250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt p narsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Barneombudet p ville veger

 

 

 

25 november, 2010, Oppdatert 25.11.2010

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/barneombud.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/barneombud.pdf

 

 

 

I aftenposten 25.11.2010 gis det inntrykk av at barneombudet p bakgrunn av enkelt saker er s bekymret for domstolenes beslutninger at han synes gi aksept for at barnevernet overprver norske domstoler og flytter barn i strid med dommer. Det i seg selv er  problematisk.

Problemstillingen bygger p enkeltsaker der barn mot sin vilje, skal ha blitt tvunget tilbake til  samvr med en voldelig forelder, barnet  fremviser frykt for. La det vre helt klart  at jeg sttter barneombudet i de saker der man har klare beviser for at slik dynamikk foreligger og der man har barn som virkelig frykter den voldelige forelder. I slike saker m domstolenes justismord overstyres.

Norske domstoler vet jeg svikter i denne typen svrt kompliserte saker, s at oppegende  ansatte i barnevernet (de fines) setter seg over domstolene er helt p sin plass i slike tilfeller. Nr jeg reagerer med forferdelse p den holdning barneombudet  synes ha er det ut i fra omfattende kunnskap om en rekke saker, der det stikk motsatte skjer.

Dette er saker der  en forelder klarer skremme og true et barn til utvikle angst og somatisk sykdom i et spill for hindre den andre forelder kontakt med barnet. Ikke for barnets beste, men som hevn for et hat for et samliv som gikk i stykker. Hevn for en drm som brast. Munchausen by proxy syndromet, det  ofte mdre fremstr  som guds gave til barnet, mens de selv er skyld i barnets sykdom, er ikke ukjent. Mangt et sykehus  har latt seg lure av en slik falsk altruisme.

Konkrete eksempler har vist at slike barn gjennom relange emosjonelle trusler om denne forelderens  selvmord og andre trusler om  tap av forelderen, utvikler alvorlige immunsviktsykdommer som diabetes1 og lignende. Forskning viser at kronisk stress kan vre en rsak til at barn utvikler diabetes1.

Barn kan med andre ord utviklet angst og frykt for den andre forelder. Ikke fordi den andre forelder p noen mte  har skadet barnet, men fordi den andre forelder  truer bostedsforelderens bruk av barnet som narsissistisk supply.

Nr barneombudet s ensidig gir aksept for  at barnevernet skal overprve norske domstoler er det grunn til stille 2 alvorlige sprsml:

1.     Hvordan klarer barnevernet, som mangler kompetanse, gjennomskue  slike foreldre som er mestere i manipulere  sine omgivelser slik at de klarer skille mellom de barna som virkelig utsettes for vold, og de barna som blir brukt i et spill mot den andre forelder?

2.     Hvordan klarer barnevernet avslre at den frustrasjon den forelder som ser sitt barn utsatt for en slik emosjonell mishandling, ikke er en aggresjon som skader barnet, men som  er en direkte konsekvens av en manipulativ forelders syke adferd og barnevernets egen adferd?

Alt for mange saker viser at nettopp barnevernet begr den fundamentale attribusjonsfeil i slike saker og tillegger den normale, men frustrerte forelder, dennes frustrasjon og aggresjon til personen, men glemmer se hvordan miljet, derav barnevernet selv, skaper en slik adferd! I en rekke saker  blir virkeigheten snudd p hodet ved at den som fremstr tilsynelatende sindig, er den voldelige (mot barnet) mens den som fremviser frustrasjon/aggresjon i mte med barnevernet, er den beste forelder for barnet.

Man skal vre klar over at en forelder  som reagerer p at barnet har det vondt faktisk fremviser empati, mens den forelder som  ikke viser  noen bekymring for et barn i en slik setting, mangler empati! Benektelse av dokumentert svikt er bare s alt for typisk for drlige omsorgspersoner.

Dette er den typiske narsissistiske logikk, der virkeligheten blir snudd p hodet. rsak: mangel p kunnskap om komplisert dynamikk. jeg skrev mer om dette i en artikkel i dagbladet.

Det er slik kompleks dynamikk barneombudet mener barnevernet, som av FN kritiseres for kompetansesvikt, skal overprve domstolene. Og i en slik dynamikk har ikke domstolene  noe bedre kunnskap enn barnevernet.

Dagens barnevern og domstoler har selv gang p gang dokumentert at de ikke klarer avslre s alvorlig omsorgsvikt mot barn. Slik barneombudet viser til en del saker, slik finnes det ogs en rekke saker der barnevernet, domstoler og skole faktisk ender opp med beskytte og ta i forsvar slike manipulative og voldelige bostedsforeldre p bekostning av barnet. I den tragiske Christoffersaken i Andebu var alle etater oppmerksomme p at noe var galt, men de bidro med sin passivitet til hindre Christoffer kontakt med sin far, noe som antagelig hadde reddet gutten, fordi han reagerte, men ble holdt p avstand nettopp av det samme system som skal beskytte barnet!

Konkrete saker, der det  dokumenteres seksuelle overgrep, vold, selvmordstrusler og grov omsorgsvikt fra bostedsforelderen, viser at barnevernet og domstolene svikter totalt, ja de  lar seg velvillig bruke mot den andre forelderen i den tro p at de hjelper barnet! Virkeligheten blir snudd p hodet, ved at disse etater ikke klarer gjennomskue de forskjellen  p de ordene slike bostedsforeldre  bruker og den adferd slike  har ovenfor sine barn under 4 yne.  Da er det lettere se den frustrasjon den andre forelder fremviser nr denne ser barnet  blir delagt for livet. Dessverre blir dette grunnet kunnskapsmangel s alt for ofte misforsttt. De tror det de ser, mens barnets virkelighet er stikk motsatt!

Dette er en dynamikk s komplisert  at selv den smarteste psykolog kan la seg lure, dette er narsissistisk dynamikk i praksis. Jeg undrer meg p hva et barn fler, nr de man forventer skal vre de som hjelper barnet, blir barnets verste fiende? Slike barn ender opp i en lrt hjelpelshet med psykisk problematikk som resultat. 

Det er elementr psykologisk kunnskap at  stimuli som gjr et sterkt inntrykk blir dominerende i vr oppfattelse av virkeligheten. Slik barneombudet fremstilles synes beslutninger om at barnevernet gis aksept til overprve domstolene bygge p nettopp  noen f  enkeltcase som har gjort stort inntrykk p barneombudet. Det er for tusenvis av barn livsfarlig starte slike generaliseringer p bakgrunn av enkeltcase.

Det er som f flyskrekk etter 9/11 hvorp enda flere dde i den kte bil-trafikk p vegene som flge av slike irrasjonelle  beslutninger. Nr FN kritiserer Norge for mangelfull kompetanse  bde i barnevernet og i domstolene  nr det gjelder barn, da fremstr det ikke som barnets beste   generalisere slik barneombudet her tilsynelatende gjr.

Kunnskap om bde voldelige foreldre og manipulative foreldre er beskrevet rtier tilbake, allikevel  fortsetter man gjre slike grove forenklinger og feilvurderinger som det barneombudet her  blir en eksponent for.

Saker  som omhandler barn i barnefordelingsaker preges av kunnskapsvikt hos  bde barnevernet og domstolene. Nr foreldre med sterke narsissistiske tendenser kommer i slike settinger der de risikerer miste kontrollen over sitt narsissistiske supply, ved trusselen om at  barnet flyttes til den andre forelder, er det ekstremt sterke emosjoner som settes i sving. skille p hva som er slike foreldres egne  negative trekk projisert over p den andre forelder, og den andre forelders reelle trekk er komplisert, men ikke  vanskelig nr man vet hvordan.

I konkrete saker er det dokumentert hvordan slike svrt skadelige foreldre ved hjelp av advokater produserer  s mye lgner, at bde barnevern  og domstoler blir manipulert trill rundt.  Alt kan jo ikke vre lgn, det m jo vre noe sannhet i dette. Dessverre, i noen saker er alt lgn. I konkrete saker   kan man lure p om bostedsforelderens advokaten er psykopat!

Selv nr  konkrete beviser legges frem for at pstander er usannheter og lgn, selv nr dommeravhr avslrer seksuelle overgrep, selv nr sakkyndige psykologer dokumenterer at slike foreldre utsetter barna for vold og alvorlige emosjonelle trusler om selvmord, selv da nekter barnevernet og domstolene hjelpe barnet vekk fra slike bostedsforeldre og isteden hjelper  volds forelderen  med hindre barnet kontakt med den andre og ofte friske forelder!

Er det et slikt barnevern barneombudet n vil skal overprve domstolene?

Kanskje er det p tide ta i bruk den kunnskap som faktisk finnes om denne typen narsissistisk problematikk og ikke la seg  forvirre av den normale forelders frustrasjon over at barnet  delegges hos den syke forelder. Barneombudets tilsynelatende generalisering av noen f alvorlige saker, m ikke danne presedens for alle saker, til det er  ulikhetene for store fra sak til sak, til det er kompetansen  i barnevernet for drlig.

Den ene konvensjonen etter den andre setter barnets beste foran alt annet, men hva hjelper det, nr de som burde vite, ikke vet!