Belif Bias og  psykologer!

 

 

Av Rune Fardal

stud.psychol

 

I en barnefordelingsak kom det pstander om den ene part som ble bestridt og dokumentert som usanne. Klage til Fylkeslegen i Hordaland , Helga Arianson, frte til flgende svar:

 

 

 

 

Ihht lovens innhold skal en sakkyndig rapport vre korrekt. Fylkeslegen derimot mener det ikke kan stilles noe krav til at de opplysninger som innhentes av sakkyndige psykologer, skal vre korrekte.

 

N kan dette forstes p to mter:

 

1)   De vurderinger den sakkyndige gir i sin rapport m vre korrekte.

 

2)   De premissene den sakkyndige legger til grunn for sin rapport m vre korrekte.

 

 

Der er undertegnedes mening at begge disse forstelser m vre innfridd for at lovens bokstav skal  vre oppfylt. Pkt. 1) fremstr som opplagt. Det den sakkyndige konkluderer med m vre korrekt. Og med korrekt menes da sannferdig. Selvflgelig er det mulig gjre ulike vurderinger, men de m ikke fremst som gale ut i fra empiri og erfaringsbasert kunnskap generelt.

 

Forstelsen gitt i pkt.2) m ndvendigvis ogs vre innfridd, all den tid det er vanskelig se for seg en korrekt rapport, som bygger p usanne eller ukorrekte premisser. Med andre ord, alle ledd  fra premiss, til diskusjon og konklusjon m vre korrekte og gjres korrekt. Da og bare da er det mulig f en korrekt rapport. En rapport av denne typen vil ofte imteg den ene part og gi medhold til den andre. Der er derfor meget viktig at den sakkyndige  lager en rapport som blir uangripelig og som  er pen for andre forskere slik at den kan etterprves. De vurderinger som gjre m bygge p anerkjent forskning og ikke p egne subjektive synsinger.

 

Innen vitenskap er det et ufravikelig krav at  forskning skal vre etterprvbart av andre for at det skal kunne anses som gyldig  og sannferdig vitenskap. En slik rapport vil ha vitenskapelig ryggdekning i motsetning til en rapport der det viser seg at den ikke er mulig etterprve eller hvis premisser viser seg ikke vre sanne!

 

Fylkeslegens svar fremstr ut i fra dette som et klart brudd med lovens forutsetning! Hva skjer i det yeblikket slik innformasjon danner grunnlag for de konklusjoner den sakkyndige trekker? Og hva skjer nr den sakkyndiges rapport legges til grunn for domstolenes bedmning?

 

Dette er en meget aktuell problemstilling i slike saker. Vi ser stadig referert i media  at sakkyndige rapporter blir lagt til grunn som sannhetsbevis av domstolene. Da m det vre et ml at slik innformasjon i det minste m vre korrekt og ikke bygge p gale forutsetninger.

 

I psykologi er det et begrep som heter Belif Bias. Det betyr : se bort i fra logiske regler, for lage en konklusjon p grunnlag av egne forutinntatte, eksisterende  meninger.

 

Stadig oftere ser vi referert  saker der det avslres justismord. Saker der medisinske eller psykologiske fagfolk har vrt inne i bildet.  Tidligere lagmann Lange Nielsen har avslr et 30-talls slike saker, der den dmte blir frifunnet, ofte etter at lange fengselsstraffer er sonet. I noen tilfeller har den dmte tatt sitt eget liv!

 

Hvilke konsekvenser fr slike avslringer for fagfolkene som str bak? Vel, s vidt meg bekjent fr det ingen konsekvenser i det hele tatt! De fortsetter p samme mten. Det er bare et ftall som selv har resurser til rettsforflge slike korrupte, faglig udugelige psykologer.

 

Det er vist hvordan sakkyndige psykologer p oppdrag fra barnevernet, gang p gang leverer rene bestillingsverk til barnevernet. I en del tilfeller  har de knapt sett personen de skriver en rapport om.

 

Hvilke vurderinger gjr egentlig slike psykologer og annet helsepersonell i forbindelse med slike rapporter?  Hvorfor er det s vanskelig f frem grunnlaget for deres konklusjoner?  Dessverre er det i dag ikke noe apparat som kontrollerer disse sakkyndige! Nr det gjelder rettsoppnevnte  sakkyndige i strre straffesaker finnes det en rettsmedisinsk  kommisjon som sjekker  slike rapporter som en garanti for faglig standard. Noe slikt fines ikke for sakkyndige psykologer i barnevern- eller barnefordelingsaker.

 

Dette har resultert i omfattende klager p slike rapporter. Folk kjenner seg ikke igjen. Det som skrives kan ofte dokumenteres som usanne pstander fremsatt av den ene part i en konfliktsituasjon. Den sakkyndige  gr sjelden inn og sjekker  sannhetsnivet, selv om det i mange tilfeller er meget enkelt. Ofte finnes svaret i de dokumenter de fr utlevert, uten at psykologen verken kan, vil eller evner se dette.  Det er avslrt at enkelte psykologer konsekvent gir barnevernet rett og medhold nr de engasjeres av barnevernet for gi en psykologisk vurdering. Likeledes viser en gjennomgang av slike rapporter i barnefordelingsaker at det er meget stor overvekt av psykologer som  mener barna br vre hos mor.

 

Dette er ikke bare alvorlig for psykologen selv, men for tilliten bde til de enkelte statlige instanser og ikke minst domstolene!  I et pent samfunn er mann helt avhengig av at domstolene oppfattes som rettferdige og ikke fremstr som den forlengede arm av diverse offentlige etater. En slik utvikling  vil styre mot anarki, og m unnges for enhver pris.

 

Nr slike alvorlige feil allikevel oppstr i stadig stigende grad m det vre grunn til reagere. Helemyndigheter m vre klar over slike tilstander. S langt har de ikke gjort noe. Man kan undre seg hvorfor? Ligger det interessegrupper bak som hindrer slik kontroll?