250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

 

Depresjon hos mdre og relasjonen til  barn

 

 

 

10 september, 2010, Oppdatert 10.9.2010

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/depresjon.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/depresjon.pdf

 

 

 

Hvilke konsekvenser fr det for et barn vokse opp med en deprimert mor? Problemstillingen er aktuell, fordi skadepotensialet p barnet er s stor.  Samtidig er det en komplisert problematikk fordi det finnes ulike former for depressive lidelser og de utspiller seg i  ulike settinger.

Depresjon kan opptre  i relasjon til selve fdselen i form av det man kaller fdselsdepresjon, en depresjon  knyttet  til den konkrete kontekst rundt selve fdselen. En slik depresjon rammer mange kvinner, men er oftest kortvarig og forbigende. rsak er ofte knytet til  hormonelle forandringer rundt selve graviditeten og fdsel.

Andre former for depresjon kan ha sin opprinnelse lenge fr graviditet i form av personens utviklingshistorie og emosjonelle utrustning.  Den mer melankolske depresjon beskrives  som utrykk for  konkrete hendelser av traumatisk art, og som ofte har  utgangspunkt i konkrete hendelser og som  er tidsbegrenset fra 5-6 mneder til et par r, avhengig av egne og ytre stttende faktorer.

En annen type depresjon som er den som har sitt utgangspunkt i  tidlige traumer og belastninger, der Selvet er skadet p en slik mte at de depresive utrykk ikke s mye er knyttet til senere konkrete pkjenninger, men der rsak ligger i en mer fundamental svekkelse av oppfatningen av eget Selv, oppfatningen av hvordan man opplever seg selv i relasjon til omgivelsene. Jeg vil kalle dette  for  en mer narsissistisk depresjon.

Selv om all depresjon  kan sies true Selvet og sledes  vre en narsissistisk problematikk, er det allikevel grunnleggende forskjell p en mer melankolsk depresjon og en mer narsissistisk depresjon. Dette bde  ut i fra depresjonens rsak men ogs dens fremtoning.

Denne typen depresjon er mer kroniske i sin karakter, den preger individets  adferd  p en helt annen mte enn  den mer melankolske depresjon. Der den melankolske  depresjon fremviser  en tydelig negativ, nedstemt holdning til egen fungering og selvbilde, der fremstr den narsissistiske depresjon med en overdrevet grandios holdning til egen fungering og selvbilde. For omgivelsene fremstr den melankolske depresjon slik man forventer deprimerte skal  opptre, mens den narsissistiske depresjon fremstr stikk motsatt av hva man kan forvente av en deprimert.

Begge typer depresjon  er vre skadelig for barn vokse opp med.  Azak skriver i Moe & al (2010:347) at:

Om barnet utvikler en forstyrrelse som flge av en slik deprimert mor er avhengig av flere faktorer. Barnets temperament, fars  deltagelse og omgivelsenes involvering  rundt barnet.  Bde indre og ytre faktorer ved barnet er av betydning for  hvordan barnet pvirkes av mors depresjon.  Type depresjon har ogs stor betydning.

Ved en melankolsk depresjon vil omgivelsene se at mor trenger hjelp, og mor vil i slike situasjoner  letter akseptere hjelp, fordi  man erkjenner at man har et problem. Ved en narsissistisk depresjon  er det ingen ytre erkjennelse av behov for hjelp, fordi det vil kunne oppfattes true nettopp  den grandiose selvoppfatning som flger av denne typen depresjon.

Barnets behov  er en omsorgsperson som er sensitiv nok, til tilfredsstille barnets behov. Winnicott innfrte  utrykket good enough mothering eller god nok omsorg. I det ligger  en erkjennelse av at barnet ikke trenger en perfekt omsorg (hva n det mtte bety) men at  det trenger tilfredstilt visse  minimumskrav for utvikles  p en god nok mte. det er her problemet oppstr  nr mor er deprimert.  Ved en typiske melankolske depresjon  vil ikke mor ha  overskudd nok til tilfredsstille disse behov i barnet og barnet kan da risikere utvikle sykelige strukturer i sin utvikling. Her snakker vi mer om psykisk utvikling en fysisk utvikling, selv om disse egentlig er ulselig knuttet sammen gjennom hjernens fysiske utvikling for at den psykiske utvikling skal finne sted.

Omgivelsene i form av far og nr familie vil lettere kunne  kompensere for mors melankolske depresjon enn  om depresjonen er av mer narsissistisk karakter. Dette ligger i grunnlaget for den erkjennelse av egen situasjon de to typer depresjon bygger p. varighet av  depressiv pvirkning p barnet er ogs av betydning. Et barn er ikke fdt  blankt slik man antok tidligere. Et barn er fdt  med en rekke  utrustninger for takle humper i vegen i sin utvikling.  En kortvarig stresset situasjon eller enkelthendelser  av opplevd stress er ikke s skadelig om  den jevne omsorg er kvalitativt god nok. Barn tler litt innen for rammen av god nok  omsorg.

Problemet opstr  nr det stres barnet oplever gr over s lang tid at det blir  dominerende. da vil barnet utvikle strategier for hpndtere dette stres, og det er i slike settinger at  varige skader, fysisk som psykisk kan oppst. I barnets 2-3 frste r kvyttes alle strukturer i hjernen opp. Strukturer som senere  behandler innkommende inntrykk, enten de kommer fra omgivelsen eller  fra egne tanker og flelser. Det er nr disse strukturene ikke er gode nok at problemer oppstr for barnets relasjon til omgivelsene. Problematikken rundt denne utviklingen har jeg beskrevet mer i detalj her:

http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/STRESS-TRAUMER.pdf

Flere risikofaktorer oppstr  nr mor er deprimert. Arv er en overfringsmekanisme. Det ha en depressiv mor kan gi barnet en predisposisjon for  depresjon. En annen er at barnet kan vre fdt med en dysfunksjonell nevroreguleringsmekanisme som forstyrrer reguleringen av emosjoner og ker barnas srbarhet for depresjon. Depressive mdre kan vre flelsesmessig fravrende eller lite reflekterende i sitt samspill med barnet. Og sist men ikke minst, stressituasjoner i familier med depressive mdre kan bidra til  en negativ utvikling av emosjoner og adferd hos barnet.

Hvordan disse risikofaktorer pvirker barnet er komplisert, fordi de ofte virker sammen med en eller flere modererende faktorer.  Fedres involvering i omsorgen og mors depresjon har betydning. Tidspunktet for nr mors depresjon  inntrer er ogs av betydning. Ogs barnets temperament eller egenskaper er av betydning. Jenter er for eksempel mer srbare  for emosjonelle pvirkninger enn det gutter er. Mors evne ti mestring bde selv og i relasjon til omgivelsene er av betydning. Azar skriver sledes at :

 

Typisk for melankolsk  depresjon er et forflatet stemningsleie, redusert mimikk og hengivenhet, forsinkede responser, mindre positive affekter og mer negativitet i samspillet med barnet. dette reagerer barnet p, med kt stress! samspillet med barnet mangler den flelsesmessige tilstedevrelse som preger friske mdre. Det blir litt som hre p en radio som ikke er helt innstilt p kanalen, det skurrer litt og krever mer  konsentrasjon for f med seg innholdet, det medfrer kt stress.

Kvaliteten p tilknytningen tar skade nr  den negative pvirkningen vedvarer og noen studier viser da ogs at redusert sensitivitet hos mor er assosiert med utrygg tilknytning hos barnet. Azar beskriver to typer samspillmnstre mellom deprimerte mdre og barn. Den ene er fiendtlig/selvsentrert og kjennetegnes av  at mor er mer invaderende, negativ og rollereverserende. Den andre  er hjelpels/engstelig der mor viser lite positive og strukturerende responser. da forskning (Lamb, 2004) tyder p at barnet utvikler tilknytning til begge foreldre p omtrent samme tidspunkt, kan fars deltagelse reversere noe av den negative pvirkning en deprimert mor fremviser. Tiden far bruker p barnet er derfor av stor betydning i sike sitasjoner.

Det er her  de alvorlige aspekter ved narsissistisk depresjon  kommer til syne.  Mdre med en mer melankolsk form for depresjon  evner i strre grad ta imot hjelp enn mdre med en mer narsissistisk depresjon. rsaken  synes ligger i den grunnleggende forskjellen mellom disse typer depresjoner. Den melankolske depresjon m sies vre av en lettere grad enn den mer narsissistiske depresjon.  Ved moderat og lettere depresjon har personen mer energi enn ved  en dypere depresjon. De er lettere irritable og mindre fleksible og oppmerksomhetsfokuset er oftere p egen behov enn p barnet. Kvello (2011110:509-10) skriver :

Narsissistisk dynamikk finner en nettopp i cluster B, rundt de emosjonelle forstyrrelser, som borderline og narsissisme. Den mer vanlige melankolske depresjon er mye lettere for omgivelsene avslre, enn den mer skjulte narsissistiske depresjon. Det er letter se den nedtemte, selvanklagende mor, enn den mer hyperperfekte og ufeilbarlige mor en narsissistisk depresjon avspeiler. Assosiasjoner de fleste gjr med depresjon handler i strre grad om selvanklagende, nedstemte og negative selvopplevelser enn den motsatte ytterkant, der mor utad signaliserer at det slett ikke er noe galt i det hele tatt!

 

Narsissistisk depresjon

Alice Miller er en kjent sveitsisk psykoanalytiker som har skrevet flere bker om narsissistisk problematikk. I en artikkel fra 1979 beskriver hun flere likhetstrekk mellom visse typer depresjon og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. "What is described as depression, and experienced as emptiness, futility, fear of impoverishment, and loneliness, is frequently recognizable as the tradgedy of loss of Self or alienation of Self, which is seen regularly in our generation and society."

 

Cathexis defineres som: fokusering av emosjonell energi p et objekt eller en ide. Sagt p en annen mte, man investerer ikke i seg selv, men i et ytre objekt eller ide. I flge Kohut (1971) er et objekt "narcissistically cathected" nr vi ikke opplever det som et senter for sin egen aktivitet, men som en del av oss selv! I mangel av eget Selv, eller troen p eget Selv, investerer narsissistiske mennesker i et ytre objekt (covert narsissisme) og speiler seg s i dette objekt! Personen er i Hohuts terminologi narcissicaly cathected. Objektet kan vre et barn med fine klr, alltid punktlig til skolen, alltid fremstr som gjort hjemmelekser (som narsissisten har gjort) osv. Skryt barnet fr tolkes av narsissisten som skryt av narsissisten... "Og jeg er barnets mor/far!" Den narsissistiske forelder soler seg i glansen barnet mottar, men oppfatter bde barnet og omgivelsenes skryt av det, som en anerkjennelse av seg selv. Slike barn blir "usynlige barn", defensive, angstfylte og utsatt for betinget kjrlighet. Ninni i fortellingene om Mumidalen, er et utrykk for dette, beskrevet s godt i boken Det usynlige barnet, av Tove Jansson (1950).

 

Det som gjr dette s komplisert avslre, er at skillet mellom normales stolthet p vegne av barnet og narsissistens behov for barnet, er vanskelig se. Skillet kommer imidlertid tilsyne nr barnet str i fare for bli skilt fra en slik narsissistisk mor. Det narsissistiske raseri som avspeiler seg avslrer narsissistens avhengighet av sitt objekt. Ikke for objektets del, men for sin egen del. Mens normale vil barnets beste, vil narsissister sitt eget egos beste! Ikke alltid like lett skille p for omgivelsene.

 

Slike mdres ofte overdrene "kjrlighet" kan ved en enkle observasjon fremst som "kjrlig", men er en betinget kunstig overdrevet kjrlighet. Et skuespill for omgivelsene, som i filmen Herkules (Disney): "I haven't seen this much love in a room since Narcissus discovered himself"! Dette merker barnet. Det er ingen plass til barnets flelser, alt som betyr noe er morens flelser! Her er det visse typer depresjoner kommer inn. Det som kan se ut som depresjon og ofte diagnostiseres som det, er en narsissistisk forstyrrelse. En forstyrrelse av Selvet. Hvordan skal en covert narsissist forklare at de ikke strekker til? Jo, f seg en diagnose av "moderat depresjon". Da forstr omgivelsene hvorfor de ikke kan arbeide, hvorfor de ikke kan studere! ad er rsak flyttet ut av deres eget Selv.  Offer rollen knyttes til de tidlige traumer.

 

En del fagfolk misforstr denne tomme, sky og defensive personlighet som en depressiv personlighet. Ofte er det noe mer enn depresjon. Det kompliserte er at noen depresjoner handler om for sm psykiske resurser i forhold til pkjenninger, mens i andre tilfeller, med de samme symptomer, handler det om forsvar mot et delagt Selv!

 

 

Forskjellen p vanlig depresjon og "narsissistisk depresjon"

 

Mens vanlig deprimerte (melankolske) fremviser et negativt selvbilde (jeg duger ikke), fremviser narsissisten sin falske grandiositet (jeg duger meget godt). Jeg skriver falske, fordi den sanne grandiose trenger ikke  skryte av sin grabdiositet, den flger narturlig. Ikke ulikt slik respekt  er noe man fr i kraft av sin adferd og ikke noe man krever i kraft a sine behov.

 

Mens den virkelig deprimerte anklager seg selv (jeg mestrer ikke), anklager narsissisten alle andre (projeksjon-, dere mestrer ikke). Mens den deprimerte vender aggresjonen mot seg selv (jeg vil d), vender narsissisten aggresjonen (det narsissistiske raseri) mot de som krenker Selvet eller det investerte objekt/ide (hevn, hat, misunnelse). Mens deprimerte har sterkt redusert evne til positiv bias, har narsissisten overdrevet positivitets bias. Ved trusler mot selvbildet fremstr den deprimerte melankolsk, mens narsissisten fremstr mer perfekt enn dyden!

 

Den vanlig deprimerte mottar hjelp, den narsissistiske "feiler det ingenting"! De fleste depresjoner er periodiske, mneder eller et par r,(unntatt dystymi) narsissistisk "depresjon" er mer en varig personlighet, som flger av traumer i tidlig barndom og fortsetter livet ut. Depresjoner kan komme og g, men man forblir en narsissist! Symptomene kan observeres som like, men rsak er ulik. Dermed er det ikke det samme, selv om symptomene fremstr som  like.

 

Depresjonen man ser hos vanlige er derfor fundamentalt forskjellig fra det man ser hos narsissistisk pregede mennesker. Konkrete saker har vist at leger, psykologer og barnevern ikke har kunnskap til skille disse. Derfor kan barn i barnefordelingsaker risikere bli sendt til den minst egnede av foreldrene!

 

Millon 1996,s.398 (Disorders of personality, DSM-IV and Beyond) beskriver dette slik:

.. de kan tilsynelatende virke deprimerte ved en overflatisk underskelse, men faktum er at de er ulmende med ptvunget sinne og hevngjerrig bitterhet. og ..den episodiske depresjon som Kohut finner s karateristisk for narsissistisk skadde personer blir ikke sett p som en virkelig depresjon av Kernberg i det hel tatt. Isteden legger Kernberg til grunn at nr narsissister fler seg alvorlig skuffede eller forlatte, kan de virke deprimerte ved en overflatisk eksaminasjon, mens de i realiteten koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet .

 

P bagkrunn av det ulike innholdet i de ulike typer depresjon er det derfor grunn til anta at konsekvensene for et barn blir ulik for de ulike typer depresjon. Det vil for eksempel vre mye lettere for  en melankolsk deprimert aksetere hjelp fra omgivelsen, fra far eller  familie, fordi depresjonen ikke er fokusert s mye i et sviktende Selv, men i problemer med   hndterer ulike pkjenninger. ;ed andre ord, man er seg mer bevisst p at man trenger hjelp.

Kontrasten til den narsissistiske depresjon, som i langt strre grad handler om opplevelsen av et sviktende Selv, mer enn midlertidige  pkjenninger, blir fundamental.

 

Hva er s dette SELVET?

Selvet kan defineres som : Organismens mentale oppfatning av seg selv.

Jeg skriver organisme  fordi  en slik mental oppfatning ogs kan forekomme i andre organismer enn mennesket. En kan anta at dyr har en oppfatning om seg selv, en kan anta at en kultur, organisasjon, land, gruppe, religion eller ideologi har sin oppfatning av seg selv.  En m vel sprre seg om ikke alle levende organismer har en eller annen oppfatning av seg selv. I ordet mental ligger dermed ikke bare en kognitiv oppfatning, men ogs en driftsmessig opplevelse, en behovsstyrt prosess eller  en erfart dynamikk av organismen. Dette pner for flere ulike typer av Selv.

I relasjon til depresjon handler Selvet, om individets oppfatning av seg selv. Dette pner for et hiarki av Selv. Man kan tenke seg Selv i ulike situasjoner, man kan tenke seg  et kjerneselv og/eller et falskt selv. Ulike selv kan opptre samtidig, og ulike selv kan pvirke hverandre. Uansett hvordan man ser p dette, er det viktig forst at  slike definisjoner ikke  beskriver fysiske strrelser, men  kognitive konstruksjoner som bare finnes i  vr bevissthet. Hukommelsen om disse kognitive konstruksjoner, finnes derimot som fysiske spor i vre nerveceller.

Selvet m som organismen ha en opprinnelse. Nr det gjelder mennesket kan man sprre om vi er fdt med et Selv? Jeg vil hevde at det er vi neppe. Opplevelsen av et Selv fordrer at vi ser p oss selv som et selvstendig individ. Svrt mye litteratur legger til grunn at barnet fra de frste timer opplever seg selv som en del av sin mor. det synes ikke klare skille mellom  jeg og den omnipotente mor.  Det er frst nr det er i stand til oppfatte  den frustrasjon det er og ikke f sine behov tilfredstilt nr de kreves tilfredsstilt at barnet kan begynne danne seg assosiasjoner om at mor og jeg ikke er det samme. Da har dannelsen av  Selvet begynt. Selvutviklingen begynner derfor tidlig i barndommen (Stern, 2003, beskrevet i Brandt, 2010:113). Frst etter 3 rs alder begynner barnet forst at det kan vre forskjell mellom hva det selv tenker, er forskjellig fra det andre tenker.

P mange mter er evnen til mentalisering (et samlebegrep om implisitt og eksplisitt fortolke andres og egne handlinger som meningsfulle ytringer om indre liv, behov, flelser og fornuft).Det handler om se seg selv og andre utenfra. En evne som krever klare grenser mellom eget og andres  Selv. Mentaliseringsevnen gir mulighet til skille mellom den indre og ytre virkelighet. Nr denne evnen er svekket eller skadet oppstr problemer med skille nettopp mellom den indre og den ytre virkelighet s typisk for depressiv og narsissistisk problematikk! Mentalisering er derfor nrt knyttet til utvikling av Selvet. Det er i samhandling med omsorgspersoner at barnet finner sitt eget Selv, sitt sinn!

Selv om viktige  strukturer i Selvets konstruksjon legges i tidlig barnealder, fortsetter utviklingen av Selvet livet ut. Hvordan vi oppfatter oss selv, henger sammen med hva vi opplever. Sledes pvirker vi selv hvordan vrt Selv utvikles. Selvet gr antagelig gjennom ulike utviklingsfaser, fra  det mer omnipotente Selv i tidlig barndom, til et mer grandiost Selv i barndommen, fr det bryter sammen i mte med ungdommens skiftende utprvinger, for deretter  igjen bygges opp til  en mer varig voksen struktur.

I  tiden  frem til puberteten er Selvet i hovedsak beskyttet av  objektene som utgjr objektrelasjonene (vre omsorgspersoner). Barn trenger ikke ta egne avgjrelser, de blir tatt for dem. Mange bekymringer bres av de ytre objekter (foreldre).  Dersom disse objekter ikke evner  gi barnet den trygghet og den tilknytning det har behov for i utviklingen av et eget sundt kjerneselv, da gr barnet inn i  pubertetens brytningstid med et svekket utgangspunkt.  Puberteten er ndels mot den som ikke  kan st opp for seg slev. Det er en brytningstid der vi finner oss selv. De som gr inn i en slik omveltning med et usunt kjerneselv, vil ha vansker med komme ut av en slik brytningstid med et sundt kjerneselv. Antagelig vil objektrelasjonenes stress (venner) forsterke  og befeste  den usunne struktur. Slike ungdommer vil  g inn i voksenalderen med et forsterket falskt selv, mens det sunne kjerneselv  blir fortrengt. mte virkelighetens krav blir en for stor pkjenning for ungdommens virkelige kjerneselv.

 

Hvordan tar barnet skade av en depressiv mor?

Skaden oppstr i relasjonen til mor. Shay & al. (2008) viste at  vel er depresjonen i seg selv skadelig, men den fysiske volden som ogs Kvello beskriver over, for omsorgspersoner med psykiske lidelser, den har sitt utspring i den irritabilitet den deprimerte mor fremviser. Det underbygger at det er samspillet mellom barnet samt dets behov og mors adferd som barnet tar skade av. Deprimerte mdres reduserte sensitivitet, forstelse og empati med barnet kan utgjre  en alvorlig trussel mot  barnets utvikling og tilknytning.

Problemet synes oppst  ved at mors depressive/narsissistiske adferd hindrer/reduserer evne til mentalisering.  Slike mdre klarer rett og slett ikke skille mellom egen og barnets behov.  Egne ulste emosjonelle behov kommer i vegen for tolke og forst barnets behov. Dermed  blir barnets behov blandet sammen  med mors behov, eller i verste fall  fullstendig oversett, hvilket barnet selvflgelig ikke har noen forutsetning for verken forst eller forholde seg til.  Barnet blir mors narsissistiske sypply, det skjer en rolleombytting, der barnet  blir mors trster, mens det skulle vrt mor som trstet barnet. Dette er grov omsorgsvikt som ingen anmeldt observasjon kan fange opp.

Problemet er ikke vanskelig forst, for hvordan skal slike barn f tilgang til sitt eget subjektive Selv med en mor som ikke har tilgang til sitt eget? Alvoret ligger i at det barnet oppfatter som sitt eget Selv, egentlig helt eller delvis er morens Selv!  Det frer ndvendigvis til  et avhengighetsforhold til mor som er svrt usunt og som   kan bli vanskelig avslre fr  barnet begynner sin lsrivning fra mor eller som man ofte ser i barnefordelingsaker der trusselen om at barnet flyttes til far oppstr. En slik trussel utlser ndvendigvis det narsissistiske raseri, opplevelsen av at deler av mors Selv (barnet) trues med flyttes til far!

rsaken til at dette raskeri utlses kan vre at eget tilknytningssystem aktiveres. Frykten for igjen oppleve  brudd i sin tilknytning. Sist var det bruddet med partner i skilsmissen, fr det var det bruddet i egen barndom. Mennesker som har opplevd omsorgsvikt i sin egen barndom har da ogs redusert  mentaliseringsevne. Nr man s legger til grunn at mennesker med en ustabil  personlighetsfungering (borderline, narsissisme og lignende.) har et hypersensitivt tilknytningssystem som aktiveres for raskt, forstr man den klebrige adferd de fremviser  ovenfor egne barn, og srlig under trusselen om  at barnet flyttes til for eksempel far! Slike fremstr ofte som overinvolvert i barnet eller partner. Et brudd i disse relasjoner utlser derfor den typiske adferd man ser i slike saker.

Falske antagelser og samspill preget av misforstelser skaper lett forvirring  og usikkerhet, noe som kan fre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse og maktmisbruk, slik det ofte opptrer hos pasienter med personlighetsforstyrrelser. (Brandt, 2010:119)

En persons evne til mentalisering er avhengige av hvor godt vedkommende er i stand til regulere sine flelser. (Brandt & al., 2010:116). Er det noe som er problematisk for deprimerte eller narsissister, s er det nettopp evne til regulere flelser!

Den deprimertes opplevelse av kontroll i situasjonen, frustrasjonstoleranse og handlingsrepertoar former kvaliteten p omsorgen. Det er mors personlighet og dermed Selv, som preger barnets utvikling. Kvello (2010:509) beskriver disse slik:

Kohut (1973:391-92) beskriver fra pasienten Mr. P sin analyse His mother had always reacted with severe, morally buttressed punishments when he attempted to extricate himself from her narcissistic universe. Trusselen  om forlate den narsissistiske morens objektrelasjon ble mtt med fysisk avstraffelse. S typisk for narsissistisk raseri handler det om krenkelse. Den straffes p samme mte som hans mor var straffet i sin barndom og som Mr. P videre frte gjennom sitt eget narsissistiske raseri mot sin snn. Det er viktig se p dette narsissistiske raseri som et utrykk for de samme problemer som ligger til grunn for narsissistisk depresjon.

Det er ogs her at forskjellen p melankolsk og narsissistisk depresjon slr ut.  For en mor med en mer normal melankolsk depresjon  vil barnet ha mulighet for motta hjelp fra andre i langt strre grad enn hva som er tilfelle for den narsissistiske depresjon.  I sistnevnte  er ikke problemet bare depresjonen men ogs det falske selvbilde  slike deprimerte  opprettholder. Tilbud om hjelp vil hos slike fokuseres p trussel mot eget selvbilde mer enn barnets behov, og dermed er problematikken i gang!  uansett hvor  drlig omsorg en slik mor gir, vil hun i egne yne tro den er meget bra. ikke fordi den er det, men fordi  antagelse om noe annet  truer det grandiose selvbildet.

Spr man en slik mor om  vedkommende mester, s er det ikke mte p hvordan de mester. Se man p hva de faktisk mestrer, blir det s alt for tydelig at de ikke mestrer.  Deres falske selv str i vegen for barnets behov.  Depresjonen slike opplever avspeiler kjerneselvets mangler, mens adferden de fremstiller avspeilet det falske selvet. Dette er radikalt forskjellig fra den mer melankolske depresjon. Den melankolske  har ikke et grandiost falskt selv de skal forsvare, de har kontakt med sine nevrotiske sider, narsissiter har mistet mye av, eller retter fortrengt det meste av, sine kontakt med egne nevrotiske sider. I alle fall i sin bevissthet, for  det faktum at de har den adferd de har, viser at det p et ubevist plan  finnes kontakt med de nevrotiske sider.  Det batteri av psykologiske selvforsvarsmekanismer som styrer deres adferd, hadde ikke vrt  ndvendig om det ikke var for  at de p ett niv  har noe de skammes over ha.

Og nettopp skam er et sentralt begrep i forskjellen p melankolsk og narsissistisk depresjon. Den melankolske skammer seg ikke p samme mte som den narsissistiske over sine nevrotiske problemer, de aksepterer dem i langt strre grad enn hos narsissisten. narsissisten fortrenger skammens grunnlag, mens den melankolske  ber om hjelp og dermed erkjenner skammens grunnlag. Og skammens grunnlag, jo den finner vi i krenkelsen av Selvet!

En annen viktig forskjell p disse typer depresjon, er deres konstitusjonelle opphav. Mens melankolsk depresjon rammer i tilknytning til konkrete hendelser, og sledes kan komme og g, er den narsissistiske depresjon mer  grunnleggende i sin  konstruksjon. Man kan si man blir melankolsk deprimert, mens man er narsissistisk deprimert! Melankolsk depresjon blir man mer eller mindre frisk av selv om srbarheten for slik depresjon  kan ke. Narsissistisk depresjon er mer et utrykk for en underliggende personlighetsfungering med rtter tilbake til  de frste lever og hva man da ble utsatt for mens hjernen ble utviklet og koblet opp.

Man kan sammenligne det med grunnmuren p et hus. Er den solid i utgangspunktet, s tler huset noen stormer, selv om bde vindu og tak kan blse av kan dette repareres. Om grunnmuren er drlig  raser hele huset sammen i stormen, da blir det ikke s lett reparere deler av huset. dersom strukturen p nervecellenes oppkobling er svekket, vil man for alltid prve kompensere for dette, dersom  deler av en sterk struktur  fr seg en trkk, vil den vrige struktur  utjevne  et midlertidig problem. melankolsk depresjon vil de fleste komme over, narsissistisk depresjon m man lre leve med.

Dette fr ogs konsekvenser for barnets utvikling og tilknytning. Et barn knytter seg ikke p samme mte til en narsissistisk person som en normal person. Tilknytningen hos slike barn er mer preget av en behovsmessig avhengighet til en  betinget kjrlighet, der mors nytteverdi avgjr hvor glad hun er i barnet. Hos  den melankolske deprimerte vil depresjonen avta, og kjrligheten er mer knyttet til barnets behov enn det er til den voksnes ubekreftede emosjonelle behov.

Det flger naturlig av  forskjellene p egosentrisme. Alle deprimerte kan fremst egosentriske, men det er en vesentlig forskjell p den melankolsk deprimerte og den narsissistisk deprimertes egosentriske adferd. Den egosentrisme man oppfatter hos melankolske  er egentlig ikke egosentrisme, men mer  manglende evne til se andres behov, og ikke s mye behovet  for dekke egne behov. I den  narsissistiske depresjon derimot  handler den egosentrisme  som kommer til syne, utelukkende om dekke egne behov, der andres behov  bevisst  blir oversett og tilsidesatt.

Man kan egentlig stille seg sprsml om narsissistisk depresjon, som i symptom er svrt lik, egentlig er en depresjon, eller om det er som Kernberg beskriver koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet. Ikke rart man fremstr som deprimert nr man hater alt og alle for det livet man ble fratatt under svikten av den omsorg man ble utsatt for.