Beskrivelse: 250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, studerer psy­kologi

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

Samv¾r sabotasje og

tingrettsdommer Ronny B¿lgen

Nordhordland Tingrett

 

 

19 Oktober, 2012, Oppdatert 26.10.2012

 

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/bolgen.pdf

Web : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/bolgen.htm

 

 

 

Beskrivelsene av hvordan manipulative foreldre lurer domstoler, barnevern og sakkyndige til Œ fatte for barn ¿deleggende beslutninger er godt beskrevet lenge.

 

Menneskerettighetserkl¾ringens artikkel 8 sier at alle har rett til Œ kjenne sitt biologiske opphav hvis det overhodet er mulig. Skandinavia er beryktet i Strasbourg for brudd pŒ artikkel 8. Dette er uakseptable brudd pŒ menneskerettighetene. EMK kritiserer oss som sagt pŒ det sterkeste, bŒde for dette og for overgrep innenfor psykiatri og barnevern. I 20 saker har Norge blitt d¿mt i EMK for brudd pŒ menneskerettigheter!

 

Her skal jeg beskrive  hvordan tingrettsdommer Ronny B¿lgen bidrar til at et barn hindres kontakt med sin far grunnet en psykisk syk mors hatefulle adferd gjennom 14 Œr! penbare brudd pŒ barnets beste og EMK art. 8!

 

V¾r ogsŒ oppmerksom pŒ FNs barnekonvensjon og s¾rlig art.2 pkt. 2:

 

ÓPartene skal treffe egnede tiltak for Œ sikre at barn beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff pŒ grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller troÓ

 

 

 

Barne og likestillingsminister Martha Torkildsen utrykte det godt:

 

ÓDu ser det ikke f¿r du tror detÓ!

 

Dessverre  viser det seg ofte at  dommere og fagfolk nekter tro  beskrivelser som strider mot deres vante tro. For domstoler gjelder ogsŒ en antagelse av egen ufeilbarlighet. Det  er dessverre slik at  vi alle gjennom vŒr sosialisering og oppvekst l¾res opp til i alt for stor grad ukritisk Œ tro det beste i mennesket. Vi l¾res ikke opp til Œ gjenkjenne psykopater og narsissister.  Robert Hare beskriver dette godt i sin bok ÓUten samvittighetÓ :

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:godpeople.jpg

 

I saken Sanchez Cardenas v. Norway i EMD sŒ tapte Norge.  EMD var klar pŒ at man ikke kunne legge hindringer i retten til samv¾r mellom et barn og sin far pŒ et sviktende grunnlag, og kun ut ifra  pŒstander fra barnemor. Barnets sin rett til begge sine foreldre var ikke blitt beskyttet. I den eneste saken fra barneloven som ble behandlet av HR i 2010 sŒ avsier 5 kvinnelige h¿yesteretts dommere pŒ ny dom der de gj¿r akkurat det samme igjen og stadfester det som Norge tidligere er d¿mt for Œ gj¿re. PŒ et tiln¾rmet identisk sviktende grunnlag! Her ser vi hvordan tingrettsdommer Ronny B¿lgen, antagelig ut ifra manglende kunnskap om slike,  begŒr akkurat det samme  brudd pŒ EMK art 8.

 

H¿yesteretts kjennelse: Rt-1988-708 (211-88)

 

"Tvangsmult etter barneloven av 8. april 1981 nr. 7, ¤ 48, jfr. Tvangsfullbyrdelses-loven ¤ 236, skal likevel ilegges dersom de forhold det gjelder, skyldes at den som har omsorgen for barnet ikke lojalt har medvirket til gjennomf¿ring av samv¾ret. Det kreves aktiv medvirkning fra den som har omsorgen."

 

 

 

 

Et eksempel

 

En mor har sabotert barnets (nŒ 13 Œr) samv¾r med sin far siden det var f¿dt. Mor ilegges  etter hvert tvangsbot. NŒr boten blir uoverkommelig  utsetter mor barnet for  alvorlige trusler mot tilknytningen samt vold og overgrep, slik at hjelpe-apparatet  tror barnet ikke  vil til far, mens barnet selv, borte fra mor,   har bare gode beskrivelser av sin far. Klassisk pr¿ver barnet tilfredsstille morens forventninger om ikke Œ treffe sin far. Dette er utrykk for mors hat i praksis og rammer barnets tilknytning til sin far og dets personlighetsutvikling. Barnet blir av mor satt i en uoverkommelig lojalitetskonflikt.

 

Et normalt  samv¾rsŒr har ca. 120 dager, med annenhver helg, 4 uker sommerferie og annenhver ferie ellers. Her er en oversikt over hvordan en manipulativ mor kan sabotere samv¾r i Œrevis med hjelp av naive dommere, uten noen konsekvenser.

 

I 2011 ble moren ilagt tvangsbot med 1000 pr. dag hun saboterte samv¾r. Ett Œr senere var boten over 75000,-.  Da pŒsto hun jenta ikke kom fordi hun alltid var Óopptatt med venninner pŒ samv¾reneÓ. Det var nok for  tingrettsdommer Ronny B¿lgen til at han frafalt boten! Mor slapp Œ betale boten. Dette fremstŒr som en latterliggj¿ring av rettsinstituttet. Kunne ikke tvinge jenta mŒ vite! Underlig nok kom ikke jenta   andre helger heller.

 

Ingen unders¿kte morens Œrelange selvmords trusler om barnet dro til sin far, de subtile antipatier, ingen unders¿kte  volden barnet i  Œrevis var utsatt for, overvŒkning ved telefonsamtaler,  fratatt telefon, manipulasjonen fra den narsissistiske moren, hjernevaskingen, truslene barnet ble utsatt for.  

Christoffersaken, AlvdalsakenÉ ingen visste noeÉ f¿r etterpŒ!  Tingrettsdommer B¿lgen skriver:

 

ÜÜRetten finner at barnet ikke kan tvinges til Œ dra pŒ avtalt samv¾r nŒr hun i noen tilfeller gir klart utrykk for at hun ¿nsker Œ prioritere andre aktiviteterÝÝ

 

Og dette er det moren som hadde pŒstŒtt. Ingen vurderte seri¿st barnets beste! Ingen snakket seri¿st med barnet, ingen hadde kunnskap om hvilket press barnet var under. Og de som fikk vite det, de nektet tro det var sant.

 

Her er det tingrettsdommer Ronny B¿lgen kaller Ónoen tilfellerÓ  :

 

                          Samv¾r                      Faktisk              Sabotert

R                 avtale/dom                samv¾r             samv¾r

                          (ant.dager)           (ant.dager)         (ant.dager)

 

1999                       108                          27                              81     (dager) (barnet f¿dt vŒr 1999)

2000                       148                          101                          47

2001                       116                          134                          0       (mor rettsak, tillater ekstra samv i forkant)

2002                       115                          85                             30           

2003                       68                             65                             3       (fastsatt samv lavt = lite sabotering)

2004                       81                             72                             9       (fastsatt samv lavt = lite sabotering)

2005                       92                             92                             0       (fastsatt samv lavt = lite sabotering)

2006                       65                             62                             3       (fastsatt samv lavt = lite sabotering)

2007                       104                          92                             12     (far gŒr til sak for omsorgen)

2008                       119                          110                          9       (retten truet med Œ gi far omsorgen)

2009                       110                          81                             29

2010                       103                          43                             60

2011                       113                          69                             44    (B¿lgen kjennelse 17.10.2012)

2012                       111                          57                             54   

 

Det fremgŒr meget tydelig at nŒr samv¾rene  blir fastsatt lavt, fordi mor lyver om far og krever redusert samv¾r (2003 - 2006)  og fŒr det, sŒ  er sabotering av samv¾r lavt. Barnet er da lite borte fra  mor. Samv¾r er her 1 gang pr. mnd og utgj¿r ingen trussel mot mors behov for barnet.  Dette viser at  problemet  bunner i at mors behov for barnet som narsissistisk bekreftelse og som hevn mot far, ligger bak. I realiteten er det mors sadistiske  sider som kommer til syne.  Hun nyter de lidelser hun pŒf¿rer barnet og far gjennom  den tapsopplevelse de begge opplever.

 

Lite samv¾r betyr at barnet i st¿rre grad  kan speile  mor, og trusler mot denne syke form for bekreftelse av voksnes  behov, m¿tes med  sabotering, l¿gner,  falske pŒstander og trusler mot barnets tilknytning.

 

NŒr voksne misbruker barn for egne seksuelle behov, sŒ reagerer de fleste. Da trer domstolene  inn som barnets beskytter. NŒr voksne misbruker barn for egne psykiske behov, er det ingen som reagerer. Slike barn ¿delegges for livet.  Det er Œpenbart kunnskapsmangel om skadevirkninger og adferd som  f¿rer til  at barn overlates til seg selv hos psykisk syke foreldre. Den voksnes behov gŒr foran barnets behov. Et ¿delagt sinn lager ikke blŒmerker. Forskning viser at  det Œ vokse opp med en deprimert, psykisk syk mor er et traume for et barn. I dette konkrete tilfelle har det v¾rt sv¾rt ¿deleggende.

 

Kvello (2007,s.203) skriver :

 

ÓDet er s¾rdeles veldokumentert i forskning at depresjon hos omsorgspersoner er en h¿yrisiko for at barna utvikler psykiske lidelser.... Forskning kan oppsummeres med at mellom 41 og 77% av deprimerte foreldres barn utvikler en psykisk lidelseÓ.  

 

Andre beskrivelser av psykisk syke foreldre er:

 

- lite respons ved barnets kontakts¿king, svak stimulering

- viser mindre variasjon i mimikk

- viser mindre glede ovenfor barnet

- fremstŒr som lite empatiske og sensitive

- for styrende eller dirigerende i samspillet

- ignorerer barnet nŒr det oppf¿rer seg godt, gir negativ oppmerksomhet nŒr barnet er ÓvanskeligÓ

- barn av deprimerte utvikler utrygg tilknytningsstil og dŒrligere sosiale ferdigheter

- barn av deprimerte fŒr overdreven utvikling av negative f¿lelser og svak stimulering

- forsinkelse i emosjonell utvikling,  oppmerksomhets og konsentrasjonsvansker

- depresjon preger barnets nevrobiologiske utvikling allerede under svangerskapet

            - osv

 

Kvello (2007,s.205) skriver ogsΠat:

ÓDet synes rimelig Œ hevde at det ikke er grad av depresjon som best predikerer at barna skades eller ikke, men den deprimertes oppdragerstil, generell evne til sosial kontakt, deltagelse i samfunnslivet og grad av inkludering i et sosialt felleskapÓ!

 

 

Azak skriver i Moe & al. (2010:347) at :

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:Skjermbilde 2012-10-26 kl. 10.53.39.png

 

Kvello skriver (2010:509-10) f¿lgende :

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:Skjermbilde 2012-10-26 kl. 10.55.58.png

Slike psykisk syke foreldre evner barnevernet i liten grad avsl¿re. S¾rlig i det narsissistiske spekter. Allikevel legger domstolene  deres uttalelser ukritisk til grunn.

 

I vŒrt eksempel er mor trygdet grunnet ÓModerat depressiv lidelseÓÉÉ Ingen unders¿ker  for narsissistisk problematikk.

 

Her er  et av de brev barna  smuglet ut til sin far:

 

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:selvmord kopi.gif

 

 

"Drar du til far fŒr du aldri se meg mer, da begŒr jeg selvmord"! Dette var barnets  klare melding fra  den psykisk syke mor.  Barn er sjansel¿se i m¿te med slike egosentriske  foreldre. Konfrontert med sine utsagn  utbr¿t mor:

 

ÓHvordan kan du tro jeg har sagt noe slikt? Jeg, som er en slik flink forelder og tar sŒŒŒÉ godt vare pŒ barnets behov?

 

Nordhordland tingrett ved dommer Ronny B¿lgen, mente dette Œpenbart var helt greit fordi mor slapp Œ betale  tvangsboten!

 

Professor Frode Thuen beskriver det slik i en kronikk i Dagbladet:

 

Ó FastlŒste konflikter kan ha sv¾rt alvorlige konsekvenser. F¿rst og fremst rammer det barna. Det er ofte barna konfliktene dreier seg om, og barna blir lett den viktigste ammunisjonen i konflikten. De blir bŒde mŒl og middel i dragkampen mellom mor og far. I de mest alvorlige tilfellene blir foreldrenes konflikter projisert inn i barnets sinn pŒ en mŒte som vanskelig lar seg behandle. Konsekvensene av slike konflikter kan v¾re alvorlige psykiske og sosiale problemer for barna.

 

OgsŒ for foreldrene er langvarige og fastlŒste konflikter ¿deleggende. Det er s¾rlig belastende for den av partene som ikke har barna boende hos seg, som oftest far. Disse mŒ kjempe en fortvilet kamp for Œ fŒ lov til Œ v¾re fedre for sine egne barn. Selv om de gjennom rettsapparatet fŒr tilkjent samv¾rsrett, er de i praksis helt og holdent prisgitt mors vilje til samarbeid. Dersom mor boikotter eller vanskeliggj¿r barnas samv¾r med far, fŒr dette vanligvis ingen rettslig konsekvenser. Hvis far derimot tar sin rett og henter barna mot mors vilje, risikerer han Œ bli tiltalt for kidnapping. I slike saker er far praktisk talt rettsl¿s.Ó

 

Slike voksne  kjennetegnes nettopp av at  de ikke klarer skille barnets behov fra den voksnes behov. Grensene viskes ut. Min smerte blir din smerte og din smerte blir min.  Slike barn  fŒr problemer  med  grenser for hvem de selv er. De l¾res opp til Œ tro at de er til for  sin mor og ikke omvendt. Kunnskapen finnes, men Œpenbart ikke i rettssystemet og store deler av barnevernet og blant mange sakkyndige. Det finnes fagfolk som kan dette, men de er fŒ i forhold til de som mangler slik kunnskap.

 

Barn er trofaste ogsŒ mot omsorgspersoner som utsetter dem for vold. Barn knytter seg  ogsŒ til misbrukende og voldelige  foreldre. I realiteten gj¿res de avhengige. Trusler mot tilknytningen og tapsopplevelser er effektive mŒter Œ  gj¿re barnet avhengige pŒ.

 

Broberg & al. 2008 s. 167 skriver i boken Anknytningsteori:

ÓDet faktum at det er forekomsten av jevn fysisk kontakt mellom barn og forelder som

avgj¿r om tilknytningen vil utvikles, inneb¾rer jo at et spedbarn ogsŒ knytter seg til en

mishandlende og omsorg- sviktende forelder. Det er bare barn som har gŒtt fra Ófavn til favnÓ, uten Œ ha oppholdt seg i samme favn tilstrekkelig lenge, som ikke utvikler en

tilknytningsrelasjon. At et barn er tilknyttet til sine foreldre er derfor ikke noe bevis pŒ at barn og foreldre har det bra sammen, og kan derfor ikke alene utgj¿re noe argument for at barnet ikke skal flyttes om omsorgssvikten er tydelig

 

Broberg & al. (2008:17-18) skriver videre i boken Anknytning i praktiken:

ÓTilknytning ligner pregning hos dyrearter pŒ den mŒten at den skjer automatisk,

instinktivt, pŒ basis av fysisk kontakt mellom spedbarn og omsorgsperson. Spedbarn kan altsŒ, normalt sett, ikke la v¾re Œ bli knyttet til sin omsorgsperson uansett dennes

kvalitet. Det faktum at et barn har knyttet seg til sin forelder sier derfor, i motsetning til

hva som iblant hevdes, ikke noe om omsorgens kvalitet. Kvaliteten pΠtilknytningen, og

konsekvensen for den fortsatte tilknytning varierer derimot kraftig avhengig av hvor

lydh¿r og samstemt det f¿lelsesmessige samspillet mellom barnet og dets omsorgsperson er.Ó

 

Broberg & al.(2006:61) ÓKlinisk barnepsykologiÓ beskriver dette slik:

ÓBarnets evne til Œ utvikle en trygg tilknytning henger n¾r sammen med foreldrenes evne til Œ v¾re lydh¿r ovenfor barnets signaler og svare pŒ dem pŒ en mŒte som spedbarnet kan forstŒ. En forelder som er opptatt av egne problemer og kanskje dessuten er pŒvirket av sterke medisiner, er ofte innesluttet i sin egen verden. Dermed blir det vanskelig for forelderen og fŒ til den finstemte interaksjon som spedbarnet trenger for Œ utvikle en trygg tilknytning.Ó

 

 

Den plutselige ¿kningen i samv¾rsabotasje tabellen viser fra 2008 til 2009 blir forstŒelig  nŒr man ser hva som skjer i 2008. Tingrett har fastsatt at mor har omsorgen,  far anker til lagmannsrett.  Da fremkommer alvorlige  beskrivelser fra sakkyndige og  andre om vold mot barna fra bŒde stefar og mor.  En mŒ regne med at den lave samv¾rsabotasje her  f¿lger av mors frykt for Œ miste omsorgen. PŒ dette tidspunktet  har hun omsorgen for  2 jenter. Det eldste barnet gir klart utrykk for Œ ville bo med sin far, det yngste manipulert av sin mor er ambivalent og sier Ójeg vil bo  med hesten minÓ! Mors Œrelange trusler ligger bak. SŒ lar lagmannsretten barna bo med mor fordi det minste alltid har bodd med mor og fordi s¿sken b¿r bo sammen!

 

Begrunnelsen var, de hadde bodd der sŒ lenge mŒ vite!  Klart i strid med hva forskning slik Broberg viser til over, har kommet til. FŒ dager senere  er barna pŒ samv¾r hos far, da nekter det eldste Œ dra tilbake til mor, f¿r mor signerer pŒ en avtale om at barnet skal fŒ bo med far.

 

Slikt gj¿r man ikke ustraffet mot en slik mor! Hva skal omgivelsene si? Mors grandiose falske selvbilde trues. Mor  gŒr til barnevernet med en rekke falske pŒstander om far og barnets trivsel 3 dager senere. Barnet stŒr pŒ sitt, det vil ikke lenger utsettes for trusler, vold og overgrep. Det forblir hos far. Mor tvinges signere avtale om at barnet bor med far.

 

Da klikker det for mor. Barnet som er igjen hos mor  beskriver  raseriet det utsettes for. Truslene hagler og 2 mnd etter at s¿steren har flyttet til far, konstateres diabetes 1 hos yngste barnet. Vi er da i februar 2009. Diabetes 1 beskrives ha sin korrelerende Œrsak i kronisk stress over lang tid. Barnets immunsystem bryter sammen. Det har ikke tŒlt den psykiske og fysiske belastningen i mors milj¿.

 

Som man ser av oversikten, eksploderer samv¾rs sabotasjene fra 2009.

 

Barnet som er igjen hos mor trues med at ÓReiser du pŒ sommerferie med far, sŒ kommer du hjem i en kisteÓ slik ogsŒ det andre barnet beskrev jmf brev over. 4 ukers samv¾r sa domstolene. Mor bruker nŒ barnets diabetes 1, til Œ skremme barnet.

 

Morens Œrelange hat mot far som skilte seg fra henne i 1999, kommer klart til utrykk i barnas beskrivelser. Hun lyttet pŒ barna nŒr de snakket med far i telefon, og sa de noe feil eller antydet de var glad i sin far, sŒ br¿t hun forbindelsen. Barnas beskrivelse av hvordan mor slŒr dem i gulvet er mange. Hennes hysteriske utbrudd er beskrevet over mange Œr. Barnas beskrivelser til barnevernet blir henlagt med beskrivelsen: ÓBarnevernet hadde ikke sett mor slŒ barnaÓ, og dessuten kjente de stefars morÉ. og hun hadde arbeidet med barn i kommunen.

 

Det eldste barnet forteller  i dag at  det  ikke liker Œ ringe til  noen.  Det fŒr en slik udefinert utrygghetsf¿lelse en slags angst av Œ ringe. Dette er et utslag av klassisk betinging (classic conditioning), assosiasjonsl¾ring.  Dette er en ubevisst l¾ring  der 1 stimuli som ikke gir noen negativ respons (n¿ytralt) assosieres med en annen stimuli som gir negativ respons. Gjennom slik assosiasjonsl¾ring  kommer det respons ogsŒ pŒ det f¿rste stimuli som opprinnelig var n¿ytralt.

 

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:pavlov6.jpg

 

Klassisk er dette vist pŒ hunders spyttproduksjon, der lyden av dyrepasser ikke frembragte  spyttutskillelse, (n¿ytralt) mens mat frembrakte slik spyttproduksjon. Etter hvert assosierte  hundene  dyrepasserens skritt med mat og begynte produsere spytt  bare ved Œ h¿re dyrepasseren. Alt dette skjer ubevisst.

 

I denne saken hadde barnet knyttet det Œ ringe , som ikke f¿r var  assosiert med frykt, med den vold og de trusler de ble utsatt for nŒr de ringte. Dermed vil det Œ ringe til en venninne mange Œr senere  bringe frem  de negative emosjonene knyttet til volden og pŒ den mŒten  gj¿re det Œ ringe til en negativ opplevelse.  Man utvikler  vegring mot Œ ringe. Slik kunnskap  har Œpenbart ikke tingretten..

 

 

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:Skjermbilde 2012-10-21 kl. 19.30.09.png

 

Det er dette som har skjedd med det yngste barnet i dag. Gjennom hele livet har det Ól¾rtÓ at kontakt med sin far er forbundet med vold, overgrep, trusler og trakassering. Mor har plantet frykt i barnet knyttet til barnets kontakt med sin far.  I dag  vil  barnet nŒr tiden for samv¾r n¾rmer seg oppleve  de samme negative emosjoner knytte til  samv¾ret, selv  om mor ikke er til stede. Barnet har assosiert  kontakt med far med negative emosjoner.

 

Barnet sier da, ÓJeg vil v¾re med vennerÓ istedenfor pŒ samv¾r. Mor kan gni seg i hendene, hun har  klart Œ skape vegring i barnet mot samv¾r. Mors sadistiske behov er dekket. Hun bryr seg ikke om de skader barnet er pŒf¿rt, den totale mangel av empati som  dokumenteres Œr etter Œr umuliggj¿r slik forstŒelse.

Beskrivelse: 1TB:Users:rune:Desktop:klasbet kopi.gif

 

Barn som utsettes for samv¾rsabotasje utsettes ofte for alvorlige trusler fra bostedsforelderen. Dette kan v¾re tapsopplevelser der de vil utestenges fra n¾re omsorgspersoner, trusler om bostedsforelderens selvmord, trusler om represalier osv. Fra slike settinger utvikles PAS (foreldrefiendtlighetssyndromet) der barn som tidligere var glade i sin far fremviser et ubegrunnet hat eller frykt for sin far.  Affekter  plantet av mor. I et fors¿k pŒ Œ overleve med en slik mor, utvikler barnet strategier for Œ tekkes mors behov.

 

NŒr dette skjer i en setting av samv¾r vil barnet assosiere volden med samv¾ret. Det f¿rer til at det som f¿r var forbundet med noe positivt (samv¾r) nŒ forbindes med noe negativt ( trusler/vold).

 

NŒr denne assosiasjonsl¾ringen skjer vil barnet oppleve frykt nŒr det tenker pŒ samv¾r, selv om bostedsforelderen ikke er til stede og selv om  samv¾rsforelderen aldri har skadet barnet. Det f¿rer til at barnet vil begynne utrykke seg negativt til samv¾r, selv om relasjonen mellom samv¾rsforelderen og barnet er god. Frykten stammer fra bostedsforelderens trusler. Typisk vil slike barn komme med "rasjonelle" begrunnelser for ikke Œ ville dra pŒ samv¾r.

 

Bostedsforelderen bruker dette selvf¿lgelig som at barnet ikke vil, og bruker det ovenfor barnevern og sakkyndige og dommere for Œ hindre ytterligere samv¾r. "Vi mŒ h¿re pŒ barnet" og sŒ er helvete i gang. Omgivelsene vil sp¿rre: "Barnet vil ikke pŒ samv¾r, det mŒ v¾re noe med samv¾rsforelderen!" Ingen r¿k uten ild.

 

H¿yesteretts kjennelse: Rt-1988-708 (211-88) sier :

 

"Tvangsmult etter barneloven av 8. april 1981 nr. 7, ¤ 48, jfr. Tvangsfullbyrdelses-loven ¤ 236, skal likevel ilegges dersom de forhold det gjelder, skyldes at den som har omsorgen for barnet ikke lojalt har medvirket til gjennomf¿ring av samv¾ret. Det kreves aktiv medvirkning fra den som har omsorgen."

 

Med andre ord, mors nŒ passive  rolle bryter med loven og skal  inneb¾re at tvangsmult skal inndrives.

 

Slike barn vil bli skadet psykisk fordi deres identitet ¿delegges og deres tilknytning til den normale samv¾rsforelder blir ¿delagt. De opplever en tapsopplevelse. Og tap annet enn ved d¿d vet vi er ekstremt skadelig for barn. Det dokumenterte Bowelby med krigsbarna i London i ww2.

 

Kvilhaug (2005) har pŒ en meget overbevisende mŒte ogsŒ dokumentert dette faktum. Tap av n¾re omsorgspersoner er for barn en av de  verste former for tap et barn kan oppleve. Mange forskere har dokumentert at ÓEffekten av tap ved varig atskillelse pŒ annen mŒte enn ved d¿d er mer traumatiserende enn tap ved d¿dÓ, (Agid (1999), Canetti & al.(2001), Wethington (2001), Bron & al. (1991), Roy (1985), Kendler & al. (19992 og 2002) og Furukawa & al. (1999))

 

Denne form for l¾ring kalles klassisk betinging, eller assosiasjonsl¾ring og skjer ubevisst! Barnevern, sakkyndige og dommere synes ikke fremvise slik kunnskap.

 

For Œ redusere denne emosjonelle opplevelse finner barnet pŒ unnskyldninger for ikke Œ komme, for Œ unngŒ de negative emosjoner dette frembringer. Dermed kommer unnskyldninger som ÓVil v¾re med vennerÓ fordi det  ikke utl¿ser assosiasjonen med  vold og negative emosjoner. Det er barnets strategi hos en syk mor. Dette finner barnet aksept for hos mor, som dermed fŒr utl¿p for sitt hat til far. Hevnen gŒr utover barnet. Slike narsissistiske foreldre har verken empati eller selvinnsikt til Œ forstŒ de skader de pŒf¿rer barnet. Deres egosentriske og grandiose selvoppfatning  overskygger en rasjonell  virkelighetsforstŒelse.

 

Problemet er at dette  utl¿ser  f¿lelsen av svik mot sin far og det utl¿ser savn etter far. Disse f¿lelser blir imidlertid holdt i sjakk, undertrykket og benektet. Barnet fŒr ikke bearbeidet dette. Slikt skaper psykisk sykdom. En dag bryter dette til overflaten og da blir symptomene synlige i form av angst og depressive lidelser. I sin ytterste konsekvens, selvmord.

 

Fra barna var smŒ ble de ransaket for brev til far f¿r de fikk dra pŒ samv¾r, de ble ÓdebriefetÓ nŒr de kom tilbake fra samv¾r.  Hva har du gjort, hva har du sagt, hvem har du snakket med osv. Dermed   l¾rer barnet at  kontakt med sin far  assosieres med  vold og trakassering ved hjemkomst. Ikke sŒ rart at  barnet  pr¿ver unngŒ samv¾r med sin far gjennom unnskyldningen  med at det vil treffe venner.  De fŒ samv¾r barnet har preges av stadige telefoner og tekstmeldinger fra mor. Barnet fŒr ikke ro rundt sine  fŒ samv¾r med far.  v¾re med venner blir ikke assosiert med det negative de har l¾rt av sin mor rundt kontakt med sin far. Heller ikke dette forsto tingretten.

 

Gaver far gav barna mŒtte barna gjemme, ellers ble de kastet av mor. Ny mobiltelefon det yngste barnet fikk av far,  mŒtte hun levere tilbake til farÉ fikk ikke lov av mor Œ beholde den. Dagen etter gŒr mor og kj¿per samme telefon til barnet!! Datamaskin barnet fikk av far, ble det nektet ha med hjem og mŒtte v¾re hos far. Julegaver blir igjen hos far, Ómamma liker ikke vi fŒr noe av deg pappaÓ!  De som kjenner Christoffersaken husker hvordan stefar brant de lekene Christoffer fikk av sin far! Julegavene lot han v¾re igjen hos far og bestemor.

 

Slik avskj¾res far Œ vise han bryr seg om og er glad i sine barn, slik ¿delegger mor tilknytningen mellom barnet og far.  Far skal ikke fŒ lov Œ v¾re glad i sitt barn.  Slik ¿deleggelse av barnets identitet, hadde ikke mor klart om det ikke var for hjelpeapparatets  manglende kunnskap om det de fatter kjennelser over. Disse  beskyttere av barnets beste, som  ikke evner tro annet enn det som stemmer med deres egne  forutinntatte verdensbilder. Som minister Torkildsen sa: ÓDe ser det ikke f¿r de tror detÓ! Det er skammelig at  det ikke blir satt en stopper for slik ¿deleggelse av barn.

 

Mors Advokat skriver i prosesskriv f¿lgende 17. januar 2011 f¿r hun ilegges tvangsbot :

 

<Mor> vil hevde det er umulig Œ gjennomf¿re samv¾rene ut i fra at <lilles¿ster> er 11.5 Œr og gir klart utrykk for at hun ikke ¿nsker Œ ha samv¾r med sin far. <Mor> vil hevde hun lojalt har fors¿kt Œ fŒ <lilles¿ster>  til Œ v¾re sammen med sin far uten at det har gitt resultat. Hun har ikke hindret <lilles¿ster> i Œ ha samv¾r med sin far.

 

<Lilles¿ster> vegrer seg for Œ dra til sin far og har meget sterk motvilje til Œ ha samv¾r. Hun er snart 12 Œr og hennes mening skal tillegges stor vekt.

 

<Mor> har snakket med <stores¿ster> om hun kan v¾re behjelpelig i saken ved at hun kan v¾re til stede under samv¾rene. Selv om <stores¿ster> har sagt seg villig til Œ hjelpe er ikke <lilles¿ster> villig til Œ dra til sin far.

 

<Mor> har ogsŒ kontaktet fastlegen for Œ fŒ <lilles¿ster> henvist til BUP. Hun mener <lilles¿ster> trenger fagkyndig behandling vedr¿rende vanskene hun har med Œ ha kontakt med sin far.

 

<lilles¿ster> har ikke hatt samv¾r med sin far siden sommeren 2010. Hun f¿ler at hun ikke kjenner sin far og er engstelig for Œ snakke med han.

 

PŒ bakgrunn av det forannevnte vil saks¿kte hevde det foreligger umulighet slik at samv¾rene ikke kan gjennomf¿res og det er derved ikke grunnlag for at saks¿kte skal ilegges tvangsbot.

 

Her ser vi hvordan barnet havner i psykiatrien grunnet mors adferd. Og mor fremstiller seg i reneste Munchausen-stil som ÓomsorgsfullÓ for barnet, mens det er hennes egen avvikende adferd som gj¿r barnet sykt. Mor gj¿r alt for Œ hindre barnet samv¾r.

 

 

24.02.2011 innkalte mor til separat mekling. Da mekler spurte hva mor ville mekle om, svarte hun ingenting, hun skulle bare ha attest for ny rettsak, der hun ville kreve  at <lilles¿sters>   ikke skulle  ha noe mer samv¾r med far.  De 6 foregŒende meklinger far hadde innkalt til  nektet mor Œ komme pŒ!

 

 

I forberedende m¿te i tingretten 24.03.10 utaler mor:

ÓDet som er aller viktigst nŒ er <lilles¿sters>  diabetes og hvis jeg hadde fŒtt bestemme hennes ve og vel skulle ikke far hatt samv¾r i det hele tattÓ.

 

 

Mors holdning er derfor at barnet ikke vil til far og at barnet har Ósterk motviljeÓ mot dette.  Mor pŒstŒr ÓumulighetÓ og er Œpenbart negativ til videre kontakt mellom barnet og far. Hun pr¿ver unngŒ tvangsbot. Hadde det v¾rt opp til henne skulle ikke far ha fŒtt noe samv¾r i det hele tatt.

 

 

SŒ snakker  den rettsoppnevnte sakkyndige med barnet:

 

 

4 mai snakker en rettsoppnevnte sakkyndige psykolog med Hanne Han skriver bla:

 

 

Mor sier der er nŒ mindre kontakt mellom s¿strene  enn det var tidligere. Mor sier hun har fors¿kt a <stores¿ster> til Œ bidra, og hun har snakket med barnevernet, og med legen, og legen har henvist til BUP. <Lilles¿ster>  har savnet far, og hatt det litt vondt pŒ grunn av det.

 

sp¿rsmŒl om mor tror det er mulig Œ fŒ samv¾r  til igjen, sier hun at det hŒper hun. Hun har ikke noe ¿nske om Œ hindre <lilles¿ster>  i Œ reise til faren.

[stikk motsatt av hva  hun skriver i prosesskriv]

 

Den sakkyndige fremlegger det som far har nevnt om at hun skal ha truet jentene til Œ ikke reise pŒ samv¾r. Hun gir uttrykk for at hun ikke kjenner seg igjen i dette. Hun sier at det er heller ikke riktig at hun skal ha truet med Œ ta livet sitt. [se brev over fra barna]

 

sp¿rsmŒl til <lilles¿ster>, om det stemmer at det er lenge siden hun har sett far, bekrefter hun det. Hun sier at hun har ikke v¾rt der siden sommeren 2010.

-       sp¿rsmŒl om hun husker hva som gjorde at det ble slutt pŒ Œ reise til ham, sier hun at det var en helg det ikke passet for henne Œ reise, og ble det ikke noe mer.

-       PŒ sp¿rsmŒl om hvorfor det ikke ble noe mer, sier hun at "jeg vet ikke, jeg var litt redd for at han skulle snakke ... "

-       sp¿rsmŒl om hva hun var redd for at han skulle snakke om, sier hun "litt forskjellig som jeg ikke trenger a h¿re". [!]

-       sp¿rsmŒl om hva det er hun ikke trenger Œ h¿re, sier hun at hun skj¿nner egentlig ikke hva han snakker om.

-       sp¿rsmŒl om det var slik at han snakket mye til henne nŒr hun var samv¾r, sier hun at det ble litt mer snakking etter hvert.

-       PŒ sp¿rsmŒl om hun husker hva han snakket til henne om, sier hun: ''Nei, egentlig ikke".

-       PŒ sp¿rsmŒl om hva hun tenker fremover, sier hun spontant at "jeg har lyst Œ reise nŒ".

-       sp¿rsmŒl om hva som gj¿r at hun har fŒtt lyst til Œ reise nŒ, sier hun: ÒJeg savner ham". Den sakkyndige viser til at hun i 2010 ga uttrykk for at hun hadde det ok hos pappa, og sp¿r om det er slik at hun har lyst til Œ gjenoppta det. Hun sier at det har hun.

-       PŒ sp¿rsmŒl om hva det er hun savner mest ved Œ v¾re hos pappa, sier hun: "Alt vi gj¿r".

-       PŒ sp¿rsmŒl om hun har tanker om hvor ofte hun vil reise til ham, sier hun at hun vil reise annenhver helg.

-       sp¿rsmŒl om hva hun ville sagt til foreldrene dersom de satt her nŒ, sier hun: "Hvorfor mŒ det v¾re sŒnn, de er ikke som andre skilte". Hun gir klart uttrykk for at hun ¿nsker slutt pŒ konflikten.

-       sp¿rsmŒl om hun tenker at det b¿r v¾re noen med henne pŒ f¿rste samv¾r, eller om hun vil reise alene, sier hun: ÒJeg har tenkt pŒ det ogsŒ. Tidligere har jeg tenkt at jeg ville ha med meg noen, men nŒ tror jeg at jeg klarer det alene".

-       sp¿rsmŒl om hva som gj¿r at hun har kommet frem til dette, sier hun at det er det at hun savner ham og har lyst til a reise til ham.

 

Konklusjon sakkyndig:

 

Far virker oppgitt over at <lilles¿ster>  ikke kommer pŒ samv¾r, og <mor> fremstŒr som uforstŒende til fars pŒstander.

 

Samtidig n¾rmer <lilles¿ster>  seg tenŒrene, og under samtalen som den sakkyndige hadde med henne, var hun tydelig preget av situasjonen. Hun var alvorlig, og hun uttrykte frustrasjon over at "de er ikke som andre skilte".

 

NŒr den sakkyndige sp¿r mor hva hun konkret har gjort for a motivere <lilles¿ster>  til Œ reise til far, nevner hun at hun har fors¿kt Œ fŒ <stores¿ster>  til Œ bidra, og hun har snakket med  barneverntjenesten. Den sakkyndige fŒr ikke frem andre konkrete tiltak hun har satt i gang for a l¿se pŒ situasjonen. [ansvaret leges pŒ andre]

 

Under samtale med <lilles¿ster>  er hun ikke tydelig pŒ grunnen til at hun ikke har v¾rt pŒ samv¾r. Den sakkyndige hadde forventet at med et sŒ langt opphold i samv¾ret, ville det ligge klare oppfatninger hos jenten til grunn. Det kom imidlertid ikke frem annet enn at hun opplevde at far hadde snakket om ting hun gjerne ville slippe Œ h¿re. Hun kunne ikke redegj¿re n¾rmere for dette. Den sakkyndige finner det ut fra dette vanskelig Œ kunne si noe eksakt om hva som ligger til grunn for at hun ikke har kommet til samv¾r, men det er mye som etter den sakkyndiges vurdering tyder pŒ at den st¿rste barrieren er den spenningen hun opplever mellom foreldrene, sammen med en sterk lojalitetskonflikt.

 

Under samtalen var hun sv¾rt klar at hun savner far, og at hun ¿nsker Œ komme i gang med samv¾r igjen. <Lilles¿ster>  gir ogsŒ tydelig uttrykk for at hun er glad i far. Mens hun snakket om disse tingene, kom tŒrene frem flere ganger.

 

Hun vil reise til far pŒ samv¾r igjen. Den sakkyndige merker seg at mens hun var forholdsvis vag pŒ hvorfor hun ikke har villet reise til far, er hun s¾rdeles tydelig pŒ at det vil hun nŒ.

 

         Samtidig synes det som <lilles¿ster>  har en sterk lojalitet i forhold til mor, uten at det har v¾rt mulig a fŒ frem hva som er de ulike komponentene i denne.

 

Ut fra den informasjonen som er kommet frem, kan ikke den sakkyndige se at det er grunnlag for Œ hevde at det er en umulighet Œ fŒ startet opp samv¾r mellom <lilles¿ster> og far og samv¾r bor kunne starte opp igjen umiddelbart.

 

 

 

Ut i fra dette kan man slutte at mor er sv¾rt fiendtlig innstilt til barnets samv¾r med sin far, barnet er som f¿lge av det kommet i en alvorlig lojalitetskonflikt, fordi hun er tydelig glad i sin far, hun savner sin far, men samv¾r saboteres  av mor gjennom trusler og  negativitet rundt samv¾r. Den sakkyndige vurderer ikke dette noe sted. Den beskrivelsen den sakkyndige gir fra samtale med mor er stikk motsatt hva mor fremstiller i retten. Den sakkyndige  ser Œpenbart ikke denne  motsetning. Han manipuleres og  forstŒr ikke  barnets vegring.

 

Ovenfor den sakkyndige fremstŒr mor som uforstŒende  til  barnets samv¾rs problemer, Óhun har gjort alt for Œ fŒ barnet pŒ samv¾r med farÓ. Ovenfor far i retten og i prosesskriv er hun sv¾rt avvisende til samv¾r. Brevet over fra <eldstes¿ster> viser at barna utsettes for alvorlige trusler om mors selvmord.

 

NŒr narsissistiske mennesker  fremstiller virkeligheten for omgivelsene, sŒ er den akkurat slik mange forventer at den skal v¾re slik jeg viste til Hares beskrivelse over. Dessverre  er den sŒ langt fra barnets virkelighet det gŒr an Œ komme, slik det her klart dokumenteres. Ingenting er slik det ser ut som nŒr narsissister beskriver virkeligheten. Alt er fordreid og l¿gn. I en setting er de uforstŒende til de problemer de skaper, i neste setting  skaper de problemene. Ser man ikke dette  i sammenheng, helheten, sŒ blir man lurt.

 

Tegninger barna lager til far pŒ skolen mŒtte de gjemme, sŒ ikke mor ¿dela dem. Brev barna vil sende til far  mŒ de poste pŒ skolen for at mor ikke skal rive dem i stykker.  En gang  fikk barnet juling, fordi det hadde gjemt et brev til far i trusen for Œ unngŒ Œ bli oppdaget. Brevet beskrev volden det ble utsatt for. Mors ransaking  f¿r samv¾r avsl¿rte  brevet. En gang  fikk far telefon fra politiet,  det eldste barnet hadde da hadde r¿mt til skogs  midt pŒ natten, og man lette etter barnet.  Barnet var utsatt for vold fra stefar og mor og hadde l¿pt ut i natt¿y uten sko. Far fant barnet langt inne i skogen, vettskremt! Barnevernet reagerte ikkeÉ de hadde ikke sett dette!

 

Hva l¾rer barnet?

 

Slik utsettes barna for mors holdning over flere Œr og l¾rer at kontakt med sin far  er negativt. Mor beskyttes av bekjente i barnevernet. Slike barn  s¿ker unngŒ det som gir negative konsekvenser i form av vold, straff og frykt. De er glade i sin far men tvinges til Œ undertrykke denne glede av frykt for mors vold og omsorgssvikt. De l¾rer Œ  redusere kontakten med sin far for Œ tilfredsstille mors hat mot far og mors frykt for Œ miste barnet som narsissistisk supply! De l¾rer Œ overleve i et milj¿ av destruktiv nedbrytning.

 

Var det ikke det vi sŒ ved Anders Behring Breiviks barndom? Slike barn blir syke voksne. Barnets avhengighet og frykt for slike foreldre gj¿r at de ikke t¿r fortelle hva de utsettes for. Utad pr¿ver slike barn pŒ en overdreven mŒte  fremstŒ velfungerende, med et grandiost selvbilde. De er opptatt av alt som gir den bekreftelse pŒ seg selv de ikke fŒr hos slike foreldre.

 

Christoffersaken viste oss dette  meget godt. Alle skj¿nte det var noe galt med hans skader, selv sa han bare ÓJeg tenker nok du skj¿nner det sj¿lÓ! Da omgivelsene endelig ville forstŒ, var det for sent. Christoffer var d¿d!

 

I alle objektive beskrivelser barna gj¿r av far er det bare positive  gjengivelser. De savner ham og de er glad i ham. Barna vil ha mer kontakt med sin far, moren saboterer dette med hjelp av barnevern og dommere. Sakkyndige og barnevern beskriver dette etter samtaler med  barna over flere Œr. Dette tŒler ikke mor. Mor skaper savn i barna.

 

Justismordene tidl. lagmann Lange Nielsen avsl¿rte, hadde samme dynamikk. En l¿gnaktig mor, et kunnskapsl¿st system. Dette er komplisert psykologi.

 

Domstolen bidrar til at barns tilknytning til normale foreldre ¿delegges, samtidig som avhengigheten til narsissistisk forstyrrede foreldre  ¿ker.  De har ikke kunnskap om denne typen psykisk syke foreldre. Mor  har v¾rt trygdet hele livet og gŒr pŒ psykosemedisin for Œ fungere. Hun klarer ikke arbeide, hun fungerer ikke i sosiale relasjoner. Hun er en mester i Œ manipulere  sine omgivelser og har fŒtt barnevernet pŒ sin side i den lille bygden sin.  Ekstrem projeksjon  gir alle andre ansvar for problemer. Slik blir de som skulle beskytte barnet, barnets verste fiende. Og de tror virkelig de beskytter barnet, mens de i realiteten  er ansvarlige for Œ ¿delegge barnet! Barnet avskj¾res fra sin far og har ingen Œ s¿ke hjelp hos nŒr mors raseri kommer til utrykk.

 

Stefar  hjelper ikke, for  barna har i dommeravh¿r  beskrevet seksuelle overgrep fra ham mens mor var innlagt pŒ psykiatrisk hvilehjem. Barnevern og sakkyndige som  psykolog Magne Furrevik i Bergen, klandret barnet og far for Œ ha avsl¿rt dette i dommeravh¿r. Hans bekymring var hva dette gjorde med stefars f¿lelser?

 

Etter det ble fars samv¾r  fra 2003 satt til 1 gang pr. mnd. Far var ÓkonfliktdrivendeÓ som hadde  anmeldt stefar. Den sakkyndige pŒsto far ikke evnet  sette seg inn i hvor vanskelig dette var for mor! Ingen  tenkt pŒ barna. Etter  flere Œr med vold mot barna reiste far ny rettsak i 2006. Man ser tydelig av samv¾rsoversikten fra 2003-2006 at samv¾r er satt lavt. Etter det  heves samv¾ret til normalen og mor ¿ker sabotasjen.

 

Skal tro hva  dette gjorde med barnets behov for trygghet? NŒ har mor reist krav om Œ redusere fastsatt samv¾r til 1 gang i mŒneden?  Dette er Breivik-dynamikk i praksis. Dette lager syke voksne med dommerens hjelp.  En dag  blir  barnets problemer  sŒ alvorlige at hun ikke kan skjule det. Da er det for sent. Dette ansvar hviler pŒ tingretten. Selvmordsstatistikken blant slike barn er h¿y.

 

Hva er vitsen med tvangsbot om en forelder bare kan pŒstŒ at barnet er opptatt med venner??  "Venner" utgj¿r ikke lovens krav om ÓumulighetÓ for Œ nekte samv¾r! Det skal det faktisk sv¾rt alvorlige  vold til Œ nekte.  I boken "Barnefordeling i domstolen" (2012) skriver forfatterne  hvordan  selv voldsd¿mte fedre fŒr samv¾r. Selv ikke  der er det "umulighet"! 

 

Slik manipulerer og latterliggj¿r narsissister domstolene og deres naive st¿ttespillere, alt kamuflert i den intetsigende frasen, barnets beste!