250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

 

PAS – Parent Alienation Syndrome

Foreldre Fiendtlighet Syndrom

 

 

 

15 april, 2011, Oppdatert 17.4.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/PAS.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/PAS.pdf

 

 

 

Foreldrefiendtlighet handler om at den ene forelder fiendtliggj¿r den andre i barnets ¿yne. Barn som utsettes for dette  tar alvorlig skade.

 

4 kriterier definerer PAS.

Forskning viser at i h¿ykonfliktsaker er PAS ofte til stede. 4 spesifikke kriterier brukes for Œ identifisere PAS. Ethvert fors¿k pŒ fremmedliggj¿re barnet fra den andre forelder er et brudd pŒ foreldreskapets prim¾re plikter. De 4 punkter er:

 

1. Tilgang og samv¾rsnekt

2. Ubegrunnede anklager om overgrep

3. Forringelse av relasjonen etter separasjonen

4. Intens redselsreaksjon fra barnet

 

1. Tilgang og samv¾rsnekt

Her gjelder bŒde samv¾rssabotasje og hindring av kontakt mellom barnet og samv¾rsforelderen. En av de vanligste formene er den beskyttende formen. Bostedsforelderen fremstiller det som om de beskytter barnet. Gjennom demonisering av samv¾rsforelderen fremstilles denne ikke som et viktig familiemedlem for barnet, men mer som en u¿nsket trussel der samv¾r nedvurderes som noe un¿dvendig. Ofte benyttes ethvert avvik fra  bostedsforelderens oppfattelse av Óbarnets besteÓ, som grunn til Œ bryte alt samv¾r. Den r¿de trŒden er at  bostedsforelderen  er overlegen den frav¾rende forelder, som skyves ut av barnets liv. Den fiendtlige forelder opptrer som en d¿rvakt nŒr barnet skal m¿te den andre forelder. Dermed  gis barnet inntrykk av at den ene forelder er overordnet den andre. Hver av foreldrene har som ansvar Œ fremme en positiv reaksjon til den andre forelder. Brytes dette prinsipp gjentatte ganger ved Œ hindre kontakt kan man gŒ ut i fra at dette kriteriet er oppfylt.

Eksempler:

ÓD¿rvaktÓ : Avlytting og nekting av telefon og brev. Ved samv¾r er det stadige telefoner til barnet fra bostedsforelderen, med krav og forventninger. Barnet fŒr ikke ro hos samv¾rsforelderen.

ÓBeskytterÓ : Bostedsforelderen fremstiller seg som overdrevet bekymret for barnet og gir inntrykk av at bare de selv kan ta seg av barnet.  Ofte mer et utrykk for bostedsforelderens behov for omgivelsenes anerkjennelse enn  barnets behov for bostedsforelderen. Utrykk som ÓHadde det v¾rt opp til meg skulle ikke baret hatt samv¾r med  far i det hele tattÓ er typisk!

Konkrete saker har vist at barn nektes sende brev til samv¾rsforelderen, telefonsamtaler saboteres, avlyttes og brytes om  barnets situasjon blir tema. Barn som avsl¿res i Œ smugle brev til samv¾rsforelderen blir utsatt for vold og trusler mot tilknytningen. Barn er frar¿vet retten til to likeverdige foreldre.

 

2. Ubegrunnede anklager om overgrep

Dette kriteriet er relatert til falske eller ubegrunnede anklager om overgrep rettet mot samv¾rsforelderen. Ofte er slike anklager om forhold som verken etterlater synlige tegn eller kan bevitnes av en tredje part. Erfaring viser da ogsŒ at det er f¾rre anklager om fysiske overgrep enn andre former for overgrep, antagelig fordi fysisk mishandling etterlater synlige bevis. Ofte fremlegges det som er ulikheter i foreldrenes vurderinger, som svikt mot barnet. Som for eksempel Œ v¾re opp lenger om kvelden. Oppdragerstiler som skiller deg fra bostedsforelderen fremstilles som omsorgsvikt. Dette kriteriet er tydelig til stede nŒr bostedsforelderen  ivrer etter Œ anklage samv¾rsforelderen for uvesentligheter.

Eksempler:

ÓMedisinÓ : PŒstŒtte bekymringer om at barnet ikke fŒr n¿dvendig medisiner hos samv¾rsforelderen. SmŒ avvik fra en rigid standard satt av bostedsforelderen blŒses opp.

ÓUvesentligheterÓ : At barnet fŒr se filmer bostedsforelderen ikke aksepterer, at  samv¾rsforelder ikke hjelper barnet med lekser (i helger), at samv¾rsforelderen lar barnet v¾re lenger opp i samv¾rshelger enn hos bostedsforelder pŒ hverdager osv.

ÓTruslerÓ : Udokumenterte  pŒstander om at samv¾rsforelder skal utsette barnet for trusler og negativ pŒvirkning, ofte i kombinasjon med at slike trusler er dokumentert fra bostedsforelder (projeksjon).

Konkrete eksempler har vist at  barn som har utviklet diabetes og er under innkj¿ring  for Œ fŒ riktig insulindose  brukes mot samv¾rsforelderen. NŒr denne i en slik innkj¿ring ikke har gitt tilstrekkelig insulin blŒses det opp av bostedsforelderen og brukes som grunnlag for Œ nekte barnet videre samv¾r.  Bostedsforelderen  kj¿rer en rigid linje der man leter etter argumenter for Œ sabotere og hindre samv¾r. I konkrete saker har bostedsforelderen bevist unnlatt Œ gi barn insulin etter samv¾r for deretter Œ opps¿ke sykehus og  klandre samv¾rsforelderen for ikke ha gitt barnet nokk insulin.  

 

3. Forringelse av relasjonen etter separasjonen

Det handler om forekomsten av en positiv relasjon mellom barnet og samv¾rsforelderen og en betydelig forverring av dette forhold.  En slik  identifiserbarn forverring oppstŒr ikke av seg selv. Dette er derfor en av de mest betydningsfulle indikatorer pŒ at fiendtliggj¿ring er til stede.  Noe har forŒrsaket denne forandringen i barnet. Der  samv¾rsforelderen har pr¿vd opprettholde en  positiv relasjon til barnet og barnet tilsynelatende ikke ¿nsker samv¾r, kan man anta at fiendtliggj¿ringsprosess har pŒgŒtt. Det er unaturlig at barnet mister interessen for samv¾rsforelderen eller tar avstand fra denne bare pŒ grunn av dennes frav¾r. Dessuten forvitres ikke sunne barn - foreldre relasjoner av seg selv. Relasjonen mŒ ha blitt angrepet. En ekspert vet at det er de smŒ detaljene som avsl¿rer dette. Det er viktig Œ se pŒ relasjonen mellom barnet og samv¾rsforelderen f¿r  bruddet. Ofte begŒr psykologer den feil at de tror den vegring som er til stede i relasjonen etter bruddet, er representativ for hele relasjonstiden, og dermed anbefaler mindre samv¾r med samv¾rsforelderen. Om eksperten ikke merker at motivet er samv¾rsnekt og kontaktblokkering, kan vedkommende st¿tte dette og bidra til PAS prosessen.

Eksempel:

ÓPlutselige forandringerÓ : Som nŒr  sakkyndige har dokumentert at barnet trives hos samv¾rsforelderen, og barnet selv gir utrykk for at det har det bra der, men plutselig etter  en hendelse  tilkjennegir ÓangstÓ og uvilje mot samv¾r.

En hendelse kan v¾re samlivsbrudd, men ogsŒ for eksempel  en situasjon der 2 barn bor med bostedsforelderen og hvor det ene nekter bo der og flytter til samv¾rsforelderen.  Eksempler viser da at det gjenv¾rende barnet  plutselig  blir ÓreddÓ for  samv¾rsforelderen slik at ferier og samv¾r opph¿rer. NŒr dette barnet sŒ tidligere ikke har vist noe vegring mot samv¾rsforelderen  er det klart den negative pŒvirkning fra bostedsforelderen ligger bak en slik vegring.

 

 

4. Intens redselsreaksjon fra barnet

Dette tegn refererer til at barnet viser  tydelig tegn pŒ redsel, misn¿ye eller uvilje i samklang med en potensielt fiendtlig innstilt bostedsforelder og rettet mot samv¾rsforelderen. Dersom barnet bryter mot den fiendtlige forelderen blir konsekvensene store. Trusler om tap  og separasjon fra bostedsforelderen er typiske. Barnet mŒ stadig bekrefte  ÓlojalitetÓ til bostedsforelderen.  Det vesentlige er at barnet tvinges til Œ velge bostedsforelderen. Dette er selvf¿lgelig i direkte konflikt med barnets helse. Et slikt milj¿  er preget av frykt og redsel. PAS prosessen drives  ved Œ spille pŒ redsel og frykt – barnets frykt for utst¿telse – for Œ miste  det barnet er mest redd for Œ miste, tilknytningen til  forelderen. Barn som lever under slike kroniske stressforhold blir skadet. Opposisjon mot  slike forhold mŒ barnet betale en h¿y pris for. Slike barn utvikler en stor vaktsomhet for Œ gj¿re bostedsforelderen misforn¿yd.  

Ofte kan man se at den fiendtlig innstilte forelder inntar en  uforstŒelig holdning nŒr barnet plutselig forandrer sin innstilling til samv¾r. Faktisk vil en slik fiendtlig innstilt forelder ofte fremstŒ som den som st¿tter samv¾ret. Dette er veldig vanlig i PAS familier.  Slike barns vegring  bygger ikke pŒ negative forhold ved samv¾rsforelderen, men pŒ lojalitet med bostedsforelderen ¿nske om  at samv¾r ikke skal skje i det hele tatt. En lojalitet bygget pŒ frykt og ikke pŒ svikt hos samv¾rsforelderen. Slike barn velger ikke ut i fra sin egen vilje. Domstolene mŒ derfor handle hurtig for Œ beskytte slike barn. Slike barn l¾rer seg Œ manipulere for Œ overleve. Bostedsforelderen har tvunget dem til Œ l¾re seg strategier for Œ unngŒ f¿lelsesmessige angrep fra bostedsforelderen. Slike barn tvinges til Œ vise et ekko av bostedsforelderens f¿lelser.

En av de mest oppr¿rende og dramatiske effekter av PAS er Œ h¿re et barn snakke stygt om samv¾rsforelderen og forene seg med den fiendtlig innstilte forelder ved slike angrep. Det er komplisert nŒr en ekspert som er uoppmerksom pŒ denne komponenten i PAS som styres av redsel, tror at barnet urykker sine egne indre f¿lelser og dermed anbefaler et samv¾rsforbud.

Eksempel:

ÓPlutselig fryktÓ : NŒr barnet plutselig  ikke vil pŒ samv¾r etter at det  f¿r en hendelse har trivdes pŒ samv¾r. Barn som viser frykt for samv¾r som ikke relaterer seg til vold fra samv¾rsforelderen er manipulert av bostedsforelderen.

ÓUforstŒelig holdningÓ : NŒr bostedsforelderen  tilsynelatende  fremstiller seg som  uforstŒende til barnets vegring, og  fremstiller det som om de har gjort alt for Œ fŒ til samv¾r.

ÓUmulighetÓ :  pŒstŒ ÓumulighetÓ er typisk i kombinasjon med at bostedsforelder pŒstŒr Œ ha Ógjort altÓ, men at barnet ikke ÓvilÓ pŒ samv¾r. Ofte kan slike bostedsforeldre manipulere eksterne ÓvitnerÓ pŒ at samv¾r  er umulig.

Konkrete saker har vist at barn  helt uten kontakt med samv¾rsforelderen plutselig har utviklet frykt for samv¾r.  I slike saker  er det Œpenbart at bostedsforelderen har injisert frykt i barnet. Trusler om at Ódrar du pŒ ferie med far sŒ kommer du kjem i en kisteÓ er typisk. Andre eksempler er   at barnet  manipuleres til Œ tro at det kan ta stor skade ved samv¾r med sin andre forelder.

 

 

Konklusjon:

Om alle de 4 kriterier foreligger og  det ikke er dokumentert noe overgrep, sŒ vet man at det foregŒr en fiendtlighetsprosess. En vellykket fiendtliggj¿ring er avhengig av at bostedsforelderen evner isolere barnet fra samv¾rsforelderen, slik at de forgiftes av prosessen. Jo lenger en n¾r relasjon har vart, desto mindre sŒrbare er barna for  en slik fiendtliggj¿ring. Samv¾rsforeldre gir ofte opp og forlater banen.

Dersom alle kriterier er til stede  men barnet allikevel ikke er blitt fiendtlig innstilt til samv¾rsforelderen, betyr det ikke at PAS ikke skjer, men at barnet har klart Œ motstŒ presset. At fiendtliggj¿ringen mislykkes  er ikke et utrykk for at den ikke har skjedd. OgsŒ mislykkede PAS mŒ tas pŒ alvor. Ethvert  fors¿k pŒ fiendtliggj¿ring er et utrykk for manglende forstŒelse for barnet behov for  en positiv, kj¾rlighetsfull relasjon til den andre forelder, med andre ord, omsorgsvikt.

I konkrete saker har man sett at barns samv¾r har v¾rt sabotert i 12 Œr, hvor samv¾rsforelderen har gitt opp og hvor denne plutselig anklages av bostedsforelderen  for ikke ta initiativ til samv¾r! 

PAS foreldre synes  trives bedre i konflikt enn uten. NŒr  den vanligvis friskeste forelder trekker seg vekk mŒ slike syke bostedsforeldre finne  noen de kan klandre for  alt det vonde i sine liv.  Der samv¾rsforelderen  var syndebukk blir det et tomrom nŒr denne trekker seg  fullstendig ut av konflikt  og ytterligere fors¿k pŒ Œ fŒ til samv¾r med barnet.

Etter at PAS foreldre i Œrevis har sabotert samv¾r, og samv¾rsforelderen  gir opp kommer ofte beskyldninger om at de ikke gj¿r noe for Œ fŒ til samv¾r eller at de ikke bryr seg om barnet! SŒ syke er slike PAS foreldre. Dessverre  er dette noe verken dommere, sakkyndige eller barnevern har s¾rlig forstŒelse eller kunnskap om.

 

3 grader av foreldrefiendtlighetssyndrom:

1.    ALVORLIG: Motsetter seg all form for samv¾r og kontakt for ¿vrig. Utrykker hat og frykt for den utst¿tte.

2.    MODERAT: Mer utalt fiendtlighet, vil utrykke en viss motstand mot samv¾r, men finner seg vanligvis bra til rette under samv¾ret

3.    MILD: En viss skepsis og fiendtlighet mot den utst¿tte forelderen, men opprettholder vanlig kontakt.

Se mer om disse 3 typer i Gardners beskrivelse:  

http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/PAS4.pdf

 

En rekke av de trekk  som er typiske for  PAS foreldre er utrykk for en narsissistisk problematikk. I sŒ mŒte er :

1. Tilgang og samv¾rsnekt, et utrykk for kontrollbehov, og mangelen pŒ kontroll med eget liv i egen barndom, samt for Œ beholde barnet som narsissistisk supply.  Samv¾r blir da en trussel mot bostedsforelderens  egne behov. OgsŒ behovet for Œ sŒre den andre forelder, slik de selv ble sŒret i egen barndom kommer til syne. Slike syke foreldre gjentar mot  eget barn hva de selv ble utsatt for i egen barndom. For dem er dette ÓnormalenÓ.

2. Ubegrunnede anklager om overgrep, blir et utrykk for  hevn for den smerte de selv ble pŒf¿rt i tidlig alder av sine egne foreldre. De  ser ikke pŒ den andre forelder som likeverdig, det ville redusert deres egen grandiose fantasi. Dessuten gir det en f¿lelse av at noen ansvarliggj¿res for de overgrep de selv ble utsatt for nŒr de kan anklage andre, slik de selv ble anklaget. Adferden blir et utrykk for den totale mangel pŒ empati. Slik de selv som smŒ aldri fikk erkjennelse for de forventninger de innfridde, slik  fremsetter de forventninger til samv¾rsforelderen denne aldri kan innfri.

3. Forringelse av relasjonen etter separasjonen, blir  et utrykk for hevn over  at deres fantasier om det perfekte samliv gikk i vasken. Slike PAS foreldre investerer ofte  i objekter, nŒr disse sŒ gŒr, mister de en del av seg selv, de mister den som bekreftet deres fantasipregede grandiositet. Slik deres egen relasjon til omsorgspersonen var ¿delagt, slik ¿delegger de barnets relasjon til  samv¾rsforelderen. Det de ikke fikk, skal barnet ikke fŒ. Barnet oppfattes ofte som en del av dem selv.

4. Intens redselsreaksjon fra barnet, er et utrykk for den frykt slike foreldre projiserer over i sine egne barn.  Dermed kan de  fremstŒ  med Munchausen dynamikk, som den bekymrede,  som tar seg av barnet. De samler pŒ ofre for Œ fŒ omgivelsenes anerkjennelse pŒ hvor flinke de er til Œ ta seg av sitt ¿delagte barn, et barn de selv har ¿delagt. Barnets frykt for samv¾rsforelderen er ikke  grunnet i samv¾rsforelderen men i barnets frykt  for straffen  av ikke Œ vise PAS forelderen lojalitet.

 

PAS problematikk er  et utrykk for en narsissistisk forstyrrelse, der en paranoid, egosentrisk og empatil¿s adferd kommer til syne.

Tabellen under viser de typiske trekk hos barn utsatt for PAS:

250GB:Users:runefardal:Desktop:paschild.gif

 

Denne tabell vise trekk ved PAS foreldre:

250GB:Users:runefardal:Desktop:pasalien.gif

 

ÓDet motsatte av kj¾rlighet er ikke hat, men likegyldighetÓ

Det dette utrykket egentlig betyr i en relasjon er at hat er et utrykk for  krenkelsen av den kj¾rlighet man (fremdeles)  f¿ler. Den som hater den andre intenst etter et brudd, er ikke ferdig med den andre, men har fremdeles f¿lelser for den andre. Den som ikke elsker den andre  er likegyldig til den andre. Pas viser meget klart at den som utsetter et barn for slike psykiske overgrep dette er, Œpenbart er f¿lelsesmessig  involvert i den andre forelder.

 

Hat er i slike relasjoner et utrykk for en ubesvart kj¾rlighet! Kj¾rligheten man ikke vil gi slipp pŒ, men som forsvant nŒr den andre gikk. Ikke alle klarer forholde seg rasjonelt til dette. Det blir en "Hvis ikke jeg kan fŒ deg, skal ingen andre fŒ deg, da skal jeg ¿delegge deg" - holdning!

 

Typisk eksempel er fra en skilsmissesak i 1999, der far tok ut skilsmisse, hvorpŒ mor til den sakkyndige plutselig  pŒsto far var psykopat, dermed fikk hun omsorgen! Samtidig  sendte hun brev til UDI for Œ kaste fars nye kone ut av Norge, for som hun skrev i brevet til UDI, "SŒ hun og far kunne komme sammen igjen"! En slik adferd viser meget klart  at det selv etter en separasjon finnes sterke emosjoner fra mor.

Foreldrefiendtlighets foreldre (PAS) bruker  barnet i en hatprosess  fordi de ikke er ferdige med partneren. Dersom de hadde v¾rt likegyldige til den andre ville de ikke hatt behov for  Œ hevne seg pŒ denne gjennom PAS - De ville ikke brukt barnet som redskap for Œ sŒre  den andre. PAS foreldre elsker slett ikke sitt barn. De elsker seg selv over alle andre.  Den  til tider overdrevne "omsorg" de viser utad er en ren reaksjonsdannelse. Det narsissistiske behov for omgivelsenes bekreftelse ligger bak. "Se er ikke jeg flink til Œ ta meg av barnet"? Dette ligger farlig n¾r Munchausen syndromet.

 

"Inducing PAS is a way of maintaining a relationship with a hatred spouse in that it will predictably result in ongoing involvment of a hostile kind. ... programing PAS in the children may be the "glue" that keeps the relationship going.." Gardner, R. & al. (2006:41) The international handbook of parental alienation syndrome

 

Reaksjonsdannelse er en psykologisk forsvarsmekanisme der "Individet viser en holdning (adferd) som gir utrykk for det motsatte av de fortrengte uakseptable f¿lelser." (Fardal, R. 2006:279). Det handler om Œ konvertere en smertefull eller uakseptabel f¿lelse til det motsatte (Cullberg, 2003). Hatet mot det som representerer den andre skaper  uakseptable affekter. Disse mŒ ut pŒ en mŒte som oppfattes som akseptabel for omgivelsene. Hva er vel bedre enn Œ fremstille seg som moder Theresa utad, mens man  demoniserer den andre forelder innad.

 

"Obsessive hate is often a thin disguise for deep love. This is especially the case when there is absolutely no reason to justify the preoccupation with the despised persons defects. True rejection is neutrality..."  (Gardner, R. & al. 2006:46)

 

Virkelig avvisning er n¿ytralitet og ikke  involvering av barn gjennom PAS, noe som garantert f¿rer til opprettholdelse av negativ kontakt. I narsissistisk og psykopatisk dynamikk er dette typisk. NŒr en narsissist  blir forlatt  inntrer narsissistisk raseri, et raseri som  bunner i krenkelse av behovet ("kj¾rlighet") for den andre som narsissistisk supply! Narsissisters Óf¿lelserÓ for andre handler ikke om kj¾rlighet. Hvordan skal en som hater seg selv kunne elske andre? Dette gjelder ogsŒ for barn. Tilknytningen til andre er kun et utrykk for  ¿nske om Œ ha noen som kan bekrefte dem selv. De er emosjonelle parasitter som bruker andre  for Œ dekke egne behov.

 

Der normal kj¾rlighet handler om Œ gi av seg selv. Bel¿nningen ligger i Œ se den andres glede. Pas foreldres Ókj¾rlighetÓ handler ikke om Œ gi, men om Œ kreve!  De styres av et hat  for en krenkelse (bruddet) og tilfredstilles av Œ se den utsatte forelders smerte av Œ se barnet  sakte ¿delegges av bostedsforelderens psykiske vold.   

 

For PAS foreldre er negativ kontakt bedre enn ingen kontakt. Barnefordelingsaker med h¿ye konfliktnivŒer inneholder ofte en slik dynamikk fra den ene part, den syke. Dessverre fremstŒr de for domstolene som den "beste" fordi domstolene ikke evner  se at den normales "aggresjon" egentlig er frustrasjonen over Œ se sitt barn ¿delagt  av den andre, ofte med god hjelp av bŒde barnevern og psykologer som ikke forstŒr at de blir brukt  av den syke forelder. Det forventes at den normale skal opptre "rasjonelt" og ikke vise affekt, noe bare psykopater kan nŒr egne barn ¿delegges!

 

Kunnskapen om dette  har v¾rt kjent i Œrtier, men den har v¾rt fragmentert og spredt pŒ ulike psykologiske perspektiver. FŒ fagfolk har hatt behov for Œ sette sammen de brikker  som utgj¿r forstŒelsen av disse komplekse menneskelige adferdstrekk.  De fleste psykologer ol. driver terapi. Da har de lite behov for kunnskapen om narsissister. De skal hjelpe nevrotikere (narsissistens ofre) med Œ finne seg selv, ikke  avsl¿re narsissistens manipulative spill!

 

Kunnskapen om bŒde PAS-dynamikk,  narsissistisk dynamikk og nevropsykologi er n¿dvendig for Œ forstŒ slik adferd og hvilken skade et barn pŒf¿res nŒr den ene forelder  manipulerer  barnet til Œ f¿le frykt for, eller hate den andre forelder.  Ingen normale forelder vil  kreve at barnet skal ta avstand fra eller hate eller bli redd den andre forelder. NŒr dette skjer er det et klart utrykk for en empatil¿s, egosentrisk  adferd.

 

Gode relasjoner  mellom barn og forelder forsvinner ikke uten at noen angriper  relasjonen. PAS barn er barn med utrygg tilknytning.