Beskrivelse: 250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, studerer psy­kologi

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Hva er forskjellen mellom disse hjerner?

 

 

19 Oktober, 2012, Oppdatert 20.10.2012

 

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/hjerne.pdf

Html : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/hjerne.htm

 

 

 

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:baby-brain_2381083b.jpg

 

 

 

De begge tilhrer tre-ringer, s hvorfor er en s mye strre? Fordi en var elsket av sine foreldre og den andre neglisjert - et faktum som har dramatiske konsekvenser.

 

Ta en nye titt p bildet av to hjerner p denne siden. Bildet er av hjernen av to tre r gamle barn. Det er tydelig at hjernen til venstre er mye strre enn den p hyre. Bildet til venstre har ogs frre flekker, og langt frre mrke "uklare" omrder.

For nevrologer som studerer hjernen, og som har funnet ut hvordan du skal tolke bildene, er forskjellen mellom disse to hjerner bde bemerkelsesverdig og sjokkerende. Hjernen p hyre mangler noen av de mest grunnleggende omrder som er tilstede i bildet til venstre. Disse manglene gjre det umulig for barnet utvikle evner som barnet til venstre vil ha: barnet p hyre vil vokse til en voksen som er mindre intelligente, mindre i stand til fle med andre, mer sannsynlig bli avhengige av narkotika og involvert i voldelig kriminalitet enn barnet til venstre.

 

Barnet til hyre er mye mer sannsynlig vre arbeidsledig og vre avhengig av velferd, og for utvikle psykiske og andre alvorlige helseproblemer.

Hva kan fre til s radikal divergens i hjernens utvikling? Det penbare svaret er at det m ha vrt noen sykdom eller forferdelig ulykke.

 

Det penbare svaret er feil.

 

Den primre rsaken til den ekstraordinre forskjellen mellom hjernen til disse to tre r gamle barn er mten de ble behandlet av sine mdre. Barnet med mye mer ferdig utviklet hjerne ble elsket av sin mor, som var konstant og fullt responsiv til sitt barn. Barnet med den reduserte hjernen ble neglisjert og mishandlet. Den forskjellsbehandlingen forklarer hvorfor det ene  barnets hjerne utvikler seg fullt, og det andre ikke.

 

Nevrologer begynner forst nyaktig hvordan en babys interaksjon med sin mor bestemmer hvordan, og faktisk om, hjernen vokser p den mten den skal. Professor Allan Schore, av UCLA, som har kartlagt den vitenskapelige litteraturen, og har gitt betydelige bidrag til det, understreker at veksten av hjerneceller er en "konsekvens av et barns samspill med de viktigste omsorgspersonene [vanligvis mor]". Utviklingen av babyens hjerne "krever bokstavelig talt positiv samhandling mellom mor og barn. Utviklingen av cerebrale nervestrukturer er avhengig av det. "

 

Prof Schore ppeker at dersom en baby ikke er behandlet p riktig mte i de to frste rene av livet, kan genene for ulike aspekter av hjernens funksjon, inkludert intelligens, ikke fungere, og kanskje ikke engang bli dannet. Milj og omsorg kan ikke separeres: genene en baby har vil bli sterkt berrt av mten den behandles.

 

Detaljene om hvordan de kjemiske reaksjonene som er avgjrende for dannelsen av nye hjerneceller og forbindelsene mellom dem, er pvirket av den mten en mor samhandler med barnet oger svrt teknisk. Det er nok si at det er n en meget betydelig mengde bevis som viser at mten en baby er behandlet p i de to frste rene avgjr hvorvidt den utviklede voksen har en fullt fungerende hjerne. Skader forrsaket av omsorgssvikt og andre former for misbruk kommer gradvis: jo mer alvorlig forsmmelse, jo strre er skaden. tti prosent av hjerneceller som en person noensinne vil ha er produsert i lpet av de to frste rene etter fdselen. Hvis prosessen med bygge hjerneceller og forbindelser mellom dem gr galt, vil  manglene vre permanente.

 

Denne oppdagelsen har enorme konsekvenser for sosialpolitikk. Det forklarer to svrt vedvarende trekk ved vrt samfunn. En er den mten at kronisk ulempe reproduserer seg mellom generasjoner i de samme familier. Det er en syklus av mangler - mangel p utdanning, vedvarende arbeidsledighet, fattigdom, avhengighet, kriminalitet - som, nr en familie er i den, har vist seg nesten umulig bryte.

 

Mten at utviklingen av et barns hjerne er avhengig av mten barnet blir behandlet av sin mor forklarer hvorfor denne deprimerende syklus skjer. Foreldre som, fordi foreldrene forsmte dem, ikke har fullt utviklede hjerner, forsmme sine egne barn p samme mte: sine egne barns hjerner lider den samme mangelen p utvikling som dela deres eget liv. De ogs, er sannsynlig mislykkes p skolen, for vre ansvarlig for bli avhengige av narkotika, for vre ute av stand til holde p en jobb, og ha en tilbyelighet til vold.

 

Den andre vedvarende funksjonen er den dystre svikt i rehabiliteringsprogrammer som tar sikte p redusere hyppigheten som vedvarende unge lovbrytere begr forbrytelser. Mange ulike tilnrminger har vrt forskt, fra intensiv veiledning til ta unge lovbrytere p safari, men ingen har fungert plitelig eller effektivt. Nyere forskning viser at et stort flertall - kanskje mer enn tre firedeler - av vedvarende unge lovbrytere har hjerner som ikke har utviklet riktig. De har, lidd av omsorgssvikt i de to frste rene av livet, som hindret deres hjerner fra vokse. Som en konsekvens kan de vre ute av stand til reagere p de samme insentiver og straffene som vil styre de med mer fullt utviklede hjerner unna kriminalitet.

 

Det resultatet kan lede deg til konkludere med at ingenting kan gjres med sosiale problemer som flge av barndommen forsmmelse. Men det ville vre galt. Det er en mte bryte syklusen, og det er ikke veldig vanskelig oppn. Den bestr i gripe tidlig og viser mdre som forsmmer sine barn hvordan behandle dem p en mte som vil f deres babyers hjerner til utvikles fullt ut.

 

"Tidlig intervensjon", som politikken kalles, har blitt prvd i deler av USA i mer enn 15 r. Den bestr i sikre at mdre identifisert som "i faresonen" for forsmme sine babyer, fr jevnlige besk (minst en gang hver uke) med en sykepleier som instruerer dem om hvordan ta vare p det nyfdte barnet. Data fra byen Elmira i New York State, der slike programmer har vrt p plass lengst, viser at barn av mdre hadde ftt disse beskene gjorde mye bedre enn barn fra en sammenlignbar bakgrunn der mdre ikke var en del av programmet: de hadde, for eksempel, 50 prosent frre arrestasjoner, 80 prosent frre dommer, og en betydelig lavere niv av narkotikamisbruk.

Graham Allen, Arbeiderpartiet MP for Nottingham North, har vrt en ivrig forkjemper for innfre tidlig intervensjon programmer i Storbritannia siden minst 2008. Det ret samarbeidet han med Iain Duncan Smith, som n er statssekretr for arbeid og pensjoner, om tidlig intervensjon: Gode foreldre, flinke barn, bedre borgere, en rapport for Senter for Sosial Rettferdighetsom som beskriver bevis p at vanskjtsel av barn i de to frste rene av livet skader utviklingen av hjernen. Rapporten har ogs sett p de sosiale problemene som resulterte, og underskte effekten at tidlig intervensjon kan ha i hjelpe til lse disse problemene. Mr Allen egen valgkrets er en av de mest belastede i England: den har de hyeste tallene for tenrene graviditet i Europa, og en av de laveste niv for deltakelse i hyere utdanning.

 

"Det er ingen tvil om at tidlig intervensjon kan gjre en enorm innsats for forbedre vrt samfunn," utaler Mr Allen. "Ikke minst er fordelen konomisk betinget. Belpet det sparer skattebetalerne, ved redusere pleiehjem, ved kutte institusjoner  for barn som ellers mtte bli tatt fra sine foreldre, ved redusere fengsel steder, og s videre, er overveldende. "

 

Andrea Leadsom, Hyre MP for Sr Northamptonshire, er enig. Hun er en lidenskapelig talsmann for tidlig intervensjon programmer. "Jeg vet at de virker fordi jeg har sett dem i drift", sier hun. "Jeg bidro til drive et tidlig intervensjon senter i Oxford, en av de frste tidlige intervensjonsprogrammer i England. Jeg har bidratt til innfre slike programmer i Northamptonshire. Jeg kan vitne om de forblffende fordeler. Det strste problemet i yeblikket er at programmene er altfor sm. I Oxford, ser sentrene kanskje 300 babyer i ret. Men det er 17 000 barn fdt i Oxford hvert r, noe som betyr det 34000 barn i Oxford i de to frste rene av livet som kan ha nytte av programmet. Vi trenger den sentrale regjeringen til stille seg bak tidlig intervensjon, slik at det skjer p en stor nok skala overalt. "

 

Frank Field, Arbeiderpartiet MP for Birkenhead, er en annen lidenskapelig talsmann for tidlig intervensjon. Han har ogs innfrt smskala ordninger i sin eget valgkrets, og jobber hardt for finne mter f slike ordninger vedtatt mer allment.

 

Det er en bemerkelsesverdig tverrpolitisk enighet om at tidlig intervensjon er en svrt viktig politikk som m stttes nasjonalt. Bde David Cameron og Ed Miliband har sluttet opp om tidlig intervensjon, og insisterte p at det br gjennomfres. Men ingenting skjer for sikre at det blir gjort. "Tvert imot," bemerker Mr Allen. "Bevilgningen jeg trodde var remerket for det blir tatt bort. De planer som jeg har lagt frem blir uthult. "

 

"Det er sprtt," legger fru Leadsom til. "Dette er en politikk som har potensial til forandre vrt samfunn, bety at neste generasjon av barn vil vokse til mer ansvarlig, mindre kriminalitet-utsatt, og bedre utdannede voksne. Vi vet hva som m gjres for f disse resultatene: vi trenger sikre at mdre som er i fare for neglisjere eller misbruker sine barn i de frste to rene av livet er instruert i hvordan ta vare p dem og samhandle med dem p riktig mte. Men ingen i regjeringen presser p for dette. Faktisk, tar de bort tidlig intervensjon tilskuddet for betale for student premie for to-ringer. "

 

Frank Field er like deprimert om utsiktene til f tidlig intervensjon vedtatt av regjeringen. "Statsministeren ba meg om skrive en rapport om tidlig intervensjon," sier han. "Mitt hp var opp nr jeg leverte den for flere uker siden. Men s vidt jeg kan fortelle, han har ikke engang lese det. "

 

Hva forklarer svikten vedta tidlig intervensjon programmer nasjonalt? Den strste hindringen kan ganske enkelt vre at de strste fordeler som ikke vil vre innlysende for 15 r. Babyene som drar nytte av tidlig intervensjon i dag vil ta mer enn et tir vokse inn tenringer som ikke begr forbrytelser de ville ha begtt hadde mdrene ikke blitt hjulpet av en tidlig intervensjon program. Valg, derimot er hvert femte r. Det betyr at fordelene vil ikke plpe til politikerne i kraft n, men deres etterflgere - som kan vre grunnen til at makthaverne n er motvillige til bruke krefter og penger p tidlig intervensjon programmer.

 

"Jeg hper det ikke er sant," sier Graham Allen. "Fordi hvis det er, ville det bety vi er politisk ute av stand til gjennomfre en politikk som vil sikkert gjre vrt samfunn umtelig bedre. Og hva mer dyptgripende fordmmelse av vrt politiske system kan det vre enn det? "

 

Kilde: http://www.telegraph.co.uk/health/children_shealth/9637682/Whats-the-difference-between-these-two-brains.html

 

PDF: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/palmer2012.pdf