250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

 

 

 

Om ekspertise, erfaring og kompetanse!

 

 

 

 

15 september, 2008 Oppdatert 24.9.2010

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/kompetanse.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/kompetanse.pdf

 

 

 

Sakkyndige psykologer benyttes i kende tempo som sakkyndige i barnesaker for domstolene. Dette ut i fra en antagelse om at de besitter  relevant kunnskap og erfaring domstolene kan dra nytte av. Dessverre  viser det seg at mange slike sakkyndige ikke har den ndvendige ekspertise til slikt arbeid.

 

Kirkengen (2007) skriver at Til og med fagfolk gjr feil. Og mer interesant, feilene i fagfolks skjnnsmessige vurderinger og beslutninger er ikke tilfeldige

 

Ekspertise er en prosess som gr ut p utvikle kognitive skjemaer som hjelper oss kode inn innformasjon til meningsfulle mnstre (Boschker & al. 2002).

 

Erik Iversen, medlem av sentralstyret og leder i kvalitetsutvalget i NPF,  skrev i Tidskrift for Norsk Psykologisk Forening (2008:176) at:

 

Evidensbasert psykologisk praksis innebrer integrering av den beste tiIgjengelige forskningen! og Denne forstelsen av evidensbegrepet vil hjelpe oss i motst press for a g p akkord med kvalitativt god psykologisk virksomhet. Slik kan omgivelsene la seg lure til tro at alle sakkyndige psykologer lever opp til disse fine ord, for det er desverre bare ord!

 

Problemet for NPF er desverre ikke at press i frste rekke kommer utenfra, men at svrt mye press desverre kommer innenfra! Psykologers klinisk subjektive oppfatning av sin egen faglige fortreffelighet er en langt strre trussel mot kvalitativ god psykologisk virksomhet!  For mange sakkyndige psykologer mangler elementr kunnskap om metode og krav til sakkyndig vitenskapelig arbeid. Faren for at de blander subjektiv klinisk synsing (terapeutisk tenkning) med sakkyndig virke har i en rekke rapporter vist seg underbygge dette. Nr enkelte psykologer tolker tester stikk motsatt av hva faglitteraturen beskriver  er det ikke kvalitativ god psykologisk virkelighet eller best tilgjengelig forskning! Tvertimot, det er bekreftelse p subjektive hypoteser som stemmer med psykologens subjektive  preferanser fjernt fra vitenskapelig metode!

 

Antropolog Berit Rustand stiller I sin bok Psykiatriens samfunn flgende sprsml: Trenger psykiatrien erfaringsbasert kunnskap? Svaret er noks opplagt, hele psykiatrien bygger p denne typen kunnskap. Man kan stille sprsmlet : Hvor kommer erfaringsbasert kunnskap fra ? Den kommer fra erfaring med pasienter og forskning. Forskning igjen bygger i stor grad p pasienter eller friske mennesker.  Av dette flger at  erfaringsbasert kunnskap kommer fra individer I hovedsak utenfor fagfolkenes rekker. Du og jeg er grunnlaget for  erfaringsbasert kunnskap, ogs kalt empiri! Dette er svrt  viktig med tanke p hva ekspertise, erfaring og kompetanse egentlig bygger p! Individet er om seg selv, den strste ekspert!

 

 

Pasientsikkerhet

P en konferanse om pasientsikkerhet holdt i Oslo 10.9.2008 uttalte statssekretr Dagfinn Sundsb  i Helse- og omsorgsdepartementet at 10 prosent av alle sykehusinnleggelser resulterer i en eller annen form for unsket hendelse med i verste fall dden til flge.  Underrapportering av sykehustabber er et stort problem, og det frer til at sykehusavdelingene ikke fr lst problemene og forbedret seg. Han mente det er et godt stykke igjen til vi fr en kultur der vi lrer av uheldige hendelser, noe som er ndvendig for at det skjer forbedringer. (Dagbladet 10.8.08)

 

Det fremgr meget klart at man ikke kan ke sin ekspertise uten at man faktisk lrer noe av de feil man begr. Det forutseter en evaluering av det arbeidet som er gjort! Dersom sykehusene ikke evaluerer  hva som ble gjort og som gikk galt i de enkelte saker der mennesker dr som flge av feilbehandling, reduseres heller ikke feilbehandlinger og undvendige ddsfall!

 

kt ekspertise, forutsetter evaluering av det arbeidet som er gjort! Dersom en kirurg bare oppererer og aldri sjekker hvordan det gikk med pasientene, er det faktisk en teoretisk mulighet for at alle pasientene kunne vrt dde som flge av feilbehandling. N skjer ikke dette, men 2000 ddsfall som flge av feil er ingen god statistikk. Den eneste mulighet for rette p dette er en evaluering av det arbeidet som blir gjort og at man faktisk tar lrdom av de feil som avslres, gjennom forbedre det arbeid man gjr! Med andre ord, man gjr ikke samme feil to ganger. Desverre synes  den klassiske  beskrivelse Ja dette m vi ta lrdom av, s det ikke skjer igjen ikke fre til annet en ordene de utgjr.

 

 

Volum - Kvalitet

Ekspertise  har ingen direkte relasjon til volum i form av mange pasienter, mange sakkyndige rapporter, mange slag p golfbanen osv. En sajkkspiller regnes ikke som ekspert selv om han spiller mange spill. Det flger et krav om at han m vinne mange spill. Alts kvaliteten p spillet. Antall spill sier lite om kvaliteten p spillet! Til ekspertise er det knyttet et ufravikelig krav om kvalitet p det arbeidet eksperten pberoper seg ekspertise p! Antallet sakkyndige rapporter en psykolog produserer i lpet av et r sier lite om kvaliteten p disse rapporter. En kan tenke seg en setting der det viser seg at hver gang en sakkyndige skriver en rapport, s konkluderer han/hun feil og barna fr alvorlige problemer. En slik psykolog kan ikke sies ha ekspertise p sakkyndige oppdrag, tvertimot regnes vedkommende som en kvakksalver! I begrepet ekspertise ligger det en forventning om faglig kvalitet i trd med vitenskapelige premisser som beskrevet over. Svikter man p fag, har man heller ikke ekpertise i det aktuelle faget, uansett hvor stort volum man produserer.

 

 

Evaluering

Ekspertise henger derfor sammen med kvaliteten p arbeidet.  Kvaliteten p et arbeid kan man bare si noe om dersom arbeidet blir evaluert ut i fra akseptable standarder for det enkelte arbeid.  For en sakkyndig psykolog gjelder derfor at  vedkommende ikke har noen ekspertise fr det er fastsltt at  de sakkyndige rapporter vedkommende skriver holder kvalitativt akseptabelt faglig niv! Det er svrt sjelden at en sakkyndig rapport i barnefordelingsaker blir evaluert. De er taushetsbelagte og den sakkyndige er derfor beskyttet fra bli avslrt fordi ingen foretar noen faglig vurdering av slike rapporter. Kun partene har tilgang til disse rapporter, og partene er sjelden bevandret i psykologiens kunnskap! Dermed kan den sakkyndige ikke vite hvordan det gikk, og vet man ikke hvikle konsekvenser ens arbeide fikk, kan man heller ikke si noe om kvaliteten p arbeidet! Derimot synes enkelte sakkyndige og brukere av de sakkyndige ha store forventninger til slikt arbeide. Det hadde man ogs I Bjugnsaken, med tragisk utfall.

 

Vi kan summere opp at dersom det ikke foreligger en vitenskapleig evaluering, kan man ikke si noe om kvaliteten. Begrepet ekspertise er avhengig av kvaliteten p et arbeid. Sakkyndiges rapporter blir sjelden evaluert utifra vitenskapleig metodikk og sier derfor ikke noe om verken kvalitet eller ekspertise! En sakkyndig psykolog kan derfor ikke kalle seg ekspert, pst seg ha ekspertise eller kompetanse dersom de sakkyndige rapporter ikke er vitenskapelig vurdert! ta noen ekstra kurs gir ikke grunnlag for ekspertise, bare en forventning om slik ekspertise. Ekspertise I en liten del av psykologifaget tilsier ikke automatisk ekspertise p andre felter av psykologiens arena!  En psykolog har derfor ingen automatisk ekspertise som sakkyndig uten kunne vise til sakkyndige rapporter  som er evaluert og funnet bygge p den beste tiIgjengelige forskningen og kvalitativ god psykologisk virksomhet!  Kvalitetsikring av psykologiske sakkyndige rapporter m derfor vre et ufravikelig krav for si noe som helst om en sakkyndigs ekspertise. Kan ikke psykologen dokumentere verifiserte rapporter, kan han/hun heller ikke dokumentere ekspertise!

 

 

 

 

 

En kan se for seg flgende skjema:

 

Sakkyndig rapport (faglig arbeide)

+

Evaluering (kvalitet)

+

Erfaring (volum)

+

Relevans (egnethet)

=>

Ekspertise (kompetanse)

 

 

Om man aldri skriver sakkyndige rapporter har man heller ikke ekspertise i slikt arbeid. Likeldes har man ingen ekspertise om det man skriver ikke holder vitenskapelig standard. Den sakkyndige m ha en viss erfaring  med slikt arbeide og det arbeidet som er gjort m ha relevans til den setting det benyttes i! Nr disse niver er oppfylt kan man snakke om ekspertise p det omrdet man sker svar!

 

Ekspertise

Ekspertise blir av Eriksson (2000) beskrevet som: Expertice refers to the mechanisms underlying the superior achievement of an expert, i.e. "one who has acquired special skill in or knowledge of a particular subjects through professional training and practical experience" (Webster's dictionary, 1976, p. 800).  Stikkordene her er trening og erfaring.

 

Magnussen (2004),s.192 skriver i Boken Vitnepsykologi  at: Der er liten, ingen, eller til og med en negativ effekt av erfaring (Dawes 1994).  Et slikt
funn kan virke kontraintuitivt, men er egentlig ikke overraskende. Erfaring resulterer i
bedre ferdigheter bare nr en prestasjon eller vurdering flges noks umiddelbart av
feedback
, var vurderingen korrekt, eller var den gal?

 

En enkel analogi belyser dette: Du kan
trene i revis p golfslag, men vil aldri bli bedre om du ikke fr vite hvor ballen havnet. Det
typiske i mange profesjonelle sammenhenger et nettopp mangel p umiddelbar korreksjon av
egne vurderinger. Illusjonen om sammenhengen mellom erfaring og kompetanse er en av de
farligste fellene fagfolk kan falle i
.

 

Det kan vre nrliggende og tenke seg at erfaring automatisk leder til bedre skjnn og beslutningstaking, men slik er det slett ikke :

 

In nearly every study of experts carried out within the judgment and decision- making approach, experience has been shown to be unrelated to the empirical accuracy of expert judgments (Hammond, 1996, 278).

 

 Kirkengen (2007) skriver :

 

De to generelle betingelsene for (effektiv) erfaringslring er ofte ikke er til stede i praktisk profesjonsutvelse. Den ene betingelsen er at vi fr umiddelbar, utvetydig og konsistent tilbakemelding nr vi tar/gjr feil. Den andre, at den tilbakemeldingen vi fr gir oss en klar forstelse av hva som var feilen..En annen grunn til at beslutninger ikke blir bedre med erfaring er at vi ofte ikke fr noen tilbakemelding p beslutningene isolert sett. Vi fr gjerne tilbakemeldingen p beslutningen pluss de handlingene vi gjr i forlengelsen av den. For eksempel, tenk deg en psykiater som beslutter tvangsinnlegge en pasient. Dersom denne pasienten etter en uke har roet seg kraftig ned, hvordan vil da psykiateren evaluere sin beslutning uka fr? Og hva om pasienten etter en uke er blitt hakkende gal? Antagelig vil psykiateren i begge tilfeller tolke tilbakemeldingen p sin beslutning om tvangsinnleggelse som positiv.

 

Det betyr i klartekst at det ikke uten videre er noen automatisk sammenheng mellom erfaring og kompetanse. Det hjelper ikke hvor mye man trener p sl en golfball om man aldri fr evaluert hvor ballen lander. Tilsvarende gjelder det at det hjelper ikke hvor mange sakkyndige rapporter en psykolog skriver om det ikke gis noen form for validering av metodisk-vitenskapelig hodbarhet! Hvor mange  omsorgsovertakelser barnevernet gjr  er ikke et utrykk for  hvordan kvaliteten p barnas liv ble etterp om man ikke evaluerer  hvordan det gikk! Dessverre er det svrt f psykologer hvis sakkyndige rapport blir  validert for vitenskapelig holdbarhet!  Det vitenskapelige krav flger av NPF sitt egen krav om integrering av den beste tiIgjengelige forskningen! Forskning forutsetter vitenskapelig metodikk!

 

Faglig svindel.

For at erfaring skal gi faglig/vitenskapleig kompetanse m man raskt f evaluert det resultatet man er kommet til eller den sakkyndige rapporten man har skrevet! Dersom man aldri fr noen tilbakemelding p  kvaliteten av en slik rapport, eller hvordan det gikk i de tilfeller rdene ble fulgt, forblir  kompetansen p det nivet den var i utgangspunktet. Man fr i realiteten ingen heving eller bedring av kompetansen, men man fr mye erfaring i skrive rapporter, hvis innhold ingen har vurdert for faglig holdbarhet! Akseptabel kompetanse forutsetter som beskrevet integrering av den beste tiIgjengelige forskningen! I flere slike sakkyndige rapporter dokumenteres det klare brudd med elementr faglig beskrivelse, dermed holder rapporten heller ikke det ml domstolene forutsetter at den skal gjre! Det handler om faglig svindel!

 

Magnussen skriver at  Evnen til skille lgnaktige forklaringer fra sannferdige p
grunnlag av hvordan lgnerne fremtrer, ligger meget nr tilfeldighetsniv. De viser alle at
vi i alminnelighet ikke er i stand til benytte vitners atferd som indikator p lgn og
sannferdighet
.

 

Det er med andre ord svrt vanskelig avslre  partenes og komparenters beskrivelser ovenfor den sakkyndige ut i fra deres adferd. Det betyr at man m sammenstille informasjoner fra flere for avslre evt. usanne beskrivelser.  I en klinisk setting er ikke sannhetsverdien det viktigste. I en sakkyndig setting betyr den alt.  Kliniske psykologer tar med seg sin kliniske metode nr de utfrer  sakkyndig arbeid. Dette er en av rsakene til at det ofte gr galt og  at foreldre ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene som gis. Kompetanse i avslre lgner er sledes vanskelig oppn p grunn av mangel p redskap for slik avslring. En mer aktuarisk metode ville avslrt slike lgner langt bedre. Ved en aktuarisk metode handler det ikke om subjektiv synsing, men om klart definerte fakta som skr p  anerkjente tester og dokumentasjon.

 

Magne Jrgensen fra Simula Research Laboratory skrev  p IDG.no i juni 2004 at  Mengden erfaring fra  lignende It-prosjekter er en svrt usikker indikator p ekspertise. Dette kan i hyeste grad overfres i en psykologisk setting til at mengden erfaring fra lignende arbeid er en svrt usikker indikator p ekspertise! Dette dokumenteres  ved en rekke sakkyndige rapporters manglende vitenskapelige, metodiske holdbarhet.

 

Med overskriften Erfaring er ikke ekspertise skriver han:

 

Ekspertise i gjennomfring av et it-prosjekt er i mye strre grad avhengig av erfaring fra prosjekter som er svrt like det som skal gjennomfres. Og I en studie vi gjorde av systemutviklere som vedlikeholdt store, databasebaserte it-systemer ble vi overrasket over hvor lite sammenheng det var mellom mengden erfaring og kvaliteten p vedlikeholdsarbeidet. De aller minst erfarne utviklerne hadde som ventet hyppigere problemer enn de mer erfarne, men det var ingen klar forbedring fra de med middels erfaring (1-5 r) til de med lang erfaring (mer enn 5 r).!  Tilsvarende kan vi si  at det ikke er antall sakkyndige rapporter som sier noe om kompetansen, men innholdet og kvaliteten i de enkelte rapporter.

 

For at lengre erfaring skulle lede til kt kvalitet I systemutviklingen, viste det seg at erfaringen mtte vre fra samme it-system som ble vedlikeholdt. En "fersking" med kort, men svrt relevant erfaring besatt dermed vesentlig mer ekspertise enn langt mer erfarne utviklere. Noe tenke p  for sakkyndige I barneforelingsaker. Er det noen som kjenner den enkelte sak s er det foreldrene!

 

Dette viser at relevans er en bedre indikator enn mengde, og at hva som er relevant erfaring m oppfattes noks snevert. En mengde studier innen andre fagfelt viser nyaktig samme forhold. Dette er et funn som I hyeste grad ogs gjelder for sakkyndig virke.  

 

Det er relevansen til, ikke mengden av, erfaring som er viktig for ekspertisen. Man kan med andre ord har drevet med klinisk terapi I revis uten at det sier noe om sakkyndig kvalitet eller kompetanse! Mye av det vi typisk anser som relevant erfaring gir ikke kt ekspertise. Studien viste for eksempel at det var usikkert om ekspertise i vedlikehold av et it-system ga ekspertise i vedlikehold av et annet it-system. Tilsvarende er det tvilsom at ekspertise I organisasjonspsykologi gir ekspertise I klinisk terapi!

 

En underskelse av Ericsson og Lehmann i 1996 oppsummerer en rekke studier p sammenhengen mellom erfaring og ekspertise. De hevder at det i hovedsak er hvor mye "bevisst trening" som gjennomfres, som gir ekspertise. Med bevisst trening menes her bruk av individbasert og spesifikk trening basert p repetisjon, tilbakemelding og gradvis raffinering av treningsoppgaver. "Bevisst trening" over flere r er iflge Ericsson og Lehmann eneste mte oppn virkelig hy ekspertise innen mange fagomrder.

 

Ser vi p hvem som blir gode i tekniske idretter, som fotball, ser vi at det samme gjelder der. Det er ikke de som spiller mest fotball, men de som har et gjennomtenkt treningsopplegg med trening p utvalgte velser, repetisjoner

og tilbakemeldinger, som blir de beste spillerne

 

Flere studier viser at it-utviklere har en tendens til overvurdere relevansen av sine erfaringer. Overdrevet tro p at erfaring fra tidligere prosjekter er overfrbar til nye prosjekter kan i mange tilfeller vre den viktigste rsaken til mislykkede prosjekter.

 

Ved valg av it-leverandr br derfor referanser fra relevant arbeid sjekkes nye for avdekke reell (i motsetning til psttt) relevans. De samme krav m stilles til sakkyndige psykologer. Relevans fra lignende arbeid br sjekkes nye og dette arbeidets faglige nv br vre  et klart utgangspunkt for en slik vurdering. Det sier intet om ekspertisens niv, kompetanse om man aldri har evaluert de sakkyndige rapporter man har skjrevet!  Problemet er desverre at slike sakkyndige rapporter tilnrmet aldri blir evaluert eksternt. Sprsmlet blir jo: Hvorfor blir ikke sakkyndige  for domstolene avkrevd dokumentasjon p sin psttte ekspertise? Dommere synes I sin vilfarelse tro at man som psykolg automatisk har ekspertise som sakkyndig!

Feedback

Dette betyr at ekspertise bygger p relevant erfaring man noks umiddelbart fr en feedback av. Hva som er relevant erfaring i den enklete underskelse, varierer fra sak til sak. Nr en sakkyndig skjelden fr noen feedback p rapportens faglige holdbarhet, resulterer det ikke I bedre ferdigheter. Realkompetansen blir med andre ord uforandret. I de tilfeller der slike rapporten penbart bryter med faglige forutsetninger jmf integrering av den beste tiIgjengelige forskningen kan man verken snakke om kompetanse eller ekspertise! En psykolog uten spisskompetanse rundt psykopat-dynamikk  har ingen ekspertise p vurdering av slike kompliserte adferdsmnstre.

 

Fra Erichsson (2000) kan vi lese:

However, when scientists began measuring the experts' supposedly superior powers of speed, memory and intelligence with psychometric tests, no general superiority was found -- the demonstrated superiority was domain specific.  For example, the superiority of the chess experts' memory was constrained to regular chess positions and did not generalize to other types of materials (Djakow, Petrowski & Rudik, 1927).

 

Dette er vesentlig, for det underbygger at en ekspert i et snevert felt innen psykologi ikke kan pberope seg noen generell ekspertstatus generelt innen psykologien.

 

In a recent review, Ericsson and Lehmann (1996) found that (1) measures of general basic capacities do not predict success in a domain, (2) the superior performance of experts is often very domain specific and transfer outside their narrow area of expertise is surprisingly limited and (3) systematic differences between experts and less proficient individuals nearly always reflect attributes acquired by the experts during their lengthy training.

 

Av dette kan vi avlede at en klinisk psykolog ikke uten videre  er regne som en spesialist p sakkyndig arbeide, fordi klinisk virke er svrt forskjellig fra sakkyndig virke jmf. domain specific. Det advares sgar I fagliteratur mot blande en klinisk tankegang inn i sakkyndig virke! Denne problematikker er utdypet her: http://www.abcnyheter.no/node/65284

 

Videre skriver  Erichsson at: In their influential theory of expertise, Chase and Simon (1973) proposed that experts with extended experience acquire a larger number of more complex patterns and use these new patterns to store knowledge about which actions should be taken in similar situations.

 

However, recent studies show that there are, at least,  some domains where "experts" perform no better than less trained individuals (cf. outcomes of therapy by clinical psychologists, Dawes, 1994) and that sometimes experts' decisions are no more accurate than beginners' decisions and simple decision aids (Camerer & Johnson, 1991; Bolger & Wright, 1992)

 

More generally, the accumulated amount of deliberate practice is closely related to the attained level of performance of many types of experts, such as musicians (Ericsson et al., 1993; Sloboda, et al., 1996), chessplayers (Charness, Krampe & Mayr, 1996) and athletes (Starkes et al., 1996).

 

For appropriate challenging problems experts don't just automatically extract patterns and retrieve their response directly from memory. Instead they select the relevant information and encode it in special representations in working memory that allow planning, evaluation and reasoning about alternative courses of action (Ericsson & Lehmann, 1996). [Skjemaer] Hence, the difference between experts and less skilled subjects is not merely a matter of the amount and complexity of the accumulated knowledge; it also reflects qualitative differences in the organization of knowledge and its representation (Chi, Glaser & Rees, 1982). [mer relaterte skjemaer]

 

Experts' knowledge is encoded around key domain-related concepts and solution procedures that allow rapid and reliable retrieval whenever stored information is relevant. Less skilled subjects' knowledge, in contrast, is encoded using everyday concepts that make the retrieval of even their limited relevant knowledge difficult and unreliable. Furthermore, experts have acquired domain-specific memory skills that allow them to rely on long-term memory (Long-Term Working Memory, Ericsson & Kintsch, 1995) to dramatically expand the amount of information that can be kept accessible during planning and during reasoning about alternative courses of action.  The superior quality of the experts' mental representations allow them to adapt rapidly to changing circumstances and anticipate future events in advance.

 

Skjema

I Passer og Smith (2008:26) beskrives at: expertice  is a process of developing schemas that help encoding innformation into meaningful patterns (Boschker et al. 2002). William Chase og Herbert Simon (1973) demonstrerte dette poenget i en interessant studie.  3 Sjakkspillere, en mester, en viderekommende og en nybegynner fikk se p et sjakkbrett med 25 brikker i 5 sekunder. Deretter s de vekk, og p et tomt sjakkbrett skulle de rekonstruere plasseringen av  brikkene fra hukommelsen.  Dette ble gjentatt en rekke ganger med ulik oppstiling av brikkene.  I noen oppstillinger ble brikkene satt i meningsfulle posisjoner som faktisk oppstr under sjakkspill.

 

Med bare 5 sekunders observasjon husket eksperten typisk 16 brikker, den viderekommende 8 brikker og nybegynneren bare 4 brikker. Nr brikkene i utgangspunktet var i vilkrlige (random)  posisjoner, gjorde alle det drlig. Da husket alle bare 2-3 brikkers plassering.

 

Hvordan forklares dette? Vi kan se bort i fra at eksperten har noen bedre hukommelse enn de andre, for nr brikkene var vilkrlig satt opp husket ikke eksperten flere brikker enn de andre. Det som forklarer forskjellene er skjemaer og chunking- gruppering. Nr sjakkbrikkene var satt i meningsfulle posisjoner kunne eksperten benytte velutviklede skjemaer til gjenkjenne mnstre og gruppere brikkene sammen. For eksempel ville han gruppere alle brikkene som var i en posisjon til true kongen.  Den viderekomne og nybegynneren, som ikke hadde disse velutviklede skjemaer kunne ikke konstruere disse grupperinger og  mtte huske posisjonen til hver brikke. Dette betyr at gjenkjenning av  situasjoner og hendelsesforlp er viktige  elementer  som skiller en ekspert fra  andre. Slik chunking ser vi  for eksempel ved innlring av telefonnummere, det er lettere huske 444 555 67 enn det er huske  alle tallene hver for seg!  I kompliserte dynamikker der psykologer ikke er s bevandret og ikke har kognitive skjemaer for gjenkjennelse,  er de heller ikke regne som eksperter!

 

Nr brikkene ikke var i en posisjon  som kunne skje i et virkelig spill var de ikke mer  forstelige for en ekspert enn for en nybegynner. Eksperten mistet da fordelen av sine skjemaer og mtte huske brikke for brikke og ikke  et skjema med  en konstellasjon av flere brikker.

 

I Coszby (2009:165) Methods in behavioural research  beskrives forskning fra Reeve og Aggelton (1989) gjengitt i Applied Cognitive Psychology, 12, 35-42, der et fremtidig manus i en britisk speopera kalt The Anchers, ble beskrevet bde til mennesker godt kjent med serien (ekspert) og til mennesker som ikke kjente serien. I en setting var manuset typisk for en spesiell episode i serien p et punkt,  Archers beskte et marked for levende dyr. I   en annen setting beskte Archers en btutstilling, noks utypisk for serien. Skuespillerne og den grunnleggende strukturen i shovet var eller lik. Etter ha lest  manuset, ble deltagerne gitt et ml p hvor mye de husket av detaljene i shovet. Man fant da at  de som var eksperter p showet, bare  husket flere detaljer nr historien var typisk for serien. I den utypiske setting for shovet,  husket de som var eksperter p serien ikke flere detaljer enn  de som ikke var det. Reeve og Aggelton konkluderte med at fordelen med vre en ekspert var svrt begrensede.

 

P samme mte vil en fotballtrener  bedre enn en nybegynner huske spilleres posisjoner forutsatt at de str i en logisk posisjon.  Deres velutviklede fotballskjemaer var til liten hjelp nr spillernes posisjoner var ulogiske.

 

Dette er viktig i settinger der  de beskrivelser en sakkyndig psykolog fr seg forelagt tilsynelatende stemmer med de skjemaer den sakkyndige har tilgjengelig. S lenge logikken bestr forutsettes en ekspert gi en bedre evaluering enn andre. Problematisk blir det om beskrivelsen svikter logisk og dokumenteres som  usann og den sakkyndige ikke  evner se dette. Da han den sakkyndige heller ingen sttte i kognitive skjemaer som  gir  noen faglig fortrinn. Vi har plutselig ingen ekspert! Nr den reelle virkelighet plutselig ikke passer inn i  de skjemaer den sakkyndige  har disponibelt i sin hukommelse da gr det galt!  Da er ikke den sakkyndige bedre i stand til forst og tolke et materiale enn en ikke-ekspert!

 

Faktisk har det vist seg i for eksempel psykopat-dynamikk at den som er best egnet til avslre en psykopat, er den som har blitt utsatt for psykopatens adferd over lang tid! den som er ekspert p det spesielle indevidet!  Nr et offer kommer til helsevesenet for f hjelp,  opplever de svrt ofte at legen eller psykologen ikke forstr hva de snakker om! Fagpersonene har ikke kognitive skjemaer for slik ulogisk adferd, offeret har det etter lengre tid med psykopaten! Hvem er eksperten?  Fagpersonen har ingen kognitive skjemaer som gir noen forrang i forstelsen av offerets beskrivelser! Helsepersonalet er ikke ekspert i denne typen dynamikk!

 

Det som skjer er at helsepersonell prver forst de beskrivelser som gies ut i fra  sine kognitive skjemaer for normal, logisk konflikthndtering.  Nr settingen blir snudd p hodet i forhold til dette, har helsepersonell ingen  strre forutsetning enn andre til forst og hjelpe mot slik adferd.

 

Ved flere tilfeller er det i sakkyndige rapporter dokumentert at den sakkyndige utelater det som tilsynelatende strider mot logikken, til tross for at de utelatte opplysninger er dokumenterte beskrivelser av adferd, og til tross for at det er andre logiske  mter forst disse tilsynelatende brikker av informasjon den sakkyndige ved sin hypotese ikke finner logiske.  Alvorlig blir det nr aktuarisk informasjon som testresultater og dokumenterte  atferder og hendelser blir utelatt til fordel for kliniske, subjektive forstelser. Da er man p virkelig p ville veier faglig. Da tviholder man p en hypotese som det ikke er dekning for av frykt for   involvere seg i virkeligheter man ikke kar kognitive skjemaer for forst! Det uforstelige, blir avvist, fordi det ikke passer med eksisterende kunnskap!

 

Et eksempel man ofte finner i alvorlige barnefordelingsaker der den ene forelder har karakterforankrede problemer som narsissistisk-psykopatisk dynamikk.  Slike mennesker beskriver sin egen virkelighet mer normalt en dyden selv. Uten et kognitivt skjema for nettopp avslring av slike manipulative mennesker kan barna  gjennom den sakkyndiges konklusjon ende opp hos  psykopaten fremfor den normale av foreldrene! Dette er ytterligere utdypet her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/22/533309.html

 

En sakkyndig er ikke en ekspert i annet enn det han/hun har  utvidede  skjemaer for! vre ekspert i klinisk psykologi, sier lite om ekspertniv i avslring av narsissistisk dynamikk!  En sakkyndig uten lang erfaring med narsissistisk problematikk er ikke ekspert p slik problematikk. Vedkommende har ganske enkelt ikke kognitive skjemaer som gjr han/henne bedre i stand enn andre til avslre slik dynamikk!

 

Sakkyndige psykologer fr sjelden noen feedback p hvordan det gikk med de spdommer og pstander de kom med i sine rapporter. At det ofte gr galt med barna bde i barnelovsaker og barevernlovsaker besvares med, Mitt oppdrag for retten er over! Forsk p f slike sakkyndige til rette opp dokumenterte  feil og mangler, er umulig. Slik fraskriver de seg ansvar, til vi minner dem om at de etter loven er personlig ansvarlig for sitt faglige virke! klage slike psykologer inn for deres profesjonsforeningers etiske utvalg er en ren vits, da det synes godt dokumentert at slike etiske utvalg er mest opptatt med beskytte psykologen og ikke avslre udugelige psykologer! I flere konkrete saker er det dokumentert hvrodan det fagetiske rdet innrmmer ikke har realitetsbehandlet klagen, men kan allikevel pst at psykologens rapport er bde faglig og etisk forsvarlig! Dette er ren svindel. Folk forledes til tro at de etiske rd gjr en faglig etisk vurdering, mens de i sannhet ikke gjr noen av delene!

 

Sakkyndige psykologers erfaring sier med andre ord ikke noe om deres kompetanse. Ekspert rollen er som vist nrt knyttet opp mot nivet av kognitive skjemaer p omrdet saken gjelder.  De kan skryte p seg 500 sakkyndige oppdrag uten ha noen som helst kompetanse! De lrer ingenting om konsekvensen av sine rd, om det ikke skjer en evaluering  av rapporten. Hvordan rapporten treffer er identisk med hvor golfballen treffer!  Hvis vi aldri ser hvor ballen treffer, er vi da eksperter???  I straffesaker blir slike rapporter fra rettsmedisinere og psykiatere frst evaluert av den rettsmedisinske kommisjon. Noe slik evaluering skjer ikke av sakkyndige psykologers rapporter i barnefordelingsaker.   Gikk det bra med barna etter flyttingen den sakkyndige anbefalte? Hvis det ikke gikk bra, hvem har da ansvaret? Retten som trodde de hadde engasjert en ekspert uten egentlig kompetanse, eller den sakkyndige! Ansvaret pulveriseres! Faktum er at de har begge ansvar. Retten er ansvarlig for forsikre seg om kompetansen til den som  blir engasjert og den sakkyndige psykolog har personlig ansvar for de faglige eller ufaglige rd og metoder som benyttes! Problemet s langt har imidlertid vrt ansvarliggjre de ansvarlige!

 

Hyskolen i Bergen skriver p sine nettsider (2008) at :

Et viktig element i profesjonell praksis er evnen til kunne kombinere klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning. Evne til rasjonell, vitenskapelig og analytisk tenkning er vesentlige elementer innen profesjonell fagutvelse, og innsikt og begreper som hyner refleksjonsnivet kan bidra til et bredere grunnlag for beslutninger og valg innen yrkesutvelsen.

 

Kirkeben (2007) Skriver :

 

Evidensen for systematiske beslutningsskjevheter er n overveldende og bredt akseptert. Fischoff (1982) la tidlig grunnlaget for denne aksepten. Han pviste at mange av de beslutningsskjevhetene som er beskrevet . er overraskende robuste mot forsk p korrigere dem. Det er for eksempel sjelden tilstrekkelig eliminere beslutningsskjevheter utelukkende ved gjre beslutningstakere oppmerksomme p dem.

 

Expert judgments have been worse than those of the simplest statistical models in virtually all domains that have been studied (Camerer & Johnson, 1991, 203)

 

Kirkeben (2007) skriver videre:

 

Det er siden 1954 gjennomfrt hundrevis av studier p en rekke fagomrder der fagfolks skjnnsmessige vurderinger av gitte data er sammenlignet med enkle linere modeller. Konklusjonen er entydig. Vet du hva slags opplysninger som er srlig relevante for en type vurdering som du stadig gjr, s utarbeid en liner modell og gjr vurderingene ved hjelp av denne. Intelligente og erfarne fagfolks skjnn utkonkurreres nemlig s godt som alltid av slike modeller. Det gjelder alts ofte selv om fagfolkene har tilgang til flere opplysninger enn dem som inngr i modellene (f.eks. Dawes, Faust og Meehl, 1989)

 

Det finnes ingen forskning som sier at erfaring i seg selv hever kompetansen til fagperosner. Kun nr  en vurdering eller prestasjon etterflges av en umiddelbar  tilbakemelding fr det noen konsekvens for erfaringen. Det m ogs dannes kognitive skjemaer som tar vare p en slik kunskap. Man blir ikke bedre i golf av sl hundre slag nr man ikke ser hvor ballen lander! Det samme gjelder for sakkyndige. Og i sakkyndige saker er det meget skjelden at de sakkyndige etter noen r gr inn og ser hvordan det gikk med de barna de sendte til den ene forelderen fremfor den andre!  Med andre ord, de kan pst seg lang erfaring, men allikevel  ha svrt drlig kompetanse.

 

En ubevist form for lring er klassisk betinging. Dette er en form for lring der  en ubetinget stimulus parres med en betinget stimulus. En ubetinget stimulus er en refleksartet  respons uten forutgende lring. Nr hunder fr mat starter automatisk spyttproduksjon (ubetinget stimulus = mat, ubetinget respons = spytt). Dette kan parres med lyden av hundepasseren slik at hunden  starter spyttproduksjon nr den hrer hundepasseren kommer (betinget stimulus = lyd, betinget respons = spytt).

 

Det interesante her er at hvis det gr for lang tid mellom betinget stimulus (lyd av dyrepasser) til mat blir gitt (ubetinget stimulus) s skjer det ingen parring/lring. Lyden av dyrepasseren en time fr maten kommer  assosieres ikke til at mat kommer. Dersom ikke betinget stimulus umiddelbart etterflges av ubetinget stimulus skjer det ingen lring eller kobling mellom disse stimuli! Dette kan i prinsippet overfres til  lring rundt sakkyndig arbeid. Dersom den sakkyndige ikke fr  en feedback p hvordan det gikk med de rd han/hun gav, s lrer den sakkyndige heller ikke om rdene var  riktige eller ikke!  Dersom skadevirkningene av den sakkyndiges feil  ikke oppdages fr det har gtt flere mneder er det vanskelig for andre linke skaden til den sakkyndiges rd!

 

Likeledes er det med operant betinging, en annen form for lring. Det er en type lring, der adferden  influeres av den konsekvens som flger av adferden. Dersom en sakkyndig ikke fr noen  tilbakemelding eller respons p en sakkyndig rapport vil den sakkyndiges adferd ikke blir influert av rapportens konsekvenser! Dersom resultatet av en rapport forrsaker alvorlig skade for barna og den sakkyndige ikke  opplever noen konsekvenser av dette, kan vedkommende fortsette skrive skadelige rapporter fordi det ikke fr noen konsekvens! De har ikke lrt eller blitt korrigert.

 

Dette er Thorndikes effektlov i praksis. En respons etterfulgt av en tilfredstillende konsekvens har strre sjanse til bli gjentatt enn en respons som etterflges av  en negativ konsekvens.  En sakkyndig som ikke fr noen evaluering av sine rapporter, hvilket de sjelden gjr, lrer heller ingenting om konsekvensen av rapporten. Hvis en elendig rapport ikke gir negative konsekvenser fortsetter  psykologen skrive ellendige rapporter. faktisk fikk rapporten den positive konsekvns at de tjente 100.000,-! Dermed fortsetter de skrive rapporter  av samme kvalitet! Med andre ord, de fr betydelig erfaring med skrive rapporter, men fr liten eller ingen kompetanseheving av antallet rapporter. Erfaring har sledes lite med kompetanse og dermed ekspertise gjre!

 

Evidensbasert psykologisk praksis er ikke i bruk, nr ikke den best tiIgjengelige forskningen legges til grunn for en sakkyndig rapport.  Det igjen fordrer kontinuerlig faglig oppdatering.

 

Dermed gr psykologer p akkord med kvalitativt god psykologisk virksomhet! Det er sledes ikke forventet kompetanse eller ekspertise man er vitne til, men subjektive preferanser og forutintatte hypoteser! Det er ikke den forventede ekpert-uttalelse domstolen legger til grunn, det er en subjektiv synsing fra en klinisk psykolog uten kompetanse! Da er ikke veien lang til justismord!