INNHOLD :

Utdrag fra Klinisk bruk av MMPI / MMPI-2, Odd E. Havik,1993

The MMPI-2 An interpretive manual Roger L. Greene

The MMPI a practical guide











MMPI / MMPI2

 

 

 

Utdrag fra Klinisk bruk av MMPI / MMPI-2, Odd E. Havik, 1993

 

INNHOLD:

Generelt

K-Skalaen

Skala 1, Hypocondriasis

Skala 2, Depresjon

Skala 3, Hysteria

Skala 5, maskulinitet

Topunktskoder

 

Generelt

 

MMPI  betyr Minesota Multiphasic Personality Inventory

 

s. 13

Utvikling

MMPI er en personlighetspsykologisk metode som baserer seg på egenvurdering eller selvbeskrivelse av typisk adferd og er utviklet som hjelpeteknikker til mer omfattende kliniske intervjuer.

 

s.17

Konstruksjon

Hataway og McKinley startet konstruksjonen av MMPI med ca. 1000 spørsmål også kalt ledd. Gjennom en utvelgelsesprosess ble det valgt ut 556 spørsmål, hvorav 16 er gjentatt 2 ganger.

 

s.19

Skalaene

De ledd i MMPI som ikke har en umiddelbar innholdsvaliditet er betegnet som Subtile ledd. F.eks. vil uenighet med "Jeg liker å lese avisartikler om forbrytelser" gi skåre på hysteriskalaen. Noe som kan være vanskelig å gjette for de fleste. En revidert utgave av MMPI, MMPI-2 er utarbeidet i USA og tatt i bruk høsten 1989.

 

s.27

Bruksområder

MMPI ble utviklet som et hjelpemiddel i kliniske undersøkelser.  Det vil si at den er ment brukt for personer som opplever psykisk ubehag og som er motivert for samarbeid for å oppnå bedring/forandring. Bruk av MMPI i ikke-kliniske evalueringssituasjoner er omdiskutert.

 

s. 28

Barnefordeling

Det foreligger ikke undersøkelser som viser sterke og sikre sammenhenger mellom  MMPI-resultat og uavhengige vurderinger av omsorgsevne. Dette er således uheldig bruk av MMPI. Ettersom det er mye som står på spill for foreldrene i en slik situasjon er det også grunn til å tro at deres selvbeskrivelse kan bli mindre pålitelig.

 

s.29

Administrasjon

Når det gjelder bruk av MMPI som klinisk diagnostisk instrument er følgende punkt viktig:

- påliteligheten av pasientens selvbeskrivelse er avhengig av tillit til psykologen og undersøkelsessituasjonen.

 

s. 43

Tolking av MMPI

Skalahøyde i område 60-70 viser til personlighetstil og væremåte, høyere skalahøyder viser mer markante og omgripende symptomer.  En skal under T-skåre 70 regnes for ikke signifikant og blir således ikke vektlagt. 

 

s. 44-45

MMPI ble utviklet for at man ut fra høyden på enkeltskalaer skulle kunne trekke slutninger om pasienten. De 4 validitetskalaene skulle si noe om holdninger som påvirker påliteligheten av testresultatene, mens høyden på de kliniske skalaene skulle gi grunnlag for å gi en diagnostisk klassifisering av pasienten.

 

Forskning og klinisk erfaring viser imidlertid at MMPI ikke kunne brukes på denne måten. Validitetskalaene gav ikke sikre holdepunkter for å vise om testresultatet var holdbare. Derimot viste det seg at disse skalaene var forbundet med personlighetstrekk og symptomer som var viktige for en generell personlighetsbeskrivelse. Videre ble det klart at høy skåre på en av de kliniske skalaene ikke førte frem til en entydig diagnostisk konklusjon.

 

Den omfattende forskningen som er utført på MMPI som diagnostisk instrument har identifisert en rekke korrelater (symtombeskrivelser) til de ulike skalaene og hvor disse korrelatene går ut over den diagnostiske kategorien som lå til grunn for vedkommende skala.

 

Forskningen over korrelater har vist at tolkningen av enkeltskalaer har begrenset verdi.

 

s.47

De korrelatene som er beskrevet for hver skala representerer typiske egenskaper innenfor en gruppe individer. Man kan derfor ikke forvente at alle egenskapene skal ha gyldighet for en bestemt MMPI-profil.

 

Hvis en høy skåre skyldes stort innslag av K-korreksjon har de beskrevne korrelater mindre relevans og kan være misvisende.

 

s.48

Når man tolker og analyserer MMPI skalaene er det viktig å ta hensyn til pasientens alder, kjønn, utdannelse og sosioøkonomiske status. Disse faktorene kan påvirke høyden av MMPI-skalaene.

 

s. 49

Ved lengre utdannelse og høy sosioøkonomisk status tiltar høyden på skala K. Utdannelse gir vanligvis økt skåre på skala 5.

 

 

 

s.57-59

K-Skalaen

K-skalaen skulle være en korreksjonsfaktor for å redusere forekomsten av "normale" MMPI profiler, dvs. profiler hvor de kliniske skalene var lavere enn T-skåre 70, blant personer med bekreftet psykiatrisk diagnose.

 

Innholdet i disse leddene i K-skalaen beskrev tendenser til å benekte bekymring, benekte mindreverds følelser og symptomer kombinert med en tendens til å vurdere andre på en positiv måte.

 

Greene (1980) anbefaler at K-korreksjon bare benyttes i situasjoner hvor man skal vurdere psykopatologi.. Bruk av K-korreksjon i vurdering av normalgrupper kan gi et feilaktig bilde fordi de kliniske skalaene blir for høye.

 

Forskning og klinisk erfaring har vist at K-skalaen er relativt kompleks. Enkelte har påpekt at en moderat heving av K-skalaen ikke er forbundet med defensivitet, men viser til en realistisk positiv selvvurdering som bygger på god tilpasningsevne og gode resurser. Undersøkelser tyder på at K-skalaen ikke måler defensivitet i normalgrupper, men god tilpasning og mestring (Heilbrun, 1961).

 

Menn skårer høyere enn kvinner på K-skalaen. En høy skåre (T-skåre >65) vil vanligvis være forbundet med forsøk på  å opprettholde en fasade preget av kontroll og tilpasning og hvor symptomer eller problemer nedtones.

 

Vanligvis er en moderat heving av K-skåre et tegn på personlige ressurser.

 

 

s. 67

Følgende forhold kan gi redusert pålitelighet av en MMPI-profil :

-Instruksjonen har vært ufullstendig

-Relasjonen mellom psykolog og testpersonen  har ikke tillit og trygghet.

-Konsekvenser som tilkjennelse av foreldrerettigheter kan føre til fordreining av selvbeskrivelsen.

Man bør være forsiktig med å tolke MMPI-profilen om en av disse faktorene er til stede.

 

s. 70-71

Skala 1 HS: Hypochondriasis

Formålet med denne skalaen var å måle grad av kroppslig ubehag og bekymringer for sykdom. Skalaen ble utformet for å beskrive en nevrotisk opptatthet av kroppsfunksjoner. Faktoranalyser har vist at det meste av skalavariansen kan forklares ut i fra en faktor : benekting av god helsetilstand og bekrefting av en rekke somatiske symptomer og plager. Skala 1 og 3 er utrykk for en felles underliggende dimensjon som angår nevrotisme.

 

s. 72

Høy skåre

Personer med høy skåre på skala 1 (Hs) (T-Skåre > 70) er beskrevet som missfornøyde, selvopptatte, selvsentrerte og krevende. Opptattheten av somatiske plager og funksjoner vil vanligvis innsnevre omfanget av interesser og aktiviteter og redusere bredden av mellommenneskelig kontakt. Ofte vil man finne vansker med selvhevdelse i mellommenneskelige forhold, samt at aggresjon og fiendtlighet ikke blir uttrykt direkte. Dette kan ha sammenheng med manglende sosiale ferdigheter, autoritetsavhengighet eller passiv-aggressive trekk.

 

De somatiske plagene kan brukes for å kontrollere andre. Ved høy skåre vil man finne at emosjonelle og mellommenneskelige problemer blir kanalisert gjennom somatiske reaksjoner og plager. tretthet, uopplagthet, vage symptomer og bekymring for kroppslige forhold vil ofte være sentrale i de presenterte problemer.

 

De presenterte problemer er sjelden akutte med en klar utløsende faktor,  men inngår som oftest i et mer langvarig og stabilt mønster. Personer med en høy skåre vil vanligvis være uinteressert i å utforske psykologiske årsaker til de presenterte problemer og har også liten innsikt i sitt eget følelsesliv. Direkte påpekninger og fortolkninger kan føre til at vedkommende føler seg missforstått eller urimelig behandlet.

 

 

 

 

s.74-75

Skala 2. D: Depression

Skalaen ble utviklet for å måle symptomatisk depresjon. Den angir forhold som lav selvfølelse, apati, bekymring, mistro til fremtiden, somatiske bekymringer samt motorisk retardasjon. Høy skåre på skala 2(D) kombinert med skala 1(Hs) og eller 3 (Hy) tyder på psykomatiske plager og maskert depresjon.

 

Ved en T-skåre over 80 kan man finne klare depressive symptomer i form av pessimisme, dysforiske trekk (?), selvnedvurdering og skyldfølelse.  Somatiske reaksjoner som tretthet, anspenthet, søvnvansker og redusert matlyst er vanlig. Suicidale tanker og fantasier forekommer ofte, men skala 2(D) gir imidlertid ikke noe sikkert grunnlag for å vurdere suicidalfaren.

 

Pasienter med høy skåre på skala 2(D) vil ofte ha vansker med å treffe avgjørelser og er sårbare når de er stilt ovenfor viktige valg slik som yrke, skole, ekteskap mm. Der er ofte beskrevet som ikke aggressive, men kan lett bli irritable pga. skyldfølelse og lav selvfølelse.

 

 

 

 s. 76-78

Skala 3. Hy: Hysteria

Denne skalaen beskriver spesifikke somatiske plager av ulik art. Den inneholder også elementer som viser at man betrakter seg selv  som fri for personlige og interpersonlige problemer og plager. Den beskriver også tristhet og fravær av livsglede.

 

Personer med høy skåre reagerer vanligvis på belastninger og konflikter med psykosomatiske symptomer og somatiske (?) plager. Det er heller ikke uvanlig med angstanfall med vekt på somatiske komponenter: åndenød, svimmelhet, hjertebank, uro og angst for å besvime. Dette kan også være kombinert med avgrensede fobiske symptomer.

 

Manglende innsikt i emosjonelle reaksjoner og i mulige årsaker til egne problemer er karakteristiske trekk ved pasienter som har en høy skåre på skala 3(Hy). Dette har sammenheng med at fortrengende og fornektende  forsvarsmekanismer dominerer.

 

Mellommenneskelige forhold vil være dominert av temaene akseptering-avvising og avhengighet-selvstendighet.  Disse opplevelsene kan ofte føres tilbake til  en opplevelse av avvising eller manglende omsorg fra egne foreldre. Ved høy skåre vil man ofte finne sterke, men ikke anerkjente behov for omsorg og støtte. Avhengigheten av andre fører til selvhevdelse og konfronterende situasjoner som omfatter sinne eller selvhevdelse vil være angstprovoserende.

 

Videre vil man ofte finne overdreven bekymring for at "noe kan gå galt" eller at "man vil dumme seg ut", noe som ofte bygger på angst  for tap av kjærlighet. ved høy skåre på skala 3(Hy) kan de fokale (?) symptomer ha markante innslag av sekundærgevinst, enten for å oppnå omsorg eller for å gi indirekte utrykk for aggresjon.

 

På grunn av aggresjonshemninger vil det vanligvis være sterk motstand hos pasienten mot å utforske sitt eget bidrag til slike vansker. Etter som personer med høy skåre på skala 3 (Hy) har sterke behov for å bli akseptert, kan de vise positive reaksjoner innledningsvis i terapi. Man kan imidlertid finne at terapien blir preget av et ønske om enkle løsninger som ikke krever selvutforskning.

 

I perioder med lite belastning og rimelig grad av omsorg og støtte vil pasienter med høy skåre være relativt symptomfri og ha god sosial funksjonsevne.

 

 

 

s. 82

Skala 5 Mf: Masculinity - Femininity

Begrunnelsen for å utvikle denne skalaen er noe uklar (Hathaway, 1956). For menn er denne skalaen relativt høyt korrelert med  sosioøkonomisk status, utdanningsnivå og intelligensmål.

 

Kjønnsrollemønsteret og syn på seksuell adferd har forandret seg betraktelig siden MMPI ble utformet.  Man kunne derfor forvente at bruk av skala 5 (Mf) ble lite meningsfullt i forhold til dagens pasienter.

 

Menn med høy skåre på skala 5 (T-skåre >70) fremviser verdier, interesser og aktiviteter som bryter med den stereotype maskuline kjønnsrolleutformingen. Det er ofte personer som er sensitive ovenfor sitt indre liv og de sosiale omgivelser, kombinert med toleranse for sosiale avvik. De er ofte ambisiøse og konkurranseorientert, selv om de i mellommenneskelige forhold kan være passive og avhengige, noe som gjør at de unnviker direkte konfrontasjoner.

 

s. 115

To-punktskoder

To-punktskoder  er de to kliniske skalaene som er høyest i MMPI profilen. To-punktskoder med skala 5 forekommer sjelden og det er blitt foreslått at man skal se bort i fra  skal 5 når man skal bestemme topunktskoden til en MMPI profil.

 

 

s. 116

*1-2/2-1*

Hvis skala 2 er høyere enn skal 1 (forskjell >5) vil depresjon og angst/anspenthet vanligvis være mer fremtredende i helhetsbildet. Denne topunktskoden fremkommer vanligvis hos personer som er  kronisk bekymret og engstelige.  I sosiale situasjoner er de sky og introverte (?).  Andres meninger og vurderinger betyr mye og de blir lett mistenksomme og på vakt. Generelt er interpersonlige forhold preget av passivitet og avhengighet. Når de ikke får oppmerksomhet og omsorg reagerer de vanligvis med skuffelse og fiendtlighet. Det foreligger ofte en forhistorie med mange legebesøk uten at dette har gitt positive funn eller ført til bedring av den somatiske tilstanden. Innen denne  pasientgruppen kan man finne sterk motstand  mot psykologiske tolkninger av de presenterte problemene.

 

s.117

*1-2-3/2-1-3*

Denne koden er vanligvis forbundet med langvarige problemer som omfatter vage kroppslige symptomer og følelse av å være trett og utslitt. Passiv-avhengige trekk er fremtredende og mellommenneskelige forhold kan ofte ha innslag av irritabilitet som pasienten selv har liten forståelse av.

 

s.124

*2-3/3-2*

Denne koden er vanligvis forbundet med sterk overkontroll og vansker med å gi utrykk for følelser. Parforhold er preget av vansker med nærhet og gjensidighet og sexuelle samlivsproblemer er ikke uvanlig. Aggresjon rettes ofte mot selvet og man finner følelser av mindreverd, usikkerhet og hjelpeløshet som en konsekvens av dette.

Ansvar vekker prestasjonsangst og man vil derfor finne at dette er mennesker som vanligvis unnviker åpne konkuransesituasjoner.

Kvinner med denne koden klager vanligvis over tretthet, manglende overskudd og depresjon. De er ofte ulykkelige i sine ekteskap.

 

 

 

 

 

s. 178

Tolkninger

Som en hovedregel vil skala 1, 2 og 3 nevrosepatologi.

 

s.183

Symptomer                                    Skalaer - skår

Depresjon og angst                  Skala 2 (D) > 70

Prestasjonsangst                                Skala 3 (Hy) > 70

Vag somatisering                              Skala 1 (Hs) > 70

Somatisering m/angstanfall/fobier        Skala 3(Hy) > 70

 

 

s.196

Når det gjelder bruk av MMPI i sakkyndiguttalelser angående vurderinger av omsorgsevne i barnefordelingsaker, bør man utvise den største forsiktighet og tilbakeholdenhet. Som nevnt mange ganger er MMPI en selvbeskrivelsesmetode hvor resultatene kan påvirkes av motivasjon, tiltro til testeren, forventede konsekvenser av undersøkelsen osv.  Dette gjør at man bør være forsiktig med å benytte vanlige tolkninger både av validitetskalaene og av de kliniske  skalaene. Jeg har heller ikke klart å finne frem til empiriske undersøkelser som entydig knytter MMPI-kjennetegn til uavhengige vurderinger av foreldrenes omsorgsevne. Samlet gjør dette at man bør være ytterst reservert med hensyn til bruk av MMPI i barnefordelingsaker.

 

 

s. 197

MMPI-2

Revisjon av MMPI startet ca. 1980. Den var i kommersiell bruk i 1989. Den er revidert fordi det er reist tvil om det opprinnelige standardiseringsutvalget fra 1940 var representativt  i dag. Det var også ønske om å utvide utvalget av ledd til også å omfatte nye problemområder som f.eks.  personlighetsforstyrrelser.

 

s.210

Bruksområdet for MMPI-2 er det samme som for MMPI.







The MMPI-2 An interpretive manual Roger L. Greene.

 

INNHOLD

Generelt

Skala 1

Skala 2

Skala 3

Skala 5

 

 

Generelt

s.93

Leddene som finnes i K-skalaen er heterogene og beskriver forhold rundt selvkontroll, familie og mellom-menneskelig adferd.

 

s. 95

Forskning har vist at K-skalaen i en normal befolkning ikke er et mål på defensivitet, men personlig integritet og sunn tilpasningsevne, der høy skåre reflekterer sunn tilpasningsevne.

 

s. 96

Grunnet lite forskningsmatriale bør man unngå å bruke K-korreksjon på normale personer som evalueres av MMPI-2.

Skåre på K-skalaen  øker medd 7 T poeng ved høyere utdannelse

 

s. 98

I en normalbefolkning  vil forhøyede verdier på K-skalaen vise personer som er veltilpassede, insiktsfulle, selstendige og fullt i stand til å håndtere hverdagsproblemer. Utsatt for stress kan slike personer unngå å søke hjelp for sine problemer.

 

s.118

En konfigurasjon på L-F-K skalaene der K-skalaen viser en forhøyet verdi i forhold til de andre to er typisk for en normal person som har tilstrekklige resurser for å håndtere problemer og som ikke opplever noe spesielt stress eller problemer.

 

s.130

Skala 1 (Hs)

Et vidt spekter av vage og uspesifiserte bekymringer om kropsfunksjonene fanges opp i denne skalaen. Bekymringene består til tross for forsikringer  og tester som viser det motsatte. Skala 1 benyttes til å vise nevrotiske bekymringer over kroppsfunksjoner.

 

s. 131

Mange av leddene i skala 1  er felles med skal 2 og 3. To viktige faktorer er identifisert i skala 1. Det er dårlig psykisk helse og "gastrointestinal  difficulties".

 

Skala 2 viser høyere skåre ved psykisk sykdom enn skala 1. Om en pasient med en psykisk lidelse får T-skåre 65 eller høyere på skala 1 er det sannsynlig at det er hypokondriske trekk i tillegg til  en psykisk tilstand.  Pasienten  prøver sannsynligvis å manipulere eller kontrollere andre ved hjelp av de hypokondriske symptomene. Selv om pasienten vil hevde at symptomene reflekterer legitime psykiske bekymringer, må man ikke overse en forhøyet verdi på skala 1.  De hypokondriske trekkene i disse personene er vanligvis tydelige til tross for protester på det motsatte.

 

Slike personer er ikke interessert i å utforske noen psykiske grunner for sine kroppslige symptomer. Pasienten vil kunne si at behandleren ikke har tilstrekkelig kunnskap til å se at symptomene er virkelige. Enhver form for psykologisk undersøkelse/hjelp er dømt til å mislykkes. Skala 1 representerer en personlig stil som  er stabil over lang tid og som motsetter seg forandring. En høy skåre reflekterer personer som har en utstrakt bekymring over kroppslige funksjoner.  De beskrives som pessimistiske, lei av livet, og vitner om lang tids personlig utilstrekkelighet og inneffektivitet.

 

De bruker sine psykiske symptomer til å kontrollere og manipulere andre.

 

s. 133

En høy skåre i skala 1 beskriver personer med en overdreven bekymring om vage fysiske symptomer og som kan bruke disse til å manipulere og kontrollere andre. De er kyniske, sutrende, krever oppmerksomhet og generelt negative og pessimistiske. Slike pasienter vil motsette seg enhver form for behandling.

 

s. 133

Skala 2 (D)

Leddene i skala 2 måler symptomatisk depresjon som er en generell holdning som karaktriseres av lav moral, mangel på håp for framtiden og generell misfornøydhet med sin egen status. Hovedinnholdet i skala 2 beskriver mangel på interesse for aktiviteter utrykt ved en generell apati, psykiske symptomer som søvnproblemer og mage og tarmforstyrrelser, overdreven følsomhet og mangel på sosial tilpasning.

 

s.134

Skala 2 er et utrykk for hvor komfortable og trygge pasientene føler seg selv og sine omgivelser. Der høy skåre indikerer større misnøye. Comrey (1975b) analyse av MMPI ledd i skala 2 avslørte at 28 av leddene kunne samles under begrepet nevrotisme og 12 ledd under begrepet dårlig fysisk helse.

 

s.135

En forhøyet skåre i skala 2 avslører at pasienten er ulykkelig over noe. Selve grunnlaget for dette kan ikke utledes fra skala 2.

 

s. 136

Skala 2 gir i visse sammenhenger grunnlag for en forsiktig vurdering av selvmordsrisiko. Høy skåre i skala 2 indikerer at pasienten er deprimert, engstelig, humørsyk, gretten og undertrykt. Ved høy skåre finnes også et del somatiske symptomer som søvnvansker og dårlig appetitt. De blir fort trøtte og utmattet. De kan ha problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon.

 

s. 137

Pasienter med høy skåre utviser en generell tristhet og deprimert humør enten ovenfor seg selv eller livet. Ved økt skåre vil pessimisme, depresjon og håpløshet prege pasientens liv. Slike pasienter  har en tendens til å være deprimerte, tilbaketrukne, føle skyld og har motforestillinger mot seg selv.

 

s.139

Skala 3

Skala 3  kan deles i to hovedgrupper. Den ene er ledd som reflekterer spesifikke somatiske symptomer typisk i hodet, ben og armer. Den andre gruppen er ledd som viser at pasienten anser seg selv  som  sosiale og vell tilpassede.

 

Slike personer tror at de er veltilpassede og bare når de utsettes for stress vil deres tilbøyelighet til å utvikle symptomer på vekslende personlighet  bli synlig i et forsøk på å fjerne problemet og unngå ansvar.

 

s.140

Pasienter som skårer høyere på skala 1 enn 3 har tendenser til diffuse, vage fysiske symptomer og tilstedeværelsen av psykiske faktorer i deres svakheter var tydelig til stede.

 

Pasienter som skårer høyere på skala 3 enn 1 var mindre synlig nevrotiske. De fremsto tvert i mot som normale psykologisk unntatt når de var utsatt for stress.

 

Flere av leddene i denne skalaen deles med skala 4 ( Psykopatisk avvik) og med skala 8 (Schisofreni). Det er identifisert 5 hovedgrupper i skala 3. Det er nedsatt psykisk helse, skyhet, kyniskhet, hodeverk og nevrotisme.

 

s.141

Pasienter med en høy skåre på skala 3 beskrives som selvsentrerte, umodne og barnslige. De krever oppmerksomhet og er manipulative i mellommenneskelige forhold. De kan virke uhemmet og søkende i sosial sammenheng, men deres forhold til andre er på et kunstig og umodent nivå med preg av mangel på intimitet.

 

Deres ufølsomhet for andre og mangel på empati reflekterer deres egosentriske væremåte. Deres viktigste forsvar er benekting og undertrykking og de opptrer ofte defensive og overkontrollerende. De fremstår som følelsesmessig umodne og ustabile. En markant redsel for smerte både følelsesmessig og fysisk kan karakterisere høye skåre i skala 3. de har en sterk trang til å bli likt og til å gjøre et godt inntrykk på andre.

 

Når de blir konfrontert med realitetene i sin egen situasjon har de vanskelig for å innse sin rolle og kan hevde at andre ikke forstår dem. De kan ikke se feil ved seg selv, de er ufeilbarlige.  Enhver form for psykologisk inngripen vil bli motarbeidet.

 

s.142

Pasienter med høy skåre i skala 3 er naive, lett påvirkelige, mangler innsikt i egne og andres opptreden og benekter alle psykiske problemer. Under stress vil spesifikke fysiske symptomer oppstå. Til tross for det positive inntrykket de kan gi vil enhver form for psykologisk inngripen bli vanskeliggjort. de søker enkle , konkrete løsninger til sine problemer, løsninger som ikke krever selv-ransakelse.

 

s.144

Jo større  relativ forskjell mellom skala 1 og3 og skala 2, jo alvorligere og vanskeligere er det å forandre pasientens motstand mot å innse  den egentlige årsaken til problemene i sitt liv. De opplever liten eller ingen sammenheng mellom sine fysiske og psykiske problemer.

 

s. 145

Om skala 1,2 og 3 er høyere enn T-skåre på 65 og hver etterfølgende skala er høyere enn foregående så er dette typisk for kvinner med en historie av gynekologiske plager. Slike kvinner har ofte ekteskapelige problemer som inkluderer sexuelle plager som frigiditet (kjølighet) og en livslang historie med dårlig helse.

 

s151

Skala 5 (Mf) Maskulinitet - Femininitet

Leddene som utgjør skala 5 er ikke undersøkt så nøye som i de andre kliniske skalaene. Dette fordi denne skalaen kom til etter at MMPI opprinnelig var dannet. Enkelte forskere utelater således skala 5. En høy skåre på skala 5 reflekterer en person som går god for ledd tilsvarende en person av motsatt kjønn.

 

s. 152

Av de 56 leddene i skala 5 er 33 unike for denne skalaen og inngår således ikke i andre skalaer. Dette er den største andel av unike ledd i noen klinisk skala. Forskning har vist at de fleste ledd er psykologisk opplagte, noe som underbygger påstanden om at homosexuelle kan skjule sin sexuelle legning uten å oppdages av denne skala. Noe skalaen i utgangspunktet var ment som.

 

En rekke faktorer som økt utdannelse, yrkes- og  fagmessige interesser  forbindes med en høy skåre på skala 5. Dette har bidratt til at denne skalaen ikke er særlig egnet for å finne homosexualitet da høy skåre kan avbilde disse faktorene fremfor homosexualitet. Således beskrives det i litteraturen at stor varsomhet  må utvises ved å diagnostisere en person som homosexuell bare på bakgrunn av denne skalaen (s.155).

 

s.153

Long og Graham (1991) fant ingen signifikante korrelater på skala 5 blandt menn og  betviler nytten av denne skalaen.

 

Når bare skala 5 er forhøyet på den kliniske skalaen anses pasienten for ikke å ha noen psykiatriske problemer eller forstyrrelser. Høytskårende normale menn  beskrives vanligvis i positive termer som nyskjerrige, utforskende, sosialt tilpassede, fredfulle, tolerante og psykologisk sammensatte. De har også utstrakte filosofiske og estetiske interesser.

 

s. 154

Utdannelse har en dominerende innflytelse på skala 5 hos menn. T-skåre for men kan ligge i området 55 til 70 som følge av utdannelse, yrkesmessig interesser og trening rundt dette.







The MMPI a practical guide.

 

INNHOLD

Skala 5

 

s. 44-45

Skala 5 (Mf)

Selv om Hathaway og McKinley anså denne skalaen som en føreløpeg  / innledende skala er den blitt brukt I sin opprinnelige form som en klinisk skala. 55 Av leddene I denne skalaen peker I samme retning for begge kjønn, mens 5 av leddene peker I motsatt retning for menn og kvinner.

 

De fleste leddene I denne skalaen er ikke kjønnsrettede, men dekker et utall ulike emner som arbeidsinteresser, hobbyer og tidsfordriv, bekymringer, redsel og følsomhet, sosiale aktiviteter, religiøse meninger og familiære forhold.

 

Skåre på skala 5 er knyttet til intelligens, utdannelse og sosioøkonomisk nivå, der flinkere, bedre utdannede og høyere sosial status gir høyere skåre på skalaen.

 

Selv om en skåre på 80 ville blitt ansett som ekstremt for en person med liten utdannelse og fra en lavere sosial klasse vil det bare være ansett som en moderat økning for en bedre utdannet person fra  middelklassen eller øvre middelklassen.

 

 

Høy Skåre for menn.

selv om det har vært stor motstand mot å innlemme homosexualitet hos menn med høy skåre på skala 5, kan muligheten for en slik legning  vurderes ved ekstremt høye verdier, spesielt hvis en slik skåre avviker markant fra hva som kan forventes basert på personens intelligens, utdannelse og sosiale klasse. Selvfølgelig trenger man andre bekreftede opplysninger før man kan konkludere at en person er homosexuell.

 

Høy skåre kan  indikere konflikt I kjønnsidentitet og usikkerhet rundt sin maskuline rolle og høy skåre kan avbilde feminine trekk.

 

En høy skåre for menn indikerer mangel på typiske stereotype maskuline interesser. Høy skåre hos menn viser en tendens til estetiske og kunstneristiske interesser, og de deltar sannsynlig vis I husholdnings  og aktiviteter knyttet til stell og pass av barn I større grad en menn flest.

 

Høyt skårende menn er intelligente, capable personer som verdsetter etterstreben etter kunnskap. De karakteriseres ved å være amisiøse, konkuranserettede og utholdende. De er smarte, klart tenkende, organiserte og logiske og de viser god dømmekraft  og fornuft. De er veldig nyskjerrige og kan være kreative, fantasifulle og individuelle I sin håndtering av problemer.

 

Evnen til sosial og følelsesmessig  forståelse for andre er også karakteristisk for høyere skårende menn. de er ganske toletante for andre mennesker og er I stand til å utrykke varme følelser for andre. I mellom menneskelige situasjoner kan høytskårende menn ha en tendens til å være passive, avhengige og ydmyk.  De er fredselskende og gjør mange innrømmelser for å unngå konfrontasjoner.

Det er enkelte tegn til at høy skåre hos menn indiker god selvkontroll. Opptre voldsomt er veldig sjelden hos høyt skårende menn.

 

Beskrivelser for skala 5

 

1. konflikt rundt maskulin identitet

2. usikker I sin maskuline rolle

3. kvinnelig

4. har estetiske og kunstneristiske interesser

5. intelligent, capabel, verdsetter viten og innsikt

6. ambisiør, konkuransemenneske, utholdende

7. smart, klartenkende, organisert, logisk

8. viser god dømmekraft, fornuftig

9. nyskjerrig

10. kreativ, fantasifull og individuell I tilnerming til problemer.

11. sosial og følsom for andre

12. tolerant

13. I stand til å vise varme følelser for andre.

14. passiv,  avhengig, ydmyk I mellom menneskelige forhold

15. fredselskende og  gjør innrømmelser for å unngå konfrontasjoner.

16. har god selvkontroll, utagering er uvanlig