250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Lojalitetskonflikt –

 narsissistens behov for objektet

 

 

 

10 juni, 2011, Oppdatert 12.06.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/lojal.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/lojal.pdf

 

 

Narsissistens behov for selvbekreftelse er et sykelig behov. Mens alle har et behov for f bekreftet  eget selvbilde, er narsissistens behov for dette av sykelig karakter. I motsetning til normale er behovet uendelig. rsaken ligger i  et delagt Selv, en identitet som aldri ble utviklet og  oppfylt i tidlig alder. Der normale  bare har mindre hakk i sitt selvbilde, har narsissister utmmelige  avgrunner fylle. Rent biologisk kan en se for seg at  de nervestrukturer  som skulle mottatt den kjemiske komponenten fra bekreftelsens velbehag, ikke fr tilstrekkelig  pfyll, eller ikke makter ta imot  det pfyll som kommer. Barndommens kroniske stress i form av traumer, med dertil kronisk hye niver av cortisol og adrenalin har skadet/delagt disse nervestrukturer.

 

Som en metafor kan vi se p Selvet som en kule full av hakk fra livets pkjenninger og traumer. Hos den normale er ikke disse strre enn at  de ikke utgjr noen trussel mot kjerneselvet, vr innerste srbare opplevelse av oss selv, slik vi egentlig oppfatter oss selv.

Hos narsissisten derimot, hvis Selv er fragmentert av alvorlige kroniske traumer og der kjerneselvet er skadet, der den innerste bevisstheten om hvem man er, aldri  fikk en sunn utvikling, der er behovet for selvbekreftelse blitt et sykelig og uttmmelig behov. Det er som en avgrunn som aldri blir fylt. Biologisk handler dette om nervestrukturer som er skadet eller  ikke er utviklet til respondere som de skulle ha gjort.

Mens den normales behov dekkes av  pfyll i en grop, s  klarer ikke narsissisten dekke sitt behov fordi gropen ikke har noen bunn. De fr aldri nok, fordi  behovet er strre enn tilgangen p narsissistisk supply. Derfor bruker de opp mennesker i sin jakt p selvbekreftelsen. De er emosjonelle parasitter som trenger symbiosen med det narsissistiske supply. Og dette supply kan vre egne barn.

Denne skissen kan vre en metafor p en slik fremstilling:

:selvet.gif

Denne videoen (http://www.youtube.com/watch?v=pXbPJ2b4nXM) gir en forklaring p denne skisse.

 

ha en narsissistisk forelder som bruker barnet som narsissistisk supply er derfor svrt skadelig for  barnet. Barn som vokser opp med slike foreldre vet ikke at dette er fullstendig galt, forde de har sjelden  et referansepunkt i en normal forelder. Det srger narsissisten for at de ikke fr ved samvrssabotasje og lignende.

I motsetning til en overt narsissist som investerer mer i seg selv, investerer  en covert narsissist investerer narsissisten i et ytre objekt som narsissisten s soler seg i glansen av. Dette lyset fra objektet fungerer s som bekreftelse p eget Selv. En dypere visshet  om at de selv ikke fungerer i arbeid, skole, partner, som forelder osv., (som flge av et delagt kjerneselv) prves kompensert gjennom den parasittiske relasjon  det ytre objektet  representerer.  Et slikt ytre objekt kan vre  en fantasi, et objekt, et barn, en partner, et arbeide, ja  alt som kan representere  et lys de kan leve i skinnet av. De speiler seg s i lyset av dette ytre objekt. Nr det er et barn, delegges barnet fordi barnet  blir tvunget til speile den voksne og ikke omvendt. Betinget kjrlighet blir resultatet. Barnet fr bekreftelse nr  den voksne  blir bekreftet av barnet, Ja n er jeg fornyd med deg, s n er jeg glad i deg!

 

Et eksempel.

La oss ta et eksempel fra Kvam-saken, der en narsissistisk mor  dela barnet gjennom sitt utmmelige behov for bruke barnet som et narsissistisk supply. Etter at barnets far gjennom 12 r  og 11 rettssaker prvde hjelpe barnet ut av sitt destruktive og voldelige  oppvekstmilj med sin narsissistiske mor, var mor til slutt idmt tvangsbot. Far lyktes ikke i flytte barnet fordi barnevern, sakkyndige og domstoler ikke hadde kunnskap om  narsissistisk dynamikk. Barnet endte opp med kroniske immunsviktsykdom grunnet kronisk stress over mange r.

Etter at mor hadde sabotert og hindret samvr i ett helt r, fratatt barnet 3 av 4 lovplagte sommerferier med sin far, ble hun i dom fra Hardanger tingrett (sorenskriver Klaus Skjeldal) av 11.5.2011 ilagt tvangsbot om barnet ikke fikk samvr og ferie med sin far. Da hadde hun psttt barnet ikke ville til sin far, mens barnet til den sakkyndige  beskrev et stort savn etter sin far.

I en slik setting  kommer barnet (12 r) p sitt frste samvr p over 1 r,  med sin far. Barnet viser stor glede over f treffe sin far igjen. Barnet tilkjennegir under samvret nske om en ny mobiltelefon. Far kjper en iPhone4 til henne, noe hun  viser  stor glede over f.  Blant venner er det tydelig at hun er stolt av  sin nye telefon.

Barnets glede over bli satt pris p, over f  en slik telefon, blir kortvarig. Da hun kommer  tilbake til sin narsissistiske mor etter samvr, opplever barnet at mor ikke er srlig glad for at det har ftt en slik ny telefon, og srlig ikke fra far. Istedenfor glede seg over barnets  stolthet, opplever barnet en negativ holdning fra mor.  Resultatet blir at barnet fortsetter bruke sin gamle telefon istedenfor sin nye. Lojaliteten til mor, frykten  for konsekvensene tar overhnd over barnets egne nsker og behov.

Konsekvensene av dette blir synlig 14 dager senere nr barnet kommer p neste samvr med sin far. Fra vre s glad for endelig se sin far  at hun kaster seg om halsen hans og vil ha en klem, unngr hun n plutselig sin far og ved ankomst til far,  gr ut med  andre barn uten kontakte far.  Frst senere p kvelden kommer hun hjem til far. Der viser hun ikke den samme glede, men tvert imot  synes hun unng kontakt med far.

rsak? Barnet  frykter hva far skulle si om han n fikk vite at  mor etter at barnet  ved siste samvr kom hjem med ny iPhone4, opplevde at mor gr hen og kjper nok en ny identisk  iPhone4 til barnet! Iphone4 kjpes som kjent med bindingstid.

Barnet satt n plutselig med 2 nye iPhone4 og 2 abonement p 1 rs varighet. Den ene fikk hun  fra sin far fordi hennes gamle telefon (som hun hadde ftt fra mor ) var drlig, den andre fikk hun fra sin narsissistiske mor som penbart  opplevde  barnets glede over  sin nye telefon som en trussel. Dette skjer i en setting der mor, som lever p trygd, ikke klarer betale for barnets tannlege og legeregninger, men sender disse regninger til far!! Men ny iPhone4 til barnet  gr hun hen bruker over 5000,- p!

Fra ha hatt ett nummer p sin gamle telefon, fikk barnet et nytt nummer p fars telefon og p toppen av det nok et nytt nummer p mors nye telefon!

I klare ordelag og holdninger fra mor opplever barnet at den glede det flte over  ny telefon fra far ikke ble speilet.  Istedenfor at mor bekreftet barnets glede og stolthet, og lar barnet beholde gleden, opplever barnet  det motsatte. Mor er negativ og fordmmende mot barnets  positive emosjoner. Kombinasjonen av mors hat mot far (skilt i 1999) og behovet for barnet som narsissistisk supply gir seg slike syke utslag.

Det er her vi ser det utrolig skadelige for et barn vokse opp med en narsissistisk forelder. Barnet fr ikke bekreftet sine positive emosjoner.  Det fr ikke lov vre glad i sin far, og glede seg over det far gir barnet. Isteden havner barnet i en alvorlig lojalitetskonflikt.

Skal det vise far glede og takknemmelighet for en ny telefon, og dermed trosse sin mors negative  holdning, eller skal hun unng vise  sin takknemmelighet til far og beholde mors gunst? Slik oppstr lojalitetskonflikt for barnet, en konflikt pfrt av en narsissistisk mor og som  tvinger barnet velge mellom  sine foreldre. Avhengig av mor som hadde den daglige omsorgen, tvinges barnet til   skjule egen glede og heller tilfredsstille sin syke mors behov for narsissistisk supply.

Mens far dekker et behov hos barnet for ny telefon,  dekker mor sitt eget behov. En fr lett inntrykk av at det er en form for misunnelse fra mor. At det ikke var hun som kunne gi barnet en  god telefon blir utlelig i relasjon til omgivelsene. I trd med typisk narsissistisk dynamikk m hun vise  sine omgivelser at hun ikke er  drligere enn far! Hvordan dette slr ut negativt for barnet  har hun ikke innsikt i.  Alt er fokusert rundt egne egosentriske behov.  Slik mor i revis har sabotert samvr og hindret barnet  tilknytning og kontakt med sin far, slik  saboteres og hindres barnet i oppleve glede knyttet til far. Det fremstr som en penbar trussel mot mors behov at barnet   opplever positive emosjoner fra andre fordi det truer  bors  bruk av barnet som narsissistisk supply.

Det barnet opplever som positivt og er stolt av,  blir benektet og negativt vinklet av mor. Barnets kilde til  stolthet  og selvbekreftelse, blir utgangspunkt for barnets  skam, angst og utrygghet. Slike narsissistiske foreldre  evner ikke la  barnet beholde gode emosjoner. Gleden over ny telefon, blir av mor snudd til  angst for negative konsekvenser.

Barnet som er avhengighet av  sin mor, barnets lojalitet til mor, gjr at  barnet ikke  fr beholde de positive emosjoner  fars gave frembrakte. Isteden  m barnet undertrykke sin egen  glede, for igjen tilfredsstille mors behov av frykt for miste  det lille av betinget kjrlighet slike barn opplever fra en slik narsissistisk mor.  Istedenfor at den voksne speiler barnet, og gjengjelder barnets  glede, er det barnet som m speile den voksne og stadig vise sin lojalitet til den narsissistiske mor.   Barnet m gjre mor fornyd, mens det burde vrt mor som skulle gjre barnet fornyd. Mors behov for vise omgivelsene at hun hadde kjpt ny iPhone til barnet, var viktigere enn at barnet fikk beholde gleden av fars gave. At barnets far hadde  kjpt  ny telefon til barnet, oppleves av slike narsissistiske foreldre som en trussel mot det kontrollbehov de har  ovenfor barnet.

Konsekvensene for barnet  av det som egentlig er en ikke-sak blir s utrolig alvorlige. Det fr ikke lov og beholde  en positiv emosjon i relasjon til sin far, takknemligheten  av en ny telefon, gleden av ha noe nytt det nsket seg.  Denne takknemlighet, denne positive emosjon stjeler  mor.  Som en parasitt suger hun  barnets glede og positive emosjoner over til seg selv og etterlater et barn med angsten av hva far vil si nr han finner det ut.

Det er mor som skal vre kilden til de  positive emosjoner barnet fremviser i sin glede over fars gave. At barnet  opplever positive emosjoner fra sin far utgjr en trussel  mot bruken av barnet som narsissistisk supply.

Slik barnet nektes  samvr og kontakt med sin far, slik skal barnet nektes  positive opplevelser med sin far.  For narsissisten er det viktig delegge all positiv relasjon som kan oppst mellom barnet og far.

-       Mors misunnelse kommer til syne. Hvorfor skal barnet f oppleve glede i sin barndom nr hun selv bare opplevde traumer?

-       Mors manglende selvinnsikt i hvordan hennes adferd skaper  lojalitetskonflikt for barnet  har hun ingen forstelse for. Derimot er mor rask til pst at far skaper lojalitetskonflikt i barnet (projeksjon).

-       Mors egosentriske  adferd kommer til syne, det handler bare om mors flelser og ikke barnets. Barnet oppleves av mor som en del av hennes egen identitet. Uten barnet (supply)  mister mor en del av sin identitet som er knyttet til barnet.

-       Mors manglende empati kommer til syne, det er ingen evne til sette seg inn i barnets flelser og gleder. fle den glede barnet flte  blir utlelig, fordi hun selv mangler en slik flelse.

-       Mors hat mot far kommer til syne, for at han tok ut skilsmisse fra henne. En krenkelse av dimensjoner mot en narsissists oppblste og grandiose selvbilde. Da skal ikke barnet nyte godt av fars resurser.

-       Mors frykt kommer til syne, for at barnet skal fle positive emosjoner til sin far og dermed true  barnets  posisjon som narsissistisk supply for mor.

-       Angsten slr inn for fullt og gir den typiske narsissistiske adferd, der barnet er til for mor og ikke omvendt! Angsten for miste  objektet (barnet) hun har investert s mye av sin identitet i.

Mors behov av barnet som et objekt hun kan sole seg i glansen av, blir viktigere enn barnets behov  og flelser. Slike foreldre ser kun barnets behov nr barnevern eller psykologer kommer for observere dem. Da er det ikke mte p  hvordan barnet settes i sentrum. S snart  de observerende yne er borte, opplever barnet igjen det motsatte.  Dette er svrt forvirrende for barn og bidrar til deres utrygge tilknytningsstil.

Slike barn tr ikke snakke om hvordan de har det i hverdagen. Om man spr s svarer de alltid at de har det bra. Deres frykt for miste den lille betingende kjrlighet de fr,  overstyrer deres egentlige behov og nsker. Ofte lever de i en hverdag der slike foreldre som dette truer barnet med beg selvmord om de avslrer hvordan virkeligheten egentlig er. Rettssaker har vist at slike barn trues med mors selvmord om de ikke sier de vil bo med mor nr sakkyndige spr. Slike barn fremviser ofte en  utrygg tilknytning.

Derfor  gr det ofte galt  nr barnevern og sakkyndige ikke har kunnskap om narsissistisk problematikk. Barnevernslederen i Kvam kommune, Astrid Anette Steine, har da ogs endt opp med forsvare mor, for fars avslringer av omsorgsvikt. Som barnevernsjefen s treffende  gir utrykk for Vi har ikke sett noe omsorgsvikt, og barnet sier til oss at det har det bra.

Dessverre sttter mange dommere seg p  nettopp et slikt kunnskap lst barnevern nr de fatter beslutninger p hvor barna skal bo i barnefordelingsaker. Typisk er  beskrivelser som Barnevernet har ikke gitt grunn til bekymring, s derfor  blir barnet boende med mor! Barnevern og sakkyndige psykologer har  sett det perfekte skuespill slike narsissister fremviser, de har hrt et barn som ikke gir utrykk for problemer og tror det de ser uten stille  de kritiske sprsml som lett kunne avslrt slike narsissistiske foreldre. Til tross for at rapporter ofte beskriver hvordan slike barn fullstedig lser seg nr de blir stilt kritiske sprsml om slike mdres adferd, er det ingen som reagerer. Dommere og barnevern mangler kunnskapen som skal til for forst hvordan barnet delegges fra innsiden.

Et barn uten egen identitet lsrevet fra i dette tilfelle morens identitet, vil f alvorlige problemer den dagen det m st p egne ben. Slike barn str i fare for ende opp som sin forelders  livslange sykepleier. De manipuleres inn i en rolle som livslangt narsissistisk supply.

Det hrer med til historien i Kvamsaken at far 2 r tidligere  ogs kjpte en iPhone til barnet. Nyaktig det samme  skjedde den gang. Frst la barnet igjen telefonen p en ferge og sa det hadde mistet telefonen.  Den ble funnet og returnert til far.  Deretter  kastet barnet telefonen innerst i et skap og sa igjen at det hadde mistet telefonen.  Hennes sster s imidlertid dette og  hentet frem telefonen.  I begge tilfeller fortalte barnet at mor ikke hadde likt at det fikk en slik telefon fra far og at det derfor hadde kvittet seg med telefonen av frykt for  konsekvensen fra mors negative holdning. For barnet var det lettere si det hadde mistet telefonen enn si at angsten fra mors holdning og trusler gjorde at det ikke kunne ta imot fars gave.

Slik adferd fra en narsissistisk mor skaper alvorlig lojalitetskonflikt i barnet.  Kontakten med faren som kunne frt barnet ut av  de problemer hun hadde i relasjon til mor blir  hindret og delagt av morens syke adferd. Omgivelsene verken ser eller forstr dette, for barnet, deleggende spill en slik syk narsissistisk forelder driver med.   

Lojalitetskonflikt til  sine foreldre er vanskelig for barn og hndtere. De  velger ofte enkle lsninger (kaste telefonen) fremfor  konfrontere den angst  og ubehag det er forbundet med si det ikke kan motta fars gave. De er redde for miste den lille kontakten de har med den normale forelder som de tross  narsissisten faktisk er glad i.  

I Kvam saken hadde far kunnskap om denne problematikk og  fortalte barnet at det var greit at det brukte telefonen mor hadde kjpt, slik at  lojalitetskonflikten  kunne reduseres for barnet. For far var det viktigste at barnet hadde    en ny telefon, ikke hvem som kjpte den. Far tok tilbake  den telefon han hadde kjpt i samrd med barnet. dermed  reduserte far ogs  konflikten barnet fikk med sin narsissistiske mor. For barnet var det lfte en angstfull br av dets skuldre.

Slike barn fr ikke lov vre glad i den andre forelder, fordi det oppfattes som et svik og en trussel mot den narsissistiske forelders bruk av barnet som narsissistisk supply. Dessverre fremviser bde barnevern, sakkyndige psykologer og dommere  manglende kunnskap om slike komplekse psykologiske problemer og bidrar dermed til at slike narsissistiske foreldre kan fortsette delegge barn.