250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Barneombudet pΠville veger

 

 

 

25 november, 2010, Oppdatert 25.11.2010

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/barneombud.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/barneombud.pdf

 

 

 

I aftenposten 25.11.2010 gis det inntrykk av at barneombudet pŒ bakgrunn av enkelt saker er sŒ bekymret for domstolenes beslutninger at han synes gi aksept for at barnevernet overpr¿ver norske domstoler og flytter barn i strid med dommer. Det i seg selv er  problematisk.

Problemstillingen bygger pŒ enkeltsaker der barn mot sin vilje, skal ha blitt tvunget tilbake til  samv¾r med en voldelig forelder, barnet  fremviser frykt for. La det v¾re helt klart  at jeg st¿tter barneombudet i de saker der man har klare beviser for at slik dynamikk foreligger og der man har barn som virkelig frykter den voldelige forelder. I slike saker mŒ domstolenes justismord overstyres.

Norske domstoler vet jeg svikter i denne typen sv¾rt kompliserte saker, sŒ at oppegŒende  ansatte i barnevernet (de fines) setter seg over domstolene er helt pŒ sin plass i slike tilfeller. NŒr jeg reagerer med forferdelse pŒ den holdning barneombudet  synes ha er det ut i fra omfattende kunnskap om en rekke saker, der det stikk motsatte skjer.

Dette er saker der  en forelder klarer skremme og true et barn til Œ utvikle angst og somatisk sykdom i et spill for Œ hindre den andre forelder kontakt med barnet. Ikke for barnets beste, men som hevn for et hat for et samliv som gikk i stykker. Hevn for en dr¿m som brast. Munchausen by proxy syndromet, det  ofte m¿dre fremstŒr  som guds gave til barnet, mens de selv er skyld i barnets sykdom, er ikke ukjent. Mangt et sykehus  har latt seg lure av en slik falsk altruisme.

Konkrete eksempler har vist at slike barn gjennom Œrelange emosjonelle trusler om denne forelderens  selvmord og andre trusler om  tap av forelderen, utvikler alvorlige immunsviktsykdommer som diabetes1 og lignende. Forskning viser at kronisk stress kan v¾re en Œrsak til at barn utvikler diabetes1.

Barn kan med andre ord utviklet angst og frykt for den andre forelder. Ikke fordi den andre forelder pŒ noen mŒte  har skadet barnet, men fordi den andre forelder  truer bostedsforelderens bruk av barnet som narsissistisk supply.

NŒr barneombudet sŒ ensidig gir aksept for  at barnevernet skal overpr¿ve norske domstoler er det grunn til Œ stille 2 alvorlige sp¿rsmŒl:

1.     Hvordan klarer barnevernet, som mangler kompetanse, Œ gjennomskue  slike foreldre som er mestere i Œ manipulere  sine omgivelser slik at de klarer skille mellom de barna som virkelig utsettes for vold, og de barna som blir brukt i et spill mot den andre forelder?

2.     Hvordan klarer barnevernet Œ avsl¿re at den frustrasjon den forelder som ser sitt barn utsatt for en slik emosjonell mishandling, ikke er en aggresjon som skader barnet, men som  er en direkte konsekvens av en manipulativ forelders syke adferd og barnevernets egen adferd?

Alt for mange saker viser at nettopp barnevernet begŒr den fundamentale attribusjonsfeil i slike saker og tillegger den normale, men frustrerte forelder, dennes frustrasjon og aggresjon til personen, men glemmer Œ se hvordan milj¿et, derav barnevernet selv, skaper en slik adferd! I en rekke saker  blir virkeigheten snudd pŒ hodet ved at den som fremstŒr tilsynelatende sindig, er den voldelige (mot barnet) mens den som fremviser frustrasjon/aggresjon i m¿te med barnevernet, er den beste forelder for barnet.

Man skal v¾re klar over at en forelder  som reagerer pŒ at barnet har det vondt faktisk fremviser empati, mens den forelder som  ikke viser  noen bekymring for et barn i en slik setting, mangler empati! Benektelse av dokumentert svikt er bare sŒ alt for typisk for dŒrlige omsorgspersoner.

Dette er den typiske narsissistiske logikk, der virkeligheten blir snudd pΠhodet. rsak: mangel pΠkunnskap om komplisert dynamikk. jeg skrev mer om dette i en artikkel i dagbladet.

Det er slik kompleks dynamikk barneombudet mener barnevernet, som av FN kritiseres for kompetansesvikt, skal overpr¿ve domstolene. Og i en slik dynamikk har ikke domstolene  noe bedre kunnskap enn barnevernet.

Dagens barnevern og domstoler har selv gang pŒ gang dokumentert at de ikke klarer avsl¿re sŒ alvorlig omsorgsvikt mot barn. Slik barneombudet viser til en del saker, slik finnes det ogsŒ en rekke saker der barnevernet, domstoler og skole faktisk ender opp med Œ beskytte og ta i forsvar slike manipulative og voldelige bostedsforeldre pŒ bekostning av barnet. I den tragiske Christoffersaken i Andebu var alle etater oppmerksomme pŒ at noe var galt, men de bidro med sin passivitet til Œ hindre Christoffer kontakt med sin far, noe som antagelig hadde reddet gutten, fordi han reagerte, men ble holdt pŒ avstand nettopp av det samme system som skal beskytte barnet!

Konkrete saker, der det  dokumenteres seksuelle overgrep, vold, selvmordstrusler og grov omsorgsvikt fra bostedsforelderen, viser at barnevernet og domstolene svikter totalt, ja de  lar seg velvillig bruke mot den andre forelderen i den tro pŒ at de hjelper barnet! Virkeligheten blir snudd pŒ hodet, ved at disse etater ikke klarer gjennomskue de forskjellen  pŒ de ordene slike bostedsforeldre  bruker og den adferd slike  har ovenfor sine barn under 4 ¿yne.  Da er det lettere Œ se den frustrasjon den andre forelder fremviser nŒr denne ser barnet  blir ¿delagt for livet. Dessverre blir dette grunnet kunnskapsmangel sŒ alt for ofte misforstŒtt. De tror det de ser, mens barnets virkelighet er stikk motsatt!

Dette er en dynamikk sŒ komplisert  at selv den smarteste psykolog kan la seg lure, dette er narsissistisk dynamikk i praksis. Jeg undrer meg pŒ hva et barn f¿ler, nŒr de man forventer skal v¾re de som hjelper barnet, blir barnets verste fiende? Slike barn ender opp i en l¾rt hjelpel¿shet med psykisk problematikk som resultat. 

Det er element¾r psykologisk kunnskap at  stimuli som gj¿r et sterkt inntrykk blir dominerende i vŒr oppfattelse av virkeligheten. Slik barneombudet fremstilles synes beslutninger om at barnevernet gis aksept til Œ overpr¿ve domstolene Œ bygge pŒ nettopp  noen fŒ  enkeltcase som har gjort stort inntrykk pŒ barneombudet. Det er for tusenvis av barn livsfarlig Œ starte slike generaliseringer pŒ bakgrunn av enkeltcase.

Det er som Œ fŒ flyskrekk etter 9/11 hvorpŒ enda flere d¿de i den ¿kte bil-trafikk pŒ vegene som f¿lge av slike irrasjonelle  beslutninger. NŒr FN kritiserer Norge for mangelfull kompetanse  bŒde i barnevernet og i domstolene  nŒr det gjelder barn, da fremstŒr det ikke som barnets beste  Œ generalisere slik barneombudet her tilsynelatende gj¿r.

Kunnskap om bŒde voldelige foreldre og manipulative foreldre er beskrevet Œrtier tilbake, allikevel  fortsetter man gj¿re slike grove forenklinger og feilvurderinger som det barneombudet her  blir en eksponent for.

Saker  som omhandler barn i barnefordelingsaker preges av kunnskapsvikt hos  bŒde barnevernet og domstolene. NŒr foreldre med sterke narsissistiske tendenser kommer i slike settinger der de risikerer Œ miste kontrollen over sitt narsissistiske supply, ved trusselen om at  barnet flyttes til den andre forelder, er det ekstremt sterke emosjoner som settes i sving. skille pŒ hva som er slike foreldres egne  negative trekk projisert over pŒ den andre forelder, og den andre forelders reelle trekk er komplisert, men ikke  vanskelig nŒr man vet hvordan.

I konkrete saker er det dokumentert hvordan slike sv¾rt skadelige foreldre ved hjelp av advokater produserer  sŒ mye l¿gner, at bŒde barnevern  og domstoler blir manipulert trill rundt.  ÓAlt kan jo ikke v¾re l¿gn, det mŒ jo v¾re noe sannhet i detteÓÉ. Dessverre, i noen saker er alt l¿gn. I konkrete saker   kan man lure pŒ om bostedsforelderens advokaten er psykopat!

Selv nŒr  konkrete beviser legges frem for at pŒstander er usannheter og l¿gn, selv nŒr dommeravh¿r avsl¿rer seksuelle overgrep, selv nŒr sakkyndige psykologer dokumenterer at slike foreldre utsetter barna for vold og alvorlige emosjonelle trusler om selvmord, selv da nekter barnevernet og domstolene hjelpe barnet vekk fra slike bostedsforeldre og isteden hjelper  volds forelderen  med Œ hindre barnet kontakt med den andre og ofte friske forelder!

Er det et slikt barnevern barneombudet nŒ vil skal overpr¿ve domstolene?

Kanskje er det pŒ tide Œ ta i bruk den kunnskap som faktisk finnes om denne typen narsissistisk problematikk og ikke la seg  forvirre av den normale forelders frustrasjon over at barnet  ¿delegges hos den syke forelder. Barneombudets tilsynelatende generalisering av noen fŒ alvorlige saker, mŒ ikke danne presedens for alle saker, til det er  ulikhetene for store fra sak til sak, til det er kompetansen  i barnevernet for dŒrlig.

Den ene konvensjonen etter den andre setter barnets beste foran alt annet, men hva hjelper det, nŒr de som burde vite, ikke vet!