250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

 

Professor Lars Smith vil ha flere barn

 til barnevernet!

 

 

 

2 september, 2010, Oppdatert 3.9.2010

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/lsmith.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/lsmith.pdf

 

 

Psykologiprofessor Lars Smith ved Nasjonalt kompetansesenter for sped- og smbarns psykiske helse, mener barnevernet har alt for liten kompetanse p barn for avdekke emosjonelt mishandlede barn. Samtidig mener han at  det samme barnevernet br gripe inn oftere ovenfor slike barn!

 

I VG, 1.5.2019 uttaler professor Smith at langt flere barn enn det man er klar over, utsettes for emosjonelt overgrep. Han mener at barnevernet burde gripe inn p et tidligere tidspunkt i langt flere saker. Han uttaler at alle barn har tilknytning til sine omsorgspersoner, men at det ikke hindrer  utholdelige konflikter for barna.

Han beskriver hvordan dette kan pvirke hjernens utvikling negativt og sledes f alvorlige problemer senere i oppveksten. Eksemplene han nevner er:

      motstridende meldinger

      erting og latterliggjring nr barnet sker omsorg og trst,

      verbal avstand fordi samhandlingen er uvanlig taus

      uvanlige endringer i stemmeleiet hos voksne

      rolleombytting, ved at den voksne sker trst hos barnet

Emosjonell mishandling gjelder mange flere barn enn de som utsettes for rent fysisk mishandling. Det gjr det ikke noe bedre at foreldre til slike barn ikke selv evner se disse problemene. Slike foreldre har jevnt over liten evne til forst barnets problemer. Derfor mener han at slike barn langt oftere og raskere br tas fra slike foreldre.

Paradokset blir da at den etaten som skulle ta seg av disse barna overhodet ikke har kunnskap om slik dynamikk! Smith begynner derfor i litt feil ende. En rekke saker viser at bekymringer til barnevernet om barn som utsetes for alvorlige emosjonelle trusler av typen selvmordstrusler, overhodet ikke blir tatt p alvor  av barnevernet. Isteden viser konkrete saker at barnevernet faktisk gr inn beskytter slike overgripende foreldre.

Foreldre med  egne ulste emosjonelle problemer slik vi finner det blant narsissistisk srede foreldre, utgjr en alvorlig risikogruppe for barn. Det er tragisk nr barn forteller over flere r, at  de blir utsatt for alvorlige emosjonelle trusler, uten at barnevernet griper inn. Kunnskapen om dette er opplagt til stede slik Smith viser til.

Barn har beskrevet seksuelle overgrep i dommeravhr, hvorp barnevernet har presset barnet til si at det ikke har skjedd, i den hensikt beskytte de bekjente voksne!  Barn som beskriver at mor har truet dem med beg selvmord om mor ikke fr det slik hun vil, opplever selv bli ansvarliggjort av barnevernet. P denne mten  blir barnets emosjonelle overgrep dobbelt, ved at de barna forventer skulle hjelpe dem, utsetter dem for et nytt overgrep det er ansvarliggjre barnet for de trusler de utsettes for. Du m ikke drive si snt, for da blir det vanskelig for mamma! Srlig ser vi dette i barnefordelingsaker der barnevernet involveres. Da viser konkrete saker at barnevernet tar parti og motarbeider bde barnet og den andre forelder.

I en artikkel i Tidskrift for Norsk Psykologforening (47:804-811) beskriver Smith hvordan det ikke frst og fremst er adskillelsen ved samlivsbruddet som utgjr den strste risiko for  barnet, men heller det omsorgsarrangement  som skjer. Han skriver at Kvaliteten p forholdet mellom foreldrene kan pvirke barnets tilknytningstrygghet direkte. Det er ikke bare opplevelsen av foreldrenes separasjon, men vel s mye hvordan separasjonen virker inn p den daglige fungering. Kvaliteten p samvrssituasjonen blir  viktigere enn selve separasjonen i seg selv. Fiendtlig samhandling mellom foreldrene  kan fremme utrygghet hos barnet. Dette er mer skadelig for barnets utvikling enn selve separasjonen i seg selv.

Foreldre som evner sette egne ulste emosjonelle problemer til side skaper et bedre  grunnlag for at barnet ikke skal f noen problemer av separasjonen. Narsissistisk srede foreldre derimot, vil ikke evne verken forst dette, eller sette sine ulste emosjonelle behov til side. Tvert imot vil de  ved den krenkelsen skilsmissen utgjorde forsterke  den emosjonelle mishandling barnet utsettes for. De vil sabotere samvr, ikke overholde avtaler, spre falske rykter om exen, hjernevaske barnet mot den andre forelder, bruke barna mot den demoniserte andre forelder som var skyld i deres grandiose samlivsboble sprakk! Dette er kunnskap barnevernet tilsynelatende er fullstendig blottet for.

Foreldre med narsissistisk problematikk har et annet problem for barn og det er deres emosjonelle utilgjengelighet. Ved samlivsbrudd skjer det ofte at barnet blir boende med den minst egnede forelder og dermed  blir tilgjengeligheten ikke bare redusert for den forelder som det ikke bor med, men ogs  ovenfor den narsissistiske forelder det faktisk bor med.

Smith nevner i sin artikkel at til tross for at anklager om vold og overgrep kan vre falske  og et knep for vinne omsorgen, mener han at slike beskyldninger ikke kan bli oversett. begrunnelsen er at det er alt for mye som str p spill for barnet om de er reelle! Problemet er  da at barnevernet, som Smith selv beskriver, ikke har kompetanse til avslre s avansert dynamikk.

Nr slike pstander fremsettes m de underskes p en vitenskapelig holdbar mte. Faren er nemlig at en slik falsk pstand  kan vre vel s skadelig for barnet.  

Problemet blir at dersom:

      pstanden om vold er usann, s ender barnet hos den som fremsatte den usanne

      Dersom pstanden om vold er sann, s mister barnet kontakten med denne forelder

Dersom barnet ender opp med den forelder som fremsatte en usann pstand om vold, er det all grunn til anta at barnet vil miste mye av kontakten med den andre og uskyldige forelder nettopp fordi en forelder som fremsetter usanne pstander av denne typen i slike settinger gjr dette for hindre barnet kontakt med den andre forelder.

Normale foreldre kan snakke sammen og driver ikke en slik demonisering av den andre. De vet barnet trenger begge foreldre, de vet konflikten er skadelig og  deler sin omsorg p barnet. Foreldre som demoniserer den andre, har opplagt  problemer med ta barnets perspektiv. de  ender ofte i en kategori av foreldre som har egne ulste emosjonelle problemer,  som de i en separasjon projiserer over p den andre forelder. Typisk narsissistisk dynamikk med narsissistisk srbarhet i bunnen.

Det burde vrt et opplagt krav nr slike pstander fremsettes at de blir tatt p alvor og underskt nye. Slike pstander kan nemlig ha 4 ulike utfall:

1.     Volds pstanden er sann

2.     Volds pstanden er usann

3.     Volds pstanden er en projeksjon fra den som fremsetter den, med andre ord, den som psto den andre forelder har utsatt barnet for vold, utsetter selv barnet for vold

4.     Begge foreldre utsetter barna for vol

Dersom vi har 2 eller 3 vil man ofte finne emosjonell problematikk hos den som fremsetter slike pstander.  Og da er man ofte inne i narsissistisk dynamikk.  Hos slike foreldre vil barnet utsettes for emosjonell omsorgsvikt.

Dersom barnet ender hos en narsissist  som har manipulert systemet, vil  barnet delegges emosjonelt. det finnes det en rekke konkrete saker som viser. En slik emosjonell omsorgsvikt kan komme til syne som kroppslige lidelser som for eksempel dibetes1, som er en immunsviktsykdom som bla. utvikles p grunnlag av kronisk stress barnet er utsatt for.

Kunnskap om den typen personligheter er derfor viktig f p plass fr man begynner  vurdere emosjonell omsorgsvikt. Smith besitter utvilsomt denne kunnskap, men det har store deler av barnevernet vist at de ikke gjr! Derfor kan det vre skadelig for barn om de  bringes inn til barnevernet grunnet emosjonell omsorgsvikt, fordi der vet de ikke hva de skal gjre for  hjelpe slike barn. Barnevernets egen adferd i en rekke saker omtalt i media og andre, viser at enkelte ansatte selv utsetter barn for emosjonell omsorgsvikt.

Kunnskapen er der, men ikke hos de vi forventer ha den! Smith treffer sikkert mange barn  som lider under emosjonell omsorgsvikt, derfor er det positivt at han deler av sin kunnskap. Problemet synes imidlertid vre  at for mange i barnevernet  verken evner ta til seg slik kunnskap eller  handle i trd med slik kunnskap. Der p berget vet de best, til stor skade for mange barn. Foreldre som avslrer dette blir ofte trakassert og opplever ofte at barna  straffes med kontaktbrudd med foreldrene.