Beskrivelse: 250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, studerer psy­kologi

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Hva er forskjellen mellom disse hjerner?

 

 

19 Oktober, 2012, Oppdatert 20.10.2012

 

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/hjerne.pdf

Html : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/hjerne.htm

 

 

 

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:baby-brain_2381083b.jpg

 

 

 

De begge tilh¿rer tre-Œringer, sŒ hvorfor er en sŒ mye st¿rre? Fordi en var elsket av sine foreldre og den andre neglisjert - et faktum som har dramatiske konsekvenser.

 

Ta en n¿ye titt pŒ bildet av to hjerner pŒ denne siden. Bildet er av hjernen av to tre Œr gamle barn. Det er tydelig at hjernen til venstre er mye st¿rre enn den pŒ h¿yre. Bildet til venstre har ogsŒ f¾rre flekker, og langt f¾rre m¿rke "uklare" omrŒder.

For nevrologer som studerer hjernen, og som har funnet ut hvordan du skal tolke bildene, er forskjellen mellom disse to hjerner bŒde bemerkelsesverdig og sjokkerende. Hjernen pŒ h¿yre mangler noen av de mest grunnleggende omrŒder som er tilstede i bildet til venstre. Disse manglene gj¿re det umulig for barnet Œ utvikle evner som barnet til venstre vil ha: barnet pŒ h¿yre vil vokse til en voksen som er mindre intelligente, mindre i stand til Œ f¿le med andre, mer sannsynlig Œ bli avhengige av narkotika og involvert i voldelig kriminalitet enn barnet til venstre.

 

Barnet til h¿yre er mye mer sannsynlig Œ v¾re arbeidsledig og Œ v¾re avhengig av velferd, og for Œ utvikle psykiske og andre alvorlige helseproblemer.

Hva kan f¿re til sŒ radikal divergens i hjernens utvikling? Det Œpenbare svaret er at det mŒ ha v¾rt noen sykdom eller forferdelig ulykke.

 

Det Œpenbare svaret er feil.

 

Den prim¾re Œrsaken til den ekstraordin¾re forskjellen mellom hjernen til disse to tre Œr gamle barn er mŒten de ble behandlet av sine m¿dre. Barnet med mye mer ferdig utviklet hjerne ble elsket av sin mor, som var konstant og fullt responsiv til sitt barn. Barnet med den reduserte hjernen ble neglisjert og mishandlet. Den forskjellsbehandlingen forklarer hvorfor det ene  barnets hjerne utvikler seg fullt, og det andre ikke.

 

Nevrologer begynner Œ forstŒ n¿yaktig hvordan en babys interaksjon med sin mor bestemmer hvordan, og faktisk om, hjernen vokser pŒ den mŒten den skal. Professor Allan Schore, av UCLA, som har kartlagt den vitenskapelige litteraturen, og har gitt betydelige bidrag til det, understreker at veksten av hjerneceller er en "konsekvens av et barns samspill med de viktigste omsorgspersonene [vanligvis mor]". Utviklingen av babyens hjerne "krever bokstavelig talt positiv samhandling mellom mor og barn. Utviklingen av cerebrale nervestrukturer er avhengig av det. "

 

Prof Schore pŒpeker at dersom en baby ikke er behandlet pŒ riktig mŒte i de to f¿rste Œrene av livet, kan genene for ulike aspekter av hjernens funksjon, inkludert intelligens, ikke fungere, og kanskje ikke engang bli dannet. Milj¿ og omsorg kan ikke separeres: genene en baby har vil bli sterkt ber¿rt av mŒten den behandles.

 

Detaljene om hvordan de kjemiske reaksjonene som er avgj¿rende for dannelsen av nye hjerneceller og forbindelsene mellom dem, er pŒvirket av den mŒten en mor samhandler med barnet oger sv¾rt teknisk. Det er nok Œ si at det er nŒ en meget betydelig mengde bevis som viser at mŒten en baby er behandlet pŒ i de to f¿rste Œrene avgj¿r hvorvidt den utviklede voksen har en fullt fungerende hjerne. Skader forŒrsaket av omsorgssvikt og andre former for misbruk kommer gradvis: jo mer alvorlig fors¿mmelse, jo st¿rre er skaden. tti prosent av hjerneceller som en person noensinne vil ha er produsert i l¿pet av de to f¿rste Œrene etter f¿dselen. Hvis prosessen med Œ bygge hjerneceller og forbindelser mellom dem gŒr galt, vil  manglene v¾re permanente.

 

Denne oppdagelsen har enorme konsekvenser for sosialpolitikk. Det forklarer to sv¾rt vedvarende trekk ved vŒrt samfunn. En er den mŒten at kronisk ulempe reproduserer seg mellom generasjoner i de samme familier. Det er en syklus av mangler - mangel pŒ utdanning, vedvarende arbeidsledighet, fattigdom, avhengighet, kriminalitet - som, nŒr en familie er i den, har vist seg nesten umulig Œ bryte.

 

MŒten at utviklingen av et barns hjerne er avhengig av mŒten barnet blir behandlet av sin mor forklarer hvorfor denne deprimerende syklus skjer. Foreldre som, fordi foreldrene fors¿mte dem, ikke har fullt utviklede hjerner, fors¿mme sine egne barn pŒ samme mŒte: sine egne barns hjerner lider den samme mangelen pŒ utvikling som ¿dela deres eget liv. De ogsŒ, er sannsynlig Œ mislykkes pŒ skolen, for Œ v¾re ansvarlig for Œ bli avhengige av narkotika, for Œ v¾re ute av stand til Œ holde pŒ en jobb, og Œ ha en tilb¿yelighet til vold.

 

Den andre vedvarende funksjonen er den dystre svikt i rehabiliteringsprogrammer som tar sikte pŒ Œ redusere hyppigheten som vedvarende unge lovbrytere begŒr forbrytelser. Mange ulike tiln¾rminger har v¾rt fors¿kt, fra intensiv veiledning til Œ ta unge lovbrytere pŒ safari, men ingen har fungert pŒlitelig eller effektivt. Nyere forskning viser at et stort flertall - kanskje mer enn tre firedeler - av vedvarende unge lovbrytere har hjerner som ikke har utviklet riktig. De har, lidd av omsorgssvikt i de to f¿rste Œrene av livet, som hindret deres hjerner fra Œ vokse. Som en konsekvens kan de v¾re ute av stand til Œ reagere pŒ de samme insentiver og straffene som vil styre de med mer fullt utviklede hjerner unna kriminalitet.

 

Det resultatet kan lede deg til Œ konkludere med at ingenting kan gj¿res med sosiale problemer som f¿lge av barndommen fors¿mmelse. Men det ville v¾re galt. Det er en mŒte Œ bryte syklusen, og det er ikke veldig vanskelig Œ oppnŒ. Den bestŒr i Œ gripe tidlig og viser m¿dre som fors¿mmer sine barn hvordan behandle dem pŒ en mŒte som vil fŒ deres babyers hjerner til Œ utvikles fullt ut.

 

"Tidlig intervensjon", som politikken kalles, har blitt pr¿vd i deler av USA i mer enn 15 Œr. Den bestŒr i Œ sikre at m¿dre identifisert som "i faresonen" for Œ fors¿mme sine babyer, fŒr jevnlige bes¿k (minst en gang hver uke) med en sykepleier som instruerer dem om hvordan Œ ta vare pŒ det nyf¿dte barnet. Data fra byen Elmira i New York State, der slike programmer har v¾rt pŒ plass lengst, viser at barn av m¿dre hadde fŒtt disse bes¿kene gjorde mye bedre enn barn fra en sammenlignbar bakgrunn der m¿dre ikke var en del av programmet: de hadde, for eksempel, 50 prosent f¾rre arrestasjoner, 80 prosent f¾rre dommer, og en betydelig lavere nivŒ av narkotikamisbruk.

Graham Allen, Arbeiderpartiet MP for Nottingham North, har v¾rt en ivrig forkjemper for Œ innf¿re tidlig intervensjon programmer i Storbritannia siden minst 2008. Det Œret samarbeidet han med Iain Duncan Smith, som nŒ er statssekret¾r for arbeid og pensjoner, om tidlig intervensjon: Gode foreldre, flinke barn, bedre borgere, en rapport for Senter for Sosial Rettferdighetsom som beskriver bevis pŒ at vanskj¿tsel av barn i de to f¿rste Œrene av livet skader utviklingen av hjernen. Rapporten har ogsŒ sett pŒ de sosiale problemene som resulterte, og unders¿kte effekten at tidlig intervensjon kan ha i Œ hjelpe til Œ l¿se disse problemene. Mr Allen egen valgkrets er en av de mest belastede i England: den har de h¿yeste tallene for tenŒrene graviditet i Europa, og en av de laveste nivŒ for deltakelse i h¿yere utdanning.

 

"Det er ingen tvil om at tidlig intervensjon kan gj¿re en enorm innsats for Œ forbedre vŒrt samfunn," utaler Mr Allen. "Ikke minst er fordelen ¿konomisk betinget. Bel¿pet det sparer skattebetalerne, ved Œ redusere pleiehjem, ved Œ kutte institusjoner  for barn som ellers mŒtte bli tatt fra sine foreldre, ved Œ redusere fengsel steder, og sŒ videre, er overveldende. "

 

Andrea Leadsom, H¿yre MP for S¿r Northamptonshire, er enig. Hun er en lidenskapelig talsmann for tidlig intervensjon programmer. "Jeg vet at de virker fordi jeg har sett dem i drift", sier hun. "Jeg bidro til Œ drive et tidlig intervensjon senter i Oxford, en av de f¿rste tidlige intervensjonsprogrammer i England. Jeg har bidratt til Œ innf¿re slike programmer i Northamptonshire. Jeg kan vitne om de forbl¿ffende fordeler. Det st¿rste problemet i ¿yeblikket er at programmene er altfor smŒ. I Oxford, ser sentrene kanskje 300 babyer i Œret. Men det er 17 000 barn f¿dt i Oxford hvert Œr, noe som betyr det 34000 barn i Oxford i de to f¿rste Œrene av livet som kan ha nytte av programmet. Vi trenger den sentrale regjeringen til Œ stille seg bak tidlig intervensjon, slik at det skjer pŒ en stor nok skala overalt. "

 

Frank Field, Arbeiderpartiet MP for Birkenhead, er en annen lidenskapelig talsmann for tidlig intervensjon. Han har ogsŒ innf¿rt smŒskala ordninger i sin eget valgkrets, og jobber hardt for Œ finne mŒter Œ fŒ slike ordninger vedtatt mer allment.

 

Det er en bemerkelsesverdig tverrpolitisk enighet om at tidlig intervensjon er en sv¾rt viktig politikk som mŒ st¿ttes nasjonalt. BŒde David Cameron og Ed Miliband har sluttet opp om tidlig intervensjon, og insisterte pŒ at det b¿r gjennomf¿res. Men ingenting skjer for Œ sikre at det blir gjort. "Tvert imot," bemerker Mr Allen. "Bevilgningen jeg trodde var ¿remerket for det blir tatt bort. De planer som jeg har lagt frem blir uthult. "

 

"Det er spr¿tt," legger fru Leadsom til. "Dette er en politikk som har potensial til Œ forandre vŒrt samfunn, Œ bety at neste generasjon av barn vil vokse til mer ansvarlig, mindre kriminalitet-utsatt, og bedre utdannede voksne. Vi vet hva som mŒ gj¿res for Œ fŒ disse resultatene: vi trenger Œ sikre at m¿dre som er i fare for Œ neglisjere eller misbruker sine barn i de f¿rste to Œrene av livet er instruert i hvordan Œ ta vare pŒ dem og samhandle med dem pŒ riktig mŒte. Men ingen i regjeringen presser pŒ for dette. Faktisk, tar de bort tidlig intervensjon tilskuddet for Œ betale for student premie for to-Œringer. "

 

Frank Field er like deprimert om utsiktene til Œ fŒ tidlig intervensjon vedtatt av regjeringen. "Statsministeren ba meg om Œ skrive en rapport om tidlig intervensjon," sier han. "Mitt hŒp var opp nŒr jeg leverte den for flere uker siden. Men sŒ vidt jeg kan fortelle, han har ikke engang lese det. "

 

Hva forklarer svikten Œ vedta tidlig intervensjon programmer nasjonalt? Den st¿rste hindringen kan ganske enkelt v¾re at de st¿rste fordeler som ikke vil v¾re innlysende for 15 Œr. Babyene som drar nytte av tidlig intervensjon i dag vil ta mer enn et tiŒr Œ vokse inn tenŒringer som ikke begŒr forbrytelser de ville ha begŒtt hadde m¿drene ikke blitt hjulpet av en tidlig intervensjon program. Valg, derimot er hvert femte Œr. Det betyr at fordelene vil ikke pŒl¿pe til politikerne i kraft nŒ, men deres etterf¿lgere - som kan v¾re grunnen til at makthaverne nŒ er motvillige til Œ bruke krefter og penger pŒ tidlig intervensjon programmer.

 

"Jeg hŒper det ikke er sant," sier Graham Allen. "Fordi hvis det er, ville det bety vi er politisk ute av stand til Œ gjennomf¿re en politikk som vil sikkert gj¿re vŒrt samfunn umŒtelig bedre. Og hva mer dyptgripende ford¿mmelse av vŒrt politiske system kan det v¾re enn det? "

 

Kilde: http://www.telegraph.co.uk/health/children_shealth/9637682/Whats-the-difference-between-these-two-brains.html

 

PDF: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/palmer2012.pdf