Barneombud
Reidar Hjermann
|
Positive signaler fra barneombudet, men.....!!
I siste nummer av Tidskrift for Norsk Psykologforening skriver barneombud Reidar Hjermann en interesant artikkel. Han lurer på hvordan våre etterkommere vil se på oss som foreldre? Han stiller spørsmål ved om de valg vi gjør i dag egentlig er til barnas beste. I fare for å være skadefro må jeg si "Velkommen etter"! I årevis har mange foreldre sett og dokumentert denne alvorlige svikt i barnevernet og blandt dets lakeier (psykologene).
Barneombudet etterlyser mer fagkunnskap og oppfordrer psykologer til å kjenne sin besøkelsestid. Desverre er det et faktum at en del av disse psykologer er problemet og ikke løsningen. Det som trengs er et kompetent organ som kan kvalitetsikre og sørge for etterprøvbarhet av de fagvurderinger som blir gjort. Sviket mot barna er ikke alltid foreldrene, men fagfolkenes kunnskapsløshet! Desverre er ikke domstolene bedre enn det svakeste ledd, nettop barnevernet eller psykolgens vurdering i den sakkyndige uttalelse. En kontrollkommisjon med solid vitenskapelig metodikk i bunne er hva barn trenger. I tillegg må det innføres et straffeansvar for de verste gjengangere av disse falske positive, disse psykologer med tittel, men uten kunnskap!
Les artikkel (pdf) -
|
Tilknytningen som
truer narsissisten!
|
Når barnet ikke får lov å være glad i far!
Årsaken til at noen foreldre saboterer barnets kontakt med den andre er et utrykk for manglende evne til innlevelse i barnets behov. Årsaken til slike mangler er komplekse, men bunner til sist i behovet for å dekke egne behov på bekostning av barnets behov. I denne typen saker
støter man ofte på narsissitisk dynamik, der virkeligheten blir snudd på hodet. Barnet kan mister kontakten med far fordi den narsissitiske forelder ødelegger barnets mulighet til slik kontakt. I den ytterste konsekvens kan det være til barnest beste at far trekker seg fra all kontakt med barnet, fordi barnets behov for kontakt med sin far utgjør en så stor trussel mot mors udekte behov at barnet kan ta alvolrig skade om det fortsetter kontakten med far!
Svikten i kunnskapen om så avanert narsissistisk dynamikk fører desverre til at domstolene kan blir narsissistens medhjelper, uvitende om at de har sendt barnet til den verste forelder. Slike barn blir skadet for livet ved at kroniske imunsviktsykdommer eller emosjonelle lidelser kan følge av det stress slike narsissistiske foreldre utsetter dem for.
Les artikkel (pdf) -
Les artikkel (html med linker) -
|
Narsissistisk dynamikk
|
Narsissistisk dynamikk i et samfunnsperspektiv.
Partnerdrap, barnefordelingsaker, roadrage, æresdrap, karikaturtegninger, religioner, krenkede barn, nettforum, nettsamfunn, diskotek køer, skoledrap... hva har alle disse felles? Listen av disse til dels uforståelige handlinger kan gjøres betydelig lengre. Hvorfor er slike handlinger så uforståelige for så mange mennesker, leg som lærd? Hva er den underliggende fellesnevner for denne typen adferd utført av det som i utgangspunktet synes være rasjonelle mennesker?
Les artikkel (pdf) -
Les artikkel (html med linker) -
|
Positivt selvbilde...
eller ?
|
Hva er en narsissistisk forstyrrelse ?
Narsissisme handler om vårt selvbilde, vår selvfølelse og er således et utrykk for vårt eget Selv, oppfatningen om oss selv og dermed ubrytelig knyttet til skam og skyld. Alvorlig narsissistisk krenkelse (krenkelse av Selvet) er kjernen i denne problematikk.
Denne oppfatningen kan variere fra den depressive ytterkant der vi ser på oss selv som udugelige, inkompetente og uverdige andres kjærlighet, vi orker ikke å leve mer. I sin ytterste konsekvens tar slike mennesker sitt eget liv.
Denne ytterlighet deler vi inn i en melankolsk introvert type og en mer manisk ekstrovert type. Derav begrepet bipolar lidelse.
Den andre ytterligheten er når vi oppfatter oss selv som guds gave til menneskeheten, når vi presenterer oss med et mer overbevisende bilde av oss selv, enn dyden presenterte av seg selv. Denne ytterlighet deler vi inn i overt narsissisme preget av en ekstrovert adferd og den mer kompliserte covert narsissisme preget av introvert adferd, der vår grandiositet spiller seg ut i vår fantasi, mer enn i synlig adferd. Når denne typen er mer komplisert er det fordi slike kan fremstå som deprimerte og sosialt reserverte, mens deres kognisjon og persepsjon preges av et sykelig falskt grandiost selvbilde.
Les artikkel (pdf) -
Les artikkel (html med linker) -
|
Psykolog Knut Rønbeck
|
"Konflikt og forsoning" - en gavepakke til narsissistiske foreldre.
”Konflikt og forsoning” er modellen som benyttes ved domstolenes behandling av barnefordelingsaker etter samlivsbrudd og er nedfelt i barnelovens §61. Psykolog Knut Rønbeck ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo ledet utvikling av denne modellen som var grunnlaget for hans doktorgrad i 2008. Empiri tilsier at, i de psykologisk mest komplekse saker, der man ofte finner narsissistisk dynamikk, fungerer modellen mot sin hensikt. Med andre ord, der man virkelig har behov for psykologisk kompetanse, eksisterer den ikke. Dette til tross for at det er flere psykologer og andre som i faglitteratur viser at de har betydelig kunnskap om denne problematikken. I domstolene derimot synes denne kunnskap fullstendig fraværende. Når de i så stor grad støtter seg på sakkyndige uten denne kunnskap, som det empiri viser, betyr det at i de mest kompliserte saker, som går over mange år, blir det barnet som blir skadelidende. I denne typen saker bidrar systemet i realiteten til å ødelegge barn som følge av at man slavisk binder seg til en modell, som nok fungerer for friske foreldre, men som i møte med narsissitisk dynamikk svikter fullstendig.
Les artikkel (pdf) -
Les artikkel (html) -
NB! Video om barn i barnefordelingsaker -
|
Justismord
|
Fører domstolenes begrepsforvirring til justismord?
”Rettferdigheten er blind” påstås det! Noen ganger kan manglende bevissthet og forståelse av viktige begreper gjøre domstolene blinde for nettopp den samme rettferdighet. Kåre Willock tar opp denne problematikken i en kronikk i VG, 9.2.2004 der han stiller spørsmålet Lærer vi nok av rettsskandaler? Han stiller et alvorlig spørsmål ved domstolenes manglende evne til å kritisk vurdere ekspertenes rolle i domstolene. Dommere synes mangle en selvstendig og kritisk tilnærming til de påstander som fremsettes og især grunnlaget for dem. Utsagnet om at det ikke lyves så mange steder som i norske rettssaler er ikke ubegrunnet. Når alvorlige feil blir dokumentert synes domstoler og påtalemyndighet mer fokusert på selvbeskyttelse enn kritisk reflektere om avgjørelsen var riktig eller ikke. Mens det ellers er viktig å lære av feil, synes domstolenes egne feilvurderinger, ikke mane til samme ettertanke. En rekke begreper er i bruk i det juridiske vokabular, hvis innhold og definisjon bare i liten grad avspeiler den setting de blir brukt. Begreper som "barnets beste", "status quo" og "ro", tillegges innhold ofte fjernt fra den konkrete saks innhold og problematikk.
Les artikkel (pdf) -
Kronikk av Kåre Willoch -
Kritikk fra Per Brandtzæg -
|
Mary Ainsworth
Attachment
|
Barns tilknytning, tid og kvalitet.
Sammenhengen mellom barns tilknytning, tiden med omsorgspersonen og kvaliteten på omsorgen er et tema som synes bli misforstått ved domstolenes vurdering av hvor det er best for barn å vokse opp. "Status quo" prinsippet synes utelukkende knyttet til tid, mens "barnets beste" handler om kvaliteten på omsorgen. Et barn kan bo lenge hos en psykopat, beskyttet av "status quo", mens "barnets beste" er knyttet mot omsorgskvalitet. Konkrete dommer fra både Tingsrett og Lagmannsrett viser klart at mange dommere tolker tid med omsorgsperson, som et utrykk for kvalitet på omsorgen. Dette er ikke riktig, for barn knytter seg også til (gjøres avhengige av) voldelige omsorgspersoner! Tiden kan bare si noe om styrken på tilknytningen, ikke om den er kvalitativt god eller dårlig. faglitteraturen er meget klar:
Broberg & al. 2008 s. 167 i Anknytningsteori skriver :
”Det faktum at det er forekomsten av jevn fysisk kontakt mellom barn og forelder som avgjør om tilknytningen vil utvikles, innebærer jo at et spedbarn også knytter seg til en mishandlende og omsorg- sviktende forelder. Det er bare barn som har gått fra ”favn til favn”, uten å ha oppholdt seg i samme favn tilstrekkelig lenge, som ikke utvikler en tilknytningsrelasjon. At et barn er tilknyttet til sine foreldre er derfor ikke noe bevis på at barn og foreldre har det bra sammen, og kan derfor ikke alene utgjøre noe argument for at barnet ikke skal flyttes om omsorgsvikten er tydelig.”
Broberg & al. (2008:17-18) i Anknytning i praktiken skriver :
”Tilknytning ligner pregning hos dyrearter på den måten at den skjer automatisk, instinktivt, på basis av fysisk kontakt mellom spedbarn og omsorgsperson. Spedbarn kan altså, normalt sett, ikke la være å bli knyttet til sin omsorgsperson uansett dennes kvalitet. Det faktum at et barn har knyttet seg til sin forelder sier derfor, i motsetning til hva som iblant hevdes, ikke noe om omsorgens kvalitet. Kvaliteten på tilknytningen, og konsekvensen for den fortsatte tilknytning varierer derimot kraftig avhengig av hvor lydhør og samstemt det følelsesmessige samspillet mellom barnet og dets omsorgsperson er.”
Typisk for domstolenes argumentasjon er :
"Når det gjelder NN er retten av den oppfatning at han bør bo fast hos sin mor. NN har bodd med mor siden han var født...". Om moren var en narsissist/psykopat og alternativet var en normal far med gode omsorgsevne, så er det "barnets beste" å bo med sin far, mens "status quo" er å bo med en patologisk mor! En misforstått tro på at "ro" rundt fattede vedtak alltid er til "barnets beste" gjør at terskelen for anke og etterfølgende rettsaker gjør det vanskelig å hjelpe barn ut av slik omsorgsvikt. Domstolen bidrar i slike tilfeller til barnas problemer, ja de blir barnets problem! Dette er prisen barn betaler fordi det juridiske språk og tenkemåte, ikke er forenlig med forståelsen av "barnets beste", bare "status quo"! Innenfor domstolene, barnevern og en rekke sakkyndige psykologer synes det mangle forståelse for denne meget vesentlige forskjell! Lang tid er ikke synonymt med god kvalitet. Kvaliteten er knyttet opp mot omsorgspersonens evne til innlevelse og empati med barnet og det har ingenting med tid å gjøre, annet enn at god omsorg over tid skaper trygge barn! Det er en alvorlig feilslutning og systemsvikt man er vitne til. Slik oppstår justismord! Det fundamentale spørsmål er :
Hvordan kan TID, si noe som helst om KVALITET, uten å vurdere HVA som skjer, mens tiden går!
Les artikkel (pdf) -
Mer om tilknytning -
Tilknytning Video
|
Artikkel
Ehrenberg, M.F. & al.
1996
|
Foreldres narsissistiske sårbarhet avgjør barnets tilpassning etter skilsmisse.
Forskning viser at foreldre der den ene eller begge, ikke evner samarbeide om barna etter en skilsmisse fremviser klare narsissistiske trekk og
er langt mer sårbare for negativ påvirkning, enn foreldre som evner samarbeide. Annen forskning er ganske klar på at det ikke er skilsmissen
som sådan som er det største problemet for barn, men den konflikten som utskiller seg før og etter skilsmisse. Narsissistisk sårbare foreldre
synes fokusere mer på egne behov enn barnets og saboterer samarbeid. Narsissistisk pregede foreldre har redusert empati for barnet i takt med
behov for å dekke egne udekte psykologiske behov, fremfor barnas.
Friske foreldre evner sette til side egne tapsopplevelser i forbindelse med skilsmissen i større grad enn mer selvoptatte foreldre.
De foreldre som evnet samarbeide var preget av fokus på barna fremfor å egne sære behov. Friske foreldre hadde større evne til å skille mellom
ex-partnerens rolle som forelder og tidligere partner. Foreldre som ble innvolvert i stadige rettsaker var mindre barne-orientert enn de foreldre som
søkte å ville snakke sammen. Foreldrenes evne til empati var positivt korrelert med emosjonel tilpasning hos barnet. Det vil si at barn med
emosjonelle vansker avspeilet en forelder med dårlig empati for barnet (Tschann, Johnston, Kline, and Wallerstein, 1989). Foreldre som hadde
problemer med å skille sine egne følelser og behov fra barnas fremviste også større vansker med å samarbeide med den andre forelder.
Forskning beskriver dette slik: "Narcissistic parents, who themselves may have lacked empathic parenting during their childhood years,
have difficulties taking another's perspective and may look to their children to fulfill their own unsatisfied needs for admiration and
recognition". Barnet blir den voksenes narsissistiske sypply.
Personer med narsissistiske trekk er spesielt sårbare for stress i mellomenneskelige settinger, fordi de er så avhengige av bekreftelse
og beundring av andre. "Individuals who tend to be overwhelmed by feelings of distress in tense in- terpersonal situations
have difficulty taking another's perspective, suffer from poor interpersonal skills, and tend to be more self-serving than other-oriented".
Narsissisters perspektiv er mer fokusert på eget selv enn andres, noe som kan føre til en overevaluering av egen betydning fremfor barnas betydning.
Dette fører til liten eller ingen forståelse for barnas perspektiv og behov. Barna blir ikke målet, men middelet. Slike ser skilsmisse mer som en avvisning av dem selv, og trekker
barna inn i konflikten i større grad enn foreldre som søker samarbeid. For slike foreldre blir selve konflikten et psykologisk forsvar mot
følelsen av å ha feilet, avvisning og ydmykelsen frembrakt av skilsmissen. Barnas evne til å tilpasse seg skilsmissen var avhengig av
foreldrenes evne til å samarbeide! Foreldre som ønsket samarbeide og samtale om dette var betydelig mindre narsissistiske enn de som nektet
samarbeide. "Compared with the disagreed parents, these agreed ex-couples were generally less narcissistic, less interpersonally
vulnerable and, therefore, better prepared to deal with intensely emotional situations, more empathically inclined, less self-oriented, and more
child-oriented rather than self-important in their parenting attitudes."
Man fant at narsissistiske foreldre hadde mindre evne til å reflektere barnas behov. De baserte sine foreldrevurderinger mer på sine egne reaksjoner
enn på en delt forståelse av sine barns behov. Konkrete saker har vist at hat og missunnelse og frykt for avvisning, kommer i vegen for barnets beste.
Slike foreldre overveldes av egne negative emosjoner og mister barnets behov av syne.
Les artikkel (pdf) -
Mer om narsissistisk sårbarhet her (fra s.76-->)
|
Artikkel
Alice Miller
1979
|
Depresjon og narsissistisk forstyrrelse - forskjellen!
Alice Miller er en kjent sveitsisk psykoanalytiker som har skrevet flere bøker om narsissistisk problematikk. I denne artikkelen fra 1979 beskriver hun flere likhetstrekk mellom visse typer depresjon og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. "What is described as depression, and experienced as emptiness, futility, fear of impoverishment, and loneliness, is frequently recognizable as the tradgedy of loss of Self or alienation of Self, which is seen regularly in our generation and society."
Cathexis defineres som: fokusering av emosjonel energi på et objekt eller en ide. Sagt på en annen måte, man investerer ikke i seg selv, men i et ytre objekt eller ide. I følge Kohut (1971) er et objekt "narcissistically cathected" når vi ikke opplever det som et senter for sin egen aktivitet, men som en del av oss selv! I mangel av eget Selv, eller troen på eget Selv, investerer narsissitiske mennesker i et ytre objekt (covert narsissisme) og speiler seg så i dette objekt! Objektet kan være et barn med fine klær, alltid punktlig til skolen, alltid fremstår som gjort hjemmelekser (som narsissiten har gjort) osv. Skryt barnet får tolkes av narsissisten som skryt av narsissisten... "Og jeg er barnets mor/far!" Den narsissistiske forelder soler seg i glansen barnet mottar, men oppfatter både barnet og omgivelsenes skryt av det, som en anerkjennelse av seg selv. Slike barn blir "usynlige barn", defensive, angstfylte og utsatt for betinget kjærlighet.
Det som gjør dette så komplisert å avsløre, er at skillet mellom normales stolthet på vegne av barnet og narsissistens behov for barnet, er vanskelig å se. Skillet kommer imidlertid tilsyne når barnet står i fare for å bli skillt fra en slik narsissistisk mor eller far. Det narsissistiske raseri som avspeiler seg avslører narsissistens avhengighet av sitt objekt. Ikke for objektets del, men for sin egen del. Mens normale vil barnets beste, vil narsissister sitt eget egos beste! Ikke alltid like lett å skille på for omgivelsene.
Slike mødres/fedres ofte overdrene "kjærlighet" kan ved en enkle observasjon fremstå som "kjærlig", men er en betinget kunstig overdrevet kjærlighet. Et skuespill for omgivelsene, som i filmen Herkules (Disney): "I haven't seen this much love in a room since Narcissus discovered himself"! Dette merker barnet. Det er ingen plass til barnets følelser, alt som betyr noe er morens/farens følelser! Her er det visse typer depresjoner kommer inn. Det som kan se ut som depresjon og ofte diagnostiseres som det, er en narsissitisk forstyrrelse. En forstyrrelse av Selvet. Hvordan skal en covert narsissist forklare at de ikke strekker til? Jo, få seg en diagnose av "moderat depresjon". Da forstår omgivelsene hvorfor de ikke kan arbeide, hvorfor de ikke kan studere! Offer rollen stemmer med de tidlige traumer, heller kjent men negativt, enn ukjent og positivt!
En del fagfolk misforstår denne tomme, sky og defensive personlighet som en depressiv personlighet. Ofte er det noe mer enn depresjon. Det kompliserte er at noen depresjoner handler om for små psykiske resurser i forhold til påkjenninger, mens i andre tilfeller, med de samme symptomer, handler det om forsvar mot et ødelagt Selv!
Forskjellen på vanlig depresjon og "narsissistisk depresjon"
Mens vanlig deprimerte (melankolske) fremviser et negativt selvbilde (jeg duger ikke), fremviser narsissisten sin grandiositet (jeg duger meget godt). Mens den virkelig deprimerte anklager seg selv (jeg mestrer ikke), anklager narsissisten alle andre (projeksjon- dere mestrer ikke). Mens den deprimerte vender aggresjonen mot seg selv (jeg vil dø), vender narsissisten aggresjonen (det narsissistiske raseri) mot de som krenker Selvet eller det investerte objekt/ide (hevn, hat, misunnelse). Mens deprimerte har
sterkt redusert evne til positiv bias, har narsissisten overdrevet positivitets bias. Ved trusler mot selvbildet fremstår den deprimerte melankolsk, mens narsissisten fremstår mer perfekt enn dyden! Den vanlig deprimerte mottar hjelp, den narsissistiske "feiler det ingenting"! De fleste depresjoner er periodiske, måneder eller et par år,(untatt dystymi) narsissistisk "depresjon" er mer en varig personlighet, som følger av traumer i tidlig barndom og fortsetter livet ut. Depresjoner kan komme og gå, men man forblir en narsissist! Symptomene kan observeres som like, men årsak er ulik. Depresjonen man ser hos vanlige er derfor fundamentalt forskjellig fra det man ser hos narsissistisk pregede mennesker. Konkrete saker har vist at leger, psykologer og barnevern ikke har kunnskap til å skille disse. Derfor kan barn i barnefordelingsaker risikere å bli sendt til den
minst egnede av foreldrene!
Millon 1996,s.398 (Disorders of personality, DSM-IV and Beyond) beskriver dette slik: ”.. de kan tilsynelatende virke deprimerte ved en overflatisk undersøkelse, men faktum er at de er ulmende med påtvunget sinne og hevngjerrig bitterhet.” og
”..den episodiske depresjon som Kohut finner så karateristisk for narsissistisk skadde personer blir ikke sett på som en virkelig depresjon av Kernberg i det hel tatt. Isteden legger Kernberg til grunn at når ”narsissister” føler seg alvorlig skuffede eller forlatte, kan de virke deprimerte ved en overflatisk eksaminasjon, mens de i realiteten koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet .”
(oversatt fra denne)
Les artikkel (pdf) -
Mer om depresjon/narsissisme (pdf)
|
Artikkel i Wikipedia
|
Dystonia, en nevrologisk sykdom!
Det interesante her er hvordan dette viser oss at hjernens oppbygning er slik at svært spesifikke deler kontrollerer svært spesifikke adferder. Gå forover styres av en del, løpe forover av en annen, gå bakover styres av en tredje osv. Når kvinnen løper kan hun også snakke normalt, hvilket viser interaksjonen mellom svært ulike sentere (Brokas område for taleproduksjon) og motoriske sentere for ulik motorik. Forskning på dyr har vist at en katt som vokser opp og bare ser vertikale streker, ikke vil se lodrete streker om den utsettes for slike. Den har ikke sensorer for det. Likeledes med språk. Barn som ikke får snakek med noen før de er i tenårene har store vansker med å lære språk. Det samme skjer med synet. Folk som er født blinde og gjennom operasjon i eldre alder får synet tilbake forstår ikke hva de ser fordi de har ikke utviklet nerveceller for å tolke det de ser. De må ta på en ting for å "se" hva det er!
Så hvorfor er dette interessant for narsissitsik dynamikk? Jo fordi det forteller oss hvor detaljstyrt og inndelt vår hjerne er. Folk uten empati har skader i empatiske sentere, de har ikke utviklet evne til empati, som i realiteten er sensorer og nerveceller for tolkning av slike emosjoner. Traumer i tidlig barndom og stress kan forårsake slike mangler. Antagelig er det kritiske perioder for slik utvikling som gjør at de i voksen alder forblir empatiløse. Toget fer gått.
Se video her av et offer for influensa vaksine som utviklet dystonia liknende adferd!
|
Artikkel
|
Rekkefølgen på de enheter man vurderer avgjør hvem man prioriterer!
Forskning gjengitt i Psychological Science viser at det er en primacy effekt ved vurdering av flere enheter. Det man vurderer først har en fordel for utfallet. Flytter man denne grunnforskning inn i det virkelige liv, kan det bety at dersom 2 personer skal vurderes for et forhold, får den første en fordel. Ved en vurdering av 2 foreldre i en barnefordelingsak er det med andre ord, en fordel og bli vurdert først, fordi det gir en fordel i sluttvurderingen. Den som vurderes som nr. 2 blir vurdert i forhold til nr. 1, og ikke som selvstendig individ. Først ved vurderinger av lengere sekvenser på 4-5 enheter hadde de siste elementer en fordel dersom den som vurderte var en ekspert med reell ekspertise. Jo mer ekspertise en som vurderte hadde, jo større var denne primacy effekten. Jo bedre psykolog som foretar sakkyndig vurdering av foreldrene, jo større var sjansen for at den som ble vurdert først kom best ut! Dette er en først-er-best bias. Skal tro om ikke slik forskning kan slå beina under useriøse psykologer som ikke har dekning for sine "vurderinger" i slike sakkyndige rapporter! Med slik forskning kan man øke kravet til akseptabel vitenskapelig metode ved slike sakkyndige vuderinger!
Les fagartikkel her
|
Artikkel
|
Den universelle positivitetsbias som markør for patologisk narsissisme!
Mezulis & al. (2004) viste at deprimerte hadde sterkt redusert evne til positiv bias ved atribusjoner (d=0.21) i forhold til friske (d=1.28).
Dette er meget interesant fordi covert narsissisme ofte synes ha en alvorlig depressiv lidelse i bunnen. Til tross for dette fremstår enkelte av disse "deprimerte" med en langt over gjennomsnittet positivitetsbias. Utrykk fra slike som "Jeg har en omsorgsevne langt over gjennomsnittet", "jeg er ikke syk" (tross trygdet) er typiske. De beskriver seg selv som svært velfungerende selv om de verken evner arbeide, fullføre skole og i enkelte tilfeller faktisk kan være trygdet nettopp grunnet slik angst og depresjons problematikk. Allikevel har de en slik overdrevet positivitetsbias om egen fungering. Langt over det man finner hos normale friske. Som Passer og Smith (2008:626) også beskriver "...depressed people...taking to little credit for successes and too much credit for failures..." har de rene deprimerte et typisk negativt syn både på seg selv, sin fremtid og sine omgivelser. Dette er ikke tilfelle med den "deprimerte" narsissist. Der er det motsatt, der rakker man ned på omgivelsene, mens man fremhever seg selv til det absurde. En ekstrem self-serving bias!
En covert narsissist fremstår ikke på en slik depresiv måte, men gir tvertimot et inntrykk av nærmest ekstrem velfungering! Hovland skriver i tidskrift for Norsk Psykologforening (2007:879) at "Oppsummert fremstår dermed en grunnleggende overbevisning om egen utilstrekkelighet eller sviktende mestringsevne som en mulig fellesnevner i opplevelsen av angst og depresjon". Mens normalt deprimerte fremstår med liten tro på egne evner og helst ikke vil være til bry for noen, fremstår den deprimerte narsissist, stikk motsatt, med en fremstilling av seg selv som mer perfekt enn det normale kan tenke seg. En kan derfor se en slik overdrevet positivitetsbias hos denne typen deprimerte, som en markør for en underliggende alvorlig patologisk narsissistisk personlighetsfungering. Muligens kan den psykologiske forsvarsmekanismen vertikal splitting forklare dette paradokset. En kan få inntrykk av at narsissistiske personer prøver overkompensere for en ekstrem sårbarhet med dertil lav terskel for krenkelser. Traumer i tidlig barndom kan ligge bak en slik adferd.
Millon 1996,s.398 (Disorders of personality, DSM-IV and Beyond) beskriver dette slik: ”.. de kan tilsynelatende virke deprimerte ved en overflatisk undersøkelse, men faktum er at de er ulmende med påtvunget sinne og hevngjerrig bitterhet.” og
”..den episodiske depresjon som Kohut finner så karateristisk for narsissistisk skadde personer blir ikke sett på som en virkelig depresjon av Kernberg i det hel tatt. Isteden legger Kernberg til grunn at når ”narsissister” føler seg alvorlig skuffede eller forlatte, kan de virke deprimerte ved en overflatisk eksaminasjon, mens de i realiteten koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet .”
(oversatt fra DENNE)
Mye tyder på at en slik fungering først blir synlig når en slik person opplever press mot sitt falske selv. I en terapeutisk setting, eller en setting de kontrollerer, er en slik adferd vanskelig å oppdage. Når personen utsettes for stress blir slike trekk synlige. Sweeney & al. (1986) fant at indre, stabile og globale atribusjoner for suksess var negativt relatert til depresjon! Hvordan kan da deprimerte narsissister fremstå så "perfekte" som de prøver gi inntrykk av? Er fortrengning en mekanisme? Flere klinikere og teoretikere (Gabbard, 1990; Masterson, 1993; Curtis, 1994) har observert at det i klinisk praksis kan skje at pasienter som lider av en narsissistisk lidelse feildiagnostiseres. De depressive trekk skjuler den mer alvorlig sky, missunnelige, hatpregede og hevngjerrige personlighet. Problematisk er det ofte at psykologer ikke evner forstå at det man ser er en underliggende patologisk narsissisme, de er låst i sin terapeutiske (for narsissister trygge) setting.
Les fagartikkel her
|
Artikkel
|
Evidensbasert praksis for sakkyndige psykologer!
I oktober nummeret av Tidskrift for Norsk psykologforending (2009) utdypes innholdet i begrepet "Evidensbasert praksis", som psykologforeningen sluttet seg til i 2007. Begrepet hviler på 3 fundamenter,
1) Beste forskningsevidens definert som den til enhver tid best tilgjengelige forskning og kunnskap på et område.
2) Klinisk ekspertise som inneholder en forventning om at psykologen oppdaterer seg på best tilgjengelig kunnskap.
3) Pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Der pasienten vurderes indeviduelt og med en "behandling" som er tilpasset pasientens forutsetninger og egenskaper. Pasientens medvirkning til utforming og igangsetting av "behandlingen" er viktige elementer. Og som pasient regnes alle som mottar psykologiske tjenester.
Bakgrunen for integrering av evidensbasert empiri er faktisk å beskytte pasienten mot tilfeldig, og feilaktig behandling. Psykologen skal basere sitt arbeid på vitenskapelige funderte metoder. Dette er ikke nytt i 2007, men et krav i alle tider til psykologers virke. Derfor blir kvakksalvere som psykolog Turid Kavli´s arbeid med hukommelsesmanipulering nedlagt! Det finnes ikke faglig dekning for slik kvasivitenskap. Det er ikke gitt at psykologen alene vet hva som er best i en terapeutisk setting. Alle områder for psykologisk praksis er omfatet av prinsipperklæringen. Prinsipperklæringen stiller krav om begrunnelse av handlingsvalg.
Det interesante blir jo denne erklæringen sett opp mot sakkyndige psykologer slik de fremstår i rettsystemet. Sakkyndige ved saker etter barneloven eller
etter barnevernloven kan nå stilles til ansvar om de bryter med noen av pilarene for denne erklæringen.
Les fagartikkel her
|
Artikkel
|
Omsorgsvikt årsak til kognitiv sårbarhet for depresjon!
Tidligere studier har vist at økte negative livsopplevelser i barndom og tidlig ungdom er assosiert med større kognitiv sårbarhet for senere depresjon. Forskningen viser nå hvilke typer negative livserfaringer som viser den sterkeste sammenheng mot kognitiv sårbarhet for depresjon. Forskningsresultater indikerer at "..greater withdrawal negativity in interaction with negative life events was associated with more negative cognitive styles. Self-reported maternal anger expression and observed negative maternal feedback to child´s failure signifikantly interacted with child´s negative events to predict greater cognitive vulnerability. There was little evidence of paternal parenting predicting child negative cognitive style."
Barn som møter kritikk og aggresjon (mer sinneutrykk, negative følelser og negativ feedback) fra omsorgsperson når de gjør feil, utvikler større sårbarhet for depressive kognitive tankemønstre. Dette er viktig i forståelsen av at depressive foreldre gjennom sosial arv (adferd) kan overføre sin depresjon til barna. Dette kan linkes til utvikling av narsissistisk/psykopatiske trekk. Særlig covert narsissisme er typisk for en kronisk depresjon. Slike pasienter kan ha en diagnose av depresjon som utrykk for en underliggende narsissitisk personlighetsfungering. Dette avslører seg ofte gjennom sine beskrivelser av egne evner, som er stikk motsatt av det en må forvente ut fra en depressiv diagnose."..depressed people...taking to little credit for successes and too much credit for failures..."(Passer/Smith, 2008:626).
Barn som har en sterk motivasjon for å lykkes er barn som belønnes for det de får til, men som ikke straffes for det de ikke får til. Likeledes utvikler barn frykt for å feile når omsorgspersoner tar barns mestring for gitt, men straffer mislykkethet. Slike barn vil frykte og begå feil. Resultatet er økt kognitiv sårbarhet for depresive lidelser.
Les fagartikkel her
|
Artikkel
|
Atskillelse i seg selv, en mulig årsak til Borderline!
Nyere forskning viser igjen det samme som Bowelby (1969, 1973, 1980) kom til, at om barn atskilles fra omsorgsperson før de er 5 år, så øker sjansen for alvorlige emosjonelle lidelser som personlighetsforstyrrelsen Borderline. Kvilhaug (2005) beskrev det samme i sin bok "Atskillelse, barn og foreldre".
Det forskningen nå viser er at atskillelse i seg selv, bidrar til Borderline adferd. Langtidseffekten av slik atskillelse var i hovedsak uavhengig av barnets temperament, overgrep, problemer med omsorgsperson og foreldre risiko. Dette underbygger omgivelsenes bidrag til slike forstyrrelser.
Dette er meget interesant i relasjon til nærliggende forstyrrelser som Overt- og Covert Narsissisme og Psykopati, som har mange av de samme adferdsmessige trekk.
Linken til utrygg tilknytning er både alvorlig og viktig, for det er kjent som grunnlag for en rekke ulike psykopatologiske lidelser hos barn, ungdom og voksene. Det alvorlige er at denne forskningen underbygger at atskillelse fra 1 måned og oppover, gav slike utslag. Medfødte genetiske forskjeller i serotonintransportgenet øker risikoen for tilknytningsusikkerhet, men bare i kombinasjon med uengasjerte og ufølsomme omsorgspersoner. Denne forskningen forsterker inntrykket fra tidligere forskning om linken mellom tidlig separasjon og Brdeline forstyrrelser. Det synes være mangelen på emosjonell omsorg som er utslagsgivende. Hvis barnet føler/tror at deres omsorgsperson
ikke vil være med dem eller bryr seg om deres behov, kan de forme mentale forståelser av seg selv som uverdige til kjærlighet og oppfatte viktige omsorgspersoner som uinteresante eller avisende.
Viktig er det også at alvorlig omsorgsvikt linkes til varige forstyrrelser i HPA-systemet som regulerer glukokortisol inn i blodet i normale dagsykler, men også under stress! Varig stress kan resultere i hyperaktivering av HPA-aksen, med overproduksjon av stresshormonet cortisol. Dette vet man skader viktige reseptorer i hjernen (hippocampus). Denne kunskap er avgjørende i relasjon til barnevernets arbeid og ved skilsmisser.
Mange forskere har dokumentert at ”effekten av tap ved varig atskillelse på annen måte enn ved død er mer traumatiserende enn tap ved død”, (Agid (1999), Canetti & al.(2001), Wethington (2001), Bron & al. (1991), Roy (1985), Kendler & al. (19992 og 2002) og Furukawa & al. (1999))
Les fagartikkel her -
Bowelby om tilknytning
|
Barneombud
Reidar Hjermann
|
Barneombudet kritisk til barnevernet!
Barneombudet kommer i en rapport til FNs komite for Barns rettigheter, med meget sterk kritikk av barnevernet og dets kompetanse. Spesielt fremheves barnevernet og sakkyndiges manglende kompetanse med barns behov. Også domstolene kritiseres for sin manglende kunskap i barnefordelingsaker.
- rapporter fra hele landet viser at barnevernet ikke fungerer tilfredstillende og er i en systemkrise.
- barn blir ikke hørt tilstrekkelig.
- enkeltsaker viser at hjelpeaparatet svikter fullstendig.
- barn må sikres kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd.
- barn opplever ofte ingen støtte i barnevernet.
- saksbehandleres kompetanse må økes.
- barneombudet mener dagens tvisteløsningsmekanismer trenger forbedres.
- dommeres kompetanse bør økes.
- bedre kvalitetskontroll av sakkyndige ved domstolene/barnevern.
- tilsynsrapport viser at barn med psykisk syke foreldre ikke følges opp.
- 75-80% av barn med psykisk hjelpetilbud lever med avikende psykososiale forhold i hjemmet.
Les hva barneombudet skriver. -
Riksrevisjonen kritisk til Barnevernet
|
Scott S. Reuben
|
Ny svindel avslørt innen forskning!
I Tidskrift for den Norske Legeforening, 16, 2009:1658-1659, beskriver anestesilege Johan Ræder om hvordan den internasjonalt kjente anestesiologen
Scott S. Ruben har forfalsket datagrunnlaget for en rekke forskningsartikler. I en gjennomgang reises bekymring rundt skader, på pasienter. Inidlertid synes Ræder vel så bekymret for at dette skal føre til et tungrodd byråkrati for fremtidig forskning. Han avslutter sin artikkel med "Nye forskningsfunn og erkjennelser må bekreftes av flere, uavhengige grupper før det får konsekvenser for daglig behandling av pasienter"! Årsak: det narsissistiske behov for oppmerksomhet!
Jeg kan ikke unngå å se dette kravet opp imot sakkyndige psykologers virke for norske domstoler. Der kan de skrive hva de vil uten noen form for kontroll. På toppen av det hele blir saksdokumenter taushetsbelagte slik at innsyn senere ikke kan bli gjort. Når det tok 12 år å avsløre en internasjonal professor med dagens kontrollsystemer, må en regne med at sakkyndige psykologers svindel aldri oppdages. Når en er bekymret for pasienters helse grunnet slike avsløringer er en tilsynelatende ikke særlig bekymret i det hele tatt for alle de 1000 vis av barn hvos fremtid avgjøres av disse skjulte sakkyndiges ukontrollerte påstander. En må undre seg over om dette ikke birdar til barnevernets stadig økende kundegrunnlag!
Les fra Ræders gjennomgang her.
|
Grethe Nordhelle
|
Manipulasjon.
I siste nummer av tidskriftet for Norsk Psykolog Forening
(september 2009) beskrives begrepet Manipulasjon. Det er Grethe Nordhelle som har skrevet en bok om emnet. Hun tar opp et meget viktig tema, nemlig hvor lett mange fagfolk lar seg manipulere. Selv om forfatteren nok gir en noe feilaktig beskrivelse av psykopater og deres manipulative evner (hun mener psykopater ikke manipulerer, fordi psykopatens påståtte manglende impulstyring er uforenlig med den definisjon Nordhelle gir av manipulasjon!) så er beskrivelser (s.28 i boken) om at det ofte er feil person som blir betraktet som hovedmanipulator: "I realiteten kan det være den andre parten som er den dominerende, mer rafinerte og vanskeligere for observatøren å gjennomskue" klassisk for narsissitisk dynamikk. Boken savner beskrivelsen av den narsissitiske personlighet, som antagelig er nærmere den typiske manipulator, og som slett ikke behøver ha en synlig manglende impulstyring, men som allikevel har det! Den klassiske covert narsissit har store problemer med impuls styring, (under stress) men samtidig en ekstrem manipulator! Ved å gjøre seg til offer får de sympati. Hun beskriver årsak til manipulasjon som kompensasjon for manglende resurser som ikke ble dekket i tidlig alder, noe som er typisk for årsaker rundt f.eks. covert narsissister.
Les fra bokomtalen her. -
Det farlige spillet -
Rammes ikke av loven
|
DNA
|
Ingen gener for psykiske lidelser.
I siste nummer av tidskriftet for Norsk Psykolog Forening
(nr.6, juni 2009) beskriver Roar Fosse "nyere forskning" som viser at man ikke finner gener for psykiske lidelser.
Dette burde ikke være en "nyhet" fordi forskning har lenge vist at gener ikke produserer adferd direkte,
men avgjør strukturen til proteiner, som igjen påvirkes av miljøfaktorer og derigjennom har innvirkning på vår adferd.
Forskningen viser at negativ miljøpåvirkninger (bla. omsorgsvikt, overgrep, stress og vold) i tidlig barndom kan utløse psykisk sykdom.
Var det ikke det Freud sa for over 100 år siden??
Dette er interesant med tanke på årsaker bak narsissistisk og psykopatisk opprinnelse! I en mengde faglitteratur er det meget godt beskrevet at
omsorgspersoners svikt har negative konsekvenser for barn. Skal vi beskytte kunskapsløse fagfolk som i dag eller må vi
innse at den kunskapsløshet, "tolleranse", humanistiske sosialsnillisme som preger både domstoler og barnevern
faktisk kan bidra til å ødelegge barn!
Les artikkel her.
|
Samfunnsengasjerte kritikere svartelistes!
|
Barnevernskritikere svartelistes!
En privatperson tilknyttet barnevernet har gitt seg ut for å være fra barnevernet og svartelistet et 30 talls barnevernskritikere.
Etter avsløringer i BT forsvant listene! Paradoksalt nok kritiserte vedkommende svartelisting av personer, mens vedkommende selv svartelister andre!
Slik synes ytringsfrihet være akseptabelt for de som er enige, men ikke for de som er uenige!
Faksimile BT 20.4.2009 -
Dette er tillatt! -
LISTEN (pdf)
|
|
Har barnevernet immunitet mot straffeforfølgelse?
|
Barnevernet avslørt i 1000-vis av lovbrudd!
Allikevel er det ingen som verken blir straffet, avsatt eller må ta konsekvensen av slike lovbrudd! Slikt er bare mulig i
totalitære stater og under forhold der noen beskytter lovbrytere. Er Nordmenn blitt en flokk sauer så sosialisert og sløvet at de ikke lenger reagerer
når de som er ment å ta seg av de svakeste av barna har en kultur bygget på lovbrudd og kunnskapsløshet!
Faksimile BT 17.4.2009
|
|
Faktakunnskap
korrelerer ikke
med vitenskapelig metode
|
Faktakunnskap gir ikke bedre fagfolk!
En artikkel i forskning.no (30.1.2009) henviser til forskning som viser at stor faktakunnskap ikke fører til større
even til logikk og vitenskapelig tenkemåte! For de som har gått i dybden på en del norske psykologer og barnevernsansatte, så er ikke dette nyheter.
Psykologer og barnevernsansatte blir de med høyest karakterer = faktakunnskap! De stadige justismord rundt psykologers deltagelse og barnevernets dårlige resultater viser at høy karakter ikke korrelerer med gode fagfolk. Det svikter på vitenskapelig metode. Dette må få konsekvenser for hvilken vekt man tillegger sakyndige psykologers vurderinger.
Det øker kravet til vurdering av vitenskapelig metode i slikt arbeide.
Kilde: Fra forskning.no -
(pdf)
|
|
Advokat
Tor E. Staff
|
Sakkyndigforæderi!
Et nytt begrep er skapt: "Sakkyndigforæderi"!
"Sakkyndige som har forådt sin plikt til grundighet og skikkelighet". Som om det var noe nytt blandt en del sakkyndige? De rettspsykiatriske sakkyndige Torgeir Husby og Pål Grøndahl
har endret konklusjon på sine vurderinger av en 39 år gammel mann
som drepte legen Joaquín Leal Bermúdez i januar 2007. Den sakkyndige hadde en samtale med mannen, og kunne etter dette uttale seg om det meste.
I lagmannsretten forandret de mening! "Dette er første gang jeg har endret konklusjon underveis, sier Husby"!
Et annen interesant utsagn er " Det ligger en kvalitet også i å kunne forandre mening"!
Nok et annet utsagn er også meget interesant: "Saken er sjelden fordi vi sakkyndige ikke fremsto som
siamesiske tvillinger, sier Grøndahl."! En kan få inntrykk av at sakkyndige samarbeider om en felles konklusjon i en del saker.
Virkelig interessant blir uttalelsen fra Grøndahl når han sier "- Grunnen til at Staff hisser seg opp, er at han tillegger sakkyndige
en juridisk vekt de ikke skal ha."! Det er med undring jeg leser en sakkyndig beskrive sin rolle slik, for er det noe f.eks.
sakkyndige psykologer har så er det juridisk vekt! Det kan vi takke norske dommeres unnfallenhet for.
Kilde: Fra dagbladet -
(pdf)
|
|
Professor
Finn Erik Vinje
|
Om fagfolk og karrierehensyn!
Den pensjonerte språkprofessoren Finn-Erik Vinje kommer som fagmann, med en interesant uttalelse
i dagbladet: "Jeg har ikke noe karrierehensyn å ta og jeg behøver ikke være venner med noen".
Han utaler seg om Märthas navnevalg for sine barn.
Det er grunn til å anta at andre fagfolk som sakkyndige psykologer som avsløres i grove feil, nettopp nekter å rette på disse
ut i fra karrierehensyn! Frykten for karrieren gjør at de tviholder på sine konklusjoner uansett hvor
mye det dokumenteres at de har feil! Det kan få tragiske følger for barn!
Slik vi ser en del psykologer sender barn til den
narsissityiske/psykopatiske forelder fremfor den normale! Alle kan gjøre feil, men en sann fagperson har interesse av å rette dem opp!
Kilde: Fra dagbladet -
(pdf)
|
|
Barnevernet
i Kvam
|
Barnevernsleder stevnes for retten og anmeldes til politiet!!
Barnevernet i Kvam, ved dets leder Astri Anett Steine er stevnet for tingsretten
samt anmeldt til politiet for å ha fremsatt usanne og uriktige påstander og deretter brukt disse usanne påstander til å true en far med barnevernet, til tross for at hun var innhabil etter forvaltnings-lovens §6! Da far ba om dokumentasjon på de usanne påstander fikk han ikke noe svar! Dette er klassisk for hvordan barnevernet forsterker konflikter gjennom faglig metodisk svikt. De usanne påstander viste seg være falske, fremsatt fra et motiv bygget på hevn og hat.
Les saken i sin helhet
|
|
Tidligere barnevernsleder
Liv Berit Khadoor
|
Når barnevernet lyver!
Er det slike "fagfolk" vi vil ha?
Her dokumenteres det hvordan barnevernet i Kvam i samspill med lensmann i Kvam fremsette direkte
usanne og uriktige påstander
i den hensikt å hjelpe en stefar mistenkt for seksuelle overgrep. Det dokumenteres hvordan enkelte innen barnevernet i Kvam driver emosjonel trakassering og utpressing av
barn for å få dem til å forandre avsløringer av overgrep, fremkommet i dommeravhør! Dette er brudd på norsk straffelov (§118-120) Nåværende
barmevernsleder Astrid-Anett Steine mener "barnevernets handlemåte var fornuftig forankret både faglig og i forhold til situasjonen"!
Les mer
|
Kronikkforfatter
Elin Brodin
|
Mødrenes synder - Barnas tap!
... er tittelen på en kronikk i dagbladet 13.9.2008. Den problematiserer enkelte mødres sabotering
av barnas behov for kontakt med sin far. Her beskrives ulikheten i språket fra en lekmanns syn slik kronikkforfatteren beskriver det, til faglitteraturens beskrivelser av den samme problematikk, Narsissistisk Personlighets fungering!
Les mer -
(PDF-fil) -
(kronikk PDF-fil) -
ABC-Nyheter
|
Ekspert?
|
Om ekspertise, erfaring og kompetanse!
Sakkyndige psykologer benyttes i økende tempo som sakkyndige i barnesaker for domstolene. Dette ut i fra en antagelse om at de besitter relevant kunnskap og erfaring domstolene kan dra nytte av. Dessverre viser det seg at mange slike sakkyndige ikke har den nødvendige kompetanse til slikt arbeid. Det som svikter at at slikt arbeid ikke kvalitetsikres, ved at man går igjennom rapportene og ser hvilken konsekvens de fikk. Gikk det bra med barna, eller gikk det galt. Uten en slik evaluering lærer man ingenting. Man er ikke ekspert i golf uansett hvor mange baller man slår, om man ikke vet hvor ballene lander!
Les mer -
(PDF-fil) -
ABC-Nyheter
|
Krenkelse
i parforhold!
|
|
FER
utgir seg for å være noe de ikke er...
"fagetiske" !
Det kalles
HYKLERI!
NPF har i realiteten ikke noe fagetisk råd som fungerer.
De har derimot et alibi for sin dårlige samvittighet for enkelte medlemmers manglende fagkunnskap!
|
Norsk Psykolog Forening - avslørt!
Norsk Psykologforenings fagetiske råd, FER, behandler klager på sakkyndige psykologer. Her dokumenteres det hvordan FER fremstår som et falskt alibi for at NPF, kan påstå seg ha et fagetisk utvalg. Uten å realitetsvurdere sakkyndige rapporter, mener FER å kunne påstå at slike rapporter er fagetisk holdbare! Dette bryter med enhver vitenskapelig metodikk og fagetikk, FER gjennom sin intensjon skulle være en garantist for.
Det dokumenteres her hvordan FER på en forutinntatt, arrogant og uvitenskapelig måte overser opplagte brudd på både vitenskapelig metode og fagetiske regler. En kan spørre hvorfor??
Her følger dokumentasjon på FER sin behandling av 2 klager på sakkyndige psykologers rapporter:
1. KLAGE Psykolog Eli S. Hallaråker:
25.2.2008 Følgebrev -
Klage +
MMPI
04-25.4.2008 Div. korrespondanse
06.6.2008 FER vurdering
12.8.2008 Anke
2. KLAGE Psykolog Magne I. Furevik:
12.3.2008 Følgebrev -
Klage
16-25.4.2008 Div. korrespondanse
06.6.2008 FER vurdering
12.8.2008 Anke
Psykologer kritiserer selv FER for kameraderi !
Mer kritikk av sakkyndige
Medlemmer av FER 2008
Medlemmer av AFEK 2008
|
Når de som forventes se, ikke ser!
PSYKOPATISK-
NARSISSISTISK
DYNAMIKK
|
Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder!!
Det synes å være et faktum at sakkyndige psykologer i kraft av sin kunnskap som spesialist i klinisk psykologi ofte ikke evner avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk i saker for domstolene fordi deres rolle er så ulik den vi finner i en sakkyndig setting. Dette har fått tragiske følger for barn i en rekke saker! Også domstolene svikter i mangel av kunnskap om avvikende personligheter. Noen ganger resulterer det i at barn blir drept!. Andre ganger til at barn havner i psykiatrien!
Artikkel i Dagbladet eller
(pdf-fil) -
Voldeligforelder fikk omsorgen!
|
Psykolog
Magne Ivar Furevik
|
Grov kunnskapsmangel fra "sakkyndig" psykolog!
Psykolog Magne Ivar Furevik fra Bergen, skrev i 2003 en sakkyndig rapport i en barnefordelingsak.
Vi ser her hvordan denne rapporten, ved hjelp av faglitteratur og gjeldende regelverk plukkes fra hverandre som faglig svindel.
Furevik blander rollen som kliniker med den sakkyndige rollen! Det dokumenteres hvordan den sakkyndige mangler elementær kunnskap om personlighetsforstyrrelser! Likeledes beskrives det hvordan
han i samarbeid med barnevernet utsetter små barn for grov utpressing for å endre barnets beskrivelser av seksuelle overgrep i tidligere dommeravhør, slik at forutintatte hypoteser
kan legges til grunn!
Det er kanskje ikke så rart at psykologen ikke kan anbefales ! Dette er faglig svindel på sitt verste. Mens andre fagfolk som trikser med datagrunnlaget mister jobben (Sudbø-saken) fortsetter psykolog Furevik som sakkyndig! Han kan ikke anbefales i saker med barn!
Les mer (pdf-fil 220 sider)
|
SAKKYNDIGE
står bak
justismord!!
|
Sakkyndige "Wrongdoers" truer rettsikkerheten!
Flere høyt respektere fagfolk i Norge går nå ut å advarer mot sakkyndige i rettslige samenhenger.
De dokumenterer at sakkyndige står bak en rekke justismord i Norge! Sakkyndiges metodefeil står for 63% av justismord og falske/gale vitnebeskrivelser fra sakkyndige står for 27% av justismord i USA! Forhorldende er ikke bedre i Norge! Er det rart det går galt når en del sakkyndige psykologer fremmer sine
subjektive påstander i retten! Fagfolk kaller slike som bryter faglige, etiske og juridiske normer for "Wrongdoers"!
Les mer (pdf)
Fagartikkel (pdf)
Tabell! (pdf)
"Wrongdoer" (pdf)
|
Psykolog
Eli Hallaråker
|
Analyse av en "sakkyndig" rapport!
Psykolog Eli S. Hallaråker fra Bergen, skrev i 2002 en sakkyndig rapport i en barnefordelingsak.
Vi ser her hvordan denne rapporten, ved hjelp av faglitteratur og gjeldende regelverk plukkes fra hverandre som faglig svindel.
Hallaråker blander rollen som kliniker med rollen som sakkyndig. Rapporten lå ensidig til grunn for at barn etter 8 år ble revet opp fra sitt oppvekststed, skole, venninner og nærmiljø
og flyttet til sin psykisk syke mor!
Samrøre mellom en klinisk og sakkyndig vurdering, blanding av premisser og konklusjoner,
ensidiger vurderinger og metoder er alle bekreftelser på at en FORUTINNTATT HYPOTESE søkes begrunnet i strid med faglittertaur og
vitenskapelig metode!
Uansett hvor dårlig den ene part påståes å være blir det helt irrelevant om de samme metoder og vurderinger ikke er benytet på begge parter!
Det blir umulig å sammenligne. Det er kanskje ikke så rart at psykologen ikke kan anbefales !
Analyse-diskusjon (pdf 255s)
Se også MMPI tolkning (pdf)
|
Rettspsykiater
Jofrid Nyaard
|
Norges "fremste" rettspsykiatere...???
Psykiaterne og professorene Kjell Noreik og Jofrid Nygaard mener "terroristen" Arfan Qadeer Bhatti har hatt
en positiv utvikling dersom han ikke blir kjent skyldig i tiltalen!
"Dersom han blir funnet skyldig i de vesentlige deler av tiltalen – lider han av dyssosial personlighetsforstyrrelse."
Det har aldri vært noe diagnostisk krav at en juridisk dom utgjør et premiss for en psykisk lidelse! De sakkyndige
skyver ansvaret over på retten! Dette har ikke noe med psykiatri å gjøre i det hele tatt!
Les mer
|
FOSAP.NO
|
FOSAP
Forum for sakkyndige psykologer!
FOSAP beskriver seg som "en interesseorganisasjon for sakkyndige psykologer"! Her er historien om hvordan sakkyndige
PSYKOLOGER håndterer dokumentert kritikk. Det er samtidig historien som desverre beviser at en del
psykologer synes mer opptatt av å hindre avsløring av egen udugelighet enn å fremme godt faglig arbeide!
Les mer
|
Emosjoner
|
Emosjonelle størrelser rundt narsissisme, narsissitisk krenkelse
Denne artikkelen beskriver viktige emosjonelle begreper som sorg,
skam, skyld og krenkelser. Dette er størrelser som er meget vesentlige
for forståelsen av flere personlighetsforstyrrelser, som f.eks. narsissisme.
Les mer (PDF-fil)
|
Martin Seligman
|
Teorien om lært hjelpeløshet
Teorien om lært hjelpeløshet, Seligman (1975), beskriver hvordan individer reagerer når de utsettes for hendelser
de ikke føler de har kontroll over. Hvordan reagerer en familie som frataes sine barn av barnevernet?
Hvordan reagerer et barn som tvangsflyttes mot sin vilje? Hvordan reagerer et offer for en psykopat? Mennesker som utsettes for traumer kan ha behov for å forstå hva som skjer
i en traumatisk situasjon. En forståelse av denne typen teorier gir mennesker raskere tilgang til verktøy som motvirker den passivisering,
håpløshet og depresjon som følger etter traumer av ulik karakter. Det er lett å føle maktesløshet, men hvilke mekanismer er det som setter oss i en slik kognitiv tilstand og hvordan kommer vi over slike traumer og kan bekjempe traumenes årsaker?
Les mer (PDF-fil ca. 20 sider)
|
Overt
Covert
|
Overt og Covert narsissisme!
Narsissisme finnes i 2 hovedtyper. Den utadvendte, extroverte, OVERT type, og den sky, sårbare og introverte COVERT type.
Forfatteren beskriver her de to ulike typer. Også den nære forbindelse mellom depresjon, MMPI (skala 1,2,3) og covert narsissisme beskrives.
Les mer! -
(PDF-fil)
|
Psykolog
Eli Hallaråker
|
Forfalskning og faglig uredelighet med MMPI !
I denne gjennomgangen avslører psykologistudent Rune Fardal, Uib, hvordan enklete psykologer
svindler og bedriver fagelig uredelighet i bla. barnefordelingsaker. Psykologer benyttes av domstolene
for å gi en faglig, vitenskapelig vurdering av hva som er til barnas beste. Mange psykologer gjør en bra jobb,
men desverre er det enkelte som er mer interesert i å fremlegge egne subjektive vurderinger enn hva
som er til barnas beste. Eksempelet som her er vist er en av flere saker der utfallet for barna blir tragisk.
Hva er så psykologens utbytte av denne saken? Jo, over 70.000,- kroner!
Les mer (pdf) -
Mer om MMPI
Her fra en tilsvarende sak : Sakkyndig Bjørn Roald Larsen
SJEKKLISTE FOR SAKKYNDIGE RAPPORTER (PDF)
|
"Say no moore..!"
|
Rettsløse barn og foreldre!
Denne artikkelen inneholder et innlegg fra advokatene Feydt og Hamborgstrøm fra 1999. De tar for seg barnevernets
plass og rolle i det juridiske system samt barnevernets tragiska adferd for familien. Det beskrives godt hvor rettsløse
mennesker blir i kontakt med barnevernet. I en kommentar kommer psykolog Mette Kleive Kvam med et forsvar for barnevernets adferd.
Avhengig som hun er av barnevernet forteller hennes artikkel det meste om hvorfor det går galt når en del psykologer får noe
med barn å gjøre. Eller for å si det som en kommentator sa "Tilsvar til ovennstående kronikk er blant det minst saklige og frekkeste
innlegg jeg noen gang har kommet over"! Psykologen kan vanskelig ha forstått den rettsløshet barn og familier opplever i møte med norsk barnevern!!!
Les mer -
Psykolog Mette Kleive Kvam kommenterer!! -
Psykolog Kvam sin egen "hjemmeside"!
|
|
Den klassiske historie gjentar seg stadig!
Gang på gang blir det i media referert til saker der barnevern og dets naive medhjelpere
samt andre aktører i feltet opptrer på en måte som fullstendig strider mot hva som kan ansees
som barnets beste. Ja, ikke bare barnets beste, men også familiens beste. Barn blir tvunget til
å gi det svar som passer for et ekstremt amatørmessig og forutinntatt barnevern. Prinsippet er det samme,
barnet spørres til det gir det svaret barnevernet vil ha! I en overgripsak i Hardanger ble den
lille jenta, etter bekreftende dommeravhør, kalt inn til barnevernet. Der satt hun alene med to barnevernsansatte,
leder og en til, og ble spurt om overgrepet virkelig hadde skjedd? Gang på gang sa jenta at det hadde det.
Gang på gang sa barnevernet at det hadde det ikke. Til slutt knakk jenta sammen i gråt og sa det hadde
ikke skjedd! Barnevernet skrev da at fordi jenta virket så lettet etter å ha kommet ut fra 1.5 timers
avhør at det tok man som en bekreftelse på at overgrepet ikke hadde skjedd ?? Det ble aldri vurdert om
jentas glede var å komme ut fra 1.5 timers overtalende avhør! Overgripers nære tilhørighet med barnevernet
gjorde at hun i dag må leve med vedkommende hun fortalte forgrep seg! Saken VG skriver om i Danmark, der en
uskyldig far hengte seg i fengsel er i prinsippet helt lik. Barna overtales til et svar hjelpeapparatet "vet"
er riktig! ER DET IKKE SNART PÅ TIDE Å ANSVARLIGGJØRE DE ANSVARLIGE?
Les mer
|
Psykolog
Knut Rønbeck
|
Foreldre i konflikt - Forhandlingsmodellen
Den nye modellen i barnefordelingsaker som ble prøvd ut i ytre Follo begynner
nå å bli tatt i bruk i stadig større omfang. Tanken bak dette er at man skal redusere
konflikten foreldre mellom ved å legge inn en form for forhandlinger.
Som psykolog Knut Rønbeck selv skriver i sin artikkel (under) fordrer dette imidlertid at
begge foreldre ønsker barnas beste. Eller som han selv sier det
"I saker hvor den ene eller begge foreldre fremstår med betydelige avvik, er vår
erfaring at en forhandlingsbasert modell har klare begrensinger." Dette handler f.eks.
om foreldre med personlighetsforstyrrelser som narsissisme eller psykopatiske trekk.
En rekke saker viser at slike mennesker med et alvorlig skadet "SELV", desverre har en rigid
holdning det ikke lar seg forhandle med. De kommer ganske enkelt ikke til noe forhandlingsmøte
om de ikke tvinges til det.
Les mer
|
|
Barn i fosterhjem sterkt utsatt for mentale lidelser!
Nyere forskning viser at barns savn og manglende tilknytning til biologiske
foreldre er grunnlag for traumer, angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser.
En rekke forskere roper nå varsko om den mangelnde forståelsen for denne problematikken
innad i barnevern og blandt psykologer. Skadene barna påføres ved å fjernes fra foreldre
er ofte større enn om de hadde fått bli hos foreldre. Kanskje er det bedre om
barnevernet flytter fokus fra å fjerne barnet til å hjelpe foreldre
som trenger hjelp.
Les Mer - (PDF)
Barnevernsbarn har det like ille
|
Barn blir hos mødre!
Kilde: U.S. Department of Commerce, Bureau of the Census,
Statistical Abstract of the United States
|
Barn i 1-forelder familier mer utsatt for mentale lidelser!
Barn som lever med bare sin mor eller sin far er mer utsatt for mentale lidelser.
Faktisk er de dobbelt så utsatt viser nyere forskning. 13% Av jenter som ikke lever med
begge foreldre fikk mentale forstyrrelser, sammenlignet med bare 5% der jentene bodde med
begge foreldre. Sjansen for at barn utvikler en mental lidelse øker, om de lever med
en forelder med en mental lidelse, som depresjon eller personlighetsforstyrrelse.
De fleste barn ender hos mor etter skilsmisse. Kilde :society.guardian.co.uk
Forskning viser hvor viktig det er at barn av skilte får opprettholde kontakten med begge foreldre.
Les mer
- (PDF)
Mye kontakt med begge foreldre viktig
- (PDF)
|
Lenart Person
Endte som kanibal!
|
Påvirkninger i barndommen former den voksene!
Mobbet som , liten, drapsmann og kanibal som voksen! Svenske Lennart Persson drepte og spiste sine fostersøstre.
Mobbing, traumer og negaitve opplevelser i barndommen setter sitt tydelige preg på oss i voksen alder.
Noen ganger går det synlig galt, andre ganger er ikke galskapen like synlig. Fagfolk vet om dette, men
løfter ikke en finger for å hjelpe i de tilfeller det f.eks. dokumenteres at en av foreldrene lider av
narsissistiske eller psykopatiske forstyrrelser i ulik grad. Taperne er barna og samfunnet for øvrig. For en del fagfolk, som eks.
psykolog Magna Furrevik, i Bergen, som ble avslørt i grov kunnskapsmangel og for å ha sendt små barn til en narsissistsik mor, var kommentaren
at han ikke hadde noe ansvar! Barn som lever opp med psykisk syke foreldre blir negativt påvirket.
De ender selv opp som sine foreldres foreldre! Det kan bare gå galt!
Les mer
- (PDF) -
Mobbet til drap
- (PDF) -
Drakk blod.
- (PDF) -
Dømt til forvaring
- (PDF) -
Mammadalt halshogde sin mor! -
|
Jon Sudbø
Ferdig som forsker!
|
|
Klikk for
større bilde
|
Traumer i tidlig barndommen!
Forskere over hele verden begynner nå å forstå deler av samspillet mellom psykologiske hendelser
og hjernens biologiske funksjon. Et innviklet samspill mellom barnets tidlige persepsjon, omgivelsenes påvirkning og
utviklingen av sentrale deler av hjernen avtegner et meget sammensatt og komplisert system der
opplevelser, emosjoner og persepsjoner knyttes til vekst og utvikling gjennom kjemisk-hormonelle
prosesser i kroppens endokrine (hormonelle) system. I det som synes å være et meget sårbart system
vokser spedbarnet opp og påvirkes av sine omsorgspersoner. Som oftest går det bra, men
i stadig flere tilfeller ender barna opp med depresjoner og personlighets-forstyrrelser i voksen alder.
Sykdommer man nå begynner å forstå har sin opprinnelse i tidlig barndom. Barnets psykiske og
fysiske påkjenninger helt fra før det blir født er avgjørende for helsetilstanden i voksen alder.
Dette har man vist om i flere år, men alikevel fortsetter leger å gi piller mot depresjoner, selv om
placebo-effekter er tilnærmet like stor (Whitfield, 2003)! En brannmann vet det ikke hjelper å spyle
vann på flammen!! Hvorfor behandles symptomer og ikke årsak?? Er psykiatrien betalt av farmasøytisk industri?
Les mer html-versjon -
Utskriftsvennlig PDF-format -
Stress-animasjon -
Komplekse traumer (artikkel) -
Komplekse traumer (norsk resyme)
|
Dr. VinceJ. Felitti
Klikk for info
|
ACE - Adverse Childhood Experiences.
"Hva ACE viser oss er at psykologer og andre fagfolk i årtier har behandlet symptomer, fremfor underliggende årsaker.
Primære, livsviktige livsforhold er hindret innsyn av sosiale konvensjoner og tabuer! "
Den store amerikanske ACE-studien (2003) tar for seg over 17.000 mennesker og ser bla. på barndomsopplevelser
opp mot sykdom og helsetilstand i voksen alder. En vanskelig barndom kan gi 30 til 50% større sjanse
for hjertetrøbbel, rusmisbruk, depresjoin og selvmord i voksen alder.
Oppvekst blandt voksene med psykiske lidelser og psykisk misbruk er blandt de alvorlige faktorer som gir senskader i voksen alder.
Studien viser at slike abnormale oppvekstvilkår er langt vanligere enn hitill antatt.
Overvekt og rusmiddelbruk er blandt tegn på mistrivsel. Studien viser tydelig at depresjon, alkoholisme,
fedme og utagerende adferd ikke er ÅRSAKER, men heller VIRKNINGER av tidlige barndomstraumer av ulike slag.
For den voksene har dette blitt løsningen på underliggende problemer.
I likhet med Mc Millan & al. (1997) fant også ACE-studien at ca. 25% av menn i studien var utsatt for
overgrep, hvorav 12.8% mer enn en type overgrep. Det tilsvarende talet for kvinner var 16.7%.
Å vokse opp med bare en av de biologiske foreldrene er en betydelig risikofaktor. Særlig dersom den ene
forelder bare forsvinner plutselig. Studien setter for alvor søkelyset på enslige foreldre og derigjennom situasjoner rundt
barnevernsaker, og barnefordelingsaker. At barn etter slike hendelser kommer til den som evner å samarbeide blir ikke viktig bare i barnets unge alder, men i høyeste grad i voksen alder. Dette er et problem som må taes på alvor.
Psykiatriske konstruksjoner som ADHD kan like gjerne vise seg ha bakgrunn i tidlige traumer som noe annet.
Likeledes er det med alle de ungdommer som etter skilsmisse mister kontakt med sine fedre. Dette er momenter helseansvarlige nå
må ta på alvor, med tanke på fremtidens sykdomsbilde. Er det i slike utgangspunkt vi kan lete etter årsakene til det man i en samlesekk kaller ADHD?
Mer og mer tyder på det! I så fall er ADHD-behandling med Ritalin ikke noe annet enn behandling av symptomer!
Slik en brannmann slokker flammen og ikke røyken, må fagfolk rette blikket mot årsak og ikke symptom!
ACE-Mekanismer -
Om ACE-studien -
Overgrep og helseskader -
Risk of depressive disorders in adulthood. (Abstr.) -
Childhood abuse, neglect, and household dysfunction (Abstr.) -
Multiple Forms of Childhood Maltreatment and Adult Mental Health in Community Respondents: -
Adolescent Pregnancy, Long-Term Psychosocial Consequences, -
Childhood Abuse, Neglect, and Household Dysfunction and the Risk of Illicit Drug Use: -
Adverse Childhood Experiences, Alcoholic Parents, and Later Risk of Alcoholism and Depression -
Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. (Abstr.) -
Litteraturliste
Voksnes sykdom relatert til barndomstraumer -
|
Kan anbefales
på det
sterkeste! |
VIKTIG NY BOK OM ATSKILLELSE.
Ny bok som samler fagkunnskap om atskillelse. Den viser at det for lengst er dokumentert at å fjerne barn
fra sine foreldre er meget skadelig for barn både på kort og lang sikt.
Det verste man kan gjøre mot et menneske er å frata det, dets barn!
Tenk da hvordan det føles for et barn
og bli fratatt sine foreldre! Det er all grunn til å koble de seneste 10-års psykiske problemer med barn og unge
opp mot barnevernets utsrakte atskillelse av barn fra fra foreldre! Selv ikke helt bra foreldre er bedre enn fosterforeldre
og barnehjem. At det finnes enkelte "vellykkede" fosterbarn og barnehjemsbarn forandrer ikke på det!
Bokens overveldende dokumentasjon og referanseliste til tross, barnevernet synes ikke å være kjent med
denne kunnskapen. Det er meget skremmende i 2005, og er et vitnesbyrd på at den "fagkunnskap" som ligger
bak de stadig stigende barnevernsaker fullstendig mangler hold i vitenskapelig teori. Kanskje kan det
være på tide å heve blikket ut over landets grenser når det gjelder litteratur og forskning. Her i landet
har vi en tendens til å bli litt navlebeskuende og proteksjonistiske - både hva meninger angår men også
hva angår utenlandske fagfolk!
Les Mer s.7 -
Angst hos barn, går det over? -
Fosterhjem og atskillelse -
|
Å finne seg selv,
handler ofte
om å bruke hodet! |
Selvutviklingskurs - egotripp eller nytte?
I flere år har såkalte selvutvuiklingskurs vært populære og da spesiellt i næringslivet.
Nå begynner man å få erfaringer på dette konseptet, som er et barn av det humanistiske perspektiv.
Er er det vi ser bare nåtidens mennesker sitt behov for å snakke samme, gjøre noe sammen, å
føle at de betyr noe? Snakker du med naboen din? Tenkte meg det ja!
I vår egosentriske verden der jeg, meg og mitt er blitt det en del humanistisk inspirerte
psykologer legger i å utvikle sitt eget "potensiale", kan det synes som om mange mennesker gjennom en unnskyldning
om å utvikle firmaet, egentlig søker seg ut av sin ensomhet!
Hvorfor ingen psykologer synes å forstå dette kan ha like stor sammenheng med at
de er selvstendig næringsdrivende som at de mangler elementær kunnskap om slike menneskelige forhold. Dette er butikk og i likhet med Homeopatisk medisin ikke særlig bedre enn placebo! Det er utrolig hvor enkelt det er å lure mennesker med et dårlig selvbilde!
Når Healere og andre kvasi-vitenskaper mener de vet mer om deg en deg selv, er det på tide å stoppe opp og tenke seg om!
Les Mer -
Ett kurs 1900,-/mnd -
Søk selv...!
|
Roy Meadow
|
Sakkyndig kvakksalver fratatt legelisens!
Roy Meadow ble fratatt sin legelisens. Legen som med sin "Münchausen by proxy" har
sendt 30-talls foreldre i fengsel. Vi får håpe dette er begynnelsen på slutten for
de kvakksalverne av noen psykologer og leger som arbeider som sakkyndige i barnesaker:
"A General Medical Council hearing has struck Professor Sir Roy Meadow off the medical
register after finding him guilty of giving erroneous and misleading evidence in the
Sally Clark case. So what does the future hold for expert witnesses?"
Dette er desverre ikke en enstående sak. I Norge arbeides det nå med flere saker der bla. psykolger i
Bergen har gjort seg skyldige i grove overgrep mot barn. I mangel av kunnskap og en overdreven tro på egen
fortreffelighet er flere barn tvunget til å bo med både narsissistiske og psykopatiske forstyrrede mennesker. Kan vi stole på "EKSPERTENE" eller er det på tide å la de bevise sine påstander vitenskapelig!
Hvilket ansvar har domstolene som TROR på slike kavakksalvere??
Les Mer -
Biografi -
Tillit viktig!
Sally Clark saken ->
Dømt for drap ->
Misbruk av statistikk 1 ->
Statistikk 2 -
Sally Clark er død!
|
Svein Landro |
Fikk livet ødelagt av "fagfolk" !
Ni måneders fengsel, tap av kontakt med sønnen, traumatisering av dimensjoner, er resultatet
etter at Svein Landro fikk sitt liv ødelagt av fagpersoner under et dommeravhør av hans barn. I dag er han frikjent.
Hva skjer med de fagfolkene som ødela hans liv? Sansynligvis ingenting!
De fortsetter med sin kunnskapsløse adferd. Og det må det bli en forandring på.
Fagfolk er personlig ansvarlige for sine handlinger!
Frifunnet etter 13 år -
Udugelige fagfolk
|
Atle Dyregrov
|
Barnehjemsgransking og mediefokusering.
To ikke ukjente barnepsykologer beskriver her sitt møte med barnehjemsofrene og
hvordan de opplevde sitt møte med granskingskomisjonen. En gransking som tar for seg
alvorlige overgrep utført av barnevern og deres psykologiske medhjelpere.
Undersøkelsen tar i første rekke for seg de nå voksene barnehjemsbarnas møte med granskingskommisjonen.
Sakt på en annen måte blir tidligere barnehjemsbarn undersøkt av to psykologer som i dag har
store deler av sitt virke nettop innenfor barnehjemsrelasjoner samt barnevern.
Undersøkelsen problematiserer ikke dette. Det går frem av undersøkelsen at ca.
50% av deltagerne ikke orket å fortelle alt til utvalget. Et gjennomgående aspekt er at
de fleste gjennom sitt voksne liv har lidd psykisk av de overgrep som de ble påført.
Side 1 -
Side 2 -
Side 3 -
Side 4 -
Side 5 -
Side 6 -
Side 7 -
Side 8 -
Side 9 -
Side 10 -
|
Nina Berg
|
Fagetisk Råd - Bukken og havresekken??
Leder av fagetisk råd i Norsk Psykologforening mener klager på psykologer er et
sunnhetstegn. Psykologens ÆRE synes viktigere enn de berørtes ødelagte liv!
I en artikkel i august -05 nummeret av tidskriftet for Norsk Psykologforening
går det tydelig frem at psykologer ikke har mye å frykte for i Fagetisk råd. At psykologer selv
sjelden ber om råd når det gjelder metode og kompetanse kan like gjerne grunne i frykt for å
tilkjennegi manglende kunnskap som at de har reell kunskap. At mange norske psykologer vil
fjerne ankeadgangen til de som utsettes for faglige overgrep er lite betryggende.
At de fleste saker som i det hele tatt blir behandlet ender med "veiledende konklusjoner"
noe psykologen fullstendig kan overse, sier sitt! En klagemengde på 30 saker i året står ikke
i forhold til de 100-vis av mennesker som opplever sine liv ødelagt som en direkte følge av
en del kunnskapsløse psykologers adferd mot voksne og barn. Subjektiv synsing har ingen faglig forankring,
men synes å være grunnlaget i et flertall av de "faglige vurderinger" som skjer.
Vi ser frem til et organ som kan kritisk realitetsvurdere sakkyndige rapporter før de får ødeleggende virkning!
Troen på egen fortreffelighet gir seg ulikt utslag blandt fagfolk. Fagetisk råd burde bekymre seg mer om de psykologer som i mangel av fagkunnskap,
sender barn til psykopater og narsissister, enn sin egen ÆRE og lave klagetall! Tall som i særdeles dårlig
grad reflekterer virkeligheten i dagens Psykolog-Norge.
Side 1 -
Side 2 -
Side 3 -
Side 4
|
| "Ekspert" |
Sakkyndige ekspertvitner, kan vi stole på dem?
Stadig oftere avslørtes det at sakkyndige "ekspertvitner" slett
ikke har den faglige oppbakking man forventer de har. Domstoler verden
over synes å ha en oppfatning av at slike sakkyndige er ufeilbarlige.
Denne artikkelen viser noe annet!
Les Mer CBS News -
Ekspert vitners manual! -
Fri oss fra ekspertene!
|
 |
Sjekkpunkter for Sakkyndige Rapporter
Problematikken rundt sakkyndige psykologer og deres
rapporter tilkjennegir et stort bhov for kontrollorganer
som kan etterprøve slike rapporter, med tanke på vitenskapelig
og falig holdbarhet. Skrekkeksemplene er mange fra rapporter
seom bygger på en halv times intervju, til rapporter der
sakkyndige psykologer sender barn til psykopater.
Denne oversikten gir verktøy for å sjekke slike rapporter.
Les Mer -
PDF - versjon
|
| X |
Lister over fagfolk som ikke kan anbefales!
Gruppen Til Familiens Selvstendige Rett, GFSR, har fra sine medlemmer
og sympatisører samlet inn navn på fagfolk som gruppen ikke kan anbefale.
Dette er fagfolk som har gjort seg bemerket på en negativ måte i sin faglige virke.
Tusenvis av mennesker som har vært utsatt for grove overgrep fra fagfolk har omfattende
dokumentasjon i sine respektive saker. Flere av disse fagfolk er fradømt retten
til å praktisere som fagperson. Listen har nå gjort sin msijon og er fjernet.
Les Mer
|
| LØFT |
LØFT – Løsningsfokusert Tilnærming til konflikter.
Konfliktløsning handler om metodevalg. Ikke alle metoder egner seg like godt til alle konflikttyper.
LØFT er en samling teknikker som i Norge
først og fremst synes benyttet på organisasjonsnivå og er et barn av det humanistisk psykologiske perspektiv.
Forfatteren ønsker å sette fokus på at ikke alle konfliktløsningsverktøy passer til alle konflikter.
Etter å ha observert hvordan enkelte psykologer har benyttet LØFT i konflikter der psykopat dynamikk
er til stede er det grunn til å sette fokus på en bevist gjøring av metodens bruk og misbruk.
Det er forfatterens håp om at metodevalg av verktøy til konfliktløsning blir underlagt kritisk vurdering.
Les Mer
|
 |
Skjema for subjektive sakkyndige rapporter!
Dette er et typisk skjema for innformasjonstrømmen i en del sakkyndige rapporter.
For å underbygge den ene parts påstander ser en del psykologer bort i fra at komparenter
ofte kun videreformidler den ene parts udokumenterte påstander. Likeledes unnlater en del
psykologer å realitetsdiskutere de premisser som foreligger. De undersøker heller ikke om
fremsatte påstander er sanne eller ikke. På toppen av det hele kan den andre part ofte få
inntrykk av at dens argumenter siles i et eget filter om de i det hele tatt blir tatt med i rapporten!
En alvorlig bias er det at den ene parts påstander, fremsatt av en fagperson, tillegges faglig vitenskapelig verdi!
Slike rapporter er uten fagligverdi, og må avvises!
Les Mer
|
 |
Et kritisk blikk på en psykolog som barneverns-forfatter!
Dr. philos Kari Killen, en av barnevernets forfattere blir sterkt kritisert for
sine mange "teorier". I tidligere bøker har hun tatt til orde for bevisst frustrasjon av
foreldre for med det å "teste" om de egner seg som foreldre!
Les Mer
|
 |
Belif Bias og kunnskapsløse psykologer!
Problematikken rundt sakkyndige psykologer har i flere år
avslørt et stadig stigende antalle justismord ved norske domstoler som en
følge av sakkyndige som opptrer ut i fra uvitenskapelige metoder. Problemet er
alvorlig og fører til svekket tillit til rettsystemet.
Les Mer
|
| 8.2.05 |
Psykoanalyse, en forenklet fremstilling.
I denne artikkelen forklares kort hva som menes med begrepet psykoanalyse.
Noen av de viktigste begreper blir forklart.
Les Mer
|
 |
Vranglære fra rettspsykiater...eller?
Rettspsykiater Jon Geir Høyersten hevder i BA 4.2.05 i forbindelse med Ramslandsaken,
at han har dyssosial personlighetsforstyrrelse (PF) og at det er sammenfallende med det
man tidligere kalte psykopati! I dagbladet 3.2.05 hevder han at Ramsland har det han kaller
paranoid PF, tidligere ble denne PF kalt psykopati. Dette vitner om grov kunnskapsmangel
fra psykiateren!
Les Mer
Artikkel i Bergensavisen -
Artikkel i Dagbladet
|
 |
Empati og psykopatisk adferd.
Empati handler om å plassere seg i et annet menneskes indre
virkelighetsforståelse, uten at dette føles truende for en selv. Det handler
ikke om at man MÅ være enig eller uenig i hvordan en annen person forstår virkeligheten,
bare at man kan forstå den. Alle kan ha ulike meninger og oppfatninger om et emne, og
empati handler om evnen til å sette seg inn i den andre personens forståelse av dette emnet.
Empati blir på mange måter å respektere at andre mennesker kan ha en annen oppfatning av ting enn man har selv.
Les Mer
|
| 28/1-2005 |
Sammenheng mellom aggressiv adferd og
depressive symptomer mellom kjønnene.
8
Nyere forskning viser at kvinner bidrar langt mer enn tidligere antatt
til fysisk og psykisk vold i parrforhold (Kim & Capaldi 2004). Adferdstudier
viser at kvinner slett ikke bare er ofre for en manns aggresjon. Ny innsikt
i denne typen dynamikk viser at kvinnen bidrar langt mer til mannens utagering
enn det man tradisjonelt har lagt til grunn. Enkelt sagt bidrar en deprimert
kvinne mer til en manns utagering, enn en deprimert mann til en kvinnes utagering.
Les Mer -
Kronikk Sunmørsposten
|
 |
Hvorfor blir/er noen psykopater ?
I denne artikkelen forklarer Rune Fardal, Leder av landsforeningen for psykopat Ofre
hvordan man ut i fra et psykodynamisk perspektiv kan forklare hvorfor noen er psykopater.
Artikkelen reiser interesante problemstillinger og gir en mulig forklaring på den
forvirring som i flere årtier har rådet rundt begrepet psykopati.
Les Mer
|
|
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER
Psykopati - Narsissisme - Borderline er temaer som beskrives under ulike artikler.
Les Mer
|
|
Diagnostikk, ICD-10, DSM-IV, PCL-R
Diagnostisering av psykopati/Narsissisme. Fra et foredrag holdt av stud.psychol.
Rune Fardal i Rødekorshuset i Oslo, høsten 2003.
Les Mer
|
|
Sakkyndige og deres "rapporter"
Barnefordeling, Omsorgsevne, barnevern.
Les Mer
|
|
MMPI/MMPI2
Personlighetstest og noen perspektiver på bruken av slike.
Les Mer
|
|
Vurdering av "fagfolk".
Oversikt over folk som enten utmerker seg negativt eller positivt i saker som gjelder barn og omsorg.
Les Mer
|
|
Psykopati
De ulik utrykkene brukte rundt denne personlighetsforstyrrelse.
Les Mer
|
 |
Litteratur om psykopati/ Narsissisme
Bilder av aktuelle bøkerom psykologi, personlighetsforstyrrelser,
psykodynamikke perspektiver, nevropsykologi mm .
Les Mer
|
| PAS |
Foreldre Fiendtlighets Syndrom
Når en av foreldrene snur barna mot den andre.
Les Mer
|
|
Tabuer og svik!
Fagfolks unvikelse, sviket mot barna.
Les Mer
|
|
Psykopati, en undervurdert diagnose!
Psykopati er en vel definert og avgrenset diagnose.
Les Mer
|
|
