250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Illusjonen om rettsstaten

 

 

 

30 Mars, 2011, Oppdatert 30.03.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/illusjon.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/illusjon.pdf

 

 

 

Mange liker Œ tro at vi lever i et land der rettsikkerheten  rŒr.  S¾rlig blir det aktuelt nŒr  diskusjonen gŒr pŒ Óland vi ikke liker sammenligne oss medÓ.  Men hvordan  stŒr det egentlig til i vŒrt eget land? I boken til Brattholm, Justismord og rettssikkerhet, avsl¿rer tidligere lagdommer Lange Nielsen 30 justismord begŒtt mot fedre beskyldt for overgrep. 30 Justismord, og han skriver Ódette er bare toppen av isfjelletÓ. En av disse tok sitt liv i fengsel.  Stadig beskriver media  alvorlige justismord og en mŒ anta at antallet er betydelig h¿yere enn det media beskriver. Bjugn saken, Torgersen saken, R¿dseth saken, Fritz Moen saken, Liland saken, Tengs saken osv osv. I en konkret sak ble en  og samme person utsatt for 23 justismord fra 1988 til 2002!

 

Hvordan er det mulig med sŒ mange og sŒ alvorlige svikt i det systemet som  skal garantere  norske borgere rettsikkerhet? Er dette en rettsstat verdig? Gjentatte ganger er  norske domstoler i prinsippet d¿mt i  den Europeiske  Menneskeretts Domstolen i Strasbourg, ved at norske kjennelser er funnet Œ bryte med menneskerettighetene. barnevernet er d¿mt i Adelesaken, men fortsatte  med de samme lovbrudd.

 

De som har praktisk erfaring fra norske domstoler vet at det neppe er noe sted det lyves mer, allikevel er det sv¾rt vanskelig Œ finne en domfellelse som gjelder fremsettelse av usanne pŒstander i domstolene. Ikke bare tiltalte og vitner, men advokater fremsetter Œpenbare usanne pŒstander i domstolene. Dette har jeg dokumentert annet sted.  Selv nŒr dette avsl¿res, reagerer ikke dommere. Det er avsl¿rt hvordan enkelte advokater i 12 Œr har fremsatt en rekke usanne pŒstander for Œ vinne saker, uten at domstolene reagerer over hodet. Hva med rettsikkerheten?

 

En mŒ sp¿rre seg om  rettsikkerhet er en illusjon enkelte liker Œ bruke ved festlige anledninger. En illusorisk beskrivelse av hvordan vi gjerne vil at det skal v¾re, mer enn hvordan det virkelig er. Norske domstoler preges ikke av rettsikkerhet, for mange justismord i for lang tid viser dette. Hvem har ansvaret for denne illusjonen  av trygghet vi alle lulles inn i? Hvem tjener pŒ en slik illusjon?

 

Journalist Tore Sandberg  utalte da han fikk Amnesty prisen i 2006 nettopp for avsl¿ring av justismord bygget pŒ sakkyndige: ÓDet norske rettssystemet regner seg selv som ufeilbarlig. Systemets egne akt¿rer oppf¿rer seg som om de er vaksinert mot Œ tro at feil kan begŒs. Man mŒ bruke uforholdsmessige mye ressurser for Œ fŒ snudd saker.Ó

 

Denne Œpenbare motviljen og reservasjon mot Œ gj¿re  vurderinger av tidligere dommer er Œpenbart  en trussel mot individets rettsikkerhet.  I en konkret  sak vedr. barnefordeling, 08-006448ASI-GULA/AVD1, med dommerne:  Tenold, Jacobsen, Lillebergen skrev de:

 

"Etter barneloven ¤ 64 annet ledd annet punktum kan en dom om foreldreansvar, bosted og samv¾r bare endres nŒr s¾rlige grunner taler for det. Med dette menes ikke streke grunner, men pŒviselige og konkrete grunner. Det mŒ likevel kreves mer for Œ kunne foreta en endring enn det som kreves for Œ vinne frem i f¿rste sak, jmf blant annet Rt.1997:442. FormŒlet med kravet om s¾rlige grunner er i f¿lge lovforarbeidene Œ skape en viss ro om den avgj¿relse som er truffet. Retten mŒ f¿le seg relativt sikker pŒ at en endring vil v¾re til det beste for barnet hvis den skal endre den tidligere avgj¿relsen. Det skal sŒledes mer til for Œ vinne frem i en endringssak enn i den f¿rste avgj¿relsen. Dette rettslige utgangspunkt gjelder ogsŒ for forel¿pige avgj¿relser"

 

Dette er  etter min mening en alvorlig  feilvurdering og en Œpenbar trussel mot rettsikkerheten. Her tar man det Œpenbart og uten noen  realitetsvurdering for gitt at den forutgŒende dom var riktig! Helt uten Œ gj¿re en kvalitetsvurdering av tingrettsdommen legger man uten videre til grunn at den var riktig. Dette kan vanskelig forstŒs pŒ andre mŒter all den tid det ÓÉ kreves mer for Œ kunne foreta en endring enn det som kreves for Œ vinne frem i f¿rste sakÓ. OgsŒ kravet om ӌ skape en viss ro om den avgj¿relse som er truffetÓ, mŒ inneholde en antagelse om at den tidligere beslutning  var riktig. Ro rundt beslutninger er greit, men da mŒ man f¿rst forsikre seg om at beslutningen var riktig!

 

NŒr etterf¿lgende rett uten kvalitetssikring av foregŒende dom pŒstŒr seg v¾re relativt sikker uten kvalitetssikring mŒ noe v¾re fullstendig galt. Hvordan kan man si noe er til barnets beste uten Œ kvalitetssikre den avgj¿relse som man skal vurdere?  P toppen av det hele skal det mer til for Œ vinne frem i etterf¿lgende rettssak enn foregŒende? Hvorfor? Er det ikke en ny uavhengig vurdering som skal skje?

 

Her avsl¿rer lagmannsretten at  en ny vurdering blir gjort pŒ bakgrunn av den f¿rste. Tingerettsdommen blir i realiteten styrende for  utfallet av lagmannsretten. Det skjer ingen ny vurdering, det skjer en tolkning av tingrettsdommen! Dessuten legger retten listen h¿yere for Œ vinne frem, med andre ord lagmannsretten gj¿r det vanskeligere Œ vinne frem nŒr den  i utgangspunktet skal gj¿re en ny uhildet vurdering! Allerede her er rettsikkerheten i fare.

 

Dersom den f¿rste avgj¿relse ikke var til barnets beste, hvorfor skal terskelen heves? Dette fremstŒr mer som en brems enn uhildet vurdering. Jeg kan ikke se andre grunner enn at dette handler om at rettsystemet beskytter seg selv! Man s¿ker beskytte tingrettens vurdering. Hvorfor? I etiske prinsipper for dommere stŒr det meget klart:

 

Ó3. Upartiskhet

En dommer skal v¾re og fremtre som upartisk og opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles sp¿rsmŒl ved dommerens n¿ytralitetÓ

 

Individets rettsikkerhet handler det ikke om, for da hadde man kvalitetssikret  de dommer man skal gj¿re vurderinger av, likes hadde man startet med blanke ark, for det skal vel v¾re en second opinion, ikke sant? Isteden starter man med en forutsetning om at tingrettsdommen var riktig og dessuten legges det en h¿yere terskel for Œ vinne frem.

 

Dersom f¿rste saks avgj¿relse viser seg ikke v¾re til barnets beste, - f.eks. ved at den som der fikk omsorgen saboterer sommerfeier og samv¾r, utsetter barnet for vold og trusler,  og setter barnet opp mot den andre slik at barnet vegrer seg mot samv¾r med den andre - sŒ fremgŒr det ingen steder i  begrunnelsen  av s¾rlige grunner at man skal sikre seg mot  et slikt utfall, til tross for at dette ikke er til barnets beste. 

 

"..ikke streke grunner, men pŒviselige og konkrete grunner" sier intet om kvaliteten pŒ den f¿rste avgj¿relsen! Med andre ord kan den f¿rste avgj¿relse (i tingrett) v¾re fullstendig gal, og allikevel forblir terskelen for endret avgj¿relse h¿y fordi formŒlet med sterke grunner er  "Œ skape en viss ro om den avgj¿relse som er truffet"!  Er det noe som ikke skaper ro sŒ er det justismord! Ingen beh¿ver finne seg i  det! PŒ de fleste andre  arenaer vil man s¿ke  rette opp feil, men i domstolene skjer det motsatte.  Der skal man s¿ke ro om fattede vedtak? Hvorfor?  I mange tilfeller blir dette  volds personens ro til Œ uforstyrret ¿delegge barnet. Og barn kan ¿delegges pŒ mange subtile mŒter som ikke synes utad.

 

NŒr dette avslag pŒ anke, sŒ ankes inn for h¿yesterett, sak:-2009-00528-U med dommerne UtgŒrd, Skogh¿y og T¿nder,  svarer de pŒ samme mŒte med en eneste setning: ÓH¿yesteretts ankeutvalg finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet for h¿yesterett, jmf tvistelovens ¤ 30-4. Anken tillates derfor ikke fremmetÓ.

 

Igjen er det ikke gjort noen som helst kvalitetsvurdering av verken tingretten eller lagmannsrestens vurdering. Premissene for tingrett og lagmannsrett er overhodet ikke vurdert! Det er Œpenbart at h¿yesterett umulig kan uttale seg om tidligere rettsavgj¿relsers kvalitet. Hva er det de egentlig uttaler seg om?? Dette strider Œpenbart mot rettsikkerheten.

 

Til tross for at Norge er d¿mt i Strasbourg for ikke Œ begrunne  dommer, finnes det i dette eksempelet  ingen som helst begrunnelse. Dette fremstŒr bŒde som arrogant og bedrevitende og det fremstŒr for meg som om domstolene har en overdreven tro pŒ egen ufeilbarlighet helt i trŒd med det Sandberg skrev over    om at dommere synes vaksinert mot at de kan gj¿re feil. Hvem er det de tror de er?

 

Dersom dommere anser seg sŒ ufeilbarlige, hvem har da ansvar for  alle de justismord som avsl¿res? Dommere har et selvstendig ansvar for Œ  fŒ en sak belyst, men det blir oversett i dagens rettsystem. Hvor blir det av rettssikkerheten vŒre politikere liker Œ slŒ seg pŒ brystet med nŒr de omtaler Óland vi ikke liker sammenligne oss medÓ?

 

I en annen sak nektet Gulating lagmannsrett Œ fremme en anke i sak 10-141226A-GULA/AVD2, med dommerne Nj¿sen, Romarheim og Sjong. I sin begrunnelse for avslag  skrev de i hovedsak ÓDet er ikke kommet noe nytt i anken som ikke har v¾rt pr¿vd av tingretten og i tidligere retterÓ. Ikke kommet noe nytt? Det ankes ikke pŒ nye momenter, men pŒ at tingertt  har gjort feil vurdering!

 

Igjen, helt uten Œ kvalitetsvurdere tidligere rettsavgj¿relser, gj¿r de en slik antagelse. De tar det for gitt at tidligere dommere har gjort en riktig vurdering. Ingen steder reises det den minste sp¿rsmŒl  om kvaliteten pŒ tidligere rettsavgj¿relser. Dette mŒ Œpenbart stride mot  rettssikkerheten.

 

OgsŒ i denne sak ser man det samme  ved anke til h¿yesterett. I sak HR-2010-02130-U skriver h¿yesterett i hovedsak : ÓEtter Œ ha vist til at É., har lagmannsretten konstatert at anken ikke inneholder noe nytt som ikke har v¾rt pr¿vd av tingretten eller tidligere retter. Dette kan etter utvalgets oppfatning ikke forstŒs pŒ annen mŒte enn at lagmannsretten har funnet saken tilstrekkelig opplyst uten at det var n¿dvendig Œ oppnevne sakkyndig. Etter utvalgets oppfatning var det pŒ grunnlag av de foreliggende opplysninger klart forsvarlig Œ nekte anken fremmet pŒ grunnlag av skriftlig og forenklet behandling Igjen skjer det ingen kvalitetsvurdering av tidligere retter. H¿yesterett viser til ÓpŒ grunnlag av foreliggende opplysningerÓ, men gj¿r ingen kvalitetssikring av disse opplysninger. OgsŒ h¿yesterett vier til at det ikke foreligger noe nytt som ikke tidligere har v¾rt vurdert, men gj¿r ingen  vurdering av  tidligere dommer.

 

Og dette skriver de vel vitende om at en anke nettopp er et utrykk for at det retten har lagt til grunn  bestrides. At  Ódet ikke er noe nyttÓ betyr jo ikke at det som er, er vurdert pŒ en juridisk holdbar mŒte! Det som er, kan v¾re vurdert fullstendig feil, det er jo slik justismord oppstŒr!  Det strider Œpenbart mot rettsikkerheten Œ argumentere slik h¿yesterett her gj¿r. Igjen, det skjer ingen ny vurdering av sakens premisser, det skjer en vurdering av lagmannsrettens vurdering, det er noe helt annet enn en ny og upartisk vurdering. Den ene retten klapper den andre pŒ skulderen.

 

I realiteten fremstŒr  domstolenes behandling  og anke som ren bingo! Dommeren i den f¿rste sak velger selv hvilke momenter som skal nevnes i dommen, det kan utelate viktige  premisser, fordi dommer  i praksis fŒr en dreining av premisser som st¿tter dommerens konklusjon. Dermed kan ikke etterf¿lgende domstol pŒ bakgrunn av dommen si noe om dens kvalitet, den kjenner ikke sakens premisser. Vesentlige premisser kan mangle. Konkrete saker viser at slike feil forplanter seg  oppover i systemet. Etterf¿lgende saker  blir slik som vist over, bygget ukritisk pŒ  foregŒende. I saker der man har med barn Œ gj¿re kan det fŒ katastrofale f¿lger for barnet.

 

Hva med alle de l¿gner som legges til grunn i rettssaker, de som f¿rer til justismord? rsaken til justismord er jo at uriktige  premisser blir lagt til grunn. NŒr disse feil i en tingrett m¿ter lagmannsretten sine h¿yere terskler for Œ vinne frem og krav om ro om fattede vedtak, mŒ det gŒ galt. Barn som  havner hos narsissistiske foreldre fordi domstolene lures trill rundt har ikke tid til Œ vente pŒ ro rundt fattede vedtak. De mŒ hjelpes umiddelbart. Domstolene evner Œpenbart ikke se dette sviket, dette justismord! Feil gjort tidlig i en prosess, blir til sannhet senere i prosessen.

 

En usann pŒstand kan oppfattes som sannhet, bare den kan sirkulere lenge nok, ved hjelp av de som drar fordeler av den. En dommer har sagt det, ja vel, da mŒ det vel v¾re riktig daÉ eller? En avgj¿relse er ikke riktig fordi en dommer har sagt det, men fordi premissene i en sak viser det.

 

Ulike offentlige etater bygger sine vurderinger pŒ slike dommer. Barns fremtid og oppvekstvilkŒr bygger pŒ slike dommer. Familiers eksistens bygger pŒ slike dommer. Mennesker fengsles pŒ grunnlag av slike dommer. Har de ikke krav pŒ kvalitativt holdbare vurderinger? Det er kanskje ikke sŒ rart justismord skjer i et stadig stigende tempo.  Det er  ikke til Œ unngŒ Œ se  de sv¾rt ulike tradisjoner som  hersker innen empirisk virkelighet/vitenskap og  teoretisk juss:

 

1. Innen vitenskapelig arbeide er det et ufravikelig krav  til etterpr¿vbarhet for at  en faglig arbeid skal  kunne aksepteres.  Innen jussen  er det motsatt, der legger man terskelen h¿yt for Œ begrense etterpr¿ving av  en dom - ro mŒ vite! 

2. Innen vitenskapen blir man aldri sikker, bare sikrere. Innen jussen er en dom endelig og der anke skulle sikre etterpr¿vbarhet, eksisterer bare illusjonen!

3. Innen vitenskapen ¿nsker man  kontroll velkommen, slik  gj¿res resultatet bedre. Innen jussen legger man hindringer i vegen for kontroll, fordi ÓroÓ om fattede vedtak er viktigere enn kvaliteten pŒ vedtaket! Innen vitenskap ville det automatisk ekskludert et arbeide! Innen jussen beskyttes det.

4. Innen vitenskap s¿ker man utvide  sin forstŒelse av et fenomen. Innen jussen fremstŒr fattede vedtak kategoriske og ufeilbarlige, noe annet ville  redusere dommerens autoritet.

5. Innen vitenskapen   arbeider man for en bedre forstŒelse.  Innen jussen er en dom endelig, der motarbeides man  for Œ fremme en sak pŒ ny!

6. Innen vitenskapen ¿nsker man kritikk velkommen, innen jussen  straffes kritikere, gjerne med en dom i disfav¿r!

7. Innen vitenskapen oppnŒr man autoritet ut i fra faglig  holdbarhet av ens arbeide, man er autoritativ. Innen jussen krever man autoritet, man er autorit¾r.

8. Innen vitenskap er Œpenhet et utrykk for h¿y troverdighet, innen jussen  er avgj¿relser unntatt offentlighet. 

9. Mens vitenskapen har sansene Œpne alle veier, har jussen bind for ¿ynene. Noen pŒstŒr det er for rettferdigheten, jeg undrer om det er for Œ slippe se justismordene?

 

Hvem er det egentlig som skal beskyttes? Dommeren eller  individet? Kanskje er det pŒ tide at noen og enhver gjorde som Veslefrikk med fela, som lot lŒta fŒ en annen lyd.  Jeg kan ikke unngŒ Œ undre meg over dommeres etiske prinsipper hvis formŒl er at dommere skal opptre pŒ en mŒte som skaper tillit til domstolene og deres avgj¿relser. I for mange saker, har vi for lenge sett at for mye gŒr galt. Er dette rettssikkerhet? Skaper dette tillit? Lever vi i illusjonen av en rettstat?