250GB:Users:runefardal:Desktop:rufadr.gif

Rune Fardal, psy­kologi student

Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt pΠnarsissistisk problematikk i relasjon til barn

http://www.sakkyndig.com     mail: rune@fardal.no

 

 

Psykolog Eli HallarŒker om barns sprŒkutvikling

 

 

05 Mars, 2011, Oppdatert 09.11.2011

 

Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/2spraak.htm

Utskrift : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/2spraak.pdf

 

 

VŒren 2002 ble psykolog Eli HallarŒker oppnevnt som sakkyndig i en barnefordelingsak. Det endte i en skandalerapport pŒ ca. 40 sider! Nok en gang avsl¿res  det totale frav¾r av faglig innsikt fra denne psykologen.

 

 

::Unknown.jpeg

 

Psykolog Eli Sofie HallarŒker

 

Setting: Norsk fars og hans utenlandske kone kommuniserer pŒ engelsk og norsk. Saken handler om 2 barn, H pŒ 3 Œr og S pŒ 8 Œr.  S har bodd med far siden skilsmissen i 1999, H har bodd med mor. Mor stevner far for omsorgen for S. Psykolog HallarŒker er sakkyndig for tingretten.

 

HallarŒker er gjennomgŒende negativ til far i hele rapporten.

 

HallarŒker skriver rundt sprŒkutvikling f¿lgende:

 

ÓFars kone snakker ikke norsk, heller ikke hennes eldste datter. Dette mŒ vektlegges negativt nŒr det gjelder begge barna og betydningen for deres fremtidige sprŒkutvikling, men spesielt for H, sett hen til hennes unge alder

 

Fars kones yngste datter pŒ 9 Œr snakker  norsk og gŒr pŒ samme skole som S, men blir ikke nevnt. Far er etnisk norsk.

 

Hva sier sŒ faglitteraturen om sprŒkutvikling i flersprŒklige familier? Er dette  grunnlag for bekymring om fremtidig sprŒkutvikling eller er det  til fordel for et barn Œ  tidlig l¾re forholde seg til flere sprŒk tidlig?

 

Det eldste barnet S. l¾rte tidlig Œ snakke engelsk antagelig fordi hun var vant til Œ h¿re det hjemme, og kommuniserte selv  pŒ engelsk pŒ sommerferier i utlandet. PŒ skolen har hun h¿y karakter i engelsk.

 

 

Utdanningsdirektoratet skriver i sin veileder: ÓBarn i flersprŒklige familierÓ f¿lgende:

 

Ó De fleste mennesker i verden er to eller flersprŒklige.  beherske flere sprŒk er en verdifull ressurs bŒde for det enkelte mennesket og for samfunnet. SprŒk er n¾rt knyttet til identitetsdanning, sosialisering og kulturelle uttrykk. Familier med minoritetsbakgrunn kan lettere holde kontakt med slekt og venner i opprinnelseslandet dersom de bevarer morsmŒlet sitt. Barna i slike familier har st¿rre mulighet til Œ ta del i foreldrenes kulturarv dersom de behersker foreldrenes sprŒk. Dette styrker barnets identitet og tilh¿righet

og

ÓTosprŒklighet f¿rer sŒ mye positivt med seg at de fleste familier som har to eller flere sprŒk, ikke kan tenke seg Œ v¾re dem foruten. Den tosprŒklige utviklingen forsterkes dersom samfunnet ellers er positivt innstilt til mennesker som snakker flere sprŒk.Ó

og

ÓI familier der en av foreldrene er norsksprŒklig, og den andre har et minoritetssprŒk som morsmŒl, er det bra for barnet dersom hver av foreldrene snakker ÓsittÓ sprŒk.Ó

 

 

 

 

Oppl¾ringsloven er positiv til flersprŒklighet:

 

Oppl¾ringsloven ¤ 2.8 S¾rskild sprŒkoppl¾ring for elevar frŒ sprŒklege minoritetar ÈElevar i grunnskolen med anna morsmŒl enn norsk og samisk har rett til s¾rskild norskoppl¾ring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til Œ f¿lgje den vanlege oppl¾ringa i skolen. Om n¿dvendig har slike elevar ogsŒ rett til mors- mŒlsoppl¾ring, tosprŒklig fagoppl¾ring eller begge delar. MorsmŒlsoppl¾- ringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg gŒr ved. NŒr morsmŒlsoppl¾ring og tosprŒkleg fagoppl¾ring ikkje kan givast av eigna un- dervisningspersonale, skal kommunen sŒ langt mogleg leggje til rette for anna oppl¾ring tilpassa f¿resetnadene til elevaneÈ

 

 

I boken Child developement (Beck, L. 1989-2009) skriver de pΠs.393:

 

 

 

 

Beskrivelsen :

ÓA large body of research now shows that children who become fluent in two languages are actually advanced in cognitive developement. Brain-imaging research reveals that individuals who  acquire two languages earlier and to greater proficiency develope denser neuronal connections in language areas og the left hemisphere (Mechelli & al. 2004). Bilangual children outperform others on tests of selective attention, analytical reasoning, concept formation and cognitive flexibility (Bialystok & Martin, 2004). They are also advanced in certain aspects of metalinguistic awareness, such as detection of errors in grammar and meaning. Ó

 

synes stŒ i sterk kontrast til hva psykolog HallarŒker mener.

 

 

NRK meldte 15.11.2009 at:

 

En internasjonal forskergruppe koordinert av David Marsh fra JyvŠskylŠ Universitet har forsket pŒ flersprŒklighet.

Forskergruppen har utforsket seks hovedomrŒder der flersprŒklighet og komplekse tankeprosesser bringer en betydelig fordel for individer som er i stand til Œ bruke flere sprŒk.

Disse omfatter l¾ring generelt, kompleks tenkning og kreativitet, mental fleksibilitet, mellommenneskelige og kommunikasjonsevner, og selv en mulig forsinkelse i starten av alder relaterte psykiske sykdommer senere i livet.

 

Hjernekapasiteten utnyttes

Resultatene fra den nylige publiserte unders¿kelsen viser at selv om det er vanskelig Œ etablere en direkte kausalt Œrsak, er det sannsynlig at flersprŒklighet produserer en betydelig fordel i Œ utnytte en persons hjernekapasitet sŒ kreativt som mulig.

If¿lge forskning utf¿rt av teamet ble det foreslŒtt at endringer i hjernens aktivitet oppstŒr ikke bare om den enkelte er tosprŒklig eller tresprŒklig, men at disse endringene i hjernens elektriske aktivitet skjer ogsŒ i begynnelsen nŒr man l¾rer et nytt sprŒk. Dette er veldig lovende og inspirerende for alle de som ¿nsker Œ l¾re et nytt sprŒk, skriver morsmal.org.

Forbindelsen mellom ferdigheter og bruk av flere sprŒk og positive kognitive effekter pŒ hjernen og tenkning er ikke et nytt emne innenfor vitenskapelige kretser. Det har v¾rt flere unders¿kelser og publikasjoner i dette omrŒdet som viser at muligheten for en person Œ bruke mer enn ett sprŒk bidrar i betydelig grad.

 

Presentert bevis for f¿rste gang

Likevel, rapporten fra forskergruppen oppnevnt av EU-kommisjonen, "The Contribution of Multilingualism til Kreativitet", klarte for f¿rste gang Œ presentere bevis. Forskningen er utf¿rt ved Œ s¿ke gjennom flere studier og gi spesiell oppmerksomhet pŒ nyere forskning pŒ hjernen.

Denne studien ble gjennomf¿rt i perioden mai 2008 til juni 2009 pŒ tvers av alle 27 EU-medlemsstater inklusiv Norge og Tyrkia. Den bestod av en analyse av vitenskapelig litteratur. Forskerteamet formulert fem hypoteser, som gis av Europakommisjonen:

¥   Det er en kobling mellom flersprŒklighet og kreativitet.

¥   FlersprŒklighet gir bredere tilgang til informasjon.

¥   FlersprŒklighet tilbyr alternative mŒter Œ organisere tanker pŒ.

¥   FlersprŒklighet tilbyr alternative mŒter Œ oppfatte omverdenen.

¥    l¾re et nytt sprŒk ¿ker potensialet for kreativ tenkning.

 

 

Helsenett skriver:

 

Ó Eldre studier av fenomenet flersprŒklige barn konkluderte med at barn som tidlig ble introdusert for flere sprŒk hang etter bŒde sprŒklig og mentalt. Mer moderne studier har vist at dette slett ikke stemmer – faktisk er det tvert om.

 

TosprŒklige barn styrker dessuten evnen til oppfattelse, hukommelse og reaksjonsevne sammenlignet med barn med bare ett morsmŒl, viser en unders¿kelse utf¿rt av APA (American Psychological Associaton). Barn som aktivt bruker to sprŒk l¾rer raskere Œ analysere komplekse oppgaver, og denne evnen vil vare livet ut.Ó

 

 

 

I Passer & Smith (2001-2008:304) Psychology, the science of mind and behavior skriver de :

 

 

 

 

 

R.M. Diaz (1985) skriver i : The intelectual power of bilingualism f¿lgende:

 

ÒWhile early research suggests that bilingualism creates a language handicap in individuals, more recent and methodologically better research clearly supports the advantages of bilingualism in promoting overall cognitive development. Three major explanations for this improved development are proposed: that (1) the bilingual-bicultural child experiences the world from two different perspectives, increasing his awareness and moving him away from a limited, egocentric point of view; (2) the code-switching process inherent in bilingualism facilitates development of a more flexible approach to cognitive problems; and (3) the bilingual's metalinguistic awareness or objectification of language promotes higher levels of abstract thinking and concept formation. The cognitive and academic advantages observed in bilingual children are usually the result of additive bilingual situations, in which the child's two languages are developing and functioning in parallel, rather than subtractive situations in which mastery of the second language is achieved at the expense of competence in the first. Bilingual education is not only a right, but also an excellent tool for enhancing the academic and intellectual potential of our children

 

 

Bialystok & al.(2004) skriver i  : Bilingualism, Aging, and Cognitive Control: Evidence From the Simon Task

 

ÒPrevious work has shown that bilingualism is associated with more effective controlled processing in children; the assumption is that the constant management of 2 competing languages enhances executive functions (E. Bialystok, 2001). The present research attempted to determine whether this bilingual advantage persists for adults and whether bilingualism attenuates the negative effects of aging on cognitive control in older adults. Three studies are reported that compared the performance of mono- lingual and bilingual middle-aged and older adults on the Simon task. Bilingualism was associated with smaller Simon effect costs for both age groups; bilingual participants also responded more rapidly to conditions that placed greater demands on working memory. In all cases the bilingual advantage was greater for older participants. It appears, therefore, that controlled processing is carried out more effectively by bilinguals and that bilingualism helps to offset age-related losses in certain executive processes.Ó

 

Matlin, M.V. (2009: 344-345) skriver i Kognitiv psychology f¿lgende:

 

Tidlig pŒ 1900 tallet antok man at tosprŒklighet f¿rte til kognitive mangler fordi hjernen mŒtte lagre to lingvistiske system. PŒ 1960 tallet fant forskere at tosprŒklige skŒret h¿yere en ensprŒklige pŒ en rekke ulike oppgaver.  (s.343)

I en av de best kjente  studier var tosprŒklige mer avanserte i skole, de skŒret bedre pŒ tester om f¿rstesprŒksferdigheter og de viste st¿rre mental fleksibilitet. De har en stor fordel fremfor ensprŒklige, de kan kommunisere pŒ 2 sprŒk.

 

TosprŒklige har videre en rekke fordeler fremfor ensprŒklige:

1.     TosprŒklige tilegner seg bedre ekspertise i sitt etniske sprŒk

2.     TosprŒklige er mer oppmerksomme pŒ at  navn tilegnet til begreper er  vilkŒrlige.  PŒ mange mŒl for metalingvistiske ferdigheter (kunnskap om form og struktur pŒ sprŒk) vil tosprŒklige utkonkurrere ensprŒklige.

3.     TosprŒklige utmerker seg ved at de viser selektiv oppmerksomhet til relativt subtile aspekter ved sprŒkoppgaver. TosprŒklige viste st¿rre evne enn ensprŒklige til Œ se at en setning var grammatikalsk riktig.

4.     TosprŒklige barn er bedre til Œ f¿lge kompliserte instruksjoner og utf¿re oppgaver der instruksjonene forandre seg fra en oppgave til en annen. TosprŒklige var raskere til Œ bytte til  en ny dimensjon.

5.     TosprŒklige var bedre pŒ begreps-dannelses oppgaver og pŒ tester av ikke-verbal intelligens som krevde reorganisering av  visuelt m¿nster. De skŒret ogsŒ h¿yere pŒ probleml¿sningsoppgaver der  de mŒtte ignorere irrelevant informasjon.

6.     TosprŒklige barn  skŒrer bedre enn ensprŒklige pŒ tester av kreativitet.

7.     TosprŒklige barn  er mer sensitive til  enkelte pragmatiske aspekter av sprŒket. De var mer oppmerksomme pŒ at nŒr de snakket med blinde sŒ mŒtte de supplere med  ytterligere informasjon.

 

TosprŒklige har spesielle ferdigheter i selektiv oppmerksomhets oppgaver der de mŒ hemme den mer Œpenbare respons ved Œ ignorere slik misledende informasjon, og fokusere isteden pŒ mindre Œpenbar informasjon. En antar dette ¿ker utviklingen av hjernens executive oppmerksomhets nettverk.

 

 

 

 

 

Oppsummert:

 

-       Barn som l¾rer to sprŒk viser ingen spesielle problemer

-       Bekymringer  rundt flersprŒklige har Œrsak i etniske fordommer

-       FlersprŒklige er ihht forskning lengre fremme kognitivt.

-       FlersprŒklige barn har st¿rre nervetetthet i hjernens sprŒkomrŒder

-       FlersprŒklige utkonkurrerer andre pŒ tester om

o   selektiv oppmerksomhet, konsentrasjon

o   begrepsdannelse

o   kognitiv fleksibilitet

o   bedre metasprŒklig oppmerksomhet som oppdagelse av grammatiske feil og betydninger

o   kompleks tenkning og kreativitet

o   l¾ring generelt

o   mellommenneskelige kommunikasjonsevner

-       Bedre persepsjonsevne

-       ¯kt selvf¿lelse

-       Bedre akademisk  og intellektuelt resultat

 

 

Ut i fra det over beskrevne er det Œpenbart at  et barn som  vokser opp i tosprŒklige milj¿er  oppnŒr en bedre utvikling av kognitive evner enn det  ettsprŒklige gj¿r. 

 

Psykolog HallarŒkers pŒstander er sŒledes Œpenbart gale og holder ikke faglig mŒl.

 

 

 

 

Konklusjon

 

Kunnskap om barns hjerneutvikling tilsier at det er en stor fordel for  et barn i tidlig alder Œ l¾re flere sprŒk. Da er det lettere Œ l¾re og det medf¿rer   bedre utvikling av en rekke viktige  deler av hjernen.

 

Dette underbygger  at de vurderinger psykolog HallarŒker  legger til grunn ikke er i samsvar med empiri og forskning pŒ omrŒdet flersprŒklighet.  Tvert imot synes psykolog HallarŒker sin forstŒelse mer reflektere et behov for Œ finne negative ankepunkter mot far enn faglig Œ begrunne sine observasjoner. Hennes faglige holdepunkt er det man beskrev for  over 100 Œr siden. Bare et forutinntatt syn kan forklare  dette. HallarŒker er enten ukjent med  fagfeltet hun uttaler seg om, og sŒledes ikke  egnet til Œ uttale seg, eller sŒ forfalsker hun bevisst slutningene hun trekker. Uansett er dette faglig uholdbart.

 

I ettertid har  far fors¿kt Œ rapporten kjent  ugyldig, men psykologforeningens etiske utvalg skriver at  de metoder HallrŒker har benyttet er Óhelt i trŒd med psykologforeningens anbefalingerÓ, og det helt uten Œ realitetsbehandle rapporten! Fagetisk rŒd skrev 6.6.2008 :

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:Skjermbilde 2011-04-05 kl. 21.05.30.png

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:Skjermbilde 2011-04-05 kl. 21.34.45.png

 

Klagen ble ikke en gang realitetsbehandlet! ÓUten n¾rmere utredningÓ av HallarŒkers rapport mente fagetisk rŒd (FER) at den Ó.. var i trŒd med gjeldende retningslinjer for hvordan slike rapporter skal utarbeidesÓ!  Det er Œpenbart at FER er et falskt alibi for psykologforeningens fors¿k pŒ Œ fremstŒ som etisk forsvarlige.  Sp¿rsmŒlet er jo hvordan kan  FER vite at en rapport er fagetisk holdbar [noe som krever vurdering av  faglig holdbarhet] nŒr de ikke har vurdert det faglige? Fagetisk rŒd i 2008 var f¿lgende personer:

 

250GB:Users:runefardal:Desktop:Skjermbilde 2011-04-06 kl. 09.39.40.png

 

Konklusjonen mŒ v¾re at psykolog Eli HallarŒker sin faglige vurdering svikter totalt, noe og FER s¿ker dekke over. Tidligere har det v¾rt avsl¿rt hvordan psykolog HallarŒker i samme sak forfalsker MMPI vurderingen for Œ fŒ ogsŒ den til Œ stemme med et forutinntatt syn pŒ at mor skal ha omsorgen.

 

Vi har Œ gj¿re med faglig svindel, beskyttet av Den Norske Psykologforenings etiske utvalg.

 

Problemet er ikke at slikt ikke kan avsl¿res, for det er lett, men at  det er umulig Œ fŒ rettet opp i. Dommere synes nekte forholde seg til at sakkyndige gj¿r feil. Selv nŒr dette dokumenteres lukker de ¿ynene.

 

I samme sakskompleks  ble det i 5 etterf¿lgende rettssaker vist til denne rapporten fra dommerne som begrunnelse pŒ at mor skulle beholde omsorgen.  Ingen gjorde noen kvalitetsvurdering av rapporten. Grove faglige feil forplanter seg gjennom systemet, og blir nŒr de er gjentatt mange nok ganger til ÓsannhetÓ! Barna H og S fikk alvorlige problemer som f¿lge av dette. Ansvaret for at disse barna fikk ¿delagt sin barndom og for H sin del, skadet for livet mŒ b¾res av slike svindlere som psykolog HallarŒker.

 

Ytterligere avsl¿ring av den faglige svindel psykolog Eli S. HallarŒker bedriver vil komme.

 

HallarŒker mottok  ca. 70.000,- for denne rapport!