ÓOvertÓ og ÓCovertÓ 

Narsissisme

 

To hovedtyper av narsissistisk personlighetsforstyrrelse,

i relasjon til MMPI-2 skalaene Hs, D, og Hy.

 

 

Et  forslag til utvidet verkt¿y for differensiering av overt og covert narsissisme samt betraktninger rundt  vanlige depresjon og den depresjon man finner hos alvorlig narsissistisk sŒrede mennesker. En depresjon med klare trekk av sorg.

 

 

 

 

 

Rune Fardal, desember, 2006

 

Artikkelen er basert pŒ en metastudie av eksisterende litteratur pŒ omrŒdet.

Rune Fardal studerer psykologi ved universitetet i Bergen og utgav i vŒren 2006 boken

 ÓPsykopati og ForsvarsmekanismerÓ, ISBN:82-997319-0-9.

Copyright Rune Fardal, 2006.

 

Abstrakt....................................................................................................................... 4

Innledning..................................................................................................................... 4

Historikk...................................................................................................................... 5

Litteraturgjennomgang.................................................................................... 6

Covert narsissisme  dignostiske trekk etter Ronningstam..... 9

Klinisk bevis for overt og covert undertyper................................. 14

Empiriske studier av overt og covert narsissisme........................ 15

Narsissisme hos kvinner.................................................................................. 18

NPI -  HSNS..................................................................................................................... 21

Overt (NPI) / Covert (HSNS) narsissistiske grupper........................... 22

Diskusjon overt/covert................................................................................... 22

MMPI-2 i relasjon til covert narsissisme............................................... 26

Graham, J.R. (2006) MMPI-2 Assesing Personality and Psychopathology           26

Skala 1 Hypokondriasis – Hypokondre trekk....................................................... 26

Skala 2 Depresjon...................................................................................................... 27

Skala 3 Hysteria......................................................................................................... 29

Havik, E. Odd (1993) klinisk bruk av MMPI-2................................................ 30

Skala 1. Hs, Hypocondriasis..................................................................................... 30

Skala 2 Depresjon (D)................................................................................................ 31

Skala 3 Hysteria (Hy)................................................................................................ 31

Skalakonfigurasjoner - Topunktskoder............................................................... 32

1-2/2-1........................................................................................................................... 32

1-3/3-1........................................................................................................................... 32

2-3/3-2........................................................................................................................... 32

Hataway, S.R. & al. (1989) MMPI-2, Manual for administrering og tolking         33

Skala 1 Hs (Hypokondri)........................................................................................... 33

Skala 2 D (Depresjon)................................................................................................ 33

Skala 3, (Hy) Hysteri................................................................................................. 34

Havik, E. Odd (2003) MMPI-2 Kartlegging av psykopatologi og personlighet 34

Skala 1 Hs, Hypokondriasis...................................................................................... 34

Skala 2, D depresjon.................................................................................................. 35

Skala 3, Hy Hysteria.................................................................................................. 35

To og trepunktskoder............................................................................................... 36

1-2/2-1........................................................................................................................... 36

1-3/3-1........................................................................................................................... 36

2-3/3-2........................................................................................................................... 36

Greene, R.L. (2000)  The MMPI-2, An interpretive manual...................... 36

Scale 1, Hypocondriasis, (Hs)................................................................................... 37

Scale 2, depression, (D).............................................................................................. 37

Skale 3. Hysteria, (Hy).............................................................................................. 38

Neurotic triad configurations................................................................................. 39

Scale 1,2,3.................................................................................................................... 39

Codetypes.................................................................................................................... 39

1-2/2-1........................................................................................................................... 39

1-3/3-1........................................................................................................................... 39

2-3/3-2........................................................................................................................... 40

Nichols, D.S. (2001) Essentials of MMPI-2 Assesment.......................... 40

Scale 1 : Hypocondriasis........................................................................................... 41

Scale 2 : Depression.................................................................................................... 41

Scale 3 : Hysteria........................................................................................................ 42

Codetypes.................................................................................................................... 42

1-2/2-1........................................................................................................................... 42

1-2-3.............................................................................................................................. 42

2-3/3-2........................................................................................................................... 42

Diskusjon MMPI-2.................................................................................................... 43

Ektepars vurdering.............................................................................................. 43

Liste over personlighetstrekk MMPI....................................................... 45

Liste over personlighetstrekk covert narsissisme..................... 46

HSNS -  The Hypersensitive Narcissism Scale (HSNS)......................... 47

Eksplisit og implisit selvf¿lelse................................................................ 48

Depresjon og traumer........................................................................................ 51

Hjerneskade................................................................................................................ 52

Oppsummering............................................................................................................. 55

Traumer........................................................................................................................ 56

Depressive symptomer og aggressiv adferd....................................... 57

fMRI – Funksjonell Magnet Resonans Tomografi............................ 59

Forskjeller pŒ  depresjon og covert narsissist............................. 61

rsak............................................................................................................................. 64

Behandlingsmuligheter.................................................................................... 65

Narsissistisk likevekt....................................................................................... 65

Konklusjon............................................................................................................... 66

Litteratur  :............................................................................................................... 68

Abstrakt

En rekke teoretikere og forskere har vist at DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 1994) kriteriene for narsissisme er for ÓsmaleÓ og synes Œ miste den mer ÓcovertÓ, vaktsomme, hypersensitive, sky og sŒrbare personlighets-fungering ved den narsissistiske lidelse, slik den er beskrevet av bla. Kohut (1977). Frem til det siste tiŒr  synes forskning  i for stor grad Œ ha v¾rt begrenset av en snever tolkning av DSM kriteriene for narsissime med trekk av ÓovertÓ, grandiose og den mer utagerende  narsissistiske personlighet som kommer til syne i NPI (Narcissistic Personality Inventory).

 

Dette har vidtrekkende f¿lger for forstŒelsen av denne lidelsen, ikke minst hva gjelder forekomst og diagnostikk. OgsŒ det faktum (Kohut, 1977; Kernbeg,  1975) at depresjon og depressive adferdstrekk er  en del av det diagnostiske bildet ved covert narsissime, har gjort at  helsepersonell uten dybdekunnskap om denne adferden ved en rekke tilfeller  feildiagnostiserer personer ÓbareÓ som deprimerte. Dette kan fŒ  meget skadelige konsekvenser for personen selv og dennes omgivelser.

 

Gjennom en sammenstilning av  beskrivelser fra MMPI-2 og skalaene 1, Hs, 2 D og 3 Hy er det grunn til Œ anta at det for h¿ytskŒrende (p>70) pŒ disse skalaer finnes en korrelasjon til   covert narsissisme.

 

Innledning

Overt narsissisme er relatert til selvforsterkende attribusjoner og tilskrivelser, men ogsŒ til indre forsvarsmessige attribusjoner. Dette i motsetning til HSNS (Hypersensitive Narcissism Scale) definert narsissisme, som relaterer seg til en mer pessimistisk, tilsynelatende  depressiv tiln¾rmelse.

 

Holdren (2004) gir ytterligere vitenskapelig validitet for differensieringen mellom en mer overt, grandios og ekshibisjonistisk narsissistisk undertype beskrevet i DSM og den mer covert, hypersensitive, sky  og sŒrbare undertype som er beskrevet i psykoanalytisk teori og ved en rekke kliniske og empiriske  beskrivelser.

 

Narsissismesyndromet et meget komplekst og kan v¾re sv¾rt vanskelig Œ avsl¿re og forstŒ uten inngŒende kunnskap om eksisterende forskning pŒ omrŒdet og ikke minst praktisk erfaring med slike mennesker (Wink, 1991). Spesielt covert narsissisme regnes for Œ v¾re sv¾rt kompleks og vanskelig Œ avsl¿re ved vanlige  unders¿kelser og besvarelser. En ting er Œ lese om dette, noe ganske annet er det Œ oppleve dette i virkeligheten. En ting er det Œ ha en tilsynelatende deprimert person foran seg, noe ganske annet er det Œ avsl¿re dennse covert narsissistiske  personlighetsfungering.

 

Fagfolk som tror de kan avsl¿re denne typen personligheter ved en kort samtale, og/eller uten inngŒende kunnskap bŒde om teori og empiri, samt personens forhistorie, fra  kilder som har levd med personen, avsl¿rer alvorlig kunnskapsmangel.

 

Forskjellen  mellom den rene depressive og den covert narsissist diskuteres i relasjon til traumetidspunkt og varighet.

 

 

Historikk

Kohut (1977) beskriver at dagens barn er  typisk oppfostret i en kjernefamilie og er mer utsatt for sosial understimulering  og en konsekvens av dette er at individet i voksen alder stŒr i fare for Œ utvikle et mer fragmentert selv.  Masterson (1990) ser for seg en historisk forandring fra en opptatthet av skyld og nevrotiske bekymringer til en ny bekymring med kjedsommelighet, meningsl¿shet og en s¿ken etter det virkelige autentiske selv.

 

For fagfolk betegnes personlighetstrekk, slik de er beskrevet i NPI, Œ reflektere en narsissistisk personlighetsfungering. De ekstreme utgaver av denne fungering utgj¿r narsissistisk personlighetsforstyrrelse. En rekke forskere har lagt til grunn at DSM kriteriene er for snevre til  Œ favne om den kompleksitet vi finner rundt narsissistisk forstyrrelse. Etter som stadig flere  empiriske underslkelser publiseres  er det godt dokumentret at det finnes to hovedtyper av patologisk narsissisme. Dette har f¿rt til at en rekke forskere og klinikere har s¿kt etter  bedre verkt¿y og forstŒelsesmodeller for det narsissistiske begrep.

 

DSM beskrivelsene synes Œ fokusere  for ensidig pŒ de ÓovertÓ kvaliteter ved narsissisme (grandiositet, utnyttelse, arroganse, mellommenneskelige problemer, Œpen aggresjon og sinne) og synes utelate de  mindre tydelige og skjulte ÓcovertÓ karaktertrekk ( skam, sensitivitet, introverte, sŒrbare, underlegne, depressive  og angstfulle trekk),  Gabbard (1989). I overt type er disse skjult, i covert type er de synlige.

 

To av de mest innflytelsesrike teoretikere pŒ narsissisme over flere tiŒr har v¾rt Otto Kernberg og Heinz Kohut. Delvis som en f¿lge av deres arbeid har en rekke fagfolk (Adler, 1986; Broucek, 1982, 1991; Gabbard, 1989; Hibbard, 1992; Rosenfeld, 1987; Schulman 1986; Storlow & Lachman, 1980; Wink 1991a, 1991b, Ronningstam 1998, 2005; Masterson 1981, 1988, 1993, 1995, 2000, 2004 m.fl.) identifisert en adferdsmessig og fenomenologisk sammenheng i den narsissistiske personlighetsfungering. Flere typer narsissisme er rapportert i psykoanalytiske studier (Bursten, 1973; Kernberg, 1986; Kohut & Wolf, 1979, Reich 1949). Kohut og Wolf skilte mellom det de kalte ÓMerger-hungryÓ, ÓContact-shunningÓ og ÓMirror-hungryÓ individer. Bursten (1973) foreslo 4 ulike typer narsissistiske pasienter, Den manipulative narsissist, den paranoide narsissist, den begj¾rende narsissist og den falliske narsissist.

 

I de senere Œr har den kliniske litteratur fokusert pŒ to hovedtyper av narsissisme: skillet gŒr mellom overt (grandios/ekshibisjonistisk) og covert (hypersensitiv/sŒrbar) narsissisme. Masterson (1981) legger til grunn at majoriteten av narsissistiske individer pr¿ver Œ imponere andre med sin Œpne fremvisning av grandiositet, ekshibisjonisme og rettighetstrang, mens en mindre del, men allikevel signifikant gruppe av closet narsissister fremstŒr som sky, underlegne og ineffektive, bare for Œ vise sine ekshibisjonistiske og grandiose fantasier ved n¾rmere unders¿kelse og kontakt. Gabbard (1989) betegnet de to typer som ytterpunkter langs den narsissistiske dimensjon. Han kalte dem umoralske (oblivious) narsissister og hyperf¿lsomme narsissister. De hyperf¿lsomme er ekstremt sensitive til hvordan andre reagerer ovenfor dem og de synes i trŒd med depressive mennesker Œ tilsynelatende attribuere alt ut i fra en forstŒelse av at de ikke duger og er underlegne.

 

Det har v¾rt fremsatt hypoteser om at en narsissist vil foreta 1) selvforsterkende attribusjoner for positive hendelser ved Œ attribuere dem til indre Œrsaker og 2) forsvarsmessige attribusjoner for negative hendelser ved Œ attribuere dem til eksterne, ustabile og spesifikke Œrsaker. Forskning har manglet grunnlag for hypotese 2) og har frem til for kort tid siden ikke evnet Œ observere forholdet mellom narsissisme og selvbeskyttende attribusjoner for negative hendelser. En utvidet forstŒelse av narsissisme begrepet ut over den snevre forstŒelsen som fremkommer av DSM-IV og NPI er n¿dvendig for en slik forstŒelse.

 

Litteraturgjennomgang

Til tross for inkludering i DSM-III og etterf¿lgende utgivelser er narsissisme ennŒ bare i begynnelsen av en prosess av beskrivelse, empirisk testing og validering (Gunderson, Ronningstam & Smith, 1991). Millon (1981) rapporterte at kriteriene for DSM om narsissisme, var hentet fra hovedteoriene om narsissisme og da i s¾rdeleshet fra Kernberg (1976, 1980) og Kohut (1971, 1977).

 

DSM-IV representerer en forskningsmessig tiln¾rming til beskrivelsen av narsissisme, der NPI er det mest brukte verkt¿y for diagnostisering.  F¿lgende er beskrivelser av diagnosetabellen fra DSM-IV, 1994:

 

A pervasive pattern of grandiosity (in fantasy or behaviour), need for admiration, and lack of empaty, beginning by early adulthood and present in a number contexts, as indicated by five (or more) of the following:

 

1)    Has a grand self of importance (eg., exaggarates achivements and talents, expects to be recognized as superiour without commensurate achivements)

2)    Is preoccupied with fantasies of unlimmited success, power, briliance, beauty or ideal love.

3)    Belives taht he or ske is ÓspecialÓ and unique and can only be understood by, or associated  with, other special or high status people (or institutions)

4)    Requires excessive admiration

5)    Har a sense of entitlement, i.e., unreasonable expectations of especially favourable treatement or automatic compliance with his or hers expectations

6)    Is interpersonally exploative, i.e., takes advantage of others to achive his or her own ends.

7)    Lacks empathy: is unwilling to recognize or identify with the feeling and needs of others.

8)    Is often envious of others or belive other are envious of him or her

9)    Shows arrogant, haughty behaviours or attitudes.

Disse beskrivelser av adferd og attribusjonsm¿nster stŒr i en meget sterk kontrast til de beskrivelser som gies av den mer covert (sky, underdannige, underliggende) narsissistiske fremtoning. En fremtoning som i praksis ofte forveksles med ulike typer depresjoner. Ronningstam (1989,s.62-63)  gir en tabell over disse trekk.

 

 

Ronningstam 1998,s.62-63

Clinical features of narcissistic
personality disorder

 

I. Self-concept

Overt

Grandiosity; preoccupation with fantasies of
outstanding success; undue sense of uniqueness;
feelings of entitlement; seeming self-sufficiency

 

Covert

Inferiority; morose self-doubts; marked propensity
toward feeling ashamed; fragility; relentless A
search for glory and power; marked sensitivity to
criticism and realistic setbacks

 

II. Interpersonal relations

Overt

Numerous but shallow relationships; intense need
for tribute from others; scorn for others, often
masked by pseudohumility; lack of empathy;
inability to genuinely participate in group activities;
valuing of children over spouse in family life

 

Covert

Inability to genuinely depend on others and trust
them; chronic envy of others' talents, possessions,
and capacity for deep object relations; lack of
regard for generational bondaries; disregard for others' time;
refusal to answer letters.

 

III. Social adaptation

Overt

Socially charming; often successful; consistent hard
work done mainly to seek admiration
("pseudosublimation"); intense / ambition;
preoccupation with appearances

 

Covert

Nagging aimlessness; shallow vocational
commitment; dilettante-like attitude; multiple but
superficial interests; chronic boredom; aesthetic
taste often ill-informed and imitative

 

 

IV. Ethics, standards, and ideals

Overt

Caricatured modesty; pretended contempt for
money in real life; idiosyncratically and unevenly
moral; apparent enthusiasm for 01 sociopolitical
affairs

 

Covert

Readiness to shift values to gain favor; pathological
lying; materialistic lifestyle; delinqunt tendencies;
inordinate ethnic and moral relativism; irreverence
toward authority.

 

V. Love and sexuality

Overt

Marital instability; cold and greedy seductiveness;
extramarital affairs and promiscuity, uninhibited
sexual life

 

Covert

Inability to remain in love; impaired capacity for
viewing the romantic partner as a separate
individual with his or her own interests, rights, and
values; inability to genuinely comprehend the
incest taboo; occasional sexual perversions

 

VI. Cognitive style

Overt

Impressively knowledgeable; decisive and
opinionated; often strikingly articulate; egocentric
perception of reality; love of language; fondness
for shortcuts to acquisition of knowledge

 

Covert

Knowledge often limited to trivia ("headline
intelligence"); forgtful of details, especially names;
impaired in the capacity for learning new skills;
tendency to change meanings of reality when
facing a threat to selfesteem; language and
speaking used for regulating self-esteem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Covert narsissisme  dignostiske trekk etter Ronningstam

Under f¿lger en oversettelse (av forfatteren), av de covert trekk som er beskrevet av Ronningstam (1989,s.62-63) over.

 

Selvet

Mindreverdighet, gretten, sur, selv-usikkerhet, markert synlighet for skamf¿lelse, skj¿rhet, ubarmhjertighet/uforsonlig s¿ken etter ¾re og makt, markert sŒrbarhet for kritikk og virkelige tilbakeslag.

 

Mellomeneskelig adferd

Manglende evne til virkelig Œ stole pŒ og ha tiltro til andre, kronisk missunnelse pŒ andres talenter, eiertrang og anlegg for dyp objektrelasjon, manglende forstŒelse for generasjinsgrenser, mangler respekt for andres tid, nekter Œ besvare brev.

 

Sosial tilpasning

FormŒlsl¿s syting, grunn yrkesfaglig fordypning, dilletantisk adferd, flere men overflatiske interesser, kronisk kjedsommelighet, estetisk smak ofte dŒrlig unnderbygget og primitiv. [Frav¾r av arbeidslyst (Wink 1991)]

 

Etikk, idealer, standard

Parat til Œ forandre verdier og standpunkt for Œ fŒ fordeler, patologisk l¿gnaktighet, materialistisk livsstil, tendenser til fors¿mmelse, lovovertredelser, overdreven etnisk og moralsk relativisme, respektl¿shet for autoriteter.

 

Kj¾rlighet, seksualitet

Mangler evne til Œ forbli i kj¾rlighet, manglende evne til Œ se den romantisken partner som et separat individ med hans eller hennes egne interesser, rettigheter, og verdier, manglende evne til ekte Œ forstŒ incest tabuet, seksuelle perversjoner forekommer.

 

Kognitiv stil

Kunnskap ofte begrenset til trivialiteter (overskrifts kunnskap), glemsk pŒ detaljer og s¾rlig navn, manglende evne til Œ l¾re nye ferdigheter, tendens til Œ forandre mening og virkelighet nŒr de utsettes for en trussel mot selvf¿lelsen, sprŒk og tale brukes for Œ regulere selvf¿lelsen.

 

 

Westen (1990) argumenterer med at narsissisme er en kognitiv-affektiv opptatthet med sitt eget selv, der kognitiv opptatthet refererer seg til et fokus pŒ selvet, og affektiv opptatthet refererer til en overbekymring og fokusering  om ens ¿nsker, behov, mŒl, overlegenhet og perfeksjonisme. Han argumenterer for at disse selv-begrepene er karakterisert ved fusjon, eller manglende evne til Œ diffrensiere mellom reelt selv og idealselv. OgsŒ Akhtar og Thomson (1982) deler dette synet og de konkluderer med at narsissisme bestŒr av mangler pŒ 6 funksjonsomrŒder:

 

 

 

1) Selv-begrepet

2) Mellommenneskelige relasjoner

3) Sosial tilpasning

4) Etikk, standarder og idealer

5) Kj¾rlighet og seksualitet

6) Kognitiv stil

 

Akhtar og Thomson beskriver selvbegrepet i trŒd med DSM forstŒelsen, men de konkluderer ogsŒ med at narsissister er ÓcovertlyÓ hypersensitive og fylt med f¿lelser av underlegenhet og mindreverd. Vedr¿rende kognitiv stil beskriver de narsissiter som gjennomgŒende egosentriske i sin persepsjon av virkeligheten, og overflatiske til objektive hendelser. Dette f¿rer til at de har en tendens til Œ skifte mening om virkeligheten nŒr selvf¿lelsen er truet. Det finnes flere beskrivelser der narsissistisk sŒrede mennesker  fŒr seg til Œ si motstridende pŒstander om samme tema. Denne form for logisk brudd er typisk for personlighetsfungeringer ved splitting og med et spaltet selv.

 

En rekke fagfolk har beskrevet at DSM-kriteriene er for snevert trukket opp og ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den forskjelligartethet man finner rundt denne lidelsen (Cooper & Michels, 1998; Gabbard, 1989; Philson, 1985; Richman & Flaherty, 1988). Gabbard (1989) legger til grunn at de eksisterende diagnostiske  kriterier bare beskriver en spesiell type narsissistisk pasient, det arrogante, brautende individ som krever Œ v¾re i rampelyset. Cooper & Michels (1988) legger til grunn at DSM-III-R beskriver den ÓovertlyÓ aggressive utrykksformen av narsissistisk konflikt, men  sv¾rt dŒrlig tar for seg den introverte, passive narsissistiske pasient hvis grandiositet er skjult bak en fasade av etterkommenhet og skyhet (covert).

 

Overt og covert type deler noen trekk. Det er  utnyttelse av andre  og en tilsynelatende  f¿lelse av berettigelse i forhold til andre, Wink (1991,s.591). Millera (2007) viste hvordan narsissistisk personlighetsfungering bidro til Œ pŒf¿re andre smerte og lidelse. OgsŒ denne unders¿kelsen retaterer depresjon til den narsissistiske adferd. Otway (2006) beskrev  en Œrsaksammenheng  til narsissisme  ved enten kj¿lige og distante foreldre eller overbeskyttende og beundrende foreldre.  En annne viktig beskrivelse var covert narsissismes tilknytning til angst rundt tilknytning til omsorgspersoner.  OgsŒ Smolewska & al. (2005) tar opp problemstillingen rundttilknytningsangst og covert narsissisme. BŒde angst og undvikende adferd  var her typiske trekk. Sawrie & al. (1997)  diskuterer sp¿rsmŒl rundt alkoholisme  og narsissisme.  OgsŒ her diskuteres og vises det til det n¾re slektskapet mellom depresiv adferd og covert narsissisme.

 

Flere klinikere og teoretikere (Gabbard, 1990; Masterson, 1993; Curtis, 1994) har observert at det i klinisk praksis kan  skje at pasienter som lider av en narsissistisk lidelse feildiagnostiseres. De depressive trekk  skjuler den mer alvorlig  sky, missunnelige, hatpregede  og hevngjerrige personlighet. Begrepet om at man ser det man ¿nsker Œ se, er til fulle aktuelt i denne setting nŒr det gjelder helsepersonell. Av den grunn er det viktig Œ fŒ frem kunskap om denne typern personligheter. Det er likeledes beskrevet (Wink, 1991,s594) at overt narsissisme er positivt korrelert med observasjon av narsissistiske trekk, mens dette ikke var tilfelle for covert narsissisme. Noe som underbygger det flere fagfolk har beskrevet om at covert narsissisme er  meget vanskelig  Œ avsl¿re ved observasjon alene. Likeledes er det grunn til Œ anta at  h¿ytskŒrende blandt covert narsissister i indre grad fremviser sine trekk ved kliniske vurderinger. Dette fremgŒr av f¿lgende tabell fra Wink (1991,s.594):

 

 

 

Kohuts beskrivelser av narsissistiske pasienters overf¿lsomhet, idealisering, devaluering og reaksjon pŒ kritikk er av andre (jf. Holdren, 2004) funnet ogsŒ i flere andre pasientgrupper. Det er en stigende bekymring for at pasienter som har en narsissistisk lidelse faktisk forblir udiagnostisert grunnet en for sterk vektlegging av beskrivelser i DSM.

 

Kernberg (1975) beskriver narsissister som grandiose, selvsentrerte, mangler empati, intenst missunelige og emosjonelt grunne. Denne beskrivelsen reflekterer hva Wink (1997) senere refererte til som den ÓovertÓ undergruppe av narsissister. Kohut (1977) beskriver narsissister som sŒrbare, deprimerte og ÓtommeÓ, og med mangler innen empati og motstandskraft. Denne beskrivelsen reflekterer det Wink (1997) refererte til som ÓcovertÓ undergruppe av narsissister.

 

Den siste tids forskning  synes Œ vise at Kernberg og Kohut begge hadde rett og faktisk beskriver distinkte typer av narsissister. Hypotesen er at forskjellen i deres teoretiske konsept kan stamme fra det faktum at de  arbeidet med litt ulike pasientgrupper. En rekke klinikere og forskere (Storlow & Lachman, 1980; Adler, 1986; Schulman 1986; Rosenfeld, 1987; Gabbard 1989; Broucek, 1982, 1991; Wink, 1991; Hibbard, 1992) tilkjennegir  at Kernberg og Kohut formulerte sine modeller mens de arbeidet med spesifikt ulike grupper.

 

SŒledes arbeidet Kernberg prim¾rt med mer alvorlig forstyrrede og mistilpassede individer innlagt i en sykehus-setting. Kohut derimot mottok  vanlige mennesker som klaget pŒ problemer med depresjon, tomhetsf¿lelse og problemer i parforhold. Kernbergs beskrivelse av narsissister som grandiose, selvsentrerte, manglende empati, intenst misunnelige og emosjonelt grunne er konsistent med nŒv¾rende beskrivelser av ÓovertÓ grandiose/ekshibisjonistiske undertyper. Kohuts beskrivelse derimot, av narsissister som  diffust sŒrbare, vagt deprimerte og ÓtommeÓ og med manglende empati og motstandskraft stemmer godt overens med begrepsforstŒelsen rundt ÓcovertÓ, overf¿lsomme/sŒrbare undertyper.

 

Reich (1949) beskrev en narsissistisk type hun fant mest vanlig blant kvinner. Denne typen narsissister idealiserer ikke seg selv, men den andre (objektet), og identifiserer seg sŒ pŒ en underdanig mŒte med denne kraftfulle andre for Œ fŒ narsissistisk tilfredsstillelse indirekte.

 

Som nevnt beskrev Bursten (1973) den manipulative narsissist som en som persiperer den andres mŒl i konflikt med sitt eget og bruker bedrag og manipulasjon for Œ influere andre, lyver og opplever lite skyld. Paranoide narsissistiske typer er sinte og kverulerende, rigide, mistenksomme og sjalu og har en tendens til Œ klandre andre. Begj¾rende narsissister er klengete, krevende og forventer konstant Œ bli skuffet. Den falliske narsissist-type er n¾rmere knyttet til det tradisjonelle begrepet av narsissisme. Trekk fra den falliske  narsissist inkluderer maskulinitet, aggressivitet, utagering, arroganse og er upŒaktet for Œ f¿le seg sterk.

 

Kohut and Wolf (1978) beskrev de 3 typene ÓMerger-hungryÓ som alltid var tilknyttet og definerte seg selv gjennom andre. ÓContact-shunningÓ narsissister unnviker sosial kontakt pŒ grunn av frykt for at deres adferd ikke vil bli akseptert eller beundret. Den siste typen, ÓMirror-hungrigÓ individer har en tendens til Œ  gj¿re seg til foran andre.

 

Miller (1979) identifiserte 2 forskjellige former for narsissistisk forstyrrelser som hun definerte som grandiositet og depresjon!

 

Hun ansŒ bŒde grandiositet og depresjon Œ ha rot i narsissistiske forstyrrelser, med grandiositet utviklet som en benektelse av tap av viktige sider ved selvet. Hun beskrev begge disse trekk som et utrykk for tapet av selvet. Videre beskrev hun begge som utrykk for et indre fengsel fordi de begge er Ócompelled to fulfill the introjected mothers expectation . Whereas the grandios person is her successfil child, the depressive sees himself as a failureÓ Miller (1979,s.6)

 

I tillegg i deres indre bevissthet/ubevisthet er en frykt for tap av kj¾rlighet, misunnelse, sterk aggresjon, oversensitivitet, tendens til Œ f¿le skam og skyld og utŒlmodighet.

 

Broucek (1982) beskrev 2 typer narsissister, en egoistisk selvopptatt type og en dissosiativ type. De dominerende trekkene ved den egoistiske type var grandiositet og selvforherligende adferd. PŒ den andre yterkant er det grandiose selvet splittet av  og projisert i form av et idealisert og omnipotent objekt. Den dissosiative type identifiseres ved et forringet selv, hvilket typisk resulterer i lav selvf¿lelse fordi  de positive oppbyggende trekk i personligheten er spaltet ifra.

 

Millon (1996) antar at det er flere ulike personlighetstyper som har inkorporert spesifikke narsissistiske trekk. SŒledes er den amoralske  (unprincipled) narsissist karakterisert ved en arrogant form for selvforstŒelse, liten forstŒelse for andres velferd og fremviser uredelig truende sosial adferd. Denne typen er en blanding av antisosial og narsissistisk adferd. Den amor¿se (amorous) narsissist er beskrevet Œ ha en erotisk og forf¿rende orientering, en likeglad samvittighet og en fjern holdning til sannhet og sosialt ansvar. Denne typen er en blanding av narsissistiske og histroniske trekk.

 

Den kompenserende (compensatory) narsissist (covert) karakteriseres av tydelige  narsissistiske trekk som stammer fra en underliggende  f¿lelse av usikkerhet og svakhet heller enn fra en genuin f¿lelse av selvtillit og selvf¿lelse. De er hypervaktsomme og uts¿kt sensitive til hvordan andre reagerer pŒ dem, ser og lytter etter enhver form for kritikk, og f¿ler seg tilsidesatt ved enhver form for uenighet. Denne typen er en blanding av narsissistiske, negative og unnvikende personlighetstrekk.

 

Den siste typen Millon beskrev er arrogante (elitist) narsissist som er dypt overbevist om deres overlegne selvbilde selv om det er begrunnet i fŒ realistiske opplevelser. De beskrives som selvsikre og arrogante, energiske og med en f¿lelse av at de er priviligerte.

 

Forskjellen mellom den overt  og den covert type henspeiler pŒ den narsissistiske tendens til Œ holde to motstridende syn pŒ selvet. (Akhtar, 1989, Akhtar & Thomsen, 1982). For majoriteten av narsissister er det den typiske grandiose adferd som kommer til overflaten. I disse individer er det skjelden man ser tegn til depresjon eller underlegenhet (Wink, 1996). NŒr det i litteratur refereres til at majoriteten av de som diagnostiseres  som narsissistre fremviser den overt type, er det all grunn til Œ anta at den mer covert type f¿rst i de senere Œrtier er Óavsl¿rtÓ!  Uten kunnskap om denne typen kan de lett forveksjes med de  rene deprimerte. Og de avsl¿res ikke ved  intervjuer eller ved kort tids observasjon. Det kreves lang tids observasjon eller tilgang til slike beskrivelser for Œ  se den virkelig undeliggende personlighetsfungering i slike tilfeller.

 

En mindre med allikevel  signifikant gruppe av det Masterson (1981) refererer til som ÓclosetÓ narsissist fremstŒr som engstelige, sky, underlegne og ineffektive. De viser sin grandiositet og ekshibisjonistiske adferd kun ved n¾rmere kontakt. Deres kjerne av narsissistisk patologi er skjult av en forsvarsmur av hemninger og passivitet (Masterson, 1990).

 

Lutus (2006) beskriver at den covert narsissist har en litt annen strategi enn den overt narsissist. Den covert narsissist velger en autoritetsperson, eller en idealisert person, som de lever i skyggen av. Denne autoritetsperson har  omtrenty det samme syn som den covert narsissist, som dermed ikke beh¿ver Œ fremtre  i lyset pŒ samme mŒte som overt narsissist. Den covert narsissist lever pŒ mange mŒter gjennom  denne autoritetsfiguren. Problemet kommer selvf¿lgelig nŒr denne autoritetsfiguren  forsvinner eller l¿sriver seg fra narsissistens klamme grep. Da oppstŒr  det narsissistiske raseri. Og for den som ikke har opplevd det, er det Œ si at det kan man v¾re glad for. Det er et raseri der alle demninger for missunnelse og hat brister og der alle midler taes i bruk for at narsissisten skal fŒ en bekreftelse pŒ at den tidligere autoritet ikke er seg selv overlegen (lenger).  bryte med en narsissist er pr defenisjon den st¿rste synd for det  gir narsissisten henspeilinger pŒ at han eller hun ikke lenger er verdens navle. Dette narsissistiske raseri fortsetter  selv etter at narsissisten har funnet seg en ny autoritetsperson Œ leve under, Œ snylte pŒ. Dette underbygger at narsissistens  liv er en skj¿nnhetskonkuranse der en m¿rk br¿nns falske  refleksjon er i kamp mot dagslysets ubehagelige virkelighet.

 

 

Klinisk bevis for overt og covert undertyper.

I en overt form, f¿rer narsissisme til direkte utrykk av ekshibisjonisme, selvh¿ytidlighet, og fokus pŒ oppmerksomhet og beundring fra andre. Som coverte type er narsissime mer markert ved ubeviste f¿lelser av storhet og viser Œpent mangler pŒ selvtillit og initiativ samt vage f¿lelser av depresjon (Wink, 1996).  Paradoksalt er narsissistiske individer oversensitive, angstfylte, engstelige, og usikre, men ved n¾r kontakt kan de overaske  andre med sine grandiose fantasier (Kernberg, 1986).

 

Gabbard (1989) foreslo at narsissistisk personlighetsforstyrrelse  kan forstŒes i en dimensjonal form mellom to ekstremer. Han betegnet ekstremitetene som umoralske (oblivious) og overf¿lsomme (hypervigilante) undertyper. Den umoralske synes ikke ha noen forstŒelse i det hele tatt pŒ hvordan deres adferd  virker inn pŒ andre. De er arrogante, selvopptatte og ute av stand til Œ se og forstŒ andres behov, f¿lelser og reaksjoner. Disse individer demonstrerer et behov for Œ v¾re i senter av oppmerksomheten mens de forblir helt ugjennomtrengelige for kritisk tilbakemelding. 

 

Den overf¿lsomme typen derimot, er ekstremt sensitive til hvordan andre reagerer mot dem, noe som klart fremgŒr av deres adferd. I motsetning til  den mer overt type, viser disse ved sin adferd at de ikke liker Œ v¾re i senter for oppmerksomheten. Det oppfattes av dem som truende mot det skj¿re selvet  som skjuler seg under det ellers falske selvet de omgir seg med til daglig. De er ekstremt sky, underlegne, tilbaketrukne, skamfulle og frykter konstant avvisning og ydmykelse. For Œ hŒndtere denne frykten blir disse individer overf¿lsomme om hvordan andre reagerer pŒ dem. De vurderer kontinuerlig hva andre synes om dem og opptrer pŒ mŒter som sikrer og unngŒr kritikk.

 

Gabbard, (1989, 1994) argumenterer for at en gruppe narsissistiske pasienter er ekstremt sensitive til hvordan andre reagerer pŒ dem og gŒr med en konstant frykt for kritikk og ydmyking. De ser vaktsomt pŒ terapisten for  tegn pŒ avvisning og kjedsommelighet.

 

En annen gruppe narsissistiske pasienter frembringer f¿lelser av kjedsommelighet og irritasjon. Disse pasienter har tilsynelatende ingen forstŒelse for hvordan de pŒvirker andre. De snakker som om de adresserer en stor forsamling, gir skjelden ¿yekontakt og tvinger terapeuten til lange monologer der de beskrives sine bragder og hva de har oppnŒdd. Gabbard (1989) spekulerer om disse kontroversene kan v¾re relatert til den kontroversitet som er beskrevet i litteraturen nŒr det gjelder Kohut og Kernberg.

 

Masterson (1993) gir en teoretisk forklaring og eksempler i et fors¿k pŒ Œ skille mellom det han kaller Ócloset narcissistÓ (covert) fra det han kaller Óexhibitionistic narcissistÓ (overt).  Han mener begge, deler en lignende intrapsykisk struktur; fusjonen av de grandiose selv-representasjonene med omnipotent objektrepresentasjon.

 

Den viktigste forskjellen mellom overt og covert narsissist er deres emosjonelle investering (forsvar), ved at overt type fremstŒr som ugjennomtrengelig og resilient til  opplevelser av psykologisk oppr¿r og uro grunnet hans eller hennes investering i det grandiose selvet. Ingenting gŒr (tilsynelatende) innpŒ dem.

 

NŒr det gjelder  covert narsissist er denne undertypen langt mer sŒrbar for psykologisk oppr¿r grunnet hans eller hennes investering i den idealiserte/omnipotente andre mens det grandiose selvet tilfredstilles indirekte ved  Œ opptre i lyset fra det idealiserte objekt.

 

 

 

Empiriske studier av overt og covert narsissisme

Inndelingen i overt og covert narsissister som vi finner i kliniske  begrepssammenfatninger er ogsŒ tilstede i de f¿lgende empiriske unders¿kelser (Balestri, 2000; Bunke, 1993; Brabon, 1998; Hibbard, 1999, Hendin & Cheek, 1997; Keith, Dickson & Pincus, 2000, Levine, 1999; Rathoven & Holmstrom, 1996; Sawrie & al. 1997; Schurman, 2000, Sturman, 2000; Vitek, 2000; Wink & Donahue, 1997; Wink, 1991a,1996).  Alle disse funn var statistisk signifikante.

 

Wink (1991) unders¿kte den manglende korrelasjonen blant flere selvbesvarelser  om narsissisme og fant to hovedtyper av narsissisme ved bruk av NPI og MMPI-baserte mŒlinger av narsissisme. Fra faktoranalyse av totalskŒren for alle testdeltakere var det de to faktorene sŒrbarhet/sensitivitet og grandios/ekshibisjonistisk som sto frem.  Disse to faktorer er teoretisk sŒ vel som empirisk parallelle med  overt og covert undergrupper foreslŒtt av Gabbard (1989).  SŒrbarhet/sensitivitet (covert) faktor ble assosiert med introversjon, defensivitet, angst og sŒrbarhet til livets traumer, mens den grandiose/ekshibisjonistiske (overt) faktor ble assosiert med ekstrovert, selvsikkerhet, ekshibisjonisme og aggresjon.

 

NPI er assosiert med lederpotensiale og en orientering mot  fullf¿ring og evne til gjennomf¿ring av ulike prosjekt. Disse betraktninger sett under ett tyder pŒ at DSM-III  i f¿rste rekke mŒler overt narsissisme.  For Œ mŒle covert narsissisme benyttes NPDS (Ego Sensitivity Scale) (Ashby, Lee & Duke, 1979).  NPDS viser seg ogsŒ assosiert med depresjon (Watson, Taylor & Morris, 1987) og utilstrekkelighet, tristhet og bekymringer (Mullins & Kopelman, 1988).

 

Wink (1991)  foreslo at alle disse karakteristikker er kongruente med covert narsissime. Mye tyder pŒ at personer med en slik personlighetsfungering sliter med depresjon, fiendtlighet, problemfylte sosiale forhold, angst og irritabilitet, som alle er karakteristiske trekk rundt denne formen for narsissisme.

 

En rekke empiriske studier har benyttet overt og covert undergrupper. Covert narsissisme (NPDS) predikerer h¿y depresjon, angst og lav selvf¿lelse, mens det motsatte var tilfelle for overt narsissime.

 

Hibbard (1992) fant ogsŒ bevis for  inndeling  av narsissisme i overt og covert grupper. DSM-III reflekterer Kernbergs syn pŒ narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Miller (1985) brukte betegnelsen ÓNarcissistic Abused PersonalityÓ for  Œ beskrive tendenser mot Œ se etter bekreftelse fra andre for selv-vurderinger nŒr det gjaldt tilh¿righet og gjenkjennelse av andres behov og at disse var viktigere enn ens egne. Hibbard (1992) konkluderte med at NPI-definert narsissisme som korresponderer med overt narsissisme betegnes av grandiositet, redusert evne til skam og en redusert f¿lelse mellom virkelig og idealisert selv. Den covert type er markert ved sŒrbarhet, skam, ettergivenhet, avhengighet og en tendens til Œ idealisere.

 

Bunce (1993) som skilte mellom grandios og sŒrbar narsissisme fant den grandiose   Œ v¾re relatert til h¿yere tilknytningsmotiver, h¿yere maktmotiver og lavere utrettete motiver. I tillegg var enkelte underskalaer ved NPI assosiert med depresjon. SŒrbare narsissister viste til sammenligning det motsatte  m¿nster hva gjaldt personlighetsfungering med bla. skjult fiendtlighet og var en sterk prediksjon pŒ depressiv lidelse.

 

Hos Wink & Donahue (1997) var covert narsissime (NPDS) karakterisert ved de samme negative trekk som er beskrevet av en rekke andre klinikere. OgsŒ der ble problematikken ved at de  fremviser depressive trekk  tilkjennegitt.

 

I en studie konstruert for Œ fremlegge empirisk st¿tte for  forskjellen mellom overt og covert narsissisme, unders¿kte Balestri (2000) forholdet mellom objektrelasjoner, depresjon, Machiavellisme og 5-faktor modellen for personalitet (McCrae & Costa 1999). Resultatet viste at bŒde overt og covert narsissisme er positivt korrelert med Machiavellisme og negativt korrelert med ÓagreeablenessÓ faktoren i 5-faktor modellen om personalitet (ikke sjalu, mild, samarbeidsvillig). Balestri la til grunn at disse resultatene reflekterte den narsissistiske tendens til manipulasjon, utnyttelse og mangel pŒ empati. Covert narsissime var ogsŒ relatert til objekt relasjons-mangler, depresjon og den nevrotiske faktor i 5-faktor modellen, noe som reflekterer h¿yere dyssfunksjon enn overt narsissisme.

 

Sturman (2000)  fant i sine unders¿kelser at covert narsissisme var  omvendt assosiert med tilslutnings (affiliation) motivasjon. Hendin og Clerk (1997) fant at covert narsissisme var positivt korrelert med nevrotisisme og negativt korrelert med ÓextraversionÓ og ÓagreeablenessÓ. De fant ogsŒ en negativ korrelasjon til Œpenhet. OgsŒ Keith, Dickson & Pincus (2000) fant at deltagere i den grandiose gruppen rapporterte lav nevrotisisme, h¿y ÓextroversionÓ og lav ÓagreeablenessÓ! Omvendt viste deltagere i den mer sŒrbare gruppen h¿y nevrotisisme, gjennomsnittlig ÓextraversionÓ og lav ÓagreeablenessÓ!

 

Vitek (2000) fant at overt narsissisme var forbundet med langt mer ytre aggresjon en covert narsissisme. Likeledes fremviste covert narsissisme en betydelig skam i forhold til overt narsissime, som tilsynelatende ikke fremviste skam. Wink (1992) viste at depresjon sammen med introversion og fientlighet var typiske trekk ved covert narsissisme. Wink & al. (1995) viste at covert narsissisme fremviste lav moral, manglende selvtillit, mens overt narsisisme ¿nsket beundring, fremstŒ uavhengige og kraftfulle.  Hunt viser til en type han kaller Diffident (usikker, n¿lende)  narsissit, en beskrivelse som har relasjoner til covert narsissist.

 

R¿vik (2000) beskriver  2 kliniske profiler. En overt narsissistisk og en covert narsissistisk. Begge syntes Œ ha felles underliggende problematikk, nemlig en forstyrrelse i selvregulering. R¿vik viser ogsŒ til  det klientell Kohut bygget sin teori rundt, nemlig det han beskriver som Óvulnerable and easily offended patientsÓ. R¿vik beskriver  den DSM-baserte typen av narsissister og legger til . Ó...there exist an alternativ presentation of narcissistic pathology, which, altogether differ on the surface...Ó. Denne typen beskriver han som den covert narsissisme. Denne beskrives som den engstelige, introverte, underlegne type  der grandiositet spilles ut i fantasi. Cooper og Ronningstam (1992) beskriver den samme typen som Óshy narcissistÓ! De skriver:

 

ÓTheir self-presentation is likely to be shy and unassuming and may appear deeply empathic, as others mistake their shy, preoccupied wish to be noticed as genuine interest in the other pertson. They are however, incapable of maintaining enduring perosnal relationships, secretly denigrate and are envious of those close to them, and unable to provide self-reward for their sometimes considerable accomplishments. They respond only to external praise, and that often only briefly as they feel themselves to be fraudulent....Ó(pp.92-93)

 

R¿vik skriver at det Kohut benevnte Narsissistiske Adferdsforstyrrelse tilsvarer overt narsissist, mens Kohuts Narsissistiske Personlighets-forstyrrelse tilsvarer covert narsissist.

 

OgsŒ R¿dvik (2000) beskriver  de tette bŒnd mellom narsissistiske forstyrrelser og depresjon. De tilsynelatende tette bŒnd som finnes mellom disse lidelser er et gjennomgŒende tema  i det meste av litteraturen. OgsŒ Avhengig Personlighetsforstyrrelse og Unnvikende Personlighets-forstyrrelse er gjengangere i tilknytning til narsissistisk sŒrbarhet.

 

At  en covert narsissist benekter  egne og de n¾rmestes problemer er ogsŒ beskrevet av R¿dvik, slik ogsŒ undertegnede har opplevd i flere saker. Eksempelet med moren hvis barn lŒ i h¿y feber i 2 uker, for deretter  Œ bli fraktet alvorlig dehydrert og med stort vekttap  til sykehus f¿rst nŒr andre grep inn, er bare en klassisk beskrivelse av den samme problemstilling.  benekte egne og andres problemer  er en del av den manglende empati som er karakteristisk for slike mennesker.

 

 

 

Narsissisme hos kvinner

Wink (1992) gir en beskrivelse av 3 typer narsissistiske grupper blant kvinner. Det var de hypersensitive (covert), de viljesterke (willfull) (overt) og de uavhengige (autonomous) narsissister. Kvinner som hadde h¿y skŒre pŒ hypersensitivitet i en alder av 43 Œr, var karakterisert med reduserte personlige resurser i forhold til hvordan de fungerte i 20 Œrs alderen, noe som ogsŒ gjaldt  karriere, ute og hjemme.

 

BŒde den hypersensitive og den viljesterke var i motsetning til den uavhengige assosiert ved et problemfylt barndomsforhold til foreldrene, spesielt til sin mor.

 

Narsissisters livssituasjon blir beskrevet som forverret i voksen alder (Kernberg, 1980; Kohut, 1977). Narsissistens midtlivskrise betegnes som en desperat s¿ken etter tapte muligheter ved ikke Œ leve opp til sine indre forventninger og fantasier (Kohut, 1977; Winnicot, 1960/1965). H¿y bevissthet om sin sŒrbarhet og begrensinger i livet, underbygger  indre f¿lelser av misunnelse og raseri. Disse f¿lelser f¿rer sŒ i sin tur til  en defensiv evaluering av  andre og deres egen fortid, som svekker den indre og ytre  st¿tte (Kernberg, 1980).

 

Manglende evne til Œ integrere godt og vondt (Kernberg, 1980, splitting) eller det maniske eller depressive aspektet ved personligheten (Jaques, 1965; Klein, 1957) f¿rer til at narsissister blir mer sosialt introverte. De f¿ler sine omgivelser som mer fiendtlige der livet ikke lenger har mening, n¾ring eller godhet. Narsissistens personlighet synes bedre rustet  til et ungdommelig liv enn et liv  i senalder.

 

Utviklingsmessig er det to veier  for narsissisten, Det er den subjektive, og interpersonlige, og den andre er den  objektrelaterte i tilknytning til sine omgivelser. Narsissisme deles ogsŒ inn i en normal og en patologisk del. Her ser vi de tidligere beskrevne relasjoner der den covert narsissist  bygger sin grandiositet gjennom en objektrelasjon til andre. Deres samh¿righet med den andre  gir da den n¿dvendige speiling de er sŒ avhengige av. Dette avspeiler seg ogsŒ i diagnosekriteriene for narsissisme der de bare f¿ler seg forstŒtt av  noen som, nettopp  blir  idealisert. Dette kan v¾re en person eller institusjon  de tillegger  en opph¿yet verdi.

 

At  det er denne type objektrelasjoner man er vitne til blir meget synlig nŒr dette objekt l¿sriver seg fra  det narsissistiske individ, gjennom f.eks. skilsmisse. Det raseri, den manipulasjon og  den rigide adferd som da fremvises viser at forsvarsverkene brister og at narsissistens egentlige selv  har kontrollen. En slik adferd  finnes det en rekke kliniske eksempler pŒ.

 

Det Wink (1992)  kaller den  viljesterke narsissisme er definert ved NPI, (Raskin & Hall, 1981).  Det er den DSM baserte beskrivelse av narsissisme. Den hypersensitive narsissist maskerer en underliggende underlegenhet, introversjon, manglende selvtilfredshet, en covert  grandios f¿lelse av selvbetydning, Flere ulike  (CAQ, NPDS) skŒringsinstrumenter underbygger at den hypersensitive form for narsissisme er en mer patologisk utgave enn den  NPI baserte og mer overt narsissisme (Emmons, 1987; Watson, Taylor & Morris, 1987; Wink (1992).

 

Den hypersensitive (covert) og viljesterke (overt) narsissist tilkjennegir to varianter av patologisk narsissisme. Begge har undergŒtt en omfattende forskning over flere Œr (Wink, 1992). Dette i kontrast til den mer sunne narsissisme, som har undergŒtt betydelig mindre empirisk oppmerksomhet. En sunn narsissisme gir  indikasjoner pŒ tiltro til egne evner, intellektuelle interesser og psykologisk forstŒelse av egen adferd og kreativitet (Wink, 1991).

 

I f¿lge Kohut (1977) gir en sunn narsissisme grunnlag for  utvikling av empati, humor, kunnskap og grunnlag for et kreativt potensial. De sterke patologiske implikasjoner for hypersensitive (covert) narsissister kan tyde pŒ at h¿yere skŒre pŒ denne dimensjonen svekker og reduserer personlighetsfungering mer enn den viljesterke narsissistiske motpart.

 

Et velfungerende selv-utrykk  er relatert til sunn narsissisme i arbeidsevne og karriere. Kernberg (1975, 1986) assosierte patologisk narsissime med kronisk kald, avvisende, men samtidig en styrende og beundrende prim¾r omsorgsperson. BŒde Kohut (1971, 1977) og Miller (1981) legger vekt pŒ det negative bidrag en empatil¿s forelder, som bruker barnet som forelderens eget narsissistiske supply og tilfredsstillelse.

 

Ihht Block (1971) ble dominerende narsissistiske kvinner (overt)  konfrontert i sin barndom med en nevrotisk mor og synes Œ finne styrke til sin identifikasjon hos en ekstrovert og utagerende far.

 

MacKinnon (1962)  viste til Rank (1945) nŒr han tilkjennegav at foreldre som respekterte sine barn ville gj¿re det enklere for barna Œ bearbeide  konflikten mellom sin egen vilje og foreldrenes vilje, dvs. Œ utvikle en sunn narsissisme. Og i bunn og grunn handler narsissisme om indre konflikthŒndtering i selvets daglige fungering. Helson (1985)  tilskrev det kreative potensial i en sunn narsissisme, delvis som kvinnens evne til Œ  skille mellom  seg selv og  foreldrenes autoritet.

 

Wink (1992) viste i sin unders¿kelse at hypersensitive kvinner fra 21 til 27 Œrs alder fikk sin evne til sosialisering redusert, samtidig ¿kte deres fiendtlighet og deres sŒrbarhet. Fra 27 til 43 Œrs alder  ble det observert redusert ansvarlighet og normforstŒelse. En ¿kt selvsentrerthet og et tiltagende dŒrlig hum¿r.  Fra alderen 21 til 43 var reduksjonen i ansvarlighet og sosialisering signifikante.  I tillegg ble det registrert redusert f¿lelse av velv¾re, noe som indikerte ¿kt pessimisme og bekymring om helse og fremtiden. Dette er helt i trŒd med det som ble registrert ved MMPI test av en covert narsissistisk personlighet slik de er beskrevet av Fardal (2006), der de forh¿yede skalaer var 1,2 og skala 3, som nettopp gir denne beskrivelse.

 

I sterk kontrast til den hypersensitive viste den  viljesterke narsissistisk personlighet, en stigende forbedring i aldersperioden 21 til 27.  Deres fungering  ¿kte pŒ flere sosiale omrŒder, som dominans, sosialitet, selvaksept og uavhengighet.  I aldersperioden 27-43 ble det registrert en reduksjon i  personlighetsfungering.

 

Mellom 21 og 27 viste den uavhengige narsissisttiske personlighet ¿kt personlighetsfungering og redusert empati og sosialisering, noe som indikerte st¿rre interesse i menneskelige motiver, men ogsŒ en ¿kt f¿lelse av mistrivsel med selvet (Gough, 1987). Fra 27 til 43 ble det her mŒlt en okning pŒ dominans og uavhengighetskalaene, st¿rre modenhet og bed¿mningsevne og en generelt h¿yere evne til sosial fungering.   I tillegg viste en ¿kt evne til fleksibilitet en ¿kt tendens til Œ bli mer privat og stabil.

 

Wing (1992) viste at hypersensitive narsissistiske kvinner i materialet skŒret lavere pŒ bare 2 skalaer ved 21 Œrs alder, 6 skalaer ved 27 Œrs alder og 13 skalaer ved 43 Œrs alder. Ved 43 Œrs alder et disse kvinner mer kyniske og styrt av impulsivitet (lav ansvarlighet, sosialisering, dŒrlig selvkontroll og en lav f¿lelse av velv¾re) og en redusert evne til Œ ordne sine liv samt forstŒ seg selv og andre.

 

I hele denne aldersaspektet skŒrer de hypersensitive lavere pŒ empati og effektiv fungering enn begge de andre narsissistiske typer. Den viljesterke narsissistiske gruppe skŒret gjennomgŒende lavere enn begge de andre grupper pŒ selvkontroll og var ved 21 Œrs alder mer selvsentrerte og utagerende enn de andre grupper. Etter hvert skŒrer disse h¿yere  nŒr de n¾rmer seg 43 Œrs alder.  Ved denne alder er de mer utsatt for hum¿rsvingninger og fremviste en lavere selvkontroll.

 

Den uavhengige gruppen skŒret gjennomgŒende h¿yere pŒ toleranse, pŒ prestasjon via individualitet og intelektuel effektivitet, noe som indikerte st¿rre resurser og ¿kt forstŒelse av andre (empati).  Bare denne gruppen (uavhengige) var assosiert med suksessfullt arbeid og karriere gjennom den f¿rste halvdel av det voksne liv.

 

En n¾rmere analyse av den hypersensitive gruppen kontakt med sine foreldre i barndommen indikerte en f¿lelse av usikkerhet og misstillit mot deres mor. Begge foreldre  syntes Œ mangle den varme og omsorg  og den viljesterke gruppen var assosiert med  spenning og avsky mot sin mor, og av Œ v¾re stolt av sin far.

 

Den hypersensitive gruppen var karakterisert  ved at aktiviteter i barndommen var mislikt og  korrelerte ikke med noen av de 37 barndomsaktiviteter som ble unders¿kt.  Den uavhengige gruppens s¾rpreg var at de var aktivisert pŒ en positiv mŒte med en rekke ulike aktiviteter i barndommen som  bidro positivt til  barnets utvikling og nysgjerrig utforskningstrang.

 

NPI -  HSNS

NPI har vist seg korrelere positivt med mŒl den teoretisk skal korrelere med.

NPI har ogsŒ vist seg Œ korrelere bŒde med observasjon (Emmons, 1984) og  trent personells vurdering av narsissisme (Raskin & Terry, 1998). Faktoranalyse utf¿rt pŒ denne skala har gjentatte ganger vist faktorer konsistent med den multidimensjonale natur pŒ narsissistisk personlighetsforstyrrelse og eller patologisk narsissisme (Emmons, 1984, 1987; Raskin & Terry, 1988).

 

Individer med patologisk narsissisme antaes Œ ha en karakteristisk forsvarsform (grandiositet og omnipotens, idealisering/devaluering av andre, splitting, benekting og projektive identifikasjon) for Œ beskytte egoet eller f¿lelsen av selvet fra trusler (Glasman, 1986; Kernberg, 1974, 1975; Kohut, 1971; Rinsley, 1989; Ronningstam & Gundersen, 1989). Russo (1991) fant ogsŒ at NPI korrelerte med umodne forsvarsmekanismer. I sum er det omfattende bevis for reliabilitet og begreps validitet av NPI som et mŒl for overt narsissisme.

 

Av de mŒleinstrumenter som er utviklet for covert narsissisme har, den 10 punkts HSNS, Hypersensitive Narcissism Scale (Hendin og Cheek, 1997) vist seg Œ v¾re et av de bedre instrument. HSNS er avledet fra Murrays (1938) 20 punkts narsissime skala. I utvalget av ledd valgte Hendin og Cheek de ledd som best reflekterer covert narsissime og som ikke kommer sŒ godt frem i NPI. Leddene i HSNS reflekterer klart oversensitivitet og sŒrbarhet.

 

Depressive mennesker har en tendens til Œ attribuere/tilegne  feil til indre Œrsaker. Kernberg (1975)  argumenterer for at hos narsissister er selvet og idealselvet dŒrlig atskilt. De flyter helt eller delvis over i hverandre. I sŒ mŒte er det interesant Œ se hvordan  den covrt narsissist tillegger/projiserer egne feil til andre, til tross for sin depresive adferd og/eller depressive diagnose. Nettopp denne adferden er det som er med pŒ Œ skille den rene depressive fra  den covert narsissit. Begge har depresive trekk, men den sistnevntes adferd er annerledes.

 

Horrowitz (1989) legger til grunn at det grandiose selv-skjema som er sŒ karakteristisk for  narsissister har en defensiv forsvars funksjon. Raskin & al. (1991a) har vist at grandiositet mer enn sosial mistilpasning er den forsvarsmessige Œrsak til narsissisme.

 

Mens NPI har vist seg Œ v¾re et godt redskap for den DSM-IV baserte narsissime, har teoretikere og forskere argumentert for en mer omfattende begrepsforstŒelse av narsissistiske karaktertrekk. Gabbard (1989), Wink (1991) og Masterson (1990) har begynt Œ etablere narsistiske typologier som inkluderer det mer covert, sŒrbare og overf¿lsomme aspektet ved narsissismen. Dette har skjedd i tillegg til de mer ekstroverte trekk man finner ved overt narsissime i  DSM-IV.

 

 

Overt (NPI) / Covert (HSNS) narsissistiske grupper

 

Under f¿lger en tabell som viser relasjoner mellom de ulike typer narsissisme.

 

                              Lav Overt                         H¿y Overt

 

Lav Covert                 Lite narsissime            Grandios/Ekshibisjonistisk

 

H¿y Covert                Overf¿lsom/sŒrbar            H¿y Narsissisme

_____________________________________________________________

 

 

 

 

Diskusjon overt/covert

Resultatene slik de fremkommer over gir ytterligere begreps validitet til forskjellen mellom overt og covert narsissisme. Den overt narsissisme som beskrives i DSM-IV er med sine grandiose og ekshibisjonistiske trekk forskjellig fra den covert narsissisme som fremkommer ved HSNS og som beskrives med hypersensitive og sŒrbare trekk slik den fremkommer i psykoanalytisk teori og kliniske beskrivelser. Dette har utvilsomt bidratt til,  en til nŒ, fullstendig  skjev vurdering av narsissisme ved kliniske vurderinger.

 

Den hypersensitive, covert utgave  har opp gjennom Œrene ikke blitt diagnostisert, men i steden oversett ved sine ytre ÓdepressiveÓ trekk, som nettopp en form for depresjon. Kliniske tilfeller har imidlertid v¾rt av en slik varighet at det er med en viss undring  forfatteren ser leger diagnostisere  personer  som f.eks. moderat  depressive, til tross for at de har en kontinuerlig depresjonshistorikk  pŒ mer enn 15-20 Œr! Dette  sammenfaller dŒrlig med bŒde ICD-10  og DSM-IV diagnostikk.

 

Forholdet mellom HSNS og covert narsissisme er ikke f¿r i de senere Œr blitt grundig vurdert. Det som er beskrevet over st¿tter det kliniske bildet om at h¿y grad av covert narsissisme fremviser til dels alvorlig personlighets-fungering der individet fremviser mer pessimistisk, eksternt og personlig ukontrollerbare attribusjoner ovenfor hverdagens positive hendelser. Denne attribusjon av Œ ha  mindre personlig kontroll for daglige positive hendelser fremstŒr i sterk kontrast til den mer kontroll de tilsynelatende fremviser nŒr de minnes tidligere positive hendelser. Den inkongruens mellom tidligere, og dag-til-dag hendelser er interessant og spennende. Ikke minst er denne  divergens ogsŒ interessant sett opp imot den splitting vi finner  hos covert narsissister nŒr de kommer med til dels motstridende pŒstander i et fors¿k pŒ Œ forsvare sitt svake selv.

 

NŒr covert narsissister blir bedt om Œ rapportere sine daglige liv, blir positive opplevelser attribuert til Œrsaker som ikke er under deres kontroll. Det kan virke som om de ikke evner Œ se at de selv kan ha bidratt til noe negativt! Forskning viser gang pŒ gang at et h¿yt nivŒ av covert narsissisme linkes til selvrapportert angst og depresjon.

 

Forskningen slik den er vist til over demonstrerer til fulle bŒde den pessimistiske natur  ved hypersensitive/sŒrbare narsissistiske individer (covert) og den selv-beskyttende natur av grandiositet og ekshibisjonisme vi ser ved den mer overt narsissisme. Fossati & al. (2005) fant ogsŒ at NPD fra DSM-IV besto av 2 separate  utrykk for narsissisme. En overt og en covert form for narsissisme. De viste ogsŒ til den kritikk som finnes rundt DSM-IV sin beskrivelse av narsissime, ved at  den ogsŒ inkluderer 3  trekk (grandios fantasi, missunnelse og behov for beundring) som bedre beskriver den covert type enn den typiske DSM-IV overt type. I deres materiale ble n¾rmere 60% av deltakerne (N=447) beskrevt Œ ha minst en eller flere personlighetsforstyrrelser i tillegg. Et annet trekk som  Fossati & al. (2005) fant var det n¾re slektskapet de beskriver mellom passiv aggresjon og NPD. I deres studie ble  2-faktor sturkturen i narsissisme  godt dokumentert. De anbefalte ogsŒ som end el andre forskerte at en fremtidig oppgradering av DSM mŒ inneholde diagnostiske beskrivelser av begge de narsissistiske hovedtyper slik de fremtrer som overt og covert.

 

At mye av den forskning som er beskrevet frem til vŒr tid ofte b¾rer preg av Œ divergere i 2 ulike hovedretninger nŒr det gjelder narsissisme, gir et grunnlag for Œ forstŒ  hvordan covert og overt narsissisme  ikke befinner seg i hvert sitt vakum, men tvert imot  begge befinner seg pŒ  en dimensjonell skala der det kan v¾re st¿rre eller mindre grad av dem begge to.

 

Dagens kunnskap om denne lidelsens kompleksitet mellom overt og covert trekk hos narsissister ¿ker ogsŒ forstŒelsen av andre tilgrensende lidelser i akse II i DSM-IV. Mye taler for at narsissismens komplekse struktur og natur kan sees pŒ som selve grunnlaget for en rekke andre lidelser. Sv¾rt n¾r har vi psykopatibegrepet.

 

Det som synes klart er at  en vurdering av en narsissistisk skadet person bare ut fra DSM-IV relaterte NPI, ikke gir et fullgodt bilde av det man kan stŒ ovenfor i den enkelte  person. NPI vurdering alene blir en for enkel vurdering med tanke pŒ de trekk som er beskrevet gjennom HSNS.

 

Det kan v¾re grunn til Œ legge merke til Kernbergs«s (1975) beskrivelser av narsissiter som grandiose, selvsentrerte, mangler empati og emosjonelt grunne mennesker. OgsŒ Kohuts (1977) beskrivelser av narsissister som diffust sŒrbare, vagt deprimerte og tomme samt manglende empati og resiliens er av stor viktighet. Som det over er beskrevet er det all grunn til Œ  se om den ulikhet som fremkommer mellom disse teoretikere faktisk kan grunne i det faktum at det var forskjell pŒ pasientgrunnlaget de begge byget sine teorier pŒ.

 

OgsŒ andre teoretiske og kliniske beskrivelser   av den tilsvarende narsissistiske kompleksitet finner vi hos bla. Gabbard«s (1989) hypervaktsomme narsissist, Broucek«s (1982) dissosiative type og Masterson«s (1993) closet narsissist. Ulike kombinasjoner av overt og covert  trekk kan forklare den ofte paradoksale fremtoning en del narsissistiske individer  fremstŒr med.

 

Det er all grunn til Œ anta at  med den variasjonsmulighet et og samme narsissistiske individ kan fremvise, sŒ er det  en meget komplisert aff¾re Œ diagnostisere slike mennesker. En kort samtale  sier overhodet intet. Vanlige helsepersonell,  leger, psykiatere og psykologer som ikke har dybdekunnskap om denne formen for  manipulasjonens mestere kan lett diagnostisere slike individer  bŒde som deprimerte og som velfungerende, alt etter hva den enkelte personlighet ser seg mest tjent med i ¿yeblikket. Jeg vil  kort referere hva Holdren (2004,s.117) skriver i den sammenheng :

 

Ó..these individuals [are] the least predictable , the most susceptible to situational variables, and the most difficult to diagnose!Ó

 

Narsissistenes avhengighet av sine omgivelser er et kjent trekk. En avhengighet som utvilsomt bidrar til  en utmattelse med depressive trekk som f¿lge. R¿vik (2000) beskriver  ved sine kliniske tilfeller ogsŒ et annet viktig punkt ved  den narsissistiske sŒrede personlighet. Det er  personen i bakgrunnen. Sv¾rt ofte en mor som pŒ mange mŒter invaderer den narsissistisk sŒrede person. Slike m¿dre styrer sine barn gjennom en kontrollerende adferd lenge etter at deres barn er blitt voksne og gift. Et eksempel er den covert narsissist som  i voksen alder, gift og med barn, n¾rmest ukentlig fikk bes¿k av sin gamle mor, som styrte vedkommendes liv slik hun i alle Œr hadde gjort. For Œ sitere R¿vik (2000,s.441) . ÓHaving a sick mother is like a Holocaust for Œ child

 

Ofte er de tydeligste symptomer pŒ en narsissistisk lidelse nettopp depresjon i ulike former. Kjernen i den depressive lidelse er nettopp f¿lelsen av Œ v¾re mangelfull og verdil¿s, som igjen trigger selvkritikk og  et nedvurderende syn pŒ egne evner. Tidligere tap og frykt for tap er ogsŒ utl¿sende faktorer rundt depresjon. Og med tap menes bŒde reelt tap av omsorgsforeldre i tidlig barnealder, psykologisk tap ved foreldre som ikke er der emosjonelt,  og tap av f.eks. ektefelle i voksen alder, enten ved skilsmisse eller d¿d.

 

Blatt og Zuroff (1992) beskrev at selvkritikk og avhengighet er personlighetstrekk som  er knyttet til to ulike typer depresjon.  Det samme ble vist av Vaglum og Falkner (1999). I den onde sirkel som her egentlig fremkommer ligger  det i bunn en faktor av emosjonell tilknytning til en annen person. Svikter denne, synes hele spekteret av narsissistiske trekk Œ Œpenbare seg. R¿vik (2000,s.446) beskriver likeledes de tette forbindelser mellom avhengighet av andre og  den narsissistiske lidelse, noe som observeres i en rekke slike kliniske settinger. Man skal ogsŒ v¾re oppmerksom pŒ at det en narsissistisk sŒret person forteller  ikke n¿dvendigvis  er sannheten, men en del av et st¿rre skuespill styrt av vedkommendes forsvarsmekanismer.

 

De kvinner som  skŒret h¿yt pŒ hypersensitivitet (covert)   rundt 40 Œrs alder, fremviser en synkende personlighetsfungering i forhold til hvordan de var i 20 Œrs alderen.  Fra 21 til 27 ble de hypersensitive kvinner, Wink (1992), mer sŒrbare og fremmedgjorte. Fra 27 til 43 ble de mindre tilpasset, selvsentrerte, pessimistiske og hum¿rsyke. Dette m¿nsteret er hva Kernberg (1980, 1986) forutsŒ for de mer patologiske former for narsissisme i voksen alder. De hypersensitive i Winks unders¿kelse fant det sv¾rt vanskelig Œ forf¿lge en arbeidskarriere eller  etablere eller ha omsorgen for en familie. OgsŒ dette er  et typisk trekk ved  en rekke kliniske tilfeller, der  f.eks. m¿dre med barn kun evner Œ fungere om de har et stort st¿tteapparat rundt seg.

 

Dokumentasjon pŒ vŒr tidlige barn/foreldre relasjon ¿ker vŒr forstŒelse av de vansker de hypersensitive covert narsissister har i sitt voksne liv. Allerede i ungdomskolealder finnes det bevis pŒ den kritikkfylte holdning til deres mor og  manglende  tilfredsstillelse i barnets aktiviteter. Morens egne personlighetstrekk indikerer en ukonvensjonell, misstrivsel og manglende bekymring for andre. I sum kan vi si at det ikke fantes noen positive  aktiviteter eller pŒvirkninger som kunne veiledet  de senere hypersensitive til et resilient og sammenhengende selv. De var under et konstant psykisk press som i beste fall  mŒ karakteriseres som stress. For smŒ barn er vedvarende stress en h¿y risikofaktor slik vi ser hvordan stresshormonet kortisol kan virke inn pŒ hippokampus (Schacter, 2000; Squire, 1992) gjennom kretsl¿pet i HPA-aksen (Hypothalamus-Piuitary-Adrenal – aksen).

 

BŒde de viljesterke og de hypersensitive hadde et  problematisk forhold til sine m¿dre, men viljesterke hadde i tillegg et tilsynelatende godt forhold til sin far.  Dette er det samme som Block (1971) fant i sin studie.  Wink (1992),  viser at tilstedev¾relsen av positive og kreative opplevelser for barnet og en identifisering med faren er med pŒ Œ forebygge alvorlig psykopatologi. Dette  kan v¾re viktige brikker i det som skiller  en alvorlig dysfunksjonell utvikling fra en mindre  alvorlig personlighetsfungering.

 

I motsetning til  hypersensitivitet (covert)  og viljesterke (overt), var de uavhengige ikke korrelert med ugunstige karakteristikker. Som  forskning viser ved viljesterke,  er en mŒte for kvinner Œ utvikle  en narsissistisk personlighetstruktur,  gjennom en identifikasjon med en narsissistisk far. Slik  enkelte fagfolk har beskrevet,  tyder mye pŒ at sammenbruddet og bortfallet av tradisjonelle feminine strukturer, roller og forventninger bidrar til problemene for   hypersensitive kvinner, hvis problem inkluderer behovet for  stabile strukturer  i sin hverdag.

 

Det kan v¾re grunn til Œ merke seg  relasjonen mellom depresjon og covert narsissime. Depresive trekk kan v¾re lettere Œ ÓakseptereÓ enn de covert narsissistiske trtekk. Likeledes er de lettere Œ diagnostisere. De tette relasjoner mellom disse  to diagnostiske  syndromer er f¿rst i de snere Œr  kommet i et bevist s¿kelys. Dette er vesentlig kunnskap det kan v¾re viktig  Œ forholde seg til, for eksempel pŒ grunn av barn av narsissistiske personligheter. Narsissistiske mennesker  har ingen evne til Œ gi barn den emosjonelle ballast barn har behov for til en normal utvikling.

MMPI-2 i relasjon til covert narsissisme

MMPI-2 skalaen (Minesota Multi Personality Inventory) er et psykologisk verkt¿y/sp¿rreskjema pŒ ca. 550 sp¿rsmŒl, som benyttes i forbindelse med kartlegging av personlighetsfungering. I denne sammenheng er det interessante Œ se hvordan en h¿y skŒre (T>70) pŒ skala 1 Hs (Hypocondriasis), skala 2 D (Depresjon) og skala 3 Hy (Hysteria) har betydning for  en narsissistisk personlighetsfungering.

 

For Œ fŒ en forstŒelse av sammenhengen mellom disse tre skalaer og narsissisme, vil jeg referere de trekk litteratur angir som er  typiske for  beskrivelsene av de ulike skalaer.

 

F¿lgende 6 b¿ker er gjennomgŒtt :

Graham, J.R. (2006) MMPI-2 Assesing Personality and Psychopathology

 

 

Skala 1 Hypokondriasis – Hypokondre trekk

s.67-68 Moderat h¿y skŒre er forbundet med angst og depresive forstyrrelser. De med h¿y skŒre gies ofte resept for antidepressiver.

 

H¿y skŒre (T>60)  fremviser et meget karakteristisk sett av personlighetstrekk. De er gjerne egoistiske, egosentrerte og narsissistiske. Deres livsyn er pesimistisk, taperpreget og kynisk. De er gjerne missforn¿yde og triste og fŒr gjerne personer I sine omgivelser til Œ f¿le seg ulykkelige. De klager pŒ mye, er krevende ovenfor andre og er veldig kritiske pŒ hva andre gj¿r.  De utrykker fiendtlighet pŒ indirekte mŒter. De beskrives som kjedelige, lite entusiastike, uambisi¿se og har vanskeligheter med sprŒklige utrykksformer.

 

Problemer  er av mer kronisk art en av kortvarig art. De mangler innsikt I Œrsakene til sine somatiske symptomer og motsetter seg psykologiske unders¿kelser.

 

H¿ytskŒrende pŒ skala 1 fremviser:

 

  1. har betydelige kroppsbekymringer
  2. kan ha overgangsforstyrrelser (spesielt om T>80,skala 3 er forh¿yet)
  3. kan ha somatiske ilusjoner
  4. beskriver somatiske plager
  5. klager pŒ kronist tretthet, mangel pŒ energi, tretthet og s¿vnforstyrrelser
  6. er opptatt av helseproblemer og kan utvikle fysiske symptomer ved respons til stress
  7. hvis medisinsk pasient, kan utvikle en sterk psykologisk komponent til sin sykdom
  8. er ofte diagnostisert med smerte, depresive eller angst forstyrrelser
  9. gies ofte resept pΠantidepresiver
  10.  er vanligvis lite antisosialt utagerende
  11. fremstŒr egositiske, selvsentrerte og narsissistiske
  12. har et pesimistisk, taperaktig, kynisk syn pΠlivet
  13. er triste og missforn¿yde
  14. gj¿r andre missforn¿yde
  15. klager ofte og mye
  16. kommuniseer pŒ en sutrende mŒte
  17. er krevende og kritisk til andre
  18. fremviser fiendtlighet indirekte
  19.  beskrives som kjedelig, uentusiastiske og uambisi¿se
  20. har vansker med muntlige utrykksformer
  21. kan skjule tegn pΠinkompetanse og udugelighet
  22. synes Πfungere pΠet lavt effektivitetsnivΠi lang tid
  23. ser seg selv som psykisk syke og s¿ker medisinsk behandling
  24. mangler insikt og unngŒr psykologiske vurderinger
  25. er dŒrlige kandidater for psykoterapi eller rŒdgivning
  26. er kritiske til terapeuter
  27. kan avslutte behandling nŒr terapeuten antyder psykologiske Œrsaker for symptomer

 

 

Skala 2 Depresjon

s.68-71 De prim¾re karakteristikker er symptomatisk depresjon, lav moral, manlende hŒp for fremtiden og generelt misforn¿yd med sin egen situasjon. Manglende interesse for sine omgivelser, somatiske plager, bekymringer og spenninger, benekter fiendtlige impulser og vansker med Œ kontrollere sine egen tankeprosesser. Forh¿yede verdier pŒ dennne skala tilsier klinisk depresjon.

 

H¿ytskŒrende pŒ skala 2, (T>60) viser ofte depresive symptomer.  De f¿ler hŒpl¿shet og er pesimistiske  med tanke pŒ fremtiden og pŒ egen forbedring. F¿lelse av verdiforingelse og skyldf¿lelser er vanlige. S¿vnforstyrrelser, dŒrlig konsentrasjonsevne og frykt er typiske f¿lelser disse personer sliter med. De beskrives som irritable. H¿ytskŒrende  f¿ler seg usikre og fremviser en markant mangel pŒ selvtillit. De gir opp lett nŒr de utsettes for stress.  De kommer til kort i jobbsammenheng. H¿ytskŒrende beskrives som introverte, sky, tilbaketrukne, engstelige, reserverte. De kan f¿le at andre ikke bryr seg om dem og de blir lett f¿lelsesmessig sŒret. De har en sterkt begrenset  aktivitetsinteresse.  De er lite kreative i sin probleml¿sning. H¿ytskŒrende (T>60) kan ha store problemer med Œ fatte selv de enkleste beslutninger, og de f¿ler seg overveldet av st¿rre livsbeslutninger som ferie og giftemŒl.  De er meget overkontrollerende og benekter sine egne impulser.

 

  1. fremviser depresive symptomer
  2. f¿ler seg depresive, triste, ulykkelige
  3. f¿ler hŒpl¿shet og pesimisme for fremtiden
  4. snakker om ΠbegΠselvmord
  5. fremviser f¿lelser av selv-nedvurdering og skyld
  6. opplever anhedonia
  7. manglende energi, kan nekte Πsnakke og viser psykomotorisk retardasjon
  8. er ofte gitt depressive diagnoser
  9. beskriver fysiske plager, s¿vnforstyrrelser, svakhet og slapphet
  10. er agiterende, tense og fryktfull
  11. har dŒrlig konsentrasjon
  12. beskrives som irritable og med tendens til Œ bekymre seg og v¾re sur/sint
  13. har usunne spisevaner
  14. kan ha en f¿lelse av at noe  negativt vil skje dem
  15. f¿ler seg usikre og mangler tro pŒ seg selv
  16. f¿ler seg til ingen nytte og klarer ikke fungere
  17. har ikke sterk motivasjon til Œ gj¿re noe
  18. opptrer hjelpel¿st og gir lett opp
  19. har tapsf¿lelser pŒ arbeid og skole
  20. har en livstil dominert av tilbaketrukkenhet og manglende involvering med andre mennesker
  21. er introverte, sky, tilbaketrukne og hemelighetsfulle
  22. er fjerne og opprettholder psykologisk avstand til andre mennesker
  23. kan f¿le at andre ikke bryr seg om dem
  24. fŒr sine f¿lelser lett sŒret
  25. har begrensede interesser
  26. kan trekke seg fra aktiviteter de tidligere deltok i
  27. er forsiktige og lite kreative i probleml¿sning
  28. har vansker med Πfatte beslutninger
  29. f¿ler seg overveldet av viktige livsbeslutninger
  30. er overkontrollerende og benekter egne impulser
  31. unngŒr ubehabelighet
  32. grunnet personlig stress kan de v¾re motiverte for psykoterapi
  33. h¿ytskŒrende han ha for dŒrlig energi til Œ delta i terapi
  34. kan avslutte behandling for tidlig nŒr umiddelbare kriser oppstŒr.

 

 

Skala 3 Hysteria

s.71-73 Skalaen var utviklet for Œ avsl¿re pasienter som hadde hysteriske reaksjoner til stressituasjoner. Det hysteriske syndrom karaktereiseres av  ufrivillig psykogent (sjelelig betinget) tap eller forstyrrelse ved fungering. H¿ytskŒrende reagerer pŒ stress med fysiske symptomer.  Under stress  kan symptomene oppstŒ plutselig og forsvinner  like plutselig som de kom  nŒr stresset reduseres.

 

Fremviser f¿lelser av tristhet, depresjon og angst.  S¿vnproblemer er typisk for denne gruppen. De fremviser en markant manglende innsikt i egen fungering og Œrsak til sine problemer.  H¿ytskŒrende  er ofte beskrevet som umodne psykologisk og til tider barnslige eller baby-aktige. De er ganske selvsentrerte, narsissistiske og egosentriske og forventer mye oppmerksomhet fra andre. De benytter ofte indirekte og skjulte metoder for  Œ fŒ oppmerksomhet. NŒr andre ikke reagerer  som forventet f¿ler de seg sinte og bitre, f¿lelser som oftest benektes og ikke utrykt Œpent eller direkte.

 

Deres mellomenneskelige adferd er  kunstig og umoden. De synes Œ ha interesse i andre bare ut i fra hvilken nytteverdi andre har for dem. De  mangler innsikt i Œrsak til egen adferd og motsetter seg psykologiske forklaringer pŒ dette. I terapi kan de ofte diskutere bekymringer vedr. skole, arbeid, ekteskaplig ulykke, manglende aksept i sin sosiale tilh¿righet og problemer med autoritetsfigurer.

 

  1. ofte f¿lelser av Œ bli overveldet
  2. reagerer pŒ stress og unngŒr ansvar ved Œ utvikle psykiske symptomer
  3. beskriver hodepine, mage problemer, bryst smerte, svakhet
  4. har symptomer som kan komme og gΠfort
  5. opplever typisk ikke akutt emosjonell kaos
  6. beskriver f¿lelser av tristhet, depresjon og angst
  7. beskriver manglende initiativ, f¿ler seg utslitt og s¿vnforstyrrelser
  8. fŒr til tider konverterings forsatyrrelser, somatiske forstyrrelser eller smerte forstyrrelser
  9. blir ofte gitt antidepresiver
  10. mangler innsikt i underligende  Œrsak til symptomer
  11. viser liten innsikt i egne motiver og f¿lelser
  12. beskrives ofte som psykologisk umodne, barnslige og babyaktige
  13. er selvsentrerte, narsissistiske og egosentriske
  14. forventer mye oppmerksomhet og f¿lelsesmessig innvolvering fra andre
  15. bruker indirekte midler for Œ oppnŒ opmerksomhet og f¿lelser
  16. blir sinte nŒr de ikke fŒr nok oppmerksomhet fra andre
  17. viser ikke negative f¿lelser Œpent for andre
  18. i kliniske settinger mer mellomenneskelig innvolvert enn andre
  19. fremviser en kunstig og umoden adferd i mellomennskelige forhold
  20. er interesert i andre prim¾rt ut i fra hva de kan fŒ fra andre
  21. grunner behov  for aksept og f¿lelser kan de til Œ begynne med v¾re sv¾rt entusiastiske vedr. behandling
  22. ser seg selv som Πha medisinske problemer og vil ha medisinsk behandling
  23. har vanskelig for Œ fŒ innsikt i egne underliggende Œrsaker for  sin adferd
  24. er meget imot psykologiske fortolkninger
  25. kan avslutte behandling f¿r tiden  hvis terapeut fokuserer pŒ psykologiske Œrsaker
  26. Kan v¾re villig til Œ snakke om problemer sŒ lenge de ikke knyttes mot sine psykiske symptomer
  27. Responderer ofte godt til direkte rŒd og forslag
  28. Involvert i behandling, kan diskutere feil pΠarbeid og skole, ekteskapelige problemer, mangelnde aksept, eller problemer med autoritetsfigurer

 

 

 

 

 

 

Havik, E. Odd (1993) klinisk bruk av MMPI-2

 

 

s.47 De korrelater som er beskrevet fra hver skala representerer typiske egenskaper innen en gruppe individer. Man kan derfor ikke vente at alle egenskaper skal ha gyldighet for en bestemt MMPI-profil.

 

s.48 NŒr man tolker og analyserer MMPI skalaene er det n¿dvendig Œ ta hensyn til pasientens alder, kj¿nn, utdannelse og sosio¿konomiske status.  Disse faktorer kan pŒvirke h¿yden pŒ MMPI skalaene og man vil legge mindre vekt pŒ en h¿y eller lav skalaverdi nŒr denne ogsŒ kan skyldes andre forhold enn pasientens personlighet og symptombilde.

 

 

Skala 1. Hs, Hypocondriasis

s.70-73 Skalaen ble utformet for Πbeskrive en nevrotisk opptatthet av kroppsfunksjoner.

 

H¿y skŒre.

Personer med h¿y skŒre pŒ skala 1 (Hs) (T-skŒr >70) er beskrevet som misforn¿yde, selvopptattte, selvsentrerte og krevende.  Ofte vil man finne vansker med selvhevdelse i mellomenneskelige forhold, samt at aggresjon og fiendtlighet ikke blir utrykt direkte.  Det kan ha sammenhneg med manglende sosiale ferdigheter, autoritetsavhengighet eller passivaggersive trekk.

De somatiske plagene kan brukes for Œ kontrollere andre, og som sŒdan v¾re del av det passiv aggersive m¿nsteret.

Personer med h¿y skŒre vil vanligvis v¾re uinteresert i Œ utforske psykologiske Œrsaker til presenterte problemene, og har liten innsikt i eget f¿lelsesliv. Direkte pŒpekninger og fortolkninger kan f¿re til at vedkommende f¿ler seg missforstŒtt eller urimelig behandlet, og trekker seg ut av et aktivt behandlingsopplegg.

Greene (1980) mener at h¿y skŒre pŒ skala 1 (Hs) er forbundet med dŒrlig prognose.

Forekomst av somatisk sykdom vil imidlertid vanligvis ikke f¿re til at skala 1 (Hs) fŒr en h¿y skŒre. Ved alvorlige somatiske lidelser vil man derimot kunne finne en ¿kning i skala 2 (D).

 

Skala 2 Depresjon (D)

s.74-75 Leddene angir forhold som lav selvf¿lelse, apati, bekymring, mistro til fremtiden, somatiske bekymringer, samt motorisk retardasjon. Som en tommelfinger regel kan man si at en h¿y skŒre pŒ skala 2 (D) kombinert med skala 1 (Hs) og/eller 3(Hy) tyder pŒ psykosomatiske plager og maskert depresjon.

 

H¿y skŒre

Pasienter med h¿y skŒre pŒ skala 2 (D) vil ofte ha vansker med Œ treffe avgj¿relser og er sŒrbare nŒr de er stilt ovenfor viktige valg slik som yrke, skole, ekteskap mm. De er vanligvis beskrevet som overkontrollerte og ikke aggressive, men kan lett bli irritable pga. skyldf¿lelse og lav selvf¿lelse.

 

Skala 3 Hysteria (Hy)

s.76-78 Ledd som viser at man betrakter seg selv som fri for personlige og interpersonlige problemer og vansker.

En leddgruppe reflekterer tristhet og frav¾r av livsglede.

 

H¿y skŒre

Pasienter med h¿y skŒre pŒ skala 3 (Hy) reagerer vanligvis pŒ belastninger og konflikter med psykosomatiske symptomer og somatiske plager.

Manglende innsikt egne  emosjonelle reaksjoner og i mulige Œrsaker til egen problemer er et karakteristisk trekk ved pasienter som har h¿y skŒre pŒ skala 3 (Hy).  Dette har sammenheng med at fortrengende og benektende forsvarsmekanismer dominerer. Mellomenneskelige forhold vil v¾re dominert av akseptering-avvising og avhengighet-selvstendighet. Disse konflikter kan ofte f¿res tilbake til en opplevelse av avvisning eller  manglende omsorg fra egne foreldre.  Ved h¿y skŒre vil man ofte finne sterke med ikke anerkjente, behov for omsorg og st¿tte.  Avhengigheten av andre f¿rer vanligvis til vansker med direkte selvhevdelse, konfronterende situasjoner som omfatter sinne eller selvhevdelse vil v¾re angstprovoserende.

Ved h¿y skŒre pŒ skala 3 (Hy) kan de fokale (?) symptomer ha markante innslag av sekund¾rgevinst, enten for Œ oppnŒ omsorg eller for Œ gi indirekte utrykk for aggresjon. I perioder med liten belastning og rimelig grad av omsorg og st¿tte vil pasienter med h¿y skŒre v¾re relativt symptomfri og ha en god sosial funksjonsevne.

 

 

Skalakonfigurasjoner - Topunktskoder

s.98-99 Skala 1 (Hs)  og 3 (Hy), typisk forsvar er fortrengning, benekting og idyllisering. Hvis skala 1 (Hs) er h¿yere enn skala 3 (Hy), vil man finne mer vage somatiske plager, kombinert med en pessimistisk og bitter holdning.

 

1-2/2-1

s.116-117 I sosiale situasjoner er de sky og introverte. NŒr de ikke fŒr oppmerksomhet og omsorg, regerer de vanligvis med skuffelse eller indirekte fiendtlighet.

 

1-3/3-1

s.119 Individer med 1-3/3-1 kode er beskrevet som umodene og egosentriske.

 

2-3/3-2

s.124 Parforhold er preget av vansker med n¾rhet og gjensidighet, og seksuelle samlivsproblemer er ikke uvanlige. Aggresjonen rettes ofte mot selvet, og man finner f¿lelser av mindreverd, usikkerhet og hjelel¿shet som en konsekvens av dette. I mellomenneskelige forhold vil personer med denne koden vanligvis s¿ke st¿tte, omsorg og respekt, noe som lett gj¿r at de pŒtar seg ansvar og forpliktelser for Œ fŒ andres anerkjennelse. Ansvar vekker imidlertid prestasjonsangst, og man vil derfor finne at dette er mennesker som vanligvis unnviker Œpne konkuransesituasjoner.

 

s.125 Kvinner med 2-3/3-2 kode klager vanligvis over tretthet, manglende overskudd og depresjon. De er ofte ulykkelige i sine ekteskap. Hvis skala 5 (Mf) og/eller skala 9 (Ma) er lav (T-skŒre<45) vil man ofte finne en lang forhistorie med ekteskaps- og familievansker.

 

s.178 Som en hovedregel vil  skala 1 (Hs), 2 (D), og 3 (Hy) fange opp nevrosepatologi.

 

s.188 Passivitet og ¿nske om komplement¾re relasjoner hvor man har sikker tilgang pŒ hjelp og forstŒelse : Skala 1 (Hs), skala 3 (Hy) og skala 2 (D) > 70.

 

s.196 NŒr det gjelder bruk av MMPI i sakkyndigeutalelser angŒende vurdering av omsorgsevne i barnefordelingsaker, b¿r man utvise den st¿rste forsiktighet og tilbakeholdenhet.

Man b¿r v¾re forsiktig med Œ benytte vanlige tolkninger bŒde av validitetskalaene og av de kliniske skalaene. Man b¿r v¾re ytterst reservert med hensyn til bruk av MMPI i barnefordelingsaker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hataway, S.R. & al. (1989) MMPI-2, Manual for administrering og tolking

 

 

 

Skala 1 Hs (Hypokondri)

s.107 H¿y skŒre :

Overdreven reaksjon pΠalle faktiske problemer

Ekstrem selvsentrering og egoisme

Bitter, kynisk, krevende

Oppgitt holdning, pessemistisk

Overdrivelse av fysiske problemer

Varierende, flerfoldige vansker

 

Skala 2 D (Depresjon)

s.108 H¿y skŒre:

Tilbakeholden, blyg, unnvikende, trist

Mangler energi, kan ikke konsentrere seg, fysisske plager, s¿vnproblemer

Selvreduserende, dŒrlig selvbilde, f¿lelse av utilstrekkelighet

Plager, engstelig, ulykkelig, dysforisk

 

Skala 3, (Hy) Hysteri

s.109 H¿y skŒre:

Benytter fornektelse og dissosiasjon

Spesifikke funksjonelle symptomer og problemer

Naiv, dŒrlig selvinsikt

Krevende histronisk

Fl¿rtende

 

 

 

 

 

Havik, E. Odd (2003) MMPI-2 Kartlegging av psykopatologi og personlighet

 

 

 

Skala 1 Hs, Hypokondriasis

s.76 De symptomene og personlighetstrekkene som denne skalaen dekker kan forekomme i forskjellige diagnostiske grupper.

 

s.77 Skalaen ble utformet for Πbeskrive en nevrotisk opptatthet av kroppsfunksjoner.

 

H¿y skŒre

Personer med h¿y skŒre blir beskrevet som missforn¿yde, selvsentrerte og krevende.

Vansker med direkte og tydelig selvhevdelse i mellommenneskelige forhold er vanlige, samt at aggresjon og sinne ikke blir utrykt direkte. Dette kan ha sammenheng med manglende sosiale ferdigheter, autoritetsavhengighet eller passiv-aggressive trekk. De somatiske plagene kan brukes til Œ kontrollere andre og v¾re en del av det passiv aggressive m¿nster.

 

s.78 De er mindre interesert i Œ utforske psykologiske Œrsaker til de presenterte problemene og de har ogsŒ liten innsikt i sitt f¿lelsesliv.

Ved h¿y skŒre pŒ skala 1 (Hs) er emosjonelle og mellomenneskelige problemer ofte kanalisert gjennom somatiske reaksjoner og plager. Greene (1980) mener at h¿y skŒre pŒ skala 1 er forbundet med dŒrlig prognose.

 

Skala 2, D depresjon

s.79 Innholdet i leggende dekker lav selvf¿lelse, apati, pessimisme, somatiske bekymringer og motorisk retardasjon.

Som en hovedregel vil h¿y skŒre pŒ skala 2 (D) kombinert med skala 1 (Hs) og/eller skala 3 (Hy) tyde pŒ psykosomatiske plager og maskert depresjon.

Skyldf¿lelse, mindreverdsf¿lelse, prestasjonsangst og redusert personlig yteevne vil v¾re typiske trekk.

Hvis skala 2 (D) er hevet samen med skala 4 (Pd), 6 (Pa) eller 9(Ma) vil de depressive symptomene vanligvis v¾re knyttet til en opplevelse av ytre belastninger, som familiekonflikter, arbeidsproblemer, autoritetskonflikter og alkoholproblemer.

 

s.80 Pasienter med en h¿y skŒre pŒ skala 2 (D) vil ofte ha  vansker med Œ treffe avgj¿relser og er sŒrbare nŒr de er stilt ovenfor viktige valg, som yrke, skole eller parforhold. De er vanligvis beskrevet som overkontrollerte og ikke-aggressive, men kan lett bli irritable pŒ grunn av skyldf¿lelse og lav selvf¿lelse.

 

Skala 3, Hy Hysteria

s.82 Manglende innsikt i egne emosjonelle reaksjoner og i mulige Œrsaker til egne problemer er et karakteristisk trekk ved pasienter som har en h¿y skŒre pŒ skala 3 (Hy). Dette har sammenheng med at fortrengende og innsnevrende forsvarsmekanismer dominerer, noe som vil v¾re enda mer fremstŒende hvis L- og K- skalaen er h¿y.

Mellomenneskelige forhold vil v¾re dominert av temaene akseptering – avvisning og avhengighet – selvstendighet. Disse konflikter kan ofte f¿res tilbake til en opplevelse av avvisning eller manglende omsorg fra egne foreldre. Ved h¿y skŒre er det ofte sterke, men ikke anerkjente, behov for omsorg og st¿tte. Avhengigheten av andre f¿rer vanligvis til vansker med direkte selvhevdelse og konfronterende situasjoner som omfatter sinne eller selvhevdelse kan v¾re angstprovoserende.

 

s.84 PŒ grunn av aggresjonshemninger vil det vanligvis v¾re sterk motstand mot Œ utforske egne bidrag til slike vansker.

Det er en ¿kt sansynlighet for manipulerende og interpersonlige strategier og at evne til n¾rhet, intimitet og empati er redusert.

 

 

To og trepunktskoder

1-2/2-1

s. 124 Hvis  skala 2 er h¿yere enn skala 1 (forskjell i T-skŒre >5) vil depresjon, angst og anspenthet vanligvis v¾re mer fremtredende i helhetsbildet. Denne topunktskoden forekommer vanligvis hos personer som er kronisk bekymret og engestelige. I sosiale situasjoner er de sky og introverte. Generelt er interpersonlige forhold preget av pasivitet og avhengoghet.

 

1-3/3-1

Personer med 1-3/3-1-kode er beskrevet som umodne og egosentriske. Reaksjoner pΠtap og skuffelser er preget av overkontroll og passiv-aggressive mekanismer. Deres omsorg kan fΠet rigid og aggressivt preg hvis mottakeren ikke er taknemmelige.

 

2-3/3-2

2-3/3-2- koden er vanligvis  forbundet med sterk overkontroll og vansker med Œ gi utrykk for f¿lelser. Parforhold er preget av vansker med n¾rhet og gjensidighet, og seksuelle samlivsproblemer er ikke uvanlige.

Kvinner har ofte en historie med par og ekteksapsvansker med seksuelle problemer og mangel pŒ seksuell tilfredshet. Fysiske symptomer som hjertebank, svetting, s¿vnproblemer og vage smerter blir ofte rapportert. De f¿ler seg ofte utslitt og f¿ler at de ikke har overskudd til Œ mester hverdagslivets oppgaver. Ofte er det grunnleggende tvil om egenverdi.  Dette gj¿r at de er sŒrbare for kritikk og manglende bekreftelse. Ofte et m¿nster av fortrengning og overkontroll av emosjoner.

 

 

 

 

 

 

 

 

Greene, R.L. (2000)  The MMPI-2, An interpretive manual

 

 

s.23 Because only 13 MMPI items were deleted from the standard validity and Clinical scales, the MMPI and the MMPI2 are virtually identical on these scales.

 

Scale 1, Hypocondriasis, (Hs)

s.130 These conserns tend to ..... persist despite all reassurance and negative medical tests to the contrary. Scale 1 is designed to assess a neurotic consern over bodily functioning.

 

s.131-132 Scale 2 (depression) is more likely to be elevated by actual physical illness than scale 1. If a client with actual physical illness obtaines a T score of 65 or higher on scale 1, there are likely to be hypocondrical features in addition to physical condition, and the client is probably trying to manipulate or controll significant others in the environment with the hypocondrical symptoms. Although the client may vehemently argue that the symptomes reflect legitimate physical concerns, the clinician should not ignore the elevation on scale 1. The hypocondrical features in these individuals usually are readily apparent despite their protests to the contrary.

 

It reflects a long term peronality style that is stable over time and resistant to change. In addition high scores are  described as pessimistic, sour on life, and evidencing lang-standing personal inadequacy and ineffectualness.

They express their resentment covertly by using physical symptomes to control and manipulate others.

 

s.133 T score of 65 and above

They are cynical, whiny, demanding of attention and generally negative and pessimistic

 

 

Scale 2, depression, (D)

s.133 The 57 items of scale 2 (Depression) measure symptomatic depression, which is a general attitude characterized by poor morale, lack of hope for the future and general dissatisfaction with one«s own status (Hataway & McKinley, 1942). The major content areas within scale 2 inklude a lack of interest in activities expressed as genral apathy, physical symptomes such as sleep disturbances and gastrointestinal ailments, excessive sensitivity, and lack of sociability.

 

s.134 Scale 2 is an index of how comfortable and secure clients feel about themselves and their environment, with higher score indicating dissatisfaction.

 

S.135 An elevated score on scale 2 reveals that the client is upset and feeling unhappy about something, the precise source of the distress however, cannot be deduced from scale 2 alone.

 

s.136 Suciside risk in such clients is generally considered to be greater than when depression is more demonstrable clinically.

 

T score of 65 and above

These clients exhibit a general sadness and depressed moode either about life or themselves

 

s.139 They lack energy for coping with problems. They have problems with attention and consentration.

 

 

Skale 3. Hysteria, (Hy)

s.139 Such persons belive that they are well adjusted and only when they are under stress does their proneness to develop conversion-type symptoms as a mean of resolving conflict and avoiding responsibility appear.

 

s.140 Clients who scored higher on scale 3 than scale 1 were less obviously neurotic, in fact they appeared normal psychologically except when under stress.

10 items are shared with scale 4 (psychopathic Deviate), 8 items with scale 8 (Scizophrenia) and 0 (Social Introversion) and 7 items with scale 7 (Psychastenia).

Using factoranalysis, Comrey (1967c) identified five factors: poor physical health, shyness, cynisism, headaches and neuroticism.

 

s.141 High scores on scale 3 (T score of 65 or higher) are described as self-centered, immature and infantile. They are demanding of attention and manipulative in interpersonal relationships. They tend to be uninhibited and outgoing in their social relationships, although they relate with others on a superficial and immature level.

Theyr insensitivity to others and their lack of empathy reflect their egocentric involvement. Their primary defence are denial and repression, and they generally appear to be defencive and overconntrolled.

 

s.142 Scores of 65 and above

These clients are naive, suggestible, lack insight into their own and others behaviour and deny any psychological problems.

 

Neurotic triad configurations

Scale 1,2,3.

s.144 The elevation of these scales increases as the disorder becomes chronic.

 

The greater the relative elevation of scales 1 and 3 compared to scale 2, the more severe, longstanding and resistant to change are the client«s defence against facing the actual source of distress in his or her life.

As would be expected, they see little if any correlation between their physical symptoms and psychological problems.

 

s.145 They are described as dependent and immature.

 

 

Codetypes

1-2/2-1

s.320-228 She is grouchy, easily frustrated and irritable. It is rather unusual for her to report that she is depressed despite how she may apear to others. Critisism or scolding hurts her terribly. She feels unable to get going and get things done in her life. She har consentration difficulties.

She lacs innsigt into her somatic symptones and behaviour, often refusing to acnowledge that her symptoms are relatetd to emotional conflict and are used as a mean of avoiding her psychological problems.

She is introverted and finds it hard to talk when she meets people. Her family did not find faualt with her or object to her friends.

 

She does not sleep well or wake up fresh and rested most mornings. She feels tired a good deal of the time, has little energy, and tires quicly.

Her prognosis is poor for any form of traditional psychotherapy because of her difficulty in understanding that her problemns might have a psychological component.

 

1-3/3-1

The higher the elevation .... the more rigid are her defences.

She frequently worries about something. She also experiences a very mild level of Dysphoria.

She lacs insight into her own behaviour and is very resistant to intepretations that there could be psychological involvement in the physical symptomes.

Others are likely to experience her physical symptomes as being used in a manipulative or passive-aggressive manner.

 

2-3/3-2

She frequently worries about something. She feels inadequate, helpless, and insecure. She is easily hurt by critisism or scolding and har dissiculty expressing her feelings. She is overcontrolled and fearfull of losing controll. She is likely to experience increases in depression, fatique and physical symptoms in respons to stress.

She has consentration difficulties and memory problems. She has low self-esteem, lacks self-confidence and is self-doubting.

She is somewhat introverted and does not like loud parties os social events. She feels socially inadequaate, avoids social involvements, and presents herself as helpless, immature and dependent.

She has a number of physical and neurologic symptoms.

Her prognosis is generally poor because she lacks insight into her own behaviour and sees litle change for significant change in her life.

 

s.364 Clinician should use a disconfirmatory rather than a confirmatory strategy when integrating various sources of information during the interpretive process.

 

s.376-377 No hypothesis should be summarily dissmissed unless there are absolutely no data to support it.

 

It is extremely important, at any level of MMPI-2 interpretation, for the clinician to be wary of focusing exclusively on any one feature and consequently ignoring, biasing or misinterpreting the rest of the data. The clinician always has to be willing to entertain alternate hypoteses of inferences from the test data. All to often a novice clinician selects one characteristic or feature as being important and then cannot get away from this perceptual  set in interpreting the test data. Instead, the clinician schould acnowledge inconsistencies with the inference being  made and consider other inferences that might be better able to fit the data.

 

 

Nichols, D.S. (2001) Essentials of MMPI-2 Assesment

 

 

 

Scale 1 : Hypocondriasis

 

s.86 Insomnia or other sleep difficulties are often mentioned.

 

s.87 High scores tend to be cheerless, dissatisfied, and somewhat pessimistic or cynical in their outlook. Cognitively they tend to be rather narrow, unimaginative, uncreative, conventional, and bound by habits and routines. These patients tend to form longterm, dependent attachement of an extractive kind onto other person, typically a spouse. Their relation with others tend to be limited, utilitarian, and controlling, and becomming sullen or whiny when others fail to provide them adequate levels of attention, consideration or service.  Bitter, selvfish, self-centered, ungiving, ungreatful and dificult to please.

 

s.88 Carson (1969)  noted that these patiens apear readily to adopt a paranoid posture when pressed.  Denial of others problems. Projection of selfishness and selv-centeredness.

 

These patients often come from underprivileged backgrounds in witch the family of origin was impowerisched or subject to economic instability either becase of external factors, such as layoffs and periods of unemployment, or internal factors, such as an absent or alcoholic father.

 

Depression is among the typical diagnoses.

 

Scale 2 : Depression

 

s.91  Criterion group for scale 2 consist of a general frame of mind characterized by poor morale, lack of hope in the future, and dissatisfaction with the pasients own status generally.

 

s.92 Unhapiness, anxiety and worry, apathy and lethargy, nonimpulsiveness, physical symptomes and low self-esteem.

 

s.92 Pessimism, poore morale and low self-esteem, complaints and lack of energy for coping with problems. Concerns senter around mood, morale and efficiency.

 

s.95 These pasients take little pleasure in events and activities that they formerly enjoyed.  Problems with apetite and sleep disturbanses are common. They withdraw from normal physical and social activities into silence and self-absorbtion.

 

s.96 Intimates and others  find them distant and difficult to reach emotionally, witch tend to create stress in the lives of those close to them.

 

 

Scale 3 : Hysteria

 

s. 100 In fact the  range and variety of conversion symptomes are endless, hyteria har been called Óthe great imitatorÓ for its ability to  simulate the signs and symptoms of organic illness.

 

s.101 Somatic complaints, denial, cynisism and mistrust... and social inadequacy.

 

s.105 The high Scale 3 scorer may view his or her social conduct as friendly and approving, wheras others see it as superficial and seductive.

 

s.107 They are also inclined to embellish or fabricate events or experiences, sacrificing truth and accuracy in the hope of greater audience appeal.

 

s.108 They are often viewed as looking, but not seeing, listening, but not hearing, as if their information processing is hampered by sensory inhibition. In many cases they actively avoid information considered ÓnegativeÓ or potentially upsetting.

 

As a consequence, despite having broad interests, their actual knoweledge within their areas of interest is often thin.

 

s.109 Relations with others tend to be  somewhat superficial and immature.

 

s.110 Personality dissorders are likely.

 

Codetypes

1-2/2-1

Disturbed sleep, passive, dependent, immature and avoidant. Depressin, reduced efficiency in work.

1-2-3

Like 2-1/1-2 but with greater chronicity, greater inability to work. May be dependent, passive/subbmissive.

2-3/3-2

Associated with so called atypical depression/hysteroid dysphoria. Anxiety insecurity, emotional overcontroll and overreactiveness to stress.  Problems with memory, consentration and judgement.  Feelings of worthlessness, helplessness, hopelessness and inadequacy. Excessive emotional control or constriction. Others find them dependent, immature,

 

Diskusjon MMPI-2

NŒr vi ser pŒ hvilke personlighetstrekk som beskrives i de tre skalaene (1) Hs, (2) D og (3) Hy blir det meget tydelig at dette  langt pŒ veg er de samme personlighetsmessige fungeringer og beskrivelser av personlighetstrekk som er beskrevet rundt covert narsissist i litteraturen.  Dette er interessant, for det gir en pekepinn pŒ at MMPI-2 med disse tre skalaer er et verkt¿y for Œ beskrive en covert narsissistisk personlighetsfungering. Nichols (2001,s.110)  skriver da ogsŒ ganske klart om h¿ytskŒrende pŒ skala 3 : ÒPersonality dissorders are likely.Ó  Graham (2006) beskriver ogsŒ at de narsissistiske trekk helt klart er synlige  i skala 1, Hs. Videre beskrives det ved skala 2 D, den for introverte narsissisten typiske depresjonsadferd.  En rekke fagfolk har opp gjennom tidene beskrevet de depressive trekk og adferdsm¿nstre ved narsissistiske individer. Dette er sŒledes ikke noe nytt. Skala 3, Hy viser ogsŒ  narsissistisk betingede trekk slik det er vist over. Samlet er det derfor grunn til Œ se om ikke det kan v¾re ytterligere behov for forskning pŒ disse tre skalaer i sammenheng med i f¿rste rekke covert narsissisme. Kliniske tilfeller har klart vist en slik sammenheng.

 

De fleste trekk beskrevet i skala 1, 2 og 3 er av negativ, depressiv, sutrende og klagende karakter slik det er vist i trekkoversikt under. De viser en personlighet som er villig til Œ ga langt i Œ manipulere sine omgivelser for Œ redusere  de indre spenninger de faktisk opplever i form av angst og uspesifikke  mer eller mindre nevrotiske f¿lelser.

 

Under f¿lger en liste med de trekk som er beskrevet fra angitte litteratur vedr. MMPI. Denne listen inneholder de samme  i hovedsak negative personlighetsfungeringer og trekk som er beskrevet over for covert narsissister. Det er logisk Œ slutte at  nŒr de samme personlighetstrekk beskrives ved 2 ulike  skŒringsverkt¿y, sŒ  beskriver disse skŒringsverkt¿y ogsŒ langt pŒ veg den samme personlighetsfungering. Uansett vil de bidra til Œ st¿tte hverandre.

 

Man kunne teoretisk anta at de to verkt¿y kunne beskrive samme trekk men at trekkene hadde ulik  Œrsaksammenheng i de to verkt¿y. I denne sammenhegn er Œrsak av mindre interesse. Faktisk kan det v¾re mange Œrsaker til at mennesker blir deprimerte, at de blir manipulerende, l¿gnaktige, parasittiske, introverte og sensitivt sŒrbare for kritikk. rsaken til en adferd forandrer ikke adferden.

 

 

Ektepars vurdering

F¿lgende skala fra Wink (1991), viser resultatet etter at ektefeller hadde bed¿mt hverandre ut fra narsissitiske trekk. Oversikten viser hvilke trekk som var felles for de to  typer narsissisme (overt og covert). Den viser ogsŒ hvilke trekk og beskrivelser som er spesifikke for den enkelte type. Interesant er det Œ sammenligne denne oversikt med de beskrivelser som f¿lger under fra MMPI og covert narsissit. Det fremgŒr da meget tydelig at de trekk som er beskrevet for covert narsissist er gjennomgŒende  i MMPI skalaene 1,2 og 3.


Liste over personlighetstrekk MMPI

 

og fungering  av h¿ytskŒrende pŒ MMPI skala (1), (2) og (3) fra vedlagte MMPi litteratur.

 

Aggresjonshemning (3)

Agiterende     (2)

Angst (1)(2)(3)

Anspente (2)

Apati (2)

Autoritetsavhengige (1)

Avhengige (1)(3)

Barnslige (3)

Begrensende (3)

Bekymrede (2)

Benekting (1)(3)

Beslutningsudyktige (2)

Bitterhet (1)

Blyg (2)

Depresjon (1)(2)(3)

Dissosiative (3)

Dysforiske (2)

DŒrlig selvbilde (2)

DŒrlig selvhevdelse (1)

DŒrlig selvinnsikt (1)

Egoistisk (1)

Egosentriske (3)

Emosjonelt fjerne (2)

Empatil¿se (3)

Energil¿se (2)

Engstelige (2)

Fiendtlige (1)

Fiendtlige impulser (2)

Forf¿reriske (3)

Fornektende (3)

Fortrengende Forsv.mek.(3)

Fryktfulle (2)

Fungeringsproblemer (2)

Fysiske plager (2)

Hjelpel¿se (2)

Hum¿rsyke

HŒpl¿shet (2)

Imiterende (sykd.) (3)

Indirekte fiendtlighet (1)

Initiativl¿se (3)

Inkompetanse (1)

Interessel¿shet (2)

Intimitetsl¿se (3)

Introverte (2)

Irritable (2)

Kjedelige (1)

Klagende (1)

Konsentr. vansker (2)

Kontrollerende (1)(2)

Krevende (1)(3)

Kritiske (1)

Kroppsbekymringer (1)

Kunstige (3)

Kyniske (1)(3)

Lav moral (2)

Lav motivasjon (2)

Lav selvf¿lelse (2)

Lav selvhevdelse (1)(3)

Lav selvinnsikt (1)(3)

Lavt effektivitetsnivΠ(1)

Lett overveldet (3)

Lite entusiastiske (1)

Lite utagerende (1)

Logiske brister (3)

L¿gnaktige (3)

Manglende hŒp (2)

Mangler livsglede (3)

Mangler selvtillit (2)

Manipulerende (3)

Mindreverdf¿lelse (2)

Misforn¿yde (1)(2)

Mistilpassede (1)(3)

Mistroiske (2)(3)

Naive (1)(3)

Narsissistiske (1)(3)

Negative (1)(2)

Negative obj.f¿lelser (3)

Nevrotiske (3)

Omsorgsbehov (3)

Oppm.s¿kende (1)(2)(3)

Overflatiske (3)

Overkontroll. (2)(3)

Paranoide ved stress (1)

Parasitterende (3)

Passiv aggressive (1)(3)

Pessimistiske (1)(2)

Plaget (f¿lelse) (2)

Prestasjonsangst (2)

Projeksjon (1)

Selvgode (1)

Selvopptatte (1)

Selvreduserende (2)

Selvsentrerte (1)(3)

Sensitive (kritikk) (3)

Sinte (3)

Sky (2)

Skyldf¿lelse (2)

Somatiske illusjoner (1)

Somatiske klagende (3)

Somatiske plager (1)(2)

Sosialt introverte (2)

Sutrende (1)

S¿vnproblemer (1)(2)(3)

SŒrbare (2)

Taperpreget (1)(2)

Tilbaketrukne (2)

Tretthetsf¿lelse (1)

Tristhet (1)(2)(3)

Uambisi¿se (1)

Udugelige (1)

Uentusiastiske (1)

Ukreative (1)(2)

Ulykkelige (2)

Umodne (psykol.) (3)

Unnvikende (2)

Utakknemlige (1)

Utilstrekkl.f¿lelelse (2)

Utnyttende (3)


 

 


Liste over personlighetstrekk covert narsissisme.

Slik de er beskrevet om covert narsissister i litteratur.

 

Angstfull

Avhengighet

Benektende

Beslutningsudyktig

Besvarer ikke brev

Bryter incest tabu

Depressive

Dilettantisk

Dyp objektrelasjon

Eiertrang

Empatil¿se

Estetisk smak primitiv

Ettergivenhet

Fiendtlighet

Forandrer mening

Fors¿mmelse

Glemsk

Gretten

Hypersensitive

Idealiserende

Introvert

Kjedsomlighet

Kontrollerende

Lav arbeidsevne

Lovovertredelse

L¿gnaktighet (patologisk)

Makt

Manglende tiltro til andre

Manipulasjon

Materialistisk livstil

Mindreverdighet

Misstilpasning

Misunnelse (kronisk)

Moralsk relativisme

Nevrotisme

Oppmerksomhetsbehov

Overflatisk

Overskriftkunnskap vanlig

Pessimistiske

Probl.  i sosiale  sammenhenger

Probl. med generasjonskille

Projiserende

Raseri

Respektl¿shet for autoriteter

Rigid

Seksuelle perversjoner

Selv usikkerhet

Selvmotsigende

Sensitive

Skamf¿lelse

Skj¿rhet

Sky

Splitting

Sur

Svak selvf¿lelse

Syting

SŒrbar for kritikk

Tilbaketrukne

Tristhet

Ubarmhjertighet

Uforsonlighet

Usikkerhet

Utilstrekkelighet

Vansker i kj¾rlighet

Vansker med l¾ring

Yrkesfaglige mangler

®re

Defensiv

Sosial tilbakeholden

Inbilsk

 

 

 



HSNS -  The Hypersensitive Narcissism Scale (HSNS)

HSNS besvares ved Œ  skŒre 10 sp¿rsmŒl pŒ em skala fra 1 (usant) til 5 (sant). Vennligst besvar f¿lgende sp¿rsmŒl ved Œ avgj¿re I hvilken grad hvert ledd er typisk for dine f¿lelser og adferd. Velg et tall fra 1-5 pŒ skalaen under.

1=usant,  helt uenig

2= utypisk

3= n¿ytral

4= typisk

5= sant, helt enig

 

 

[  ]   1. Jeg kan bli helt oppslukt av Œ tenke  pŒ personlige ting, min helse,  kariere

             og mitt forhold til andre.

[  ]   2. Jeg blir lett sŒret av kritikk eller de sŒrende  bemerkninger fra  andre.

[  ]   3. NŒr jeg kommer inn i et rom f¿ler jeg meg ofte selvfokuserende og f¿ler at andres

             ser pŒ  meg.

[  ]   4. Jeg liker ikke dele ¾ren for egne bragder,  med andre.

[  ]   5. Jeg f¿ler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre ogsŒ.

[  ]   6. Jeg f¿ler mitt temperament skiller seg fra andre.

[  ]   7. Jeg tolker ofte andres  bemerkninger pŒ en personlig mŒte.

[  ]   8. Jeg blir ofte opptatt ev egne  interesser  og glemmer  andres tilstedev¾relse.

[  ]   9. Jeg misliker grupper med mindre jeg vet jeg  blir akseptert av minst en av de

             tilstedev¾rende.

[  ]  10. Jeg  f¿ler meg brydd nŒr andre menesker kommer til meg med sine problemer

             og ber om min tid og sympati.

 

[Forfatterens oversetterlse]

 

 

En skŒre over 35 regnes som h¿y skŒre og en skŒre under 23 regnes som lav skŒre. I amerikanske unders¿kelser lŒ studenter pŒ rundt 29.

 

[HSNS; alpha = .72 for Sample 1 of 109 college women, M = 28.7, SD = 6.2; alpha = .75 for Sample 2 of 151 college women, M = 29.7, SD = 6.1; alpha = .62 for Sample 3, 143 college men, M = 29.3 SD = 4.7). Sample 4 men, M=29.8,  SD=6.0, alpha of .76.]

 

Kilde: Hendin, H.M., & Cheek, J.M. (1997). Assessing Hypersensitive Narcissism: A Re-examination of Murray's Narcissism Scale. Journal of Research in Personality, 31, 588-599.

 

Eksplisit og implisit selvf¿lelse

Eksplisit hukommelse  er  den beviste del av vŒr hukommelse. Det vi bevist kan hente inn fra langtidshukommelsen  og oppleve i vŒr bevisthet (Graf & Schacter, 1985).  Implisit hukommelse  er den ubeviste del av hukommelsen.   sykle handler om Œ ta i bruk implisit hukommelse. Vi tenker ikke pŒ hvordan vi skal sykle, vi gj¿r det automatisk nŒr vi f¿rst har l¾rt det. Det samme gjelder for en rekke andre kognitive  funksjoner. PŒ samme mŒte reagerer vi implisit pŒ  mange emosjonelle inntrykk vi mottar.

 

Likeledes snakker vi om implisitt og eksplisitt selvf¿lelse. Selvf¿lelse er den holdning individet har om seg selv (Rosenberg 1995). VŒre f¿lelser er n¾rt knyttet opp mot vŒre hukomelsessentere gjennom amygdala og hippocampus i hjernen. I denne sammenheng handler implisit selvf¿lelse om de automatiske, ukontrollerbare  selvf¿lelser vi har. Likeledes er eksplisitte selvf¿lelser, de beviste og kontrollerbare selvf¿lelser vi  innehar. Det er nŒr det oppstŒr uoverenstemmelser mellom de eksplisitte og implisitte selvf¿lelser at  vi opplever  patologisk narsissisme. Bosson & al (2007) viste at h¿y implisitt selvf¿lelse og lav eksplistt selvf¿lelse var forbundet med covert narsissisme. Et menneske i mental ballanse har en likevekt mellom implisitt og eksplisitt selvf¿lelseVŒr ubeviste selvoppfattelse stemmer overens med de signaler vi fŒr fra omgivelsene pŒ vŒrt selv.   Da snakker vi i beste fall om en sunn narsissisme, der narsissismen stŒr for en kognisjon I ballanse.

 

Flere forfattere har beskrevet at narsissistisk selvregulering reflekterer individets ¿nske om Œ opprettholde et positivt eksplisitt selvbilde i en kamp mot negative implisitte f¿lelser fra en kald, empatil¿s omsorgsopplevelse (Kernberg 1975, Kohut 1977, Morf & Rhodewalt 2001). OgsŒ andre har studert denne konstelasjonen med h¿y implisitt og lav eksplisitt selvf¿lelse (Tracy & Robin, 2003). Den implisitte selvf¿lelse har personen l¾rt gjennom ubeviste l¾ringsformer som klassisk betinging og priming. L¾ringen skjer ubevist, kroppen husker, deler av det kognitive aparat husker, men kunnskapen er ikke bevist,  den er l¾rt automatisk og forblir et automatisk responsgrunnlag.

 

Bosson & al (2007) har gjort viktige beskrivelser av covert narsissisme. De fant at covert narsissister hadde h¿y implisitt selvf¿lelse men lav eksplisitt selvf¿lelse og selvf¿lelsen har  sitt utspring I vŒr hukommelse. BŒde den beviste og den ubeviste hukommelse bidrar til Œ forme den vi er. En slik konfigurasjon betyr at  individet ser pŒ seg selv som perfekt, mens de ved sin adferd ovenfor andre mennesker i sosiale sammenhenger opplever en tilbakemelding som  gŒr den motsatte vei, de kommer til kort, de evner ikke og de fŒr ikke en tilbakemelding som stŒr i stil med  den oppblŒste, grandiose implisitte selvf¿lese de opplever i sin egen kognitive virkelighet. En slik uoverenstemmelse f¿rer n¿dvendigvis til nedstemthet og depressive trekk. ÒJeg tror jeg er noe, men omgivelsene  sier jeg ikke er noenÓ! Tilsvarende er det grunn til Œ anta at en h¿y eksplisitt selvf¿lese og en lav implisitt selvf¿lelse vil resultere i den mer overt narsissist. ÒJeg har dŒrlig selvf¿lelse, men omgivelsene  sier jeg er noeÓ!

 

NŒr en covert narsissist  opplever Œ ikke nŒ opp til den implisitte selvf¿lelse de ubevist opplever, f¿rer det til en f¿lelse av skam. SmŒ barn som utsettes for en overbeskyttende mor uten at de fŒr mulighet til Œ  bryne seg pŒ virkelighetens utfordringer kan ende opp med en oppblŒst implisitt selvf¿lelse.  NŒr de sŒ pŒ egenhŒnd mŒ ut Œ ta sine avgj¿rtelser i livets skole, opplever de  en virkelighet meget fjern fra den overbeskyttede virkelig de opplevde under sin mor. NŒr deres mor sŒ fortsetter Œ Òv¾re derÓ selv I voksen alder blir det dysfunksjonelle forholdet  synlig.  For Œ beskytte seg mot denne skammen, konstruerer disse individer en hybrid stolthet. En type stolthet som er forskjellig fra  den mer opparbeidede og grunnleggende stolthet for egen innsatsmengde.  Det er her det falske selvet som kommer i aksjon.  Det virkelige selvet er undertrykt (Levis 2000, Tracy & Robins 2005), og har aldri fŒtt noen mulighet til Œ utvikle seg normalt. Den sŒrbarheten som oppstŒr i slike dysfunksjonelle  adferder f¿rer til den adferd vi finner hos den covert narsissist i form av utnyttelse, selvberettigelse, manipulasjon og l¿gnaktighet.

 

For Œ opprettholde dette falsek selvet mŒ individet ikke bare lyve for seg selv, men lyve for sine omgivelser. L¿gnen blir en normal del av personligheten, befestet i det falske selvet. De klarer ikke skille mellom virkelighet (sannhet) og fantasi (l¿gnen). Det eksplisitte selv, er menneskets beviste, kontrollerte og verbaliserte evaluering av selvet, eller individets selv-holdning.  Dette i motsetning til det implisitte selv som fremkommer automatisk som en reaksjon  pŒ det selvet ubevist oppfatter av stimuli fra omgivelsene. Uoverenstemmelser mellom den implisitte og eksplisitte selvf¿lelse kan oppstŒ nŒr  de mottar ulike beskjeder eller stimuli. For eksempel vil  en avisende holdning fra den prim¾re omsorgsperson f¿re til utvikling av negative implisitte f¿lelser  om individets selv verdi (Bowlby 1969). En slik langvarig negativ pŒvirkning vil  f¿re til en negativ kognitiv struktur. Om denne personen opplever beviste positive  tilbakemeldinger pŒ sin adferd fra omgivelsene vil vedkommende utvilkle en  positive eksplisitt selv f¿lelse. Denne uoverenstemmelsen av egen selv f¿lelse med et negativt imlisitt selv og et positivt eksplisitt selv vil skape problemer.

 

Vi mŒ videre anta at implisitt selvf¿lelse utvikles tidligere i livet enn eksplisitt selv f¿lelse. Dette som et resultat av at eksplisitte selvf¿lelser krever en verbal evne, et sprŒk og bevisthet om  sine omgivelser. Dette i motsetning til implisitt selvf¿lelse som er ubevist og automatisert. Dermed  lagres positiv eller negativ implisitt hukommelse  i lang tid f¿r eksplisitt hukommelse. Dette medvirker til at implisitte opplevelser fra tidlig barndom, ubevist ligger til grunn bŒde for de senere  eksplisitte opplevelser og til eksplisitt hukommelse (Seger, 1994). Den avvikende implisitte selvf¿lelse vi finner hos covert narsissister kan forklare hvorfor de har vanskelig for Œ l¾re ny kunnskap som kunne forandret deres  rigide og fastlŒste oppfattelse av omgivelsene. Det vanskeliggj¿r en forandring av adferd nŒr  Œrsaken (implisitt hukommelse) ikke er tilgjengelig for  bevist prosessering og med det forandring. Problemet er ofte foreldrenes overdrevne implisitte  forventninger som er instruert i personligheten fra tidlig barnealder. Denne implisitte selvf¿lelsen  av grandiositet kjemper hos den covert narsissist mot  den ekstremt lave og depresjonslignende eksplisitte hukommelse og selvforstŒelse. Den implisitte hukommelses tidligere tilstedev¾relse bidrar til at den er med pŒ Œ styre  senere eksplisitt hukommelse som lagres. De positive inntrykk som  individet mottar under oppvekst vil ubevist veies opp mot individets negative implisitte  hukommelse.  Man kan her anta at dette kan bidra til at en mer positiv selvforstŒelse forkastes fordi den strider mot allerede eksisterende  negativ implisitt hukommelse individet har fra tidlig barndom.

 

Jordan (2003) fant at h¿ytskŒrende pŒ NPI hadde lav implisitt selvf¿lelse og h¿y eksplisitt selvf¿lelse, den typiske overt narsissist.  Tilsvarende fant Bossen & al. (2007) at  covert narsissisme fremviste h¿y implisitt selvf¿lelse og lav eksplisitt selvf¿lelse. De fant ogsŒ at covert narsissister  beskytter seg mot smertefulle f¿lelser av  skam ved Œ fremstŒ som tilsynelatende velykkede. Det skj¿re falske selvet utad beskytter  de underliggende narsissistiske sŒr (implisit) de ble pŒf¿rt i tidlig barndom.

 

Figuren under viser en forstŒelse av overt og covert narsissisme. Jo mer implisitt selvf¿lesle ¿ker pŒ bekostning av eksplisitt selvf¿lelse jo n¾rmere kommer vi den covert narsissist. Likeledes  ser vi at jo mer eksplisitt selvf¿lelse ¿ker  pŒ beskostning av implisitt selvf¿lelse, jo n¾rmere overt narsissist kommer vi. NŒr  det er kongruens mellom implisitt og eksplisitt selvf¿lelse har vi et individ i likevekt.

 

 

 

 

 

 

 

Depresjon og traumer

Siden 1980 har mer enn 300 kliniske unders¿kelser og vitenskapelig litteratur vist en meget sterk og overveldende sammenheng mellom traumer og depresjon, Whitfield (2003). I ACE-unders¿kelsen (Adverse Childhood
Experiences) fant man at en stor prosentandel av den medisinsk kliniske populasjon rapporterte f¿lgende  traumatiske opplevelser fra sin barndom:

 

1.
Levde med en alkoholisert person
25.6%

2. Ble seksuelt misbrukt (overt abuse only)  22.0%

3.
Levde med en mentalt syk person  18.8%

4. SŒ sin mor bli utsatt for vold  12.5%

5. Ble emosjonelt misbrukt  11.1%

6. Ble fysisk misbrukt  10.8%

 

Flere observat¿rer har lagt til grunn at depresjon ikke er en entydig forstyrrelse. SŒledes er angst en vanlig bestanddel av depresjon og deprimerte har ofte  andre kormorbide lidelser i tillegg.  leve med en deprimert forelder kan ogsŒ v¾re en traume i seg selv, Whitfielsd (2003,s.30). I en amerikansk unders¿kelse (Weismann 2006) bekreftes  det at barn som lever med en deprimert mor har stor sjanse for  Œ  bli pŒf¿rt angst og depressive lidelser. Likeledes viste Williamson & al (2002) at barn av velfungerende foreldre er mindre deprimerte enn barn av deprimerte foreldre. Mojtabai (2005)fant  at m¿dre med en alvorlig angst/depresjonslidelse hadde st¿rre sjanse for Œ ha barn med astma eller andre allergiproblemer.  Kim-Cohen (2005) fant i en unders¿kelse at barn av deprimerte m¿dre hadde langt h¿yere forekomst av antisosial adferd enn barn av friske m¿dre.  Et hundretalls andre unders¿kelser viser  den samme trenden. Barn av deprimerte foreldre og is¾r der mor har en depressiv eller angstrelatert lidelse, er meget utsatt for Œ pŒdra seg psykiske lidelser. Slik kunnskap mŒ sees opp mot barns  opplevelser av stress og traumer i tidlig barndom og deres  adferd i voksen alder.

 

Whitfielsd (2003). Fant mer enn 209 studier som knyttet depresjon til en historie med barndomstraumer. Disse studier fant at depresjon var fra 1.9 til 12.2 ganger mer vanlig en det man fant i kontrollgrupper. Whitfielsd beskriver ogsΠen rekke andre studier som underbygger relasjonen mellom gjentatte barndomstraumer og senere depresjon.

 

Brown og Harris  fant at mellom 49 til 83% av deprimerte kvinner, tidligere var utsatt for traumer. De fant flere hovedomrŒder som hadde pŒvirket depresjonen; Lav sosio¿konomisk status, sŒrbarhetsfaktorer og lav selvf¿lelse. Deprimerte kvinner syntes Œ v¾re utsatt for flere av disse og de over nevnte 6 faktorer.

 

Emosjonell mishandling av barn er ogsŒ traumatisk og spesielt innen familien med et mentalt sykt medlem. OgsŒ tap av en forelder regnes som traumatisk for barn Whitfield (2003,s.63). Slik emosjonell mishandling kan bestŒ av trusler, erting, gi barna skam- og mindreverdf¿lelse samt komme med uklare forventninger. Under slike omstendigheter blir barnets virkelige selv utsatt for sŒ stort press at det i rent forsvar splitter fra de deler av selvet som  det ikke klarer Œ forholde seg til. Resultatet er at det virkelige selvet  undertrykkes, mens et falskt forsvarselv tar over. Barnet pr¿ver Œ vise at det duger, men har i realiteten  fŒtt en underlegen  personlighet det pr¿ver Œ hevde seg med. Barns tilknytningsm¿nster avsl¿rer  om barnet er trygt eller utrygt. Et trygt barn har levd med en forelder som evner Œ gi trygghet, vise barnet at forelderen er der for barnet og ikke at barnet er der for forelderen.

 

Hjerneskade

Om barndomstraumer forŒrsaker hjerneskade og tilh¿rende mental sykdom, kan vi si at disse to tilstander er konsekvenser av traumene. Vi kan unngŒ en del mentale problemer ved Œ ikke misbruke barn psykisk og fysisk. Whitfield (2003,s.93) beskriver over f¿rti studier som viser signifikant sammenheng mellom barndomstraumer og unormal hjernestruktur, fungering og kjemi. Blant disse hjerneomrŒder er prefrontal cortex (vŒre tanker og persepsjoner), det limbiske system (vŒr emosjonelle hjerne) inkludert hippokampus, amygdala og vermis i cerebellum. Flere forskere beskriver at en alvorlig deprimert mor kan f¿re til forsinket utvikling hos barna, Cogil & al. (1986), O«Hara MV (1997), Eberhard-Gran & al.  (2003).  Psykiater Fred Holsten (2000) skriver ogsŒ  at ÓVi vet at alvorlig angst eller depresjon hos mor kan ha store konsekvenser for barnet..Ó Det er morens mentale helse som bidrar til dette. Det kan v¾re forsinkleser i motorikk, og i mentale evner. Murray (2004) beskriver ogsŒ problematikken  der en forelder har narsissistisk personlighetsforstyrrelse og at dette  umuliggj¿r  probleml¿sning i familien.

 

NŒr barnet opplever en stressfylt situasjon aktiveres det sympatiske nervesystem automatisk i en Ófight og flightÓ tilstand. NŒr stresset behandles riktig vil disse sunne hjerneomrŒder modifisere og dempe stress reaksjonen og bringe  hjernens kjemiske ballanse tilbake i likevekt. Blir et barn stadig utsatt for stressfulle opplevelser er sjansen for varige skader i hjernen h¿y. Forskning viser f¿lgende; gjentatte traumer for smŒ barn skader deres prefrontal korteks, corpus calossum (som knytter de to hjernehalvdeler sammen) hippokampus (l¾ring, hukommelse, emosjonell ballanse), amygdala (emosjonelt senter), HPA-aksen (hormonsystem ved stress). 

 

Skades disse deler ved traumer blir hjernen som er symfoniorkester som ÓtjunerÓ opp, men som ikke kan spille. Med slike problemer er det ikke rart at traumeofre  tar i bruk  en rekke psykologiske forsvarsmekanismer for Œ fungere. Projeksjon av egen frustrasjon pŒ andre  er typisk i sŒ mŒte. Det de f¿ler negativt inni seg pr¿ver de Œ fŒ ut (projeksjon) eller benekte.

 

I tidlig barndom knyttes sv¾rt mange koblinger mellom hjerneceller. Traumer forstyrrer denne viktige prosessen. Forstyrrelser i denne fasen f¿rer til alvorlige avvik og neuroproblemer. Nevrologene Michael Weiss og Sheldon Wagner beskriver det slik:

 

"Much like working on clay, which
becomes more difficult as the clay hardens, age and time
harden the plasticity of the CNS [sentral nerve systemet]. In some systems (such as
seeing and hearing) the clay is hard by the end of the first
year. For others (thinking and speaking), the opportunity to
adjust the developmental path persists into later childhood."

 

Videre konkluderer de slik:

 

"Infants are born with
approximately one hundred billion neurons. This is about all
we need to be Einsteins or Beethovens. But what
differentiates [them] from a newborn is not the number of
neurons, but the connections that these neurons make (the
synaptic connections). By adulthood, these neurons branch
out to each other to form about one hundred trillion
connections. This thousand-fold increase is due almost solely
to the effects of experience.
Experience not only creates
connections, it also prunes connections. . . There are
thousands of studies documenting the unequivocal effect of
early experience on development. The conclusions from these
studies are obvious: deprivation or abuse as early experience leads to
less optimal development, and enriched experience can lead
to enhanced development."

 

Grantham-McGregor & al. (2007) beskrev i Lancet  at hjernen utvikler seg raskt  gjennom vekst av  aksoner, dendriter, synapser og myelinering. De ulike utviklingstrinn skjer pŒ ulike tidspunkt slik figuren under viser og bygger pŒ og er avhengige av hverandre. Bare smŒ forskyvninger og uro i disse prosesser har langtids konsekvenser og effekter pŒ hjernens struktur og funksjon. Hjernens utvikling pŒvirkes derfor  av omgivelsene. Kvaliteten pŒ omsorg kan produsere  varige effekter pŒ hjernens evne til Œ fungere ovenfor stress, angst og hukommelsesfunksjoner.

 

 

 

Ved ulike hjernemŒlingsmetoder, (MR, PET, fMRI) har ulike fagmilj¿er funnet en rekke avvik i f¿lgende deler av hjernen  hos deprimerte: Óthe
frontal lobes, orbital
frontal lobes, subgenual frontal lobes, caudate nucleus, hippocampus, putamenÓ.
Disse hjerneomrŒder er knyttet til hverandre og involvert i stressbehandling, der kortisol er forh¿yet, noe som skader bla. hippokampus. SŒledes skriver  Withfield (2003,s.102):ÓIn a majority of people with
these findings, the repeated childhood trauma is the
most likely cause of both the brain atrophy and the
depression.Ó.
Han viste til 44 studier som dokumenterte at traumer skader barns hjerneanatomi, fysiologi og evne til fungering. Ytterligere 9 unders¿kelser viser at hippokampus skades (reduseres i st¿rrelse) ved et ¿kt stress/traumenivŒ. Reduksjonen beskrevet i disse unders¿kelser var fra 5% til 26% i forhold til kontrollgrupper (Whitfield 2003,s.104). Gjentatte traumer forstyrrer ogsŒ hjernens hormonballanse og neurotransmitter-systemer. Disse er ansvarlige for hjernens interne kommunikasjon. Nettopp slike funn ligger til grunn for bla. depresjon i voksen alder.

 

Fra ACE unders¿kelsen vet vi at n¾rmere 60% av den kliniske populasjonen rapporterte at de hadde hatt traumatiske barndomsopplevelser, 19% hadde en mentalt syk person i familien. Resultatene fra denne store unders¿kelsen viser at en deprimert forelder kan  pŒf¿re sine barn  denne typer skader for livstid. I tillegg til ytre pŒvirkede traumer viste psykiater Paul Fink at ogsŒ indre  konflikter bidrar negativt. Dette kan v¾re undertrykt aggresjon og sinne mot  den som utsatte barnet for traumer og/eller den forelder som ikke beskytte barnet mot disse traumer.

 

Depresjon er en vannlig tilstand ved en rekke andre lidelser. Det er rapportert depresjon ved 80%  av de med PTSD (post traumatisk lidelse), 65% ved schitsofreni, 50% og mer ved en del personlighetsforstyrrelser. For covert narsissister er det pŒ bakgrunn av litteraturbeskrivelser mye som tyder pŒ at depresjon  sv¾rt ofte er en kormorbid lidelse. Komorbiditet er et typisk kjennetegn ved  barndomstraumer. Jo alvorligere traume, jo tidligere alder og jo lengre varighet, jo mer alvorlig  blir komorbiditeten (samsykdom). Dette underbygger at depresjon i seg selv er en mŒte mennesker reagerer pŒ  nŒr de utsettes for ulike former for psykisk belastning.

 

Nyere forskning (Joseph Griffin) viser stadig bedre dynamikken rundt depresjon. NŒr ubearbeidede emosjonell opphisselse ikke blir bearbeidet, men forblir i hjernens limbiske system vil hjernen fortsette Œ bearbeide disse under s¿vn. Hjernen danner senarier som skal avslutte disse emosjonelle ÓoppgaverÓ. Dette skjer gjennom vŒre dr¿mmer. Dr¿mmene  er metaforer av vŒre opplevelser i vŒken tilstand. De pr¿ver Œ ende de emosjonelle f¿lelsene, slik at de kan avsluttes. Hjernen ÓkonstruererÓ sŒledes en kunstig virkelighet som ligner pŒ  den reelle virkelighet for Œ skape den samme emosjonelle reaksjon. For eksempel kan vi i l¿pet av dagen bekymre oss  om hva noen har sagt til oss. Det kan v¾re kritikk eller trusler som skaper bekymring. Om natten dr¿mmer vi sŒ at noen er etter oss, vil oss noe vondt. Dr¿mmer av denne typen er typiske og handler ofte om at vi er jaget og pŒ flukt for  noe som skaper redsel og frykt. Slike dr¿mmer pr¿ver Œ fullf¿re de emosjonelle behov som i l¿pet av dagen er skapt i vŒrt limbiske system, slik at  vi kan bli ferdige med dem.  Det er en bearbeidingsprosess.

 

Dette er en ond sirkel der depressive tankem¿nstere f¿rer til neagtive emosjonelle bearbeidinger og dermed mere dr¿mmer. Disse ekstra dr¿mmer pr¿ver Œ t¿mme hjernen for neste dag, men fordi  deprimertes hjerner arbeider pŒ overtid med alt for mye negative emosjoner forblir stresshormoner og andre fysiologiske mekanismer overarbeidet. Vi fŒr ingen hvile gjennom s¿vnen. Dette f¿rer til at den deprimerte tilbringer mer tid i REM-s¿vn og mindre tid i den dypere s¿vnen som gj¿r oss uthvilte til neste dag. SŒ ved en slik overdr¿mming hviler man ikke, men oversv¿mmer hjernen og kroppen med adrenalin og andre stresshormoner. Dette sliter ut hjernen og kroppen. Ikke rart at deprimerte f¿ler seg verst om morgenen, et tidspunkt da stresshormonene  allikevell er forh¿yede for Œ gj¿re kroppen klar til dagens handlinger!  S¿vnforstyrresler blir dermed et resultat av de forstyrrelser hjernen  opplever i sin emosjonelle tilstand. At nivŒet av streshormoner hos deprimerte er h¿yere enn hos ikke-deprimerte er godt kjent. Kobler man sŒ dette mot det man vet om  kortisols skadelige effekt pŒ hippokampus og andre deler av hjernens limbiske system, sŒ er man pŒ god veg til Œ forstŒ de Œrsaker som ligger bak den adferden vi finner i det narsissistiske individ.

 

Oppsummering

F¿rer traumer til depresjon?  (Whitfield 2003,s.188) besvarer dette slik:

 

Ó If we had only a
few studies that looked at a small number of research subjects
which showed a link between childhood trauma and a
depression, the answer would be no. But that is not what we
have. In fact, we have exactly the opposite.We have :

 

1) a large
number of studies (251),

2) that used a large number of
research subjects (159,793 people). These studies were
conducted by

 3) multiple and independent researchers who
were

4) from different countries, and who

5) used several
different study designs and methods (e.g., retrospective,
prospective, index cases and meta-analysis) on

6) diverse
samples of people (e.g., clinical, community and some
forensic groups). Furthermore, the traumadepression link was

7) replicated by nearly every one of these 251 peer-reviewed
studies. The characteristics of this large number of
scientifically conducted and published studies fulfill all of the
criteria for quality research reports (as summarized in Table
4.2 on page 37), commonly including

8) highly meaningful
odds ratio results and

9) a graded response pattern reported in
all of the studies that looked for it.Ó

 

Som forskning viser er svaret ja, traumer kan f¿re til depresjon og andre mentale lidelser som narsissime, borderline, ol. og bevisene er overveldene. Slik nyere s¿vnforskning  viser  oss  at stress sliter oss ut underbygges ytterligere tidlig barndoms traumers bidrag til senere tids personlighetsfungering.

 

Under f¿lger  en skjematisk oppstilling av noen av de faktorer som virker inn pŒ denne meget kompliserte prosess.

 

 

 

 

 

 

Traumer

Et traume er en psykisk pŒvirkning  vŒr hjerne utsettes for og som hjernen ikke evner Œ behandle pŒ en rasjonell mŒte. Den samme hendelse beh¿ver ikke bli traumatisk for ulike personer. Det er personens evne til Œ behandle  de innkomne inntrykk som er  avgj¿rende.  Det er derfor viktig at  den som utsettes for en psykisk belastning  har en evne til Œ behandle belastningen slik at den  ikke  utgj¿r  noen trussel mot  vŒrt eget selv. For at en slik behandling skal finne sted mŒ hjernen v¾re normalt utviklet.  Voksne som har  passert 20 Œr har i grove trekk en ferdig utviklet hjerne. De evner normalt Œ forholde seg rasjonelt til psykiske  belastninger. En person utsatt for  sviktende omsorg, psykisk som fysisk, har ikke denne samme evnen til psykisk forsvar. Vi kan si personen  har et svekket psykisk forsvar. Det gir seg ulike utslag alt etter  de pŒkjenninger personen er utsatt for  tidligere i livet.

 

En person som utsettes for alvorlige psykiske belastninger i ungdomsalder  er bedre rustet til Œ hŒndtere dette enn et spedbarn er.  VŒre f¿rste 3 leveŒr er  den mest sŒrbare tid. Det er pŒ denne tiden  nervecellene knytter forbindelser til hverandre. Man kan si hjernens ÓtelefonettÓ blir grunnlagt. For et barn som utsettes for store psykiske belastninger i denne tiden, vil dette ÓtelefonettÓ fŒ store mangler.  En person  med et svekket ÓtelefonettÓ vil ved belastninger ikke ha sŒ mage Œ Óringe tilÓ  nŒr problemene  oppstŒr. Kanskje nŒr ikke ÓsamtaleneÓ frem til de (deler av hjernen) som kunne avhjulpet problemene!

 

Vi vet i dag at kortisol dreper og skader nerveceller om det forekommer i for store doser over for lang tid. MŒlinger fra 5% til over 25% er registrert rundt reduksjoner i hippokampus.  I spedbarnsalder et hjernen i tillegg meget sŒrbar fordi det dannes sŒ mange synaptiske spalter (nervekoblingspunkter).  Det gj¿r spedbarnet ekstra sŒrbart. Vi kan ogsŒ tenke oss at  et spedbarn som har behov for Œ  fŒ opprettet synaptiske spalter i den emosjonelle del av hjernen ikke fŒr dette i tilstrekkelig grad grunnet stress. Da ender vi opp med et selv med mangler i vŒr emosjonelle hukommelse. Hvilke f¿lger dette fŒr kan man bare tenke seg.  VŒr emosjonelle hukommelse  er n¾rt knyttet opp mot ÓfordelingssentralenÓ hippokampus. LikesŒ til  den for emosjoner sŒ viktige amygdala. Begge disse  hjernedeler skades av h¿yt kortisolinnhold. Det betyr at de pŒvirkninger et spedbarn persiperer kan oppfattes  som en psykisk belastning med de skader det medf¿rer pŒ hjernen.

 

 

Depressive symptomer og aggressiv adferd

Nyere forskning viser at kvinner bidrar langt mer enn tidligere antatt til fysisk og psykisk vold i parrforhold (Kim & Capaldi 2004). Adferdstudier viser at kvinner slett ikke bare er ofre for en manns aggresjon. Ny innsikt i denne typen dynamikk viser at kvinnen bidrar langt mer til mannens utagering enn det man tradisjonelt har lagt til grunn. Forskningen viser at en deprimert kvinne bidrar mer til en manns utagering, enn en deprimert mann til en kvinnes utagering.

 

Parforhold der den ene parten (oftest kvinnen) lider av depresjon, tilkjennegir mellommenneskelige problemer, inkludert ¿kt fiendtlighetsnivŒ, mangel pŒ kj¾rlighet og negative kommunikasjonsm¿nstre (Gotlib & Hooley, 1988). McCabe og Gotlib (1993) sammenlignet par som hadde en deprimert kvinne og en ikke-deprimert mann med ikke deprimerte par og fant at begge partnere i deprimert-partner-par gruppen viste h¿yere nivŒ av verbal negativitet i sameksistensen. I tillegg ¿kte den deprimerte partners negativitet over tid.

 

Studier av ekteskapelige samhandlinger og depresjon viser ytterligere at adferden til den deprimerte part og partnerens reaksjon pŒ denne viser klare kj¿nnsforskjeller. Johnsen & Jacob (1997) fant at par der kvinnen led av depresjon viste h¿yere nivŒ av negativitet og lavere nivŒ av positivitet enn i par der mannen led av depresjon. Capaldi og Crosby (1997) fant ogsŒ at depressive symptomer og lav selvf¿lelse var samtidig assosiert med fysisk og psykisk aggresjon mot partner hva gjelder kvinner, men ikke for menn. Dette kan tyde pŒ at depresjon blant kvinner kan v¾re mer skadelig for ekteskapelig samhandling enn depresjon hos menn.

 

Kvinners egen antisosiale adferd og depressive symptomer hadde sterk effekt pŒ deres psykiske aggresjon mot mannen. Jevnt over sto kvinnens antisosiale og depressive symptomer for betydelig ¿kt variasjon i mannens medvirkende fysiske og psykiske aggresjon.

 

Til sammenligning var mannens antisosiale adferd og depressive symptomer ikke av betydning for Πforutsi kvinnens aggresjon ut over det bidraget hennes egen antisosiale adferd og depressive symptomer sto for. Et interessant funn var den relativt sterke assosiasjonen av kvinners depressive symptomer med menns medvirkende psykiske og fysiske aggresjon (Kim, Capaldi, 2004). I likhet med tidligere funn bidro ikke menns antisosiale adferd og depressive symptomer i sΠstor grad til kvinners aggresjon.

 

Det faktum at kvinnens depressive symptomer var den sterkeste indikator for mannens medvirkende fysisk og psykiske aggresjon blir regnet som et uventet funn. Man forventet at kvinners depressive symptomer ville ha ¿kt effekt i Œ forutsi menns aggresjon, men ikke at det var den eneste signifikante indikator pŒ menns medvirkende fysiske aggresjon.

 

Mange studier pŒ depressive symptomer og ekteskapelige funksjoner har funnet at par med en deprimert partner skiller seg ut fra par uten en depressiv partner i persepsjon og i utrykk for negative f¿lelser, i tillegg til annen adferd som problem-l¿snings evne, st¿ttende adferd og selvinnsikt (Biglan et. At. 1985, Cutrona & Suhr, 1994)

 

Deprimerte ektefeller tenderer mot Œ vise h¿yt nivŒ av konflikt, spenning, negativitet, ambivalens, fiendtlighet og kritisering ved situasjoner som krever probleml¿sning. For eksempel fant Johnsen og Jacob (1997) at par med deprimert kvinne viste mindre positiv kommunikasjon enn par med en deprimert mann. Dette gjaldt selv om mannen hadde h¿yere nivŒ av depresjon. Funn tyder pŒ at depresjon blant kvinner har st¿rre ¿deleggende virkning for forholdet enn depresjon hos menn.

 

Disse funn indikerer at trekk ved kvinner driver deres aggressive adferd til et h¿yere nivŒ enn det man har v¾rt klar over. Dette tyder pŒ at kvinners aggresjon mot partner ikke bare er en selvforsvarsmekanisme, eller bare som en reaksjon pŒ menns adferd. Faktisk tyder disse funn pŒ at menns aggressive adferd er mer bestemt av kvinnens trekk enn omvendt!

 

Ved observasjoner er det derfor viktig Œ se pŒ begge parters aggresjon og ikke som man nŒ opplever i mange tilfeller, bare se pŒ mannens adferd og gj¿re kvinnen til et offer. Slike studier kan forklare hvorfor menns aggresjon kan v¾re mer influert av sin partners trekk, mens kvinners aggresjon i mindre grad er influert av mannens karaktertrekk. Det kan ogsŒ v¾re en forklarende faktor pŒ hvorfor kvinners depressive symptomer forklarer menns psykologiske aggresjon over tid.

 

Tradisjonelt har slike studier sett pŒ mannen som den aggressive og kvinnen som et offer. Et stadig ¿kende antall studier viser imidlertid at partenes aggresjon er lik og at kvinnens aggresjon ikke fullt ut kan forklares som selvforsvar.(Burman, Margolin og John, 1993). For Œ behandle aggresjon hos ektepar er det derfor viktig Œ forstŒ de ulike mekanismer som ligger bak begge kj¿nns adferd og at den utl¿sende mekanismen for aggresjon kan v¾re forskjellig hos menn og kvinner.

 

Det er like viktig Œ behandle aggressive kvinner som aggressive menn. Viktig Œ forstŒ er ogsŒ at de bakenforliggende mekanismer kan v¾re kj¿nnspesifikke. Capaldi og Owen (2001) fant at ogsŒ menn blir skadet av kvinner og at kvinner har ¿kt mulighet for Œ bli skadet med ¿kt psykisk aggressivitet mot sin partner.

 

Vi vet at kvinner diagnostiseres 3 ganger sŒ ofte Borderline,(Skodol, Bender, 2003) som menn. I diagnosesystemet DSM-IV-TR stŒr det pŒ s.708: ÓBorderline personality disorder is diagnosed predominantly (about 75%) in females.Ó Likeledes er det flest kvinner som diagnostiseres med personlighetsforstyrrelsene hysteri og avhengig! I DSM-IV-TR skriver de pŒ s. 723 om avhengig PF: ÓIn clinical settings, this disorder has been diagnosed moore frequently in femalesÓ det samme beskrives for Hysterisk PF pŒ side.712 i samme bok.

 

Unders¿kelser ved NTNU i Trondheim viser at ofte er det menn som er ofrene: Resultatene av en unders¿kelse utf¿rt av hovedfagsstudent Wibeche Ingebrigtsen (2002), blant 158 kvinnelige studenter viser at hele 24 prosent av kvinnene hadde gŒtt til fysisk angrep pŒ sin partner i l¿pet av det siste Œret. Nesten 40 prosent av kvinnene sa at de jevnlig reagerer med en eller annen form for fiendtlig opptreden.

 

Furting var vanligst, og som en god nummer to kom br¿ling og kjefting. Jentene ledet ogsŒ an nŒr det gjelder Œ kalle partneren stygg eller dum, og det var de som oftest styrter ut i raseri. Unders¿kelsen fant dessuten at det er ydmykende for en mann Œ fortelle at han blir slŒtt av sin kvinne. Noe som kan forklare at man ikke sŒ ofte h¿rer om denne typen vold fra kvinner.

 

 

fMRI – Funksjonell Magnet Resonans Tomografi

Decety og Jacson (2006) viste gjennom fMRI studier at nŒr det gjelder f¿lelsesprosessering og empatisk forstŒelse, bruker mennesker de samme neurosystemer om seg selv og egne f¿lelser, som de bruker om andre slik de persiperer dem.  Mennesker med narsissistisk personlighetsfungering  har redusert evne til empati med andre og dermed ogsŒ til  forstŒelse av seg selv eller omvendt. Dypt nede i deres underbevissthet kjemper imidlertid egoet en kamp for Œ opprettholde det falske selvets grandiose forestillinger. Deres indre frustrasjonstrykk hindrer dem ikke bare  i en forstŒelse av andre menneskers emosjoner, men like mye sine egne emosjoner. Ethvert avvik fra det trygge, forutsigbare m¿tes med mistenksomhet og aggresjon. Deres rigide adferd er tydelig for de fleste som forstŒr denne dynamikken. Dessverre er det et avansert spill som lurer de fleste, selv de som kaller seg fagfolk!

 

Det de f¿ler er en uro, en ulikevekt som gir seg rigide utslag i adferd, nŒr det virkelige selvet trues. Eller sagt pŒ en annen mŒte; nŒr deres virkelige selvbilde utsettes, for store pŒkjenninger, da trer de patologiske psykologiske forsvarsmekanismer inn. Da er det ikke logikken som styrer, men det irrasjonelle. Da blir de trekk synelige som beskriver den narsissistiske personlighet. L¿gnaktigheten, logiske brister, selvmotsigelsene, manglende samarbeidsevne, rigiditet, h¿y sŒrbarhet for kritikk, manglende generasjonsforstŒelse, kontrollbehov, hat, hevnaktighet og ikke minst den adferd som  viser at de ikke har det godt med seg selv.

 

Depresjon er som vist over i alle fall et resultat av barndomstraumer, i tillegg til det vi vet om psykiske belastninger i ungdoms og voksen alder. Voksne kan utvikle depresjon av ulik varighet nŒr de utsettes for store psykiske belastninger, nŒr stressnivŒet overskrider den enkeltes egne grenser for normal fungering. Depresjon er sŒledes en forsvarsmekanisme i seg selv. Egoet kobler  ned  selvet, slik kroppen trekker blodet til vitale deler under frost.  bli utsatt for et slikt ¿kt stressnivŒ over tid f¿rer  til depresjon i kortere eller lengre tid. For smŒ barn som er i utvikling og der hjernens ulike deler er i fred med Œ  Ósette segÓ kan slikt stress (¿kte konsentrasjon av stresshormoner) v¾re meget skadelig, fordi de depressive tilstander blir permanente og kroniske. Whitfield (2003) og en rekke andre fagfolk innen kliniske og neurobiologiske fagomrŒder har vist dette i et utall faglitter¾re beskrivelser.

 

Likeledes finnes det en rekke norske artikler  som viser at deprimerte m¿dre er en trussel for smŒ barn, fordi de ikke evner  Œ gi barna den emosjonelle ballast barnet har behov for, for Œ kunne fungere pŒ en normal mŒte. Deprimerte m¿dre er sŒledes en risikofaktor for  de trekk som over er beskrevet, i likhet med andre mentale forstyrrelser hos omsorgspersoner. Depresjon er som vist over tilstede i en rekke kormorbide lidelser. Narsissime er ut i fra sin fundamentale dimensjon, en av de mest grunnleggende av disse.

 

Som vist over er det ikke noen hindring for aggressiv adferd at  en person er deprimert. Tvert imot tar aggresjonen bare andre utrykksformer. Og da i f¿rste omgang manipulative former, l¿gnaktighet, logiske brudd ved Œ verbalt fremf¿re pŒstander som er motsatt av adferden. LikesŒ er det grunn til Œ se pŒ  det man kaller passiv aggresjon, som er et typisk trekk ved  den ÓdeprimerteÓ, covert narsissist. De tar ubevist i bruk  forsvar som ikke er typisk av utagerende art, men tvert imot av en underliggende og mer skjult art, slik vi ser det ved manipulasjon og omskrivninger av virkeligheten pŒ ulike mŒter.

 

 

 

Forskjeller pŒ  depresjon og covert narsissist.

Forskjellen ligger etter all sansynlighet i depresjonens opprinnelse!  At deprimerte kan  ha en covert narsissistisk fungering betyr ikke at de har det. Det er personens adferd som avsl¿rer denne forskjellen.  De adferdstrekk som beskrives  over, for utslag pŒ MMPI er en samling trekk fra 3 MMPI-skalaer. SŒledes  er depresjon alene en av disse skalaer.  De tilsvarende trekk som er beskrevet for covert narsissist viser en langt sterkere objektrelasjon.  Mens de depressive trekk  i hovedsak handler om intrapsykiske beskrivelser handler trekkene for den covert narsissist langt mer om dysfunksjonelle objektrelasjoner i tillegg til  intrapsykiske problemer.

 

Den typisk deprimerte  lukker seg inne i seg selv og er ikke av typisk utagerende karakter. En ren deprimert mangler en del av de trekk man finner ved covert narsissister. Det er i hovedsak trekk  man finner  nŒr man ser pŒ personlighetens bruk av patologiske forsvarsmekanismer og adferd.  En deprimert  viser  ikke de trekk som ligger mer mot narsissistens adferd, som ekstrem l¿gnaktighet, utstrakt manipulasjon, ekstrem sŒrbarhet for kritikk og den typen forsvarsmekanismer som  gŒr pŒ Œ opprettholde et sykelig falskt selv. Trekk som tenderer mer mot omgivelsene enn  personen selv.Mens den deprimerte pŒtar seg skyld, vil den covert narsissist projisere skyld over pŒ andre.  Her kommer imidlertid  skalene 1 og 3, i MMPI,  inn. De utdyper og befester den sky tilbaketrukne personlighet vi finner  ved covert narsissist. Graham (2006) beskriver da ogsŒ som vist over, h¿ytskŒrende pŒ skala (1) som typisk narsissistiske i sin personlighetsfungering.

 

Det kan v¾re grunn til Œ se pŒ om ikke skala 1 og/eller 3 for h¿ytskŒrende (som ogsŒ skŒrer h¿yt pŒ skala 2),  er med pŒ Œ beskrive en personlighet som undertrykker  de depressive trekk pŒ bekostning av en tilsynelatende bedre personlighetsfungering. Skala 1 handler om hypokondre trekk som fremviser bekymring om seg selv, narsissistiske, taperpreget, kyniske, fiendtlige, og med kroppsbekymringer. Trekk som i st¿rre grad enn den deprimerte er relatert til omgivelsenes oppfatning av selvet. Skala 3 handler om hysteri, som i stor grad omhandler  objektrelasjoner, hysteriske reaksjoner til stress, mangler selvinnsikt, barnslighet, narsissistisk adferd, oppmerksomhetskrevnede , kunstig mellommenneskelig adferd og  krevende i objektrelasjoner. Ved en slik forstŒelse kan man se for seg at trekkene beskrevet for  skala 1 og/eller 3  inneholder  trekk som hos personen styrer  i retning av en narsissistisk adferd, langt mer  relatert til omgivelsene enn de trekk den rene deprimerte fremviser, som gŒr mer pŒ personens indre f¿lelser og negative selvoppfatninger.

 

Slik narsissisten pr¿ver Œ opprettholde sitt selvbilde utad, finner vi ikke hos den rene deprimerte. Den  deprimerte har mer enn nok med seg selv. Den deprimerte lukker seg inne i seg selv og  bryr seg lite om hvordan omverdenen oppfatter vedkommende. Den deprimerte klandrer seg selv (Oltmanns, 2007). Mens narsissisten er opptatt av anerkjennelse fra andre, er den deprimerte opptatt av sin egen tomhet. Det betyr ikke at narsissisten ikke f¿ler tomhet, men at  narsissisten  behandler og skjuler denne pŒ en annen mŒte. Som beskrevet over, forskjellen mellom deprimert og narsissist handler om hvordan de bruker psykologiske forsvarsmekanismer.

 

Den rene deprimerte evner ikke fortrenge  de depressive tanker slik narsissisten gj¿r det. Den rene deprimerte har et mer ÓnormaltÓ forsvar og fortrenger ikke  sine depressive tanker slik vi ser det hos narsissisten. Narsissisten derimot tenker ikke pŒ annet enn  hvordan vedkommende fremstŒr for omverden. Heri ligger ogsŒ den vesentlig forskjellen mellom den rene deprimerte og  den covert narsissist. Beck (1967) beskriver det han kaller den depressive triade; et negativt syn pŒ selvet, verden og fremtiden. Deprimerte ser pŒ seg selv som  udugelige og uten selv verdi. Dette er langt fra de beskrivelser en covert narsissist beskriver seg med. Et eksempel er den narsissistiske mor som i en barnefordelingsk  hadde en diagnostisert moderat depresjon. Hun beskrev seg pŒ denne mŒten : ÓJeg vil pŒ det sterkeste bestride at jeg ikke har en tilfredstillende omsorgsevne, Jeg har meget god omsorgsevne, og  prioriterer mine barn, og ser alltid barnas behov i forhold til alder og utviklingÓ. At det i all klinisk litteratur er beskrevet at barn som vokser opp med deprimerte  utsettes for manglende emosjonell omsorg  synes like fjernt som barnets behov.

 

Det kan v¾re grunn til Œ sp¿rre seg om det er depresjon  man ser ved covert narsissister eller om det er en form for sorg for ikke Œ ha nŒdd opp til de  urealistiske krav en covert narsissist stiller til seg selv (falske selvbildet). BŒde depresjon og sorg b¾rer mange av de samme ytre symptomer, men pŒ det indre plan  ser man ikke en sŒ sterk selvbebreidelse som det den deprimerte faktisk opplever. Mens depresjon handler om egen utilstrekkelighet, handler sorg mer om bekymringer knyttet til ytre faktorer. Den s¿rgende er lei seg for en ytre hendelse i omgivelsene som d¿d og ulykke, mens den deprimerte  er trist for det de selv f¿ler som egen udugelighet, manglende evne til ikke Œ mestre. Oltmanns (2007,s101) beskriver hvordan de fleste klinikere er enige om at det er viktig Œ skille mellom klinisk depresjon og andre tilstander av ulykkelighet og skuffelser.

 

Sorg og skuffelser er  noe av det som typisk kan sies Œ ligge bak narsissistens problemer. NŒr det falske selv styrer ens liv, og en aldri synes nŒ opp til de krav  dette  avvikende selvet setter, er det ikke rart at  personen opplever  ÓsorgÓ og skuffelse. Og begrepet skuffelse er sannsynligvis  et like viktig begrep som sorg i narsissistens  Œrsaksammenheng. Skuffelsen av ikke Œ ha nŒdd opp til de forventninger narsissisten har til egen fortreffelighet kan utvilsomt slŒ ut i en form for depresjon og tristhet.  Dette er imidlertid en helt annen mekanisme enn det som ligger bar den kliniske depresjon, en  f¿lelse av Œ ikke bety noen, ikke strekke til, en f¿lelse av Œ gi opp og en faktisk nedstemthet. Kombinerer man den sorg og skuffelse man finner hos narsissisten men ikke hos  den deprimerte, blir det forstŒelig at  typiske trekk ved narsissisten er ¿nske om hevn og misunnelse. Dette er trekk som ikke er typiske for den klinisk deprimerte. Narsissistens aggresjon gŒr som beskrevet ut over omgivelsene, den deprimertes aggresjon gŒr innover og  mot den deprimerte. Dette er ogsŒ mer i en forstŒelse med hvordan Freud (1917, 1925) skilte mellom klinisk depresjon og sorg. Freud beskrev da ogsŒ hvordan sinne hos den deprimerte  ble vendt innover  mot selvet, selv om  den deprimerte ogsŒ ÓegentligÓ  hadde et sinne  hvis Œrsak var forankret i omgivelsene.

 

Litt forenklet kan vi si at den klinisk deprimerte lar det sinne hun f¿ler for omgivelsene gŒ ut over seg selv, mens den covert narsissist lar det samme sinne gŒ ut over omgivelsene, fordi hennes falske selv overhodet ikke evner Œ  ta negative trekk innover seg selv, perfekt som hun tror hun er!!

 

Freud (jf. Oltmanns, 2007,s.102) mente at grunnlaget for dette problemet  oppstŒr i tidlig barndom. Av forskjellige grunner har deprimerte Ól¾rtÓ en avhengig adferd i tidlig barndom. De l¾rte aldri  Œ ta egne beslutninger. Andre  (mor?) bestemte for dem.  En slik avhengighet fostrer frustrasjon og fiendtlighet. Fordi disse negative f¿lelser kan true forholdet om de Œpent fremvises, blir de fornektet og fortrengt. En covert narsissist som er avhengig av sin mor (selv i voksen alder) vil ikke gj¿re noe som skader denne avhengighet, grunnet frykten for Œ bli forlatt. Hvilket f¿rer oss tilbake til tilknytningsproblematikken slike barn opplever i tidlig barndom. Det Freud her viser til synes Œ beskrive den mer kroniske livslange ÓdepresjonÓ/covert narsissist.  Voksende med en god barndom kan allikevel oppleve klinisk depresjon ved traumer. Men i slike tilfeller  handler det om tidsbegrensede reaktive depressive episoder, som gŒr over  i l¿pet av mŒneder eller i hvert fall noen fŒ Œr. De er ikke tilstede  fra barndom til d¿d slik vi oftere finner det ved covert narsissiter. Slik  Joiner, Coyne & Blalock  (1999) beskriver viktigheten av mellommenneskelige  forhold og sosiale ferdigheter (jf. Narsissisme og depresjon) som Œrsak og katalysator for depresjon. Alloy & al. (2004) beskriver noe av den samme dynamikken i teorien rundt hŒpl¿shet. I henhold til denne teorien er det persiperte  opplevelser av negative livsopplevelser som f¿rer til  en utvikling av hŒpl¿shet, som igjen f¿rer til depresjon.

 

Vi ser egentlig to ulike forsvarstrukturer hos den rene depressive og den ÓdepresjonÓ vi finner beskrevet hos covert narsissist. Den sistnevnte skjuler ved behov sin kroniske depresjon, mens den f¿rste  viser den opp i dagen pŒ et helt annet nivŒ. Narsissistens forsvarsystem har utviklet seg fra tidlig barndom, den voksne deprimerte  reagerer ÓnormaltÓ pŒ en stressfylt  livsopplevelse som f¿rer til depresjon og har ikke det indre behovet  for Œ fremstŒ  som ÓperfektÓ, tvert imot. Den rene deprimerte  vender  frustrasjonen innover pŒ en helt annen mŒte enn det en narsissistisk personlighet gj¿r det. Narsissisten vender ogsŒ frustrasjonen innover, men  fortrenger den og evner ikke bearbeide den slik vi ser det hos den normale deprimerte. Depresjonen kommer ikke opp i dennes bevisthet pŒ samme mŒte og lammer derfor heller ikke personens adferd og kognisjon om seg selv pŒ samme mŒte som hos den covert narsissist. Den ulike bearbeidingsmŒten  kan ogsŒ v¾re  en Œrsak til at den ÓvanligeÓ depresjon ofte kan behandles og ofte gŒr over, mens den covert narsissist synes v¾re mer  kronisk i sin struktur for den benektes og fortrenges og ligger som en indre Ómental svulstÓ og splitter det  virkelige selv.

 

Mens narsissisten, verbalt er ufeilbarlig og perfekt, viser adferden de typisk narsissistiske trekk. Den deprimerte fremstiller seg ikke  Œ v¾re ÓperfektÓ, tvert imot, vedkommende  har mest lyst til Œ Ód¿Ó og beskriver seg selv som et ÓnederlagÓ! Narsissistens falske selv kontrollerer narsissisten, mens den deprimertes virkelige selv kontrollerer den deprimerte. Og mens det virkelige selv er deprimert slik adferden  hos den deprimerte viser, tror det falske selv til narsissisten, det er perfekt, og skjuler det virkelige selv bak en tynn, sŒrbar og falsk fasade. Den psykiske energi som kreves for Œ opprettholde dette falske selv bidrar til narsissistens indre kroniske nederlag. Det falske og virkelige selv er i evig konflikt om hvem som skal dominere. Den dagen narsissisten forsto at  det ikke er et nederlag Œ vise svakhet, da er han/hun pŒ god veg til  en bedre selvforstŒelse, til en bedre forstŒelse av sitt virkelige selv.

 

 

 

rsak

Forskjellen mellom den depresjon vi finner hos den normalt deprimerte og narsissisten er det grunn til Œ tro har sitt utspring i Œrsaken til depresjonen. NŒr en person opplever depresjon og traume i voksen alder vil dette ofte ha en Œrsak i  spesielle situasjonsbestemte omstendigheter som opptrer  i forkant (tap av jobb, skilsmisse, ¿konomiske problemer ol.). Den depresjon som  vi ser hos den covert narsissist har  mest sannsynlig sitt utspring i tidlig barnealder. Det er en mer grunnleggende problematikk av kronisk karakter i trŒd med det som er beskrevet om barns opplevelser av og  hŒndtering av traumer i tidlig barndom i og rundt det som skulle v¾rt barnets omsorgsbase. Det er den l¾rte hjelpel¿shet omsorgspersonene har bidratt til som  gj¿r det pŒ forhŒnd  genetisk svake individ utsatt for  traumer.  Dette i sterk kontrast til situasjonsbestemte hendelser som kan utl¿se en depresjon av noen mŒneders varighet senere i livet. Depresjon er tross alt en menneskelig mŒte Œ reagere pŒ ved negative emosjonelle belastinger.

 

Ved slike kortvarige depresjoner (noen mnd)  har man da heller ikke beskrevet de mer kroniske skader som f.eks. krymping av hjernedeler som hippokampus og amygdala. Skader som ikke oppstŒr som f¿lge av en kortere situasjonsbestemt hendelse senere  i livet, men som fordrer lang tids stress og traumeopplevelser tidlig i livet nŒr disse organer  utvikles og nevroner kobles i det som senere blir hjernens ÓnettverkÓ av nerveceller. Forh¿yet kortisol gjennom lengre tid er giftig for nerveceller og f¿rer til at nerveceller d¿r.

 

rsaken til at traumer senere i livet tilsynelatende ikke fŒr de samme kroniske og narsissistiske utfall kan henge sammen med at hjernen er ferdig  i sin utvikling, pŒ en annen mŒte enn hos et lite barn. Dermed er den mer i stand til Œ hŒndtere  traumer enn en tidlig skadet hjerne er. I det ligger ogsŒ et utall ulike kombinasjoner av traumer og tidspunktet traumene skjer pŒ. Noe som  kan v¾re med pŒ Œ forklare  personlighets-forstyrrelsers  mange likehetstrekk og s¾regenheter. Avdelingsoverlege Kolbj¿rnsrud (1999) beskriver hvordan psykisk sykdom hos foreldre er mest skadelig for mindre barn enn den er for eldre barn. Dette fordi det er de minste som har st¿rst behov for emosjonell n¾rhet.  Han beskriver at de barna som er i den st¿rste faresonen er de med foreldre med en depressiv lidelse, schizofreni, psykose og personlighetsforstyrrelser. Og han beskriver at den mest grunnleggende forutsetning for en positiv utvikling hos et barn er at det  opplever f¿lelsesmessig tilknytning til en voksen person.

 

Det er et kjent fenomen at samme traumeopplevelse kan fŒ ulikt utfall hos forskjellige mennesker.  Den enkeltes resiliens avgj¿r  hvordan hjernen persiperer de sanseinntrykk den mottar. En sŒrbar og ÓskadetÓ hjerne  reagerer  raskere og annerledes pŒ trusler enn en ÓfriskÓ  hjerne gj¿r. Narsissistens emosjonelle hukommelse kan man sŒledes anta er forskjellig fra  en uskadet emosjonell hukommelse. Heri ligger ogsŒ  en del av Œrsakskomplekset til at en narsissist mangler empati. Slik  Decety og Jacson (2006) viste gjennom fMRI studier at nŒr det gjelder f¿lelsesprosessering og empatisk forstŒelse, bruker mennesker de samme neurosystemer om seg selv og egne f¿lelser, som de bruker om andre slik de persiperer dem. Om evnen til egen emosjonell forstŒelse  er mangelfull, kan man ogsŒ anta at evnen til emosjonell forstŒelse av andre blir mangelfull.  At en narsissist intellektuelt ser hvordan  man opptrer  for Œ vise f¿lelser (eks. Ved Œ omfavne andre og si man er glad i dem) betyr ikke at de f¿ler at de er glad i dem eller at deres emosjonelle deler av hjernen er i bruk slik vi finner det hos normale. Tvert imot ser man gang pŒ gang et avvik mellom deres verbale adferd og  ¿vrig adferd. Det er tydelig at de ikke forstŒr eller evner Œ f¿le noe emosjonelt for andre. De lyver sŒ de tror det selv! De er  som fargeblinde, de ser trafikklys skifter, men ser ikke fargene! 

 

 

 

Behandlingsmuligheter

Det er godt beskrevet i litteratur hvor vanskelig det er Œ behandle narsissistisk skadede mennesker. Det regnes mer eller mindre som umulig. Dette underbygger lidelsens kroniske og fundamentale  karakter. Det som trenger  behandling er antagelig de skadde deler av hjernen. Noe som  ikke er mulig i dag.  Dette i motsetning til  mer ÓnormalÓ depresjon, som kan helbredes ved kortere  behandlinger. Dette er ogsŒ med pŒ Œ underbygge  at den narsissistiske adferd med sin form for depresjon er av en mer fundamental karakter. Slik det beskrives i en del litteratur at man ikke blir psykopat, man er det, kan man ogsŒ se pŒ narsissister. Man blir ikke narsissist, man er det. Det er en personlighet  sementert i tidlig alder. Det gjenspeiler ogsŒ lidelsens  permanente og  grunnleggende forankring.

 

 

 

Narsissistisk likevekt

De trekk som er beskrevet om de ulike narsissistiske typer er i hovedtrekk menneskelige trekk som vi alle har mer eller mindre av, men som hos den narsissistiske har tatt ekstreme former. NŒr en personlighet fremstŒr med for mye eller for lite av disse trekk, med trekkenes ekstremutgaver, da fremkommer den patologiske personlighet. NŒr adferden fŒr slike utslag som er beskrevet over kalles det patologisk narsissisme.

 

Undertegnede vil fremsette den hypotese, at et Selv i ballanse med sine indre og ytre omgivelser har en overt og en covert narsissistisk kjerne som er i balanse. Hos noen mennesker er denne indre narsissistiske ballanse kommet ut av likevekt.  En slik forskyvning i ballansen kan    mot en Overt pol og som beskrevet over, gi en grandiost ekshibisjonistisk personlighet, eller den kan gŒ mot den motsatte yterkant (Covert), og gi oss et hypervaktsom/sŒrbarhet (for andres kritikk) og introvert personlighet med klare depressive trekk. Men en slik ubalanse kan ogsŒ gŒ fra et sentrum i ballanse  og ut i hver sin motpol. Da ender vi kanskje opp i det som fremstŒr som Borderline Personlighetsforstyrrelse eller  Psykopati! En slik modell forteller oss at nŒr vi vektlegger ulike  grupper av abnormal adferd, sŒ fremkommer ulike syndromer  av personlighetsforstyrrelser.

 

Det er gitt av det som over er beskrevet, at  en personlighet i uballanse som enten tenderer mot en overt pol eller mot en covert pol ikke selv kan fylle ut en rapport om sin egen tilstand. Derfor er det viktig at  tilgangen til skŒringsverkt¿y blir bedre enn den er i dag.  Det er pŒ bakgrunn av en rekke kliniske tilfeller samt det som fremkommer i litteratur helt uvurderlig Œ fŒ tilgang til innformasjon som bŒde strekker seg langt tilbake i tid og som kommer fra personer som har levd med slike mennesker pŒ godt og vondt, nŒr man skal stille diagnose for Œ hjelpe pŒ slike personligheter eller  barn av slike foreldre.

 

De som observerer slike narsissistisk skadede mennesker  mens personen har kontroll pŒ sine omgivelser, har ikke sett annet en det ekstremt avanserte skuespill de evner Œ fremf¿re der det er pŒkrevd.  Slike utsagn har ingen verdi som personlighetsbeskrivende for narsissistiske skadede mennesker. Det blir som Œ beskrive en skuespillers egen personlighet pŒ bakgrunn av den rollefortolkning han/hun til enhver tid gir i et skuespill! Den kan som kjent  forandre seg alt etter karakteren man spiller.  Karakteren ÓPer GyntÓ, slik han beskrives som en narsissist (Dyade,nr.2, 1997), har sŒledes lite med skuespilleren (Toralf Maurstad) sin personlighet Œ gj¿re!

 

Det skuespillet narsissisten til enhver tid  utf¿rer er og blir sykelig manipulasjon. BŒde av seg selv og andre. Det er et sykelig spill  ego setter i verk for Œ beskytte det skj¿re selvet, et selv som ofte er spaltet i det virkelige selv og det falske selv.  Det er det falske selvet narsissisten (uansett type) viser frem nŒr de har kontroll over sin situasjon. Det virkelige selvet kommer f¿rst til syne nŒr deres forsvarsmekanismer svikter. Overt narsissist fremviser et grandiost falskt selv, mens covert narsissist fremviser  et sŒrbart falskt selv.  Selvet utvikles best ved optimal respons og skades  mest ved optimalt stress.

 

Det kan v¾re pŒ sin plass Œ minne om hva Livesley (2001,s.32) skriver om personlighetforstyrrelser:

 

ÓThe evidence points to the facts that personality disorder involves the extremes of normal personality variation and that clear distinctions between normality and pathology and different forms of personality disorder are unlikelyÓ!

 

Dette underbygger den dimensjonale  virkelighet nŒr det gjelder narsissistisk personlighetsforstyrrelse slik den er beskrevet over og i litteratur.

 

Konklusjon

NŒr vi summerer opp de resultater forskningen gir oss ser vi at Overt narsissisme er positivt korrelert med ekstraversjon, selvforsikring, ekshibisjonisme, aggresjon, pŒstŒelighet, sosial likevekt/holdning, sikkerhet, lederskapspotensial, oppnŒelig orientering, hypomani, grandiositet, redusert evne til skam, redusert spenning mellom virkelig og ideal-selv, h¿yere samh¿righet og maktmotiver, lavere evne til fullf¿ring, f¿lelser av rastl¿shet i respons til ytre pŒtrykk pŒ adferd, dominerende tendenser, Œpenhet, lav nevrotisisme, en h¿yere grad av  differensiering av selvet.

 

Covert narsissisme er vist Œ v¾re relatert til introversjon, forsvarsholdning, angst, sŒrbarhet for livstraumer, mangel pŒ sosial tilstedev¾relse, dominans, depresjon, fiendtlighet, vanskelige sosiale relasjoner, irritabilitet, sŒrbarhet, skam, ettergivenhet, avhengighet, tendens til Œ idealisere, lavere samh¿righet og maktmotiver, h¿yt ambisjonsnivŒ, utilstrekkelighet, tristhet, bekymringer, vansker med Œ holde seg interessert og underholdt, f¿lelser av meningsl¿shet, persepsjon om at tiden gŒr langsomt, sabotere andre, objektrelasjonsproblemer, passiv aggresjon, den nevrotiske faktor i 5-faktor modellen om personlighet, sosial angst og en betydelig ¿kt spenning mellom virkelig selv og idealselvet.

 

Disse beskrivelser viser klart at overt og covert narsissime er to ulike og  avgrensede, separate abnormale adferder som ytterpunkter i en narsissistisk dimensjon.

 

Ser vi denne personlighetsfungering opp imot  MMPI-2  kan det synes Œ v¾re  en meget sterk relasjon mellom de beskrivelser som gies av den covert narsissist i faglitteratur, og det som beskrives om personlighetsfungering pŒ h¿ytskŒrende (p>70)  pŒ skalaene 1, 2 og 3 i MMPI-2. Det vil i praksis si at en person som skŒrer h¿yt  pŒ disse skalaer har overveldende sannsynlighet for Œ ha en personlighetsfungering som den man finner  hos covert narsissister. Alle  de trekk som der er beskrevet samstemmer meget godt med mange av de som er beskrevet over om covert narsissist.  Konsekvensen av dette er  at det ikke bare er HSNS som beskriver en covert narsissistisk personlighetsfungering, men ogsŒ en h¿ytskŒrende pŒ skalaene 1, 2, og 3, i MMPI-2.

 

Dette b¿r kunne bidra til at forskning og den kliniske hverdag lettere kan diagnostisere denne typen narsissistisk personlighetsforstyrrelse som frem til i dag har  v¾rt oversett grunnet manglende kunnskap og manglende verkt¿y for diagnostisering. Ved Œ benytte bŒde MMPI-2 og HSNS, fŒr man et sterkere grunnlag for Œ bekrefte eller avkrefte denne lidelsen.

 

Den sentrale posisjon depresjon  og trekk forbundet med det har, ved covert narsissistisk sŒrbarhet, kan v¾re et godt utgangspunkt for videre vurdering av  klinisk fremgangsmŒte og diagnostisering. Det kan v¾re grunn til Œ  vise til hva Cooper (1998) skriver om covert narsissister;

 

ÓThese individuals often come to the attention of psychiatrists because of the depression and sense of inner deadness that they experienceÓ!

 

Det b¿r v¾re av st¿rste viktighet for en best mulig diagnostisering at depresjonenes form og type blir avklart sŒ godt som mulig.  diagnostisere en narsissist som deprimert er like tragisk som Œ diagnostisere en deprimert som en narsissist.  Barn av slike foreldre  er uansett type depresjon eller narsissisme utsatt for alvorlige  pŒkjenninger som igjen kan f¿re dem inn i dise lidelser om dette ikke avklares pŒ et tidlig tidspunkt i livet. Barn av en covert narsissit har store muligheter for selv Œ ende opp med denne lidelsen om barna ikke har andre omsorgspersoner de kan knytte seg til.

 

Den st¿rste enkletfeil mennesker gj¿r i m¿te med en narsissist  er Œ undervurdere hvor farlige de er.

 

 

 

Litteratur  :

http://www.psykopat.no/psykologi/bok.html

 

MMPI-2 Litteratur:

Fardal, R. (2005) Forfalskning, faglig uredelighet  og svindel,  i sakkyndige rapporter.

Graham, J.R. (2006) MMPI-2 Assesing Personality and Psychopathology

Greene, R.L. (2000)  The MMPI-2, An interpretive manual

Hataway, S.R. & al. (1989) MMPI-2, Manual for administrering og tolking

Havik, E. Odd (1993) klinisk bruk av MMPI-2

Havik, E. Odd (2003) MMPI-2 Kartlegging av psykopatologi og personlighet

Nichols, D.S. (2001) Essentials of MMPI-2 Assesment

 

HPA-aksen:

http://www.psykopat.no/psykologi/artikler/stress-traumer.htm

 

Artikler

Bossen, J.K. & al. (????) Overvalued and ashamed: Considering the roles of selfesteem and self-conscious emotions in covert narcissism

Decety, J. & Jacson, P.L. (2006) A social-neuroscience perspective om empathy

Fossati, A. & al (2005) A latent structure analysis of Diagnostic and Statistic Manula of Mental Disorders, Fourth Edition, narcissistis Personality Disorder criteria.

Grantham-McGregor & al. (2007) Developmental potential in the first 5 years for children in developing countries

Holdren, M. (2004) Causal attributions among overt and covert narcissism subtypes for hypothetical, retrospective and prospective events

Hunt, W. (2007) The Diffident Narcissist: A Character-Type Ilustrated in The Beast in the Jungle by Henry James

Lutus, P. (2007) The narcissist guerrilla war against reality

Millera, J.D. & al. (2007) Narcissistic personality disorder: relations with distress and functional impairment

Otway, L.J. & al. (2006) narcissism and Childhood recollections: A quantitative test of psychoanalytic predictions

R¿dvik, J.O. (2000) Overt and covert narcissism : Turning points and mutative elements in two psychotherapies

Sawrie, S.M. & al. (1997) Alcoholism and Narcissism assessing a presumed relationship with the MMPI-2

Smolewska, K. & al. (2005) narcissism and attachment: A multivariate approach

Wink, P. & al (2005) Implication of college-age narcissism for psychological functioning at midlife : Findings from a longitudinal study of woman

Wink, P. (1992) Three narcissism Scales for the California Q-set

Wink, P. (1992) Three types of narcissism in woman from college to mid life