realiteten koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet .

En slik forstelse stttes av adferd man ser ved normal depresjon. Det typiske ved normal depresjon er da ogs at personen klandrer seg selv, mens narsissister klandrer alle andre! Kvantiteten av positivitetsbias viser  forskjellen p melankolsk og narsissistisk depresjon.

Det som kan se ut som depresjon og ofte diagnostiseres som det, kan vre  en narsissistisk forstyrrelse. Narsissister er ikke nedstemte fordi de er melankolske, men fordi  deres grandiose ego og falske Selv er krenket. En forstyrrelse av Selvet.  

En del fagfolk mistolker denne tomme, sky og defensive personlighet som en depressiv personlighet. Kvello (2007) skriver i boken  Utredning av adferdsvansker, omsorgsvikt og mishandling (s.240) at det ofte er symptomlidelser som depresjon og angst som er synlig mens den mer grunnleggende og underliggende personlighetsforstyrrelse ikke oppdages! I realiteten behandles symptomene og ikke den underliggende og dels skjulte lidelse.

Det kompliserte er at noen depresjoner handler om for sm psykiske resurser i forhold til pkjenninger, mens i andre tilfeller, med de samme symptomer, handler det om forsvar mot et delagt Selv! Det er viktig huske p at vanlig depresjon ikek er en flge av et delagt selv, men et overbelastet selv. Derfor henter slike seg inn igjen nr belastningen reduseres. Narsissister henter seg ikke inn igjen, men fortsetter  sin rigide adferd.  Personer med en normal Selvstruktur viser en normal melankolsk depresjon, mens individer der selvstrukturen er skrpelig synes fremvise en mer aggressiv, fiendtlig skuffelse  over ikke ha mestret i sin depresjon. Mens normale er mer utmattet nr de gr inn i en depresjon, fremstr narsissisten mer krenket slik at det er mer skammen over at deres oppblste grandiose selvbilde svikter, som kommer til utrykk. Den mer melankolske normale depresjon fremstr ikke s preget av skam, der aksepterer man p en annen mte at man kommer til kort. For narsissisten er det helt utenkelig at man har kommet til kort!

 

Hva skiller  s en narsissist fra en normal?

Et komplisert sprsml, for det finnes sunne narsissistiske trekk og det finnes usunne narsissistiske trekk. Narsissisme er jo et utrykk for v evne til selvoppholdelse. Selvhevdelse er et sentralt tema i narsissistisk dynamikk. Selvhevdelse kan vre positiv og forbundet med en  sunn form for selvfungering og opprettholdelsesdrift. Men selvhevdelse kan ogs ta usunne former nr det gr p bekostning av andre.

Utad kan samme adferd bde beskrive en skadelig narsissistisk og en normal selvhevdelse. Adferdens kvalitet avhenger mer av motivene for adferden enn adferden slik den kommer til utrykk. Man kan derfor ikke avslre en narsissist utelukkende p bakgrunn av korte observasjoner av adferd. Det gjr det ikke lettere at de er spesialister p manipulere sine omgivelser.

La oss ta et eksempel. En far  er sammen med sin lille datter i et svmmebasseng. Han holder henne mens hun plasker og leker i vannet. Dette er sannsynligvis en helt normal far, men ikke ndvendigvis.

Hvor gr skillet mellom at dette er en god far med evne til mentalisering (innlevelse i og empati med barnet) og at det er en usunn narsissistisk problematikk? Skillet gr i motivet for adferden. Dersom far aktiverer seg med barnet, for barnets skyld snakker vi om en sunn relasjon mellom far og barnet.  Da speiler barnet seg i sin far. Karterrud (2002:55) skriver om personens narsissisme flgende :

Heller ikke at en person kan observeres vre sosialt engasjert og vre intenst involvert i mellommenneskelige forhold. Det er ikke fravr eller tilstedevrelse av observerbare objektrelasjoner det kommer an p.  Det er hvordan objektet oppleves og behandles .

Far har en sunn objektrelasjon med barnet. Det er far som gir og barnet som mottar. Far evner motta  barnets negative utrykk uten at det utfordrer fars Selv. Objektrelasjonens kvalitet er et signal p sunn eller usunn narsissisme.

Dersom far aktiviserer seg med barnet for at de som observerer far skal tro at dette er en fantastisk far, har vi gjre med en usunn narsissistisk adferd. Da speiler far seg i barnet. Da har vi en usunn objektrelasjon.

 

I en annen setting kan barnehagen si , hadde bare alle barna hatt  en like finn dress som deg, hadde det ikke vrt noen sak. I dette tilfellet hentet fra en konkret sak, var det en narsissistisk mor som speilet seg i barnet. Og jeg er barnets mor! Underforsttt, mor speiler seg i rosen barnet mottar. Barnet blir viktig som bekreftelse p morens drlige selvbilde. Barnet blir ikke bekreftet i kraft av egen mestring, men i kraft av morens nytteverdi.

Jeg brakte her inn begrepet relasjon. Dette er helt sentralt i narsissistisk dynamikk. Nettopp fordi adferd i hovedsak regnes som skadelig frst nr den gr ut over andre er det i den relasjonelle  situasjon narsissistisk dynamikk oppstr i. En narsissist som ikke behver forholde seg til andre, vil heller ikke oppleve  sin selvflelse som truet. Det er i relasjonen til objektet at selvflelse og selvinnsikt fr innhold og verdi. En virkelig narsissist trenger andre mennesker (objektrelasjoner) bare i den utstrekning de kan sttte  deres eget grandiose fantasibilde av seg selv. Derfor har de ingen kjrlighet gi andre, derfor har de ingen empati med andre. De er som en parasitt som kun trenger andre for egen emosjonell overlevelses skyld.

Forstyrelsen oppstr i bruddet p aksepterte normer for relasjonell adferd med andre mennesker, objekter. Dette har opp gjennom tidende ogs skapt den kontroversielle debatten rundt psykopati. I sin tidlige barndom ble begrepet ogs brukt om de man ikke likte; uteliggere, homofile, hippier og de med avvikende politiske meninger. Ja selv depresjon har vrt en del av det psykopatiske fundamnet s sent som p 1930 tallet!  I dag er begrepet snevret betraktelig inn og har en klar psykopatologisk  definisjon. Diskusjonen rundt psykopat asyl i Sverige p 60 tallet er typisk i s mte. Ett ble bygget, men politiske grunner stanset prosjektet, fordi de fleste som ble innlagt og diagnostisert tilhrte arbeiderklassen.

Slik er det ogs med narsissisme. Begrepet har opp gjennom tidene hatt noe ulikt innhold men er i dag mer klart definert rundt mangler ved Selvets struktur. Manglende forstelse av begrepet narsissisme er utbredt ogs blant fagfolk. Barnevern, sakkyndige psykologer, dommere og andre  som kommer i kontakt med  denne problematikk ender ofte med fatte tragiske  beslutninger  om barn og ungdom, nettopp grunnet  sviktende kunnskap om narsissistisk dynamikk.

Kvaliteten p objektrelasjonen mellom en voksen og barnet er ogs et utrykk for kvaliteten p barnets tilknytning. Det er her den narsissistiske problematikk blir skadelig for barn. I en sunn objektrelasjon investerer den voksne i relasjonen med barnet, for barnets skyld. I en usunn objektrelasjon investerer den vokse i relasjonen til barnet for sin egen skyld. Slike barn ender opp med speile sine narsissistiske foreldre, dermed utvikler de ikke troen p seg selv, som selvstendige individer, men en oppfattelse av seg selv om at de er til for den voksne. De lres i realiteten opp i en avhengighet av den voksne som gjr deres senere  lsrivelse vanskelig. Dette i motsetning til en sunn objektrelasjon, der den voksne er til for barnet! En sunn relasjon preges av voksne som har tilstrekkelig tro p eget Selv, til at de kan la barnet selv beholde sin mestring. De har ikke underskudd i troen p seg selv. Barnet utgjr ingen trussel mot deres eget Selv og normale kan derfor romme barnets frustrasjon uten at det oppleves som en trussel mot dem selv. En narsissistisk personlighet vil aldri kunne romme barnets frustrasjon, de har mer enn nok med sin egen!

Barn av narsissistiske foreldre fr ikke bekreftet seg selv gjennom egen mestring, de lrer betinget kjrlighet, der deres selvflelse og egenverd er knyttet til  i hvilken grad de kan tilfredsstille den voksnes behov. N var du flink, n er jeg glad i deg!  eller N m du ta hensyn til meg, jeg har det vanskelig, ha deg vekk!  denne ustabilitet er noe et lite barn ikke evner forholde eg til og det er da ogs typisk at slike barn utvikler patologiske strategier for overleve emosjonelt.  Slik utvikles splitting der man fortrenger visse impulser og holder de gode avskilt fra de vonde. Dermed kan slike barn  i en vanskelig situasjon flykte inn i sin gode fantasi, mens stormen raser  rundt dem. De opplever ikke speile seg i den voksnes  anerkjennelse, tvert imot er det den voksne som speiler seg i barnets mestring. Og barn er utmmelige i sin iver etter f den voksnes anerkjennelse og dermed viktig som den voksnes narsissistiske supply. Rolleforvirring preger ofte slike barn.  Slik gr narsissistisk problematikk i sosial arv. Slike barn kan ofte oppleves  vre veslevoksne, de m bre narsissistiske frustrasjoner p sine skuldre de verken er modne for eller  evner forst.

Rappoport, A. (2005) gjengir dette noks klart : To the best of my knowledge, every narcissistic person that i have encountered has had narcissistic parents, and the parents of their parents are reported to have been even more highly narcissistic.

 

 

Hvordan avslrer man s narsissistisk dynamikk?

Siden narsissisten er avhengig av objektet (barnet, partner) vil trusselen om brudd p denne objektrelasjon gi en adferd som er ekstrem i forhold til brudd i sunne objektrelasjoner. Drap p partner etter et brudd gir media stadige beskrivelse av. Antagelig  er denne dynamikken langt mer utbredt enn det mange er oppmerksomme p. Den kommer i alt fra trakassering av partner og forflgelse (stalking) til vold og drap. Noen klarer ikke forholde seg til at objektet de har investert hele sitt Selv i, forsvinner ut av deres kontroll. Tidlig tap ved annet enn  ved dd er dokumentert av flere forskere som en strre risiko for  utvikle psykopatologi enn tap ved dd. (Agid & al. 1999,  Kendler & al. 2002) Det viser at selve tapsoplevelsen  utlser  sterke emosjonelle behov. Tap er nrt knyttet opp mot krenkelse og nr tapet er knyttet til selvflelse frembringer det behov for reaksjon hos narsissister.

Dette er et meget viktig element for forst narsissistisk dynamikk. Mens normale investerer i eget selv, som er sterkt og sundt, investerer narsissister i et ytre objekt antagelig fordi de p tross av sin tilsynelatende velfungering (falske Selv) opplever at deres eget Selv er svakt.

Nr normale  opplever det tap det er skilles fra  et objekt (barn eller partner) opplever de en sorgreaksjon, men fordi dere Selv er intakt henter de seg inn igjen og gr videre i livet. De klarer oftest ogs samarbeide relativt rasjonelt fordi  Selvet ikke er  s avhengig av objektet, som hos en narsissistisk personlighet. For en narsissistisk sret person, som har investert store deler av sitt Selv i objektet som forsvinner, blir det langt vanskeligere hente seg inn. Da oppstr det narsissistiske raseri.  Menneskelig aggresjon er p sitt farligste nr den er knyttet til de to store absoluttistiske psykologiske konstellasjoner: det grandiose selvet og det arkaiske, omnipotente objektet. Den mest grussomme destruktivitet stter vi ikke p som vill regressiv og primitiv atferd, men som velorganiserte tiltak der gjerningsmennenes destruktivitet er iblandet en absolutt overbevisning om egen storhet og hengivenhet til arkaiske, omnipotente skikkelser (Kohut, 1972:635).

Dette raseri spener fra letter irritasjon nr noen overser en hilsen, til det voldsomme psykotiske raseri vi ser ved for eksempel partnerdrap. De ulike typer narsissistisk raseri kjennetegnes ved en srskilt psykologisk  valr ulik annen menneskelig aggresjon:

Behovet for hevn, for rette opp en urett, for omgjre en krenkelse med hvilke midler det enn skulle vre og en dypt forankret tvangsmessig stahet i mten dette flges opp p, som tillater ingen hvile for den som har lidd en alvorlig narsissitisk krenkelse – dette er karakteristiske trekk ved alle former for narsissitisk raseri, og dette skiller den fra andre former for aggresjon (Kohut, 1972:638).

Det som skiller narsissistisk raseri fra annen aggresjon er nettopp at det srede kjerneselvet str p spill. Det handler om den ultimate krenkelse der skammen lurer i bakgrunnen. Og dermed er man rett inne i narsissistens grandiose  selvoppfatning!

Nettopp av denne grunn  opplever narsissister at barnet er en forlengelse  av dem selv. Barnet har ingen selvstendighet. Har en narsissistisk mor det vondt, oppfatter hun det som om  barnet det vondt.  Om mor mener barnet br bo med henne, vil hun si barnet mener det samme uten at barnets mening verken blir hrt eller tillegges vekt.

I en psykoanalytisk forstelse oppfattes narsissiter som barnslige, umodne, de sker en unik kjrlighet, som et spedbarn binding til sin mor. Slik er det i kjrlighet ogs. De knytter seg til, investerer ensidig i partner p en mte som gir klare fornemmelser for at de ser p symbiosen mellom seg selv og partner som en. De har store problemer med de at den andre er et selvstendig individ. Denne dynamikk gjelder alle de knytter seg til, enten det er kjreste eller barnet. Trussler mot denne sykelige parasittre symbiose frembringer  et alvorlig raseri som i mange tilfeller tar en passiv aggressiv form. Srlig ved den mer covert type som synes mangle evne til selvhevdelse i sosial settinger. Aggresjonen  kanaliseres heller i  manipulasjon, sabotering, lgner og bedrag.

I konkrete eksempler der man spurte  mor om barnet kan f bli med i et bursdagselskap, svarte mor (ute sprre barnet) at det klarte ikke barnet ta stilling til s fort (der og da). For forst  dette m man vite at slike mennesker har vanskelig for fatte beslutninger.  Denne moren la med andre ord sitt eget problem med fatte en beslutning automatisk over p barnet uten frst konferere med barnet. De klarer ikke skille mellom eget og andres perspektiv. Deri  ligger svikten i empati til andre, fordi empati fordrer at man evner skille mellom eget og andres perspektiv.  Slike narsissistiske foreldre klarer ikke skille mellom egne emosjoner og barnets emosjoner.

vokse opp med  narsissistiske foreldre er ekstremt skadelig for selvutviklingen. Kombinasjonen av narsissistens manglende evne til se den andres uavhengighet, individualitet, nsker og behov,  gjr barnets normale lsrivelsesprosess umulig. Den blir like problematisk som skille seg fra en narsissist. Man blir demonisert, utsttt og baksnakket. For et barn hvis oppvekst er preget av narsissisters betingede kjrlighet vil barnet n for alvor f fle hva det vil si bryte  denne usunne objektrelasjon. Slike barn blir anklaget og ansvarliggjort for narsissistens problemer, og de er mange g de som ikke eksisterer blir konstruert! Motivet er lette egen emosjonell smerte. Barnet pfres  den samme smerte som narsissisten fler, en form for projeksjon av egen smerte over p barnet. Det letter narsissistens  vonde flelser. At barnet fr det vankelig har slike ingen forstelse for.  En dynamikk som s tydelig viser den totale mangel p empati slike mennesker har.

I barnefordelingsaker er dette svrt synlig i de saker som blir gjengangere i domstolene, de mest kompliserte saker, der karakterforankrede problemer (Rnbeck, 2006,s.10) gjr seg gjeldende. Sabotering av samvr og ferier og hindre barnet kontakt med den forelder det ikke bor med kan vre typiske utrykk for en narsissistisk problematikk. Jeg sier kan vre, fordi  det finnes tilfeller der en forelder faktisk beskytter barnet mot den andres omsorgsvikt.

I mange tilfeller finnes det imidlertid ingen historikk p at den andre forelder svikter i omsorgen, tvert imot kan den vre dokumentert som god.  Srlig er ferier av lengre varighet et problem fordi  barnet blir borte fra narsissisten i en lengre periode. I konkrete eksempler har man sett at slike foreldre kan akseptere 3 ukers ferie, men bare om den deles opp! En uke hos den andre forelder, s tilbake en uke og s  en ny uke borte. Slike barn utsettes i realiteten for hjernevask, de lres opp til vre narsissistens livslange tjener. Narsissistens sykelige kontrollbehov hindrer at barnet kan f andre impulser som kunne hjulpet det til sette grenser for sitt eget Selv.

Frykten for tapet av det narsissistiske supply (barnet) der store deler av deres Selv er investert i dette objekt oppleves s krenkende og truende at det narsissistiske raseri umiddelbart setter inn. Frykten for igjen oppleve tapsflelsen de brer med seg fra sin egen barndom overstyrer all rasjonell tenkning. Avtaler betyr ingenting for slike, samarbeid kan man bare glemme. Its my way or the high way!  Nr frst det narsissistiske raseri er aktivert varer det i revis! Man krenker ikke en narsissist uten at det fr konsekvenser. Slike settinger oppleves som en gjenopplevelse av den skam og den krenkelse de selv ble utsatt for i sin egen barndom.  Frykten for nye krenkelser av en skjr selvflelse overskygger all rasjonell tenkning. Logikken i deres adferd bryter sammen under trusselen om bruddet i objektrelasjonen med det narsissistiske supply.

Slike narsissistiske foreldre som utad kan preges av en depressiv lidelse,  fr en oppfatning av barnet som en ubrytelig del av dem selv. Behovet for et narsissistisk supply  skaper denne avhengigheten.  Dermed kan de investere i barnet som et ytre objekt, derfor fremviser de store problemer nr et slikt barn  blir borte fra dem i kortere eller lengre tidsintervall. Sabotering av sommerferier med barnets andre forelder er typisk. En rekke konkrete saker har vist at slike foreldre  i en akt av selvmord eller forsk p det, ogs kan drepe sine barna! I sin forvirrende objektrelasjon tror de  selv at drap av denne typen er barmhjertig. De tror de gjr barnet en tjeneste. De opplever det som at barnet skal slippe lide nr forelderen er borte som flge av selvmord! Det er den typiske grandiose selvoppfatning som kommer til syne. Hvordan skal det g med barnet om JEG dr?

 

I 2008 ble Donna Fitchett dmt til 24 rs I psykiatrisk soning  for ha dopet ned og drept sine 2 snner p 9 og 11.

            

 

Hevn for et utilfredsstillende samliv ble oppgitt som begrunnelse I den frste rettssak. I et brev til sin man skrev hun at  I could not abandon our beautiful boys og videre  I didn't do it because I'm angry with you. I forgive you for whatever hurt you caused me. You can't help it. I just couldn't abandon our beautiful boys, I've been dead for a few days and I just wanted peace. I pray I do not live through this. I hope you find the strength to go on without us.''

 

Her legges ansvaret p mannen (forgive you for whatever hurt you caused med), det forvirrede bndet til barne (i just could not abandon ouer beautiful boys) og til siste er det grandiose selvoppfatning som kommer til syne (I hope you find the strength to go on without us). Alt dette s typisk for den narsissistiske personlighet.

 

I et annet  brev til sin psykolog dagen for mordene skrev hun:

 

Sadly I am too broken to go on. Today the boys will be given an overdose as i cannot and would not ever abandon them. They think we are going on a exciting trip today but ive told them they need to take some medicine so they will not get air-sick. I am not a coward, nor am i crazy. I see this as my greatest act of love

 

Hun s det som  the greatest act of love drepe to barn! Slike foreldre er tikkende bomber og  svrt deleggende for barn vokse opp med. De som ikke dreper barnet fysisk, dreper det psykisk ved at barnets Selv skades for livet. Slike saker er ikke  uvanlige, derimot er kunnskapen om bakenforliggende narsissistisk problematikk mangelvare. Konkrete saker har vist at domstoler sender barn til foreldre med denne typen problematikk heller enn til den normale av foreldrene i kompliserte barnefordelingsaker.

 

I slike saker virvles det opp s mye sty at sakkyndige som skal vurdere hvem  som er best egnet for barnet vokse opp med svrt ofte ender med gi narsissisten omsorgen. I domstolenes behandling av barnefordelingsaker str begrepet krenkelse og verdighet svrt sentralt. Dessverre fungerer ikke slike modeller for konflikthndtering nr man har med narsissistisk dynamikk gjre. De gjr bare vondt verre. Selv i saker der det foreligger overveldende fakta p vold, sabotering, trusler og overgrep fortseter mange domstoler sende barnet til den narsissistiske forelder. Ofte skjer dette under dekke av at Barnevernet har ikke funnet noe kritikkverdig da de snakket med mor. de sakkyndige har ikke funnet noe negativtosv. Slike fagfolk mangler i stor utstrekning kunnskap om denne typen problematikk.

Ofte ser man dessverre  betydelige narsissistiske trekk hos slike nr man fremlegger konkrete beviser  som klart viser at de har tatt feil i sin vurdering.  Reaksjonen er  aggresjon mot den som avslrer deres egen tilkortkommenhet. Mens vitenskapens grunnregel er etterprvbarhet, forholder en del slike fagfolk seg til egne vurderinger som om de er hyt hevet over enhver vitenskapelig metode, ren arroganse!

For barnet er dette en tragedie som vil skade dets utvikling og Selv for livet. Barn som vokser opp med den narsissistiske forelder blir brukt som vpen mot den andre forelder. Det i seg selv utgjr et betydelig stress p barnet. I konkrete saker har man sett at slike barn kan utvikle stress relaterte immunsviktsykdommer som diabetes2.

En slik adferd gir utlp for det fortrengte hat som egentlig er rettet mot slike narsissisters egen omsorgsviktende forelder, men som projiseres over p barnets andre forelder. Egne foreldre kan de ikke hate grunnet den avhengighet de selv er lrt opp til. At det handler om projeksjon viser saker der den narsissistiske forelder etter et brudd gjr store anstrengelser for f partneren tilbake, samtidig som de ovenfor omgivelsene kan beskrive partner som bde psykopat og overgriper. Deres avhengighet av objektet blir synlig.

I en konkret sak der far tok ut skilsmisse gikk mor til sin lege og beskrev far som psykopat, opplysninger legen videreformidlet til den sakkyndige. Samtidig  sendte hun brev til UDI og ba dem kaste fars nye kjreste ut av Norge, slik at mor kunne f far tilbake! Brevet til UDI ble avsluttet med hper dere tar hensyn til meg! Utad til dommere, sakkyndige og komparenter ble far beskrevet som psykopat, innad ville hun ha far tilbake! Dette er meget typisk for splitting. De gode og drlige trekk holdes adskilt. Til omgivelsene var det de oppkonstruerte negative sider som ble formidlet, under fire yne var det de gode sider som ble formidlet. Demoniseringen av far blir ndvendig i ansvarsfraskrivelsen for bruddet. Narsissister spiller p offerrollen og vinner med det sympati.  Ikke bare bryter logikken sammen, men slik adferd viser ogs den emosjonelle ustabilitet som preger slike.

Srlig mdres depresjon, narsissistisk som melankolsk kan gjre utviklingsmessig skade p barnet

a)    gjennom skade p barnets utvikling av selvregulerende adferd og affekt

b)   destabilisering av avhengighet og trygghet over tid

c)    manipulasjon av barnets autonomi og avhengighetsbehov

d)   svekket positive holdninger om Selvet.

Spedbarnsforskning har vist at  omsorgspersoners evne til og mte og tilpasse seg spedbarnets opplevelser spiller en avgjrende rolle i reguleringen av emosjoner (Stern, 1985). Dette fenomenet er kjent som affektiv tilpasning og er karakterisert ved omsorgspersonens evne til gi en empatisk oversettelse av spedbarns tanker og aktivitet (Appelbaum, 1994). Alt dette svikter ved narsissistisk dynamikk.

 

Skam, Ydmykelse og Skyld

Mens skam er knyttet til individets Selv, er skyld knyttet til individets adferd. Dermed blir skammen noe som berrer individets selvflelse og selvbilde i langt strre grad enn skyld.  Frykten for  krenkelsen setter i gang kompliserte prosesser, der skam er en viktig ingrediens. Krenkelse er ydmykelse av det grandiose falske selvet. Med skam og ydmykelse flger ogs behovet for hevn. Skam og ydmykelse har en sentralplass i depresjon, men mens skam er mer knyttet til vanlig depresjon synes ydmykelse mer knyttet til den narsissistiske depresjon. Av ydmykelse flger da heller ikke ndvendigvis depresjon. Man sker isteden hevn, s typisk for narsissistisk problematikk. Med skammen rettes fokuset innover, mens med ydmykelse rettes den utover mot den som ydmyker.

Behovet for vre perfekt eller ufeilbarlig kan dekke over tung og ubearbeidet skyldflelse. Hos det flinke barnet kan det bak fasaden vre depresjon, flelsen av tomhet, fremmedgjring fra Selvet og meningslshet. Dette bryter frem nr grandiositeten ikke lenger gir noen rus, s snart de flinke barna ikke er p topp, ingen garantert ener, eller hvis de plutselig fr flelsen av ikke ha strukket til ovenfor et idealbilde av seg selv. da blir det flinke barnet gjerne preget av skyld og skamflelse (Miller, 1980) Narsissistisk depresjon handler da ogs mer om indre forventninger som ikke oppfylles, uoppneligheten av det falske grandiose selv, mens normal depresjon i strre grad handler om ytre forventninger som ikke oppfylles, forholdet som rk, jobben  som glapp osv.

Narsissister sker gjerne selvflelse gjennom tilpasning til en uoppnelig norm, og denne streben etter aksept kan bli s voldsom at den blir avvikende. Dette kan vre forvirrende og ikke lett for omgivelsene og terapeuten se at tilsynelatende velfungering er symptomatisk adferd.

Et klassisk forsvar er forske holde skammen unna gjennom grandiositet og hevde seg uavhengig og usrbar, der forakt, hovmod og overmot kan vre elementer i det grandiose selvbildet. P den mten nrer grandiositet og skam hverandre gjensidig (skrderud,2002).

 

Hva sier psykiatrien?

Rent diagnostisk finnes det i hovedsak  3 systemer som fanger opp de personlighetstrekk man her str ovenfor. Det er DSM 4, ICD 10 og PCL-R. Ingen av disse evner fange opp den totale kompleksitet  narsissistisk adferd representerer.

DSM 4

Diagnostic and Statistical Manual og Mental disorders (DSM 4), 4 utgave er en oversikt over de diagnostiske kriterier for psykiske lidelser i USA. Den utgis av APA, American Psychiatric Association. I DSM er det beskrevet ca. 10 ulike personlighetsforstyrrelser der NPD, Narcissistic Personality Disorder, er en av disse. NPD er beskrevet ved 9 trekk:

1.     Har en grandios oppfatning av egen betydning

2.     Er opptatt med grandiose fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjnnhet eller ideell kjrlighet.

3.     Tror de er spesielle og kan bare bli forsttt av, eller br assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som ogs er spesielle eller av hy status.

4.     Krever betydelig beundring

5.     Har en flelse av rettigheter (entitlement)

6.     Er mellommenneskelig utnyttende

7.     mangler empati

8.     Er ofte misunnelig p andre eller tror andre er missunnelig p han/henne

9.     Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger

En diagnose kan settes nr 5 av disse trekk forefinnes. En stor svakhet ved DSM sin beskrivelse er at den i liten grad tar hyde for  den mer sky, introverte narsissist, covert narsissist. DSM  beskriver i hovedsak den mer utadvendte og bedre fungerende overt narsissist. Den mer covert narsissist beskrives bedre gjennom The Hypersensitive Narcissism Scale, HSNS og er beskrevet som langt mer komplisert avslre. Covert narsissisme ansees som en mer patologisk utgave av narsissistisk problematikk.

 

ICD 10

ICD 10 er det europeiske diagnose system som benyttes av WHO. I forskning er DSM mer benyttet. I ICD 10 finner vi narsissistisk personlighetsforstyrrelse under gruppen F60.8, Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser. I ICD 10 er det ingen egen diagnose for denne lidelsen.

 

PCL-R

PCL-R, Psychopathy Checklist-Reviced, er et diagnosesystem spesielt for diagnostisering av psykopati. Dette bestr av 20 trekk som det skres p.  Disse trekk er delt inn i 2 Faktorer (grupper). Faktor 1 bestr av personlighetstrekk, mens faktor 2 bestr av  mer antisosial adferd. Faktor 1 korrelerer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse og blir derfor nevnt her. 

 

Det er med andre ord ingen enhetlig beskrivelse av denne forstyrrelsen i diagnosesystemene der den omtales. rsakene til dette kan vre flere. En er at narsissistiske trekk, er finne i flere ulike diagnoser (borderline, avhengig, unnvikende, antisosial, paranoid, psykopati osv). Mten diagnosesystemene er bygget opp p gjr at man prver unng at samme trekk finnes i flere ulike diagnoser, for at man lettere skal kunne  diagnostisere (reliabilitet) men ogs for at det skal vre lettere  kommunisere mellom fagpersoner om de enkelte diagnoser. Man ofrer validitet for reliabilitet. Med andre ord er diagnosesystemet laget for kt reliabilitet mellom fagfolk og ikke primrt for beskrive den konkrete lidelses trekk! At samme trekk, eks. manglende empati, forekommer i mer enn en diagnose er de fleste klar over, men unnlates beskrevet i diagnosesystemet for lettere kunne kategorisere de ulike diagnoser.

 Dette er en stor svakhet med disse systemer slik de opptrer i dag. I de kommende versjoner er det lagt opp til en langt mer dimmensjonell  fremstilling av denne problematikk (DSM 5) og ikke en s kategorisk som det man finner i dag. I dagens system har man enten en diagnose eller s har man det ikke. I de kommende versjoner legges det betydelig vekt p at det er ulike  grader av disse forstyrrelser, noe som  fanger opp denne problematikk p en mer valid mte. Narsissistisk forstyrrelser finnes i ulike grader. Fra de lettere til de maligne typer.

Et annet problem med diagnosesystemene og den terapeutiske tenkning de representerer er behovet for unng stigmatisere individer med disse lidelser ut i fra en tenkning om at det ikke bidrar til  gjre slike friske!  Ut i fra en slik terapeutisk tenkning er mange fagfolk reserverte med benytte denne diagnosen grunnet dens stigmatiserende karakter samt det faktum at det i dag ikke finnes effektiv terapi for  hjelpe de som lider av dette.

Dette betyr ikke at denne adferden ikke finnes! Dessverre  er det slik at en slik terapeutisk tenkning ikke tar hyde for  behovet for en klar definering av denne adferden  ut i fra behovet til de som utsettes for denne adferden. kunne kommunisere  hva denne adferd bestr i, sette et navn p den, er ikke bare av betydning for fagfolk, det er av kanskje strre betydning for lekfolk som ikke i samme utstrekning  har kunnskap om denne problematikk. Ikke minst er det av stor betydning for de som lider under en slik adferd f anerkjennelse for  at de problemer de selv utvikler grunnet pvirkning fra en narsissist anerkjennes og bekreftes. 

Ofre for slike spr seg ofte Hva var det som skjedde? etter at de kom seg ut av et slikt forhold.  Da er det av stor verdi for deres helbredelse   ha en klar definisjon forholde seg til. Dessverre synes ikke mange fagfolk ha en slik forstelse. Det synes viktigere hindre stigmatisering av narsissisten enn   bekrefte for offeret  hva man har vrt utsatt for.  Det blir derfor et paradoks at en del fagfolk i frykten for stigmatisere  den ene lidende, overlater den andre lidende til seg selv! Noe av denne unnfallenheten  skyldes utvilsomt manglende kunnskap om narsissistisk dynamikk.  Barn som ikke kan komme seg ut av slike forhold blir derfor i stor utstrekning overlatt til narsissisten for videre deleggelse, selv om det fra omgivelsene dokumenteres aldri s godt hvilken skadelige dynamikk barnet utsettes for.

P dette omrdet svikter diagnosesystemene fundamentalt. Narsissistisk forstyrrelse er da ogs en adferd som i stor utstrekning gr ut over omgivelsene, de nre personer, ektefeller, barn og arbeidskollegaer. Det finnes vel neppe en narsissist p den jord som fler seg plaget av sin egen adferd! Tvert imot mener de seg mer velfungerende enn de fleste andre. Diagnosesystemene tar ikke hyde for denne nytten av  gode beskrivelser og klare definisjoner.

 

Oppsummering

Slik narsissistisk problematikk gr i sosial arv har slike narsissistiske foreldre selv en gang vrt barn av en narsissistisk forelder. Det er som kjent ingen gener for psykiske lidelser. Traumer fra egen tidlig barndom er da ogs beskrevet som typisk for denne problematikk. Traumatiserte barn blir syke voksne. Slike foreldre tror virkelig at de beskytter barnet mot den andre forelder, som de selv har demonisert. Dessverre  sloss de mer mot sin egen demoniserte fantasi enn virkeligheten. Deres persepsjon av virkeligheten styres av perseptuelle sett. Ny kunnskap og erfaring blir assimilert med eksisterende, omgivelsene m tilpasse seg narsissisten. Deres manglende evne til akkomodere ny kunnskap ligger bak deres problemer med lre av feil. All persepsjon pvirkes av tidligere traumer og tolkes i lys av frykten for nye krenkelser. Ikke rart det ikke nytter samarbeide med slike, evnen til kompromiss eksisterer ikke.

Og slike foreldre mener flere sakkyndige psykologer og dommere er best egent som omsorgspersoner for barn! Er det rart det blir konflikt rundt slike saker? ER det rart Konflikt og forsoning modellen i domstolene ikke fungerer i slike saker!

Jeg vil sette en form for strukturell vold p kartet: Misbruk av makt i mektige institusjoner, medisin, rettsvesen og barnevern! Disse har makt til definere normer. Dermed bestemmer de hva som er avvik, og hvordan vi behandler avvikere. Mennesker som forteller om avvikende erfaringer med disse institusjoner stemples lett som avvikere!(Kirkengen, 2007)

Dessverre finner vi ogs ofte i disse institusjoner narsissister med sin hye moral og norm, men som hever seg selv over disse lover og normer. Den dommer, den sakkyndige som ikke tror p offeret for  narsissistisk adferd, krenker offeret p nytt! Medisinen krenker med normen bygget p vitenskap, domstolene krenker  med normen som bygger p rettferd.

 

Enough about me.

We talked far too much about me,

lets talk about you.

What do you think about me?

 

Fra filmen Beaches (1988)