I årtier har det vært en prioritert oppgave I samfunnet å fremheve toleranse og
forståelse mennesker imellom. Andre kulturer kommer til Norge og det legges vekt
på mellommenneskelig forståelse. Vi skal tolerere de som ikke har vår kulturbakgrunn.
Dette er opplagt en riktig holdning for fredlig sameksistens. Ulike religiøse
trossamfunn oppfordres til forståelse og toleranse for andres syne. mellommenneskelig
forståelse gjennomsyrer alle deler av samfunnet. Det blir sett på som en forutsetning
for fredlig sameksistens. de fleste vil ha dette, og de fleste bestreber seg på
å få det til. politiske partier har solidaritet og toleranse som viktige flaggsaker.
Gjennom generasjoner har mennesker I Norge bygd opp "indre verktøy" og forståelser
for toleranse. Det er en del av vår tradisjon!
Hva skjer så når vi opplever intoleranse I ulike sammenhenger? Jo vi reagerer
nærmest instinktivt med fordømmelse! Vi aksepterer ikke at en "svakere" eller
"utsatt" skal utsettes for intoleranse og usolidarisk opptreden. Vi tenker ikke
så mye over hvorfor vi reagerer, vi bare reagerer, mer som en innarbeidet refleks.
Vi er opplært til å ta det "svake offerets" parti! Det er lang tradisjon I Norge
for å verne de svakeste, og det er som oftest en riktig tanke. De fleste reflekterer
ikke over hvorfor , bare at vi må beskytte de utsatte.
Hva skjer I det øyeblikket noen misbruker eller utnytter denne toleransen? Jo,
da blir de fleste I villrede. For det første er det vanskelig å forstå at noen
kan utnytte en slik godhet og gjennom en slik innfallsvinkel skapes forvirring.
Vi mennesker vil helst I vår del av verden tro det beste om våre medmennesker.
Og noen er villige til å strekke seg langt I sin toleranse og ettergivenhet. Vi
har ikke "indre verktøy" til å forstå slik forvirring, langt mindre håndtere det.
Det kan være på sin plass og se hva William March skriver I "The bad seed" : "Gode
mennesker er sjelden mistenksomme, de kan ikke forestille seg at andre gjør de
tingene de selv ikke er I stand til å gjøre, vanligvis aksepterer de den udramatiske
løsningen som den korrekte, og lar det være med det. Dermed er de normale også
tilbøyelige til å se for seg psykopaten som en med et like monstruøst utseende
som sinn, noe som er bortimot så langt fra sannheten som det går an å komme….
"
Dessverre er det hos mange en virkelighetsoppfatning om at mennesker som ser og
oppfører seg mer normalt enn andre er gode mennesker! Våre normalt, kritiske sanser
blir ikke utløst I slike sammenhenger. Først når de normale sanser varsler en
"trussel" synes den kritiske sans å bli aktivert. For psykopater som er eksperter
på både å gjøre seg selv til ofre (få medlidenhet) og I sin adferd fremstå som
mer normale enn resten av oss, er det ingen av våre sanser som oppfatter noen
"trussel"! Tvert I mot senker vi våre indre "forsvarsverker" nettopp fordi vi
føler medlidenhet( vil hjelpe) og fordi psykopatens adferd vanligvis er så "normal"
at vi føler oss bekvemme.
Nettopp dette er det psykopatene er mestere I å utnytte. Vår toleranse og ønske
om å være solidariske med "offeret" gjør at de fleste alltid ender opp med å tro
på psykopaten, mens vi faktisk fordømmer det egentlige offeret, den psykopaten
prøver å ødelegge. Det som gjør at dette er så vanskelig å avsløre er at det egentlige
offeret ikke vet det er et offer, før det prøver å komme ut av den tvangsituasjonen
det ufrivillig er plassert I av psykopaten. Først da blir det "synlig" hvilket
spill psykopaten spiller. Da er det imidlertid for sent for offeret å reagere,
fordi psykopaten I tilskuerens øyne har gjort seg selv til et offer og det egentlige
offeret til en "angriper". Dette spillet er så avansert at uten spesialkunnskap
er det ikke mulig å forstå hva som skjer. Ingen tror det egentlige offeret, for
de er allerede manipulert av psykopaten.
Bare gjennom kunnskap om psykopatens metoder kan vi klare å se dette dødlige spill.
Spillet kan avsløres, for psykopatens nett av naïve medspillere lever på en tynn
illusjon , og det minste kritiske spørsmål til psykopatens "påstander" vil avsløre
den massive løgn alt er bygget på.