kanppA

Artikler

. . i relasjon til barn og foreldre.



Klikk for Rune Fardal på Facebook

Rune Fardal






Når virkeligheten går tapt

Manipulasjon i barnefordelingssaker. I de fleste barnefordelingssaker kommer foreldrene til en form for enighet. I ca. 10% av sakene ender det med rettsak og i en betydelig del av disse har man å gjøre med minst en forelder som grunnet udekte behov opplever skilsmissen og fraværet av barnet som en uoverkommelig krenkelse. En ting er tapsopplevelsen og krenkelsen av at samlivet de hadde investert i ikke gikk, langt mer truende for deres selvbilde er tanken på at barnet skal bo med den andre forelder. Det gir tilsynelatende en opplevelse av tap og ydmykelse de av tilknytnings og utviklingsmessige årsaker i eget liv, ikke klarer å håndtere rasjonelt og logisk. Dype underliggende udekte behov aktiverer primitive, komplekse psykologiske forsvarsmekanismer.

En slik kompleks psykologi i møte med psykologer, barnevern og dommere har vist seg være en stor utfordring for fagfolk. Det er åpenbart basert på empiri, at de ofte ikke har kunnskap og forståelse for de kompliserte psykologiske mekanismer som styrer denne typen narsissistisk psykopatologi, fraværende som den er i deres grunnutdanning, ofte preget av terapeutisk tenkning rundt mer nevrotisk psykopatologi.

Les mer her!






Shame

Early humiliation and ridicule leads to the development of shame. The inner voice is judgmental, "you're stupid", "no one will love you," "you do not deserve to be loved." Shame is the experience of inner inadequacy. We all have it, but narcissists have to much of it and cant controle it.

Narcissists over identify with their unhealthy shame, they start to believe they are the shame, they are no more than their shame, they are a personality of shame. Healthy shame say "I did wrong", Unhealthy shame says "I am wrong".

The quality of shame is formed by early caregivers. Shame at its core makes a person feel unlovable and defective. Again, we all do, but most of us have a realistic picture of our selves, narcissists dont.

An important difference : Narcissists over identify with their shame. Psychopaths have a total lack of shame. Narcissists will go out of their way to "prove" they are normal, in the process their behaviour actually prove their disorder! Psychopaths take it for granted and don´t realy care. They lack the conscience and empathy, they dont care what others think of them.

Read more here!





En smilende ytre
fasade kan
lure mange.

Advarsel - Nettroll som spiller på offerrollen

En del personer på sosiale media, bruker dette på en måte og i et omfang som gir grunn til å stille spørsmål ved om det er alvorlige psykologiske problematikk inne i bildet. I dette tilfellet er det typisk for personen at hun oppfatter seg selv som et offer for absolutt alle hun kommer i konflikt med. På youtube kaller hun seg "DenForfulgte". Det være seg politiet, naboer, egen familie, exer, andre på sosiale medier osv osv. Hun har blogger om de hun er i konflikt med, der hun rettferdiggjør sin adferd. Hun legger ut lydbåndopptak både fra politi møter, og mens hun går gråtende langs gaten etter å ha blitt kastet ut fra politiet!

Her skal jeg se nærmere på et innlegg fra en slik. Etter å ha stevnet flere for retten for å ha gjengitt de opplysninger hun selv legger ut og sprer på sosiale medier, skriver hun en kommentar på en video jeg har lagt ut på YouTube. Denne er svært interessant fordi den så godt beskriver de primitive psykologiske forsvarsmekanismer denne personen benytter. Innformasjon om slike, for å forstå de bakenforliggende mekanismer, er viktig fordi de lager så mye konflikt for så mange over så mange år. Slike påfører så mange dårligere livskvalitet, frykt og bekymringer (projeksjon) samtidig som de faller mellom det politiet prioriterer og det samfunnet kan akseptere av adferd. Slik psykisk syke ikke kan straffes, slik har ikke slike egentlig injurierende kraft. Politiet henlegger anmeldelser mot henne da de stiller spørsmåll ved hennes tilregnelighet. Og hennes adferd bygger opp under en slik forståelse. Samtidig anmelder hun og reiser sak mot folk i et svært høyt tempo. Skammen blir synlig.

Slike personers even til å manipulere er ekstrem. De snur typisk virkleigheten på hodet slik at de får symapti og først etter en tid oppdager man deres virkelige adferd. Da er det ofte for sent. Trekker man seg så vekk fra slike oppstår stalker virksomhet på et sykelig nivå. Alt rettferdiggjort gjennnom psykologsike mekanismer som snur virkeligheten på hodet. Enkelte forledes til å tro det hun påstår. Mye tyder på at det er et narsissistisk grunnproblem bak denne typen adferd.



Les mer HER! - Nektet deltagelse, la gruppe for hat - Henger ut andre - Krenker andre -
Hvordan våger noen overse meg? - Kunnskapsløst - Silly 1 - Silly 2 - Stalkere som anklager andre for stalking! -




Didrik Søderlind

Hvorfor nettmobbere ofte vinner frem.

"It doesn't take a genius to figure out that if you want to get away with abusing someone, you first launch a pre-emptive attack on their character, so that nobody will believe them when they soon complain about what you are doing to them…

Everybody knows that when somebody defends himself from accusations with accusations, the crowd always believes the one who accused first and views the defendant as the attacker."



Les mer HER! - Typisk eksempel




Avmakt

Profesjonens avmakt, den sakkyndige svindel.

Etter å ha deltatt på både psykologiske og psykiatriske kongresser og fulgt de siste tiårs utvikling innen barnefordelingssaker og barnevernet, slår det meg hvor skremmende stor avstanden det er mellom profesjonsaktørenes fremstilling av sin kunnskap, og den evidens baserte vitenskapelige kunnskap. Mange har overhodet ikke peiling på hva de driver med!



Les mer HER!




Father

Father absence is negative for girls development!

"There is a robust association between father absence-both physical and psychological-and accelerated reproductive development and sexual risk-taking in daughters" .

Fedres betydning for barns utvikling er grovt underkommunisert. Det har lenge vært fokusert på kvinners betydning, men nå viser stadig mer forskning at menns påvirkning på barn er av like stor betydning som kvinners. I en slik setting er det at mange kvinners sabotering av samvær mellom barn og far etter skilsmisse bærer stadig større preg av grov omsorgsvikt. Mange slike kvinner er åpenbart personlighetsforstyrret og tror virkelig deres egen demonisering av far er til barnets beste. Slik fremstår de tilsynelatende troverdige til psykologer, barnevern og domstoler og klarer på denne måten manipulere hele systemet til å hjelpe dem med å ødelegge barnets utviking.



Les mer HER!





Kari Killen
Fortjenestemedalje!

Dr. Kari Killen - barnevernguru eller en forstyrret svindler?

Kari Killen er blitt gitt en nestorrolle innen fagbøker og foredrag og undervisning for kommende barnevernsosionomer. I flere årtier har det blitt avslørt alvorlige overgrep og alvorlig kunskapsmangel i barnevernet. Hvem er denne Killen som har fått dominere dette feltet så lenge uten at noen har stilt alvorlig kritiske spørsmål. Hun bygger hele sin kunnskap på egen forskning av 17 barn!

Dette er personen som sviktet egen datter på det groveste, men som forgudes av barnevernet og deres medløpere. Inga Marthe Thorkildsen sørget fort at Killen fikk kongens fortjenestemedalje. Jeg stiller meg spørsmål om hun heller burde vært fengslet for sin rolle i de utallige offentlige overgrep vi har sett de senere år fra barnevernet som bygger sin kunnskap på Killens, til syvende og sist sviktende forskning på 17 barn i 1988!



Les mer her! - In english here.




Skjema

Kognitive skjema - Cognitive schema

Et kognitivt skjema er et avgrenset nettverk av nerveceller som inneholder innformasjon om et begrep eller en prosess. For eksempel vil hukommelsen av et tre inneholde alle trekk som definerer et tre. Nervenettverket med denne innformasjon aktiveres og blir oss bevisst i form av et mentalt bilde av et tre.
2 viktige begrep er knyttet til skjemaer: Assimilasjon vil si at våre sanseintrykk er i ovenenstemelse med våre forventninger og kunnskap om et tema. Akkomodasjon vil si at våre sanseintrykk ikke er i overenstemmelse med våre forventninger og kunnsap og dermed enten må korrigeres eller nye skjema må dannes.
Visse skjema er vanskelig å forandre. Fordommer er et eksempel. Forstyrrede personlighter har ofte en rigid forståelse av verden, tilpasset forsvaret av tidlige traumer. Dette gjør deres kognitive skjema lite tilpasningsdyktige.
Tidlige negative barndomsopplevlser, medfødt temperament og kulturell påvirkning er grunnlaget for mistilpassede og rigide skjema.




Youtube HER! - Film her! - Youtube in English! - Skisse - Forsøk -




--

How narcissism destroys a child

The development of the relation between the child and the parent is extremely important. This relationship is what forms the child’s personality. In order for this development be successful for the child, some important criteria must be met. Lets look at 10 of these traits.




Les artikkel HER!





Ekscalibur.com


Psykolog
Per T. Slaastuen



Slaastuens advokat
Jon Wessel Aas

Psykolog Per Thorvald Slaastuen

Psykolog Per Thorvald Slaastuen har en anonym blogg der han henger ut og navngir sin exkone som kriminell, voldelig, omsorgsviktende psykopat med manglende moral og etikk. Han navngir og henger også uten dokumenatsjon omtrent hele sin ex kones familie. Særlig negativt beskriver han sin ex svigerfar. Det kan godt tenkes disse har alvorlige adferdstrekk, men det gis ingen kilder til en slik adferd.

Å beskrive andre negativt når det kan dokumenteres er en ting, men anonymt fremsette slike påstander han gjør i bloggen http://ekscalibur.com evt (backup) fremstår som svært spesielt all den tid han selv reagerer som han gjør på de som kritiserer ham, jmf hans stevning av HRA-Norge for en pressemedling de la ut i 2009. Han vant frem i tingretten, men på det tidspunkt var ikke hans ekstreme blogg kjent.

Det påfallende er at hans reaksjon først kom når han ble fjernet som sakkyndig i en sak på bakgrunn av den kritikk som er reist mot ham. Da først reagerer han med rettssak. Samtidig som han påstår seg "krenket" av denne faglige kritikk, krenker han sin ekskone og hennes familie og til dels alle helsearbeidere knyttet til saken, på det groveste. Uten noen dokumentasjon på deres påståtte lave moral og udeugelighet

Jeg ser denne evne til å påstå seg krenket av faglig basert kritikk, samtidig som han krenker andre personlig, som et utrykk for en typisk narsissistisk grunnholdning. Uten annen dokumentasjon enn sine egne emosjonelle reaksjoner fremstår hans beskrivelser mer som projeksjoner av egen personlighet og en total mangel på mentaliseringsevne.

Med kunnskap om de tragedier som har skjedd i saker han har vært innvolvert, er det grunn til å anta at han ikke klarer skille mellom egne emosjonelle problemer og konflikter til sin ex kones familie og de sakene han er innvolvert i som sakkyndig for domstoler og barnevern. Med kunnskap om hans blogg og faglige svikt, fremstår dommen mot HRA-N som et åpenbart justismord. Det må være klart at man her har med en forstyrret personlighet å gjøre som domstolene og barnevern snarest må få fjernet som sakkyndig. Videre er det all grunn til å stille spørsmål ved Norsk Psykolog Forenings godkjennelse av en slik sakkyndig!

Den 2 januar 2014 kl. 01.00 fremsetter psykolog Slaastuen nye trusler (backup) til HRA-N og dets leder med flere. I nok en SMS (backup) kort tid senere truer han en advokat med å fremsette falske påstander for å sverte denne og andre. Bloggen og truslene viser en åpenbart paranoid, narsissistisk forstyrret personlighet.

18.02.2014 : Per T. Slaastuen er nå er suspendert som sakkyndig etter at disse opplysningene ble sendt departementet! Så sent som 4.10.2013 godkjente psykologforeningen Slaastuen som sakkyndig. Slaastuen er nå klaget inn for psykologforeningens etiske utvalg. Pr. 28.1.2014 sto Slaastuen fremdeles oppførtFOSAP sin liste (Telemark) over godkjente sakkyndige.
3.03.2014 : Sakkyndig Slaastuens rapport er forkastet ved Agder Lagmannsrett, som følge av disse beskrivelser!
04.03.2014 : Norsk psykologforening beskytter Slaastuen som sakkyndig ved oppføring på liste!!!!
12.05.2014 : Slaastuen fremdeles på Norsk psykologforenings liste over sakkyndige!
15.05.2014 : Fylkesmann i Telemark reiser tilsynssak mot psykolog Slaastuen!
20.05.2014 : Fylkesmannen gransker Slaastuen (TA.no) - (pdf)
22.05.2014 : Tilsynssak åpnet på slaastuen
03.06.2014 : Slaastuen med ny henge-ut-side ronin-page.com - (pdf)
05.07.2014 : Regnskap psykolog Slaastuen.
15.09.2014 : Helsetilsynet åpner sak.
25.09.2014 : NPF vil vurdere om de skal se på saken på egne vegne.
29.09.2015 : Slaastuen dømt for ærekrenkelser, gitt advarsel av Statens Helsepersonell nemd for "manglende dømmekraft"
08.12.2015 : Slaastuen slått konkurs
Slaastuen på Facebook
Slaastuen på Twitter


Les artikkel HER!
Slaastuens psykologfirma - Tingrettsdom HRA-N - Lagmannsrett HRA-N - Høyesterett HRA-N
Mail til Tønsberg Tingrett - NPF 1 - NPF 2





Echo og
Narcissus

De 2 narsissistiske hovedtyper

Narsissistisk forstyrrelse kommer i 2 prototypiske hoved-utgaver. Den utadvendte, exhibisjonistiske "her kommer jeg" typen (Overt narsissist) og den sosialt sky, tilbaketrukne "depressive" typen (Covert narsissist). Sistnevnte svært vanskelig å avsløre. Her beskriver jeg enkelt hovedforskjellene på disse 2 typer.


Les artikkel HER!





Manupulering av
barn

Manipuering av barns hukommelses

Forskning viser at barn lett lar seg manipulere av stereotypier og falske beskrivelser av hva som skjer.


Les artikkel HER!





Mentale bilder

Mentale bilder og bias

Jeg har lenge undret meg over hvorfor såkalte “fagfolk” så ofte bommer så grovt som de gjør når de gjør observasjoner. Utallige saker og justismord viser at dette er en systematisk feil.

Hvordan kunne fagfolk i Torgersensaken, Bjugnsaken, Breiviksaken, Lilandsaken, Kvamsaken osv, osv. bomme så fundamentalt? Hvordan klarte for eksempel schizofreniekspertene Huseby/Sørheim ”se” paranoid schizofreni hos Breivik? Når man leser deres rapport er det åpenbart at de overser alt som ikke stemmer med en forutinntatt hypotese (mentalt bilde) av paranoid schizofreni, som de fokuserte mye på i sitt faglige virke. Husby og Sørheim hadde konkludert med diagnosen paranoid schizofren i 12 av 17 saker hvor de har jobbet sammen! De tok grovt feil, hva med alle de andre sakene deres?

I alle disse sakene er det særlig en feil som går igjen. Fagpersonen danner seg et bilde av saken og uansett hva som kommer av bevis senere så blir disse målt opp mot det mentale bildet av saken de har dannet seg. Som mange saker har vist må det være flere mekanismer som opptrer i slike saker.


Les artikkel HER!





Wikipedia
(link)

Autoritetssyndrom

Autoritetssyndrom er sammensatt av det latinske autoritas som betyr legitim makt og syndrom som er et uttrykk for en sammenstilling av trekk og tegn som ofte opptrer sammen.

Begrepet inntreffer når en autoritet (dommer, fagperson, offentlig myndighet, kontrollorgan, ol) tross åpenbare feil tviholder på sine beslutninger i strid med en saks premisser, bevis og empiriske belegg.

Autoritetssyndrom forekommer i domstolene ved justismord, i helsevesenet ved åpenbare gale sakkyndige vurderinger, i politikk der åpenbart gale beslutninger forsvares og den forekommer i kontrollorgan som beskytter autoriteter som åpenbart har begått gale beslutninger.

Denne tekst ble lastet opp på wikipedia 31.12.2013, men ble av administrator Jarle Vines slettet grunnet ”manglende kilder”.


Les artikkel HER!





Julen 2013

Narsissistisk hevn - Julaften

Narsissister glemmer aldri en alvorlig krenkelse. De bærer på den alltid og benytter enhver mulighet for å hevne ydmykelsen. La meg beskrive i detalj et par slike hendelser.

Her er beskrives slike spisoder der en covert narsissist påfører barnet lidelse og problem i den hensikt å ramme far. Barnet ender på sykehus julaften, familiens jul ødelegges og narsissisten koser seg! Det blir ikke sykere enn det.


Les artikkel HER!





"En av oss"

"Moren" - den ansvarlige

Åsne Seierstad har skrevet en interesant bok ”En av oss” om Anders Behring Breivik og hendelsene på Utøya i 2011. Boken offentliggjør en rekke interessante opplysninger om Wenche B. Breivik, Anders B. Breivik, hans halvsøster Elisabeth og samspillet mellom disse og delvis hans far Jens B. Breivik.

Den adferd vi ser beskrevet fremstår som prototypen på en mor med en borderline personlighetsruktur slik vi ser det typisk hos borderline og narsissistisk forstyrrede personligheter. Beskrivelsene fra morens barndom og hennes egen mors psykiske lidelse, samt fraværet av en farsfigur er typiske for årsaksforklaring rundt denne typen personligheter.

Hele det miljøet han vokste opp i hadde betydning :
- søsterens dominerende adferd,
- mormors påvirkning på Wenche,
- morens grenseforvirrende sexualiserte adferd,
- morens manglende empati og mentaliseringsevne,
- morens ustabilitet,
- farens fysiske og psykiske fravær,
- savnet etter noen som brydde seg,
- barnehagens falske beskrivelse av fungering,
- sosialkontorest sviktende vurdering,
- domstolens manglende forståelse av SSBU sin alvorlige rapport,
- Wenches advokat som fremstilte henne som et offer i møte med SSBU/Barnevernet,
- karrieremessige svikt,
- mangler i evne til relasjon til kvinner,
- skammen av å måtte flytte hjem til mamma,
- lave terskler for kritik og krenkelser,
- ambisjonsnåvået fjernt fra gjennomføringsevne,
- egosentrisk moral, der lover rigid gjelder andre mens han selv er hevet over enhver lov,
- hans største akilles : ”Å ikke bli elsket”,
- Osv.

Moren fremstår mer og mer som en covert narsissist. Beskrivelsene av at hun ”levde i sin indre, private verden, med lite utviklet forhold til mennesker rundt. Angst for nære relasjoner. Preget av benektende depresjon, kaotiske konflikter ulogisk tenkning under stress” er klassiske for denne typen forstyrrelse. Den sosiale angsten skiller henne fra den utadvendte overt narsissist.

Det er uforståelig og skremmende at ikke dette ble mer vektlagt i rettssaken. Alle de som søkte å forstå ble hindret ved at Wenche B. Breivik slapp å inta vitneboksen, hun var et "offer" må vite. En kan bare under seg over om dagens feministisk holdninger ligger bak en slik "mor-er-et-offer" - tenkning.


Les artikkel HER!





En norsk tragedie

Narsissisten Breivik - En norsk tragedie

Aage Storm Borchgrevinks bok ”En norsk tragedie” beskirver forhold rundt Anders Behring Breivik og hans mor Wenche. Ut i fra tilgjengelig dokumentasjon går det klart frem at moren led av en personlighetsforstyrrelse. Hun beskrives med en borderline personlighetsstruktur, det kan tyde på borderline/narsissistisk problematikk. Jeg vil selv plasere henne som covert narsissist. ABB derimot er en komplisert personlighet og psykiater Malt beskrev dette godt da han i retten sa:

”Uansett hvilke formelle diagnoser man konkluderer med, vil formell diagnostikk være utilstrekkelig for å forstå ABB og hans handlinger 22.7 ”.

Det tror jeg han har rett i, for selv om grunnproblematikken ved ABB var av narsissistisk art, fremviste han også en del andre trekk angitt for dyssosiale og paranoide personligheter. Dette blir et utslag av diagnosesystemenes tilkortkomenhet ovenfor så komplekse personligheter


Les artikkel HER!





Boken "Moren"

"Moren" - Narsissisten

Marit Christensen har i lengere tid hatt kontakt med moren til Anders, B. Breivik, Wenche B. Breivik. I boken ”Moren” gjengir hun det Wenche fortalte og slik hun oppfattet Wenche frem til sin død.

Ut i fra det som beskrives i boken fremstår Wenche som en alvorlig narsissistisk såret person. At Anders utviklet seg til en narsissist underbygger dette utifra hva man i dag vet om årsaker til hvordan narsissistisk forstyrrelse utvikles.

Wenches barndom og oppvekst først på barnehjem og så hos sin mor etter at barnehjemmet ble nedlagt beskrives av Christensen som en traumatisk tid for moren. Dette underbyges av begge de sakkyndige rapporter fra rettsaken.

Wenche Behring Breivik hadde et ansvar for hvordan Anders personlighet utviklet seg, like mye som at Wenches traumatiske barndom med barnehjem og morens overgrep var med på å forme Wenches personlighet. Hun var ikke direkte ansvarlig for Anders adferd, men blir på en indirekte måte ansvarliggjort. Narsissistiske skader som det vi her ser går i sosial arv.


Les artikkel HER!





Rune Øygard

Rune Øygard - Narsissisten

Ordføreren i Vågå som trollbandt både statsminister og bygd viste seg være en sexovergriper med klare narsissistiske trekk. Han brukte alt og alle til å befeste intrykket av bygdas store sønn. Hans adferd er klassisk for den narsissistiske dynamikk. Selvmotsigelsene, løgnene, den magiske tenkningen, projeksjonen, "jeg er et offer" tenkningen, det grandiose selvbildet, den mangelnde empati, ja allle ingredienser er til stede rundt Øygard.

Boken til John Gnagdahl beskriver dette bygdedyret godt, men boken dokumenterer også de naive støttespillere slike narsissister er avhnegige av for å klare å forføre og manipulere så mange så lenge.


Les artikkel HER!





Prosess

Primær og sekundær prosessering

Primær og sekundær prosessering er to svært forskjellige måter og beskrive seg selv og sine omgivelser på. En primitiv, umoden, og en utviklet og moden. Ofte benyttes de delvis overlappende. Fra fødselen er vi utstyrt med mulighetene for primærprossesering. Da handler alt om egen behov. Fra førskolealder, 4-5 år, begynner barn i større grad med sekundærprosessering, da handler det om å fungere i relajson til andre.

En slik form for prosessering er altså avhengig av en viss utvkling av hjernens kognitive deler. Mens primærprosessering er medfødt egenskap, er sekundærprosessering en egenskap som utvikler seg i relasjon til omgivelsene og omsorgspersonene. Den er avhengig av stimulering. Det betyr at negative miljøer hemmer en slik utvikling, positive stimulerer slik utvikling. Psykisk syke foreldre med depresjon, personlighetsforstyrresler og angstlidelser kan hemme barnets utvikling av sekundærprosessering. Derfor er slike foreldre skadelige for barn. I møte med slike foreldre utvikler barnet strategier som ikke er tjenlige i normale relasjoner.

Disse kvalitetsmesige ulike måter å prosessere på kan brukes for å avsløre personlighetsforstyrrelser. Under stress vil slike ta i bruk primærprosessering mye tidligere enn normale. Det fører til at primitive psykologiske forsvarsmekanismer som splitting. projektiv identifikasjon, og benekting blir synlige.


Les artikkel HER!





Rettssikkerhet

Sakkyndige er en rettssikkerhetsrisiko.

I norsk og internasjonal lovgivning er det et klart krav at barn har rett til beskyttelse mot overgrep. Norske myndigheter er pålagt å følge disse lover, så er sakkyndige for domstoler og barnevern.

Barnevernet er den etat med minst formell utdannelse av samtlige kommunale hjelpetjenester og med stor gjennomtrekk med mange uerfarne og nyutdannede personer i tjeneste, men med makt til å fjerne barn fra sine foreldre for alltid. Det må nå i langt større grad stilles krav til kompetanse og kunskap i barnevernet og ikke som nå, der utfall er ren bingo.


Les artikkel HER!





Kunnskapsmangel

Fagfolks svikt øker proporsjonalt med konfliktens kompleksitet.

Jo mer kompleks en konflikt er, jo mer svikter barnevern, sakkyndige psykologer og dommere. Jo vanskeligere det er å avsløre slike konflikters dynamikk, jo sikrere er disse fagfolk på at akkurat de har rett! Jo større feil de begår, jo sikrere er de på at de gjorde det rette! Hvordan er slik mulig i dag med den kunnskap som faktisk finnes i faglitteratur og empiri?


Les artikkel HER!





Tap

Jeg hadde en drøm!

I takt med stadig flere skilsmisser er det stadig flere barn som mister kontakten med den ene forelder. I mange av disse saker saboteres barnets kontakt til samværsforelderen av bostedsforelderen. Dette er et slikt eksempel. Og stadig oftere får slike saboterende foreldre hjelp av det systemet som skulle være garantisten for barnets beste!

Normale mennesker med empati og forståelse for barnets behov gjør ikke slike ting i årevis etter en skilsmisse. Foreldre som år etter år fortsetter slik barnemishandling er oftest forstyrrede personligheter. Ingen normale mennesker begår slike overgrep og forventer applaus for det! Det er her vi ser PAS (parent alienation syndrome) oppstår, når narsissistisk forstyrrede personer bruker barna for å dekke sine egne udekte behov. Dessverre er det systemet vi har for å ivareta barn fullstendig på etterskudd med kunnskap om slike mennesker. Den kunnskap som finnes, når ikke frem til de som trenger den.


Les artikkel HER! - English version





Tilknytning

Utvikling av tilknytningstraumer

Stadig mer forskning de siste tiår har vist at tap av den ene forelder påfører barn uopprettelige skader. Foreldre som saboterer barnets kontakt med den andre forelder påfører barna uopprettelige skader og traumer.

Selv om skilsmisse mellom mor og far stadig er blitt mer vanlig, fører ikke dette til bedret psykisk helse for barna som blir involvert. Det er ikke skilsmissen i seg selv som fører til helseplagene – skilsmissebarn generelt har ikke flere plager enn andre. Det er de barna som har mistet kontakten med en av foreldrene sine, som rapporterer om at de oftere har psykiske plager i forhold til andre grupper.

Tidligere studier har vist at for barn som mister kontakten med en av de biologiske foreldrene, hjelper det ikke nødvendigvis på plagene om det kommer inn en steforelder. Disse barna opplever likevel lavere grad av velvære sammenliknet med barn som har bevart kontakt med begge foreldrene. Det kan derfor synes som om biologiske foreldre er særlig viktige.


Les artikkel HER!





Kunnskap

Kunnskapsmangel – ødelegger barn for livet!

Det offentlige systemet vi har for å møte barns behov ved samlivsbrudd har alvorlige mangler. I de mest kompliserte barnefordelingssaker, der konfliktnivået er høyest, viser gjennomgang av forskningen at kunnskapen ute blant meklere, barnevern, sakkyndige og dommere er minst!

Der man virkelig trenger kunnskap om kompliserte psykologiske mekanismer, svikter det fundamentalt. I de saker der foreldrene stort sett kommer til enighet, lavkonfliktsakene, fungerer dagens bistand til barnefordelingssaker i det alt vesentlige greit. På denne lavkonflikt gruppen brukes det enorme ressurser, på høykonfliktgruppen kommer de fleste gjennomgående til kort. Ja, man ser stadig oftere eksempler der ”hjelpeapparatet” gjør vondt værre for barna i høykonfliktgruppen.

Gjennomgående synes det som om de modeller fagfolk har for konflikthåndtering rundt barnefordelingssaker er alt for enkle til å fange opp den ofte ekstremt kompliserte psykologiske dynamikk man finner i de mest konfliktfylte saker, de som ofte blir gjengangere i rettssystemet, som for eksempel Kvamsaken med sine 14 rettsaker(!) der løsning ut ifra enkle modeller ikke synes være mulig. Følgende 3 rapporter blir gjennomgått:

- Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt – en oversikt, (FHI)
- Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge (FHI)
- Evaluering av mekling etter ekteskapslov og Barnelov (Sintef)


Les artikkel HER!





Sakkyndig

Skremmende kunnskapsmangel fra Psykologforeningen om høykonflikt barnefordelingssaker!

Mye tyder på at mange psykologer ikke evner skille mellom rollen som sakkyndig og rollen som terapeut. Den terapeutiske reservasjon til å stigmatisere personlighetsforstyrrede bidrar til at barn ødelegges for livet og har intet med en sakkyndig vurdering å gjøre. Den sakkyndiges rolle er å beskrive ikke drive terapi. I det øyeblikket man begynner ta terapeutiske hensyn, ja da har man begynt å forskjellsbehandle partene. Å drive sakkyndig arbeid utifra en modell der man unnviker avvikende trekk i en misforstått tro på at man da reduserer konflikt, er det samme som å flytte konflikten til tiden etter dommen.

BT gjengir 7.6.2013, psykolog Knut Ragnar Knutsens beskrivelse av at ”I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse”. Han utdyper dette med at det i denne høykonfliktgruppen ikke alltid er slik at begge foreldre er interessert i å komme frem til en løsning for barnas beste. For mange personlighetsforstyrrede er konflikt en måte å opprettholde kontakt, heller negativ kontakt enn ingen kontakt.Allikevel er utgangspunktet for modeller som "Konflikt og forsoning" en naiv tro på at begge foreldre ønsker barnets beste. Man forledes av face value, og evner ikke se underliggende subjektive konflikter som styrer slike forstyrrede mennesker.


Les artikkel HER! - Knutsens artikkel i BT 7.6.2013 - Artikkel i dagsavisen (med linker) - Artikkel i Dagbladet





PAS

Pas - Foreldrefiendtlighet

Foreldrefiendtliggjøring handler om at en forelder, oftest mor, påvirker barnet på en slik måte at barnet ikke vil til og/eller tar avstand fra den andre forelder, uten at denne har gjort noe som tilsier en slik reaksjon.

I realiteten snakker vi om hjernevasking av barnet fra en slik forelder. Slike foreldre har ofte trekk av narsissistisk problematikk, manglende empati, egosentriske, høyt sinne og aggresjon, behov for hevn, er misunnelige osv. I det hele tatt, de er fullstendig uegnet som foeldre.


Les artikkel HER! - M.S. Kjellnø's artikkel om PAS - Akademia.edu




PAS
eller
NPD?

Parent Alienation Syndrome eller Narcissistic Personality Disorder?

Vi vet med sikkerhet at PAS adferd i all hovedsak utspiller seg rundt skilsmisse og separasjon. Vi vet med sikkerhet at forekomsten av narsissistisk problematikk er høy hos PAS foreldre. I det store flertall av slike saker er det mødre som påvirker barnet til å ta avstand til sin far, selv om en del fedre også har en slik adferd.

Kanskje burde man begynne se på PAS som en adferd typisk for narsissistisk forstyrrede personligheter, istedenfor at dette er en egen forstyrrelse. At dette er en adferd som utløses når en bestemt trussel om separasjon inntrer er det liten tvil om. Selv om man ser tendenser i en del saker til at den ene forelder kan sette barnet opp mot den andre i et samliv, er det først ved skilsmisse at denne adferd til fulle kommer til syne.

Det er et faktum at de trekk som definerer narsissistisk personlighetsfortsyrrelse inneholder de trekk som er beskrevet for PAS, men ikke omvendt. Videre er det klart at ingen plutselig ved en skilsmisse får en personlighetsforstyrrelse. Denne adferd fremstår mer som utslag av allerede eksisterende personlighet og gir seg utslag på denne spesielle måte når denne spesielle situasjon oppstår. Også andre beskriver denne narsissistiske komponent i PAS.


Film YOUTUBE her ! - Film tekst (engelsk)





CODE

Narsissisme koden er knekt

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvordan blir man slik, hva kommer det av? Hva vet vi i dag? Hva er den underliggende ”kode” på denne adferd?

Narsissisme som begrep har vært beskrevet fra før Freuds tid og hatt ulikt innhold opp gjennom tidende. I dag er det beskrivelsen av menneskelige trekk, både i form av en forstyrrelse og en normal tilstand, alt etter setting det benyttes. I Selv-utvikling og positiv psykologi beskriver narsissisme begrepet positiv personlighetsutvikling. I psykiatrisk forstand brukes begrepet til å beskrive en særlig rigid grandios forstyrrelse.

Blant terapeuter er begrepet lite brukt, faktisk er det mange som i mangel av kunnskap om denne typen personligheter benekter at slike finnes! Terapeuter får som kjent sjelden narsissister til behandling. I de tilfeller de har hatt disse til behandling er erfaringene gjennomgående at dette er personligheter det er lite å gjøre med. Deres personlighets struktur er ofte så komplekse og fastlåst at det kreves betydelig innsikt for bare forholde seg til dem.


Les mer HER !- Akademia.edu






PAS

PAS, Parental Alienation Syndrome, dynamikk

PAS inntrer ofte ved skilsmisser der et barn på parti med en forelder blir opptatt med overdreven nedvurdering av den andre forelder uten at det er noen grunn for det i relasjonen mellom denne forelder og barnet. Barnets en gang kjærlige forhold til denne forelder blir ødelagt grunnet påvirkning fra PAS forelderen.

Denne foreldrefiendtliggjøringen er beskrevet under ulike navn. SAID syndrom var Blush og Ross (1986) sitt akrynom for anklager om seksovergrep. Jacob og Wallerstein publiserte hva de kalte Medea Syndrome. Turkat (1994) beskrev det han kalte ”Divorce related malicious Mother syndrome. Artikkelen beskriver en rekke trekk ved PAS.

Beskrivelsene er hentet fra Rand, D.C. (1997) The spectrum of parent alienation syndrome.


Les mer HER !





(Etter Rand, 1997)

Trekk

Foreldrefiendtlighet, PAS og dens symptomer

Gardner (2006) beskrev 8 trekk vedr. PAS:
1. Barnets ubegrunnede kampanje for nedvurdering mot samværforelder
2. Barnas ubegrunnede rasjonaliseringer for nedvurdering
3. Mangel på ambivalens ovenfor foreldrene
4. Den "selvstendig tenker" fenomen
5. Refleksivt forsvar for den fremmedgjørende foreldre
6. Fravær av skyld over nedvurdering av samværsforelderen
7. Lånte scenarier
8. Generalisering av fiendskap til samværsforelderens utvidede familie

Andre som Kelly & Johnston definerer PAS barn som "An alienated child is defined as one who express - freely and persistently negative feelings and beliefs..toward a parent that are significantly disproporsjonate to the childs actual experience with the parent".

Warshal (2002) angav 3 punkter:
1. The persistent rejection of a parent which reaches the level of a campaign
2. An unjustified or irrational rejection by the child
3. Rejection by a child that is a partial result of the alient parent's influeces


Les mer HER ! - Akademia.edu




2 typer?

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

Det grunnleggende problematikken rundt PAS, er at barnet har utviklet aversjoner mot en forelder, det ikke foreligger faktisk grunnlag for. Relasjonen går fra å være god til å bli dårlig uten faktisk belegg. Det er ikke noe i relasjonen mellom barnet og den normale forelder som tilsier at barnet skulle reagerer med å kanselere relasjonen. Det utvikles en fremmed og fiendtlig gjøring av den andre utsatte forelder. Dette fremstår oftest som frykt-basert, men har også vist seg fremstå som savn-basert.

Spørsmålet er om dette er 2 ulike typer eller at den ene er et utviklingstrinn på den andre.Den vanligste typer er "Jeg hater deg, så derfor vil jeg ikke se deg", mens den andre er "Jeg savner deg, men noe hindrer meg i å se deg".


Les mer HER ! - Akademia.edu




PAS


PAS Dynamikk

PAS betyr Parent Alienation Syndrome og handler om at en forelder, oftest mødre, som fiendtlig gjør barnet ovenfor den andre forelder. Gjennom trusler, programmering og manipulasjon og subtile metoder begynner et barn som tidligere hadde en god relasjon til sin far, som savnet sin far, ta avstand fra sin far, uten at det foreligger noe i forholdet mellom barnet og far som skulle tilsi en slik reaksjon fra barnet.

Identifikasjon med aggressor gjør at de må ta avstand fra den normale forelder for å overleve, dette handler om strategier for å unngå PAS foreldres irrasjonelle raseri. Ofte finner en narsissistisk problematikk hos slike foreldre, med utstrakt bruk av primitive forsvarsmekanismer som splitting og projektiv identifikasjon. Noen miljøer vil benekte tilstedeværelsen av PAS, men det er åpenbart at den adferd som definerer dette syndrom eksisterer, og det i stadig stigende antall saker. Slike foreldre forgifter barnas tanker. Dette får alvorlige følger for disse barnas identitet og selvutvikling. De blir ofte psykisk syke. Det er viktig å være klar over at dette er en adferd vi finner blandt både menn og kvinner selv om kvinner er i klar overvekt.


Les mer HER ! - Akademia.edu




Misunnelse

Narsissistens primitive misunnelse, ved barnefordeling

Her beskrives hvordan misunnelse fører til narsissistens behov for total ødeleggelse av den andre forelder, og der barnet behov åpenbart kommer i bakgrunnen. Hvordan denne perverse tenkning sjakter ut betydningen av ødeleggelsen av barnet, og der fokus er å ødelegge den andre forelder fordi denne har noe den narsissistiske forelder aldri kan få, et godt forhold til barnet. Endeløse barnefordelingssaker bygger ofte på denne dynamikk. Reversering av egen lidelse fører til hat mot den andre forelder. De ser ikke den andre forelders verdi for barnet, bare barnets verdi for dem selv. De tar ikke ansvar, de pålegger ansvar. Det er ikke tap av barnet slike er redde for, men tapet av kilden til det behovet barnet dekker. Og behovet er å hindre at egen identitet og Selv fragmenteres.

Desperat søker de unngå psykosens sammenbrudd. Barnet blir personlighetens lim. Det handler ikke om barnet, eller egen tid med barnet, men å eliminere den andre forelders tid med barnet. Denne destruksjon av relasjonen mellom barnet og den andre forelder, som de selv misunner, er målet for dette evige hat. Det samme hat som gjør at slike konflikter blir evige, så lenge barnet har noen som helst kontakt med den normale forelder. Dette er den narsissistiske sadismen, nytelsen av lidelsen i den andre.

Det er helt klart at det er langt viktigere å ødelegge den andre forelder enn det er å ha mer tid med og bedre forhold til barnet. Misunnelse handler om å ta noe vekk fra den andre, og i slike saker er det relasjonen til barnet. Uansett utfall av barnefordelingskonflikten, vil ikke den misunnelige forelderen noen gang bli fornøyd. Nytelsen av fortvilelsen i den andre når denne ser barnet går til grunne, heri ligger sadismen skjult bak en falsk fasade av ”oppofrelse”.


Les mer HER ! Akademia.edu




Implisitt
Explisitt
Selvfølelse

Implisitt og eksplisitt selvfølelse - Narsissistisk problematikk

Her beskrives den ubeviste implisitte og den bevisste eksplisitte selvfølelse hos overt og covert narsissister.

Jeg beskriver forskjellen mellom disse selvfølelser hos overt narsissist med høy eksplisitt og lav implisitt selvfølelse og hos covert narsissist med lav explisitt og høy implisitt selvfølelse.

Disse bergeper er fundamentale for å forstå narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Å forstå disse gjør det mulig å forstå narsissismens grunnleggende problematikk.

Et annet forskjell på disse to narsissistiske typer er slik Masterson beskriver (1993) at overt narsissister devaluerer andre og skryter av sitt Selv mens covert narsissister idealiserer andre og devaluerer eget Selv. Helt i tråd med deres ulike selvfølelser.


Se film HER (engelsk tekst)! eller på YOUTUBE (engelsk) - YOUTUBE (Norsk) - KVAMSAKEN




Barneskole

Bruk av projektiv identifikasjon for å få annerkjennelse.

Her beskrives hvordan en mor gjennom projektiv identifikasjon lager vansker for barnet på barneskole, ungdomsskole og videregående skole, for deretter å anklage far for de problemer barnet opplever. Den typiske projektiv identifikasjonsdynamikken blir synlig.

Behovet for annerkjennelse skjer gjennom en Münchausen by proxy dynamikk, der mor først skaper alvorlige problemer for barnet gjennom hele skolegangen, for deretter fremstå som den som "hjelper" barnet ved å projisere sitt eget svik mot barnet over på far, og deretter anklage far for de problemer mor er ansvarlig for.

Kompliserte psykologiske mekanismer, barnevern, sakkyndige og dommere ikke evner gjennomskue og således lar mor bruke barnet som narsissistisk supply og i sin kamp mot far. Det ene barnet utvikler en form for PAS, der "frykt" for far blir årsak til samværsabotasje og utvikling av ambivalens mellom savnet av far og frykten for volden fra mor.

Se film HER! eller på YOUTUBE - KVAMSAKEN




Astrid Anett Steine
tidl. barnevernleder

Barnevernet i Kvam, Norheimsund lyver og fremsetter falske påstander

Dette er historien om hvordan en psykisk syk mor truer 2 barn med at hun vil begå selvmord om barna ikke sier de vil bo med sin mor i en barnefordelingssak. På grunnlag av mors trusler sier barna de vil bo med mor, etter at de i flere år har sagt det vil bo med sin far. Lagmannsretten gir mor omsorgen. Ved første samvær nekter så det eldste barnet bo med mor og flytter til far.

Det dokumenteres her hvordan tidl. barnevernleder Astrid Anett Steine i Kvam, Norheimsund for å hjelpe mor, fremsetter en rekke usanne, falske påstander om far og således bidrar til økt konflikt for barna. Barnevernet i Bergen avslører imidlertid Steines usanne påstander og sammen med BUP skriver de at barnet etter flyttingen til far har fått det mye bedre. Når far stevner barnevernet for retten tvinges de til å innrømme at det er utelukkedne mor sine påstander de bygger på.

Dette er samtidig en dokumentasjon av hvordan en narsissistisk forelder kan manipulere barnevernet til å beskytte seg selv og stefar, mens barna utsettes for årelang omsorgssvikt, overgrep og vold. Det er beskrivelsen av hvor naive og ukritiske fagfolk blir i møte med manipulative menneske samtidig som de blir ekstremt kritiske til de som avslører mors manipulasjon. Dynamikken er identisk med Christoffersaken og Alvdalsaken der barnevernet holdt far på avstand mens mor og stefar ødela barna for livet.

Se film HER! eller på YOUTUBE - KVAMSAKEN




Kynisk
misbruk av
barn

Projektiv identifikasjon - kynisk misbruk av barn, diabetes 1

Projektiv identifikasjon er en psykologisk forsvarsmekanisme typisk for bla. narsissistisk problematikk. Subjektet projiserer sin egen adferd på objektet og klandrer deretter objektet for å være slik. Omgivelsene manipuleres til å tro at det er objektet som er slik, dermed snus virkeligheten på hodet, den aggressive blir sett på som offer og offeret blir den aggressive.

I dette eksempelet har vi en mor som over flere år har vært ekstremt negativ til barnets samvær med sin far. Etter årelangt kronisk stress konstateres det diabetes 1 hos barnet. I et forsøk på å sabotere samvær, unnlater mor å gi barnet insulin i den hensikt å få lege og barnevern til å klandre far og dermed stanse samværene. Kynisk utsetter hun barnet for den samme fare hun påstår far har utsatt barnet for, i den hensikt å sverte far. Dette er typisk projektiv identifikasjon i praksis.

Denne adferden med å skape et "offer" (barnet) for så å fremstille seg som den som bringer barnet til sykehuset for å få ros for å ha hjulpet barnet er typisk for Munchausen by proxy dynamikk. Psykiater Finn Skårderud skriver i boken "Uro" 2002, s.187, om narsissistens avhengighet av å ha ofre:

"Den narsissistiske avhengigheten av de andre kan bli ødeleggende for de andre. Han samler på ofre. hans omsorg for ofrene gav ham - iallfall for en stund - en følelse av å være et svært betydningsfullt menneske. Selvopptatthet kan anta sykelige dimensjoner. En slik patologisk narsissisme er en del av kjernen i det som kales psykopati. Fantasiene om egen storhet er en del av bildet. Storheten kan være en følelse av å ha spesielle talenter, ferdigheter eller rettigheter."

Etter først å ha utsatt barnet for hva leger og barnevern beskriver som svært skadelig for barnet, projiserer mor denne adferd over på far og anklager ham for å ha utsatt barnet for slik fare. Ved deretter bringe barnet til sykehus fremstiller hun seg en som tar seg av barnet! Dette er ekstremt kynisk adferd.


Se film HER! eller på YOUTUBE - KVAMSAKEN




Psykolog
Eli Sofie
Hallaråker

SVINDLER!

Psykolog Eli S. Hallaråker forleder Tingretten - projektiv identifikasjon

Saken handler om hvordan en psykisk syk mor gjennom en psykologiske forsvarsmekanimse som projektiv identifikasjon bruker barnet i en manipulativ aksjon i skolesammenheng for å sverte barnas far i forbindelse med at hun går til sak for å få omsorgen for barnet. Hun drar barnet inn i en konflikt der hun tar barnet ut av skolen på fredager uten at far er klar over dette. Hun konstruerer et stort fravær, unnlater gjøre lekser og hun skriver ikke melinger ved fraværene. Gjennom stadige samværsbyttinger mister barnet forutsigbarheten om når det skal på samvær og begynner vise negative symptomer i skolesammenheng.

Deretter reiser hun sak for omsorgen og anklager så far for å svikte barnet i skolesammenheng. Hun anklager far for at barnet har stort sykefravær, ikke gjort lekser, mangler meldinger og gjør han ansvarlig for barnets problemer. Når far avslører mors bruk av barnet, blir dette dette stanset umiddelbart og barnet beskrives snart å være uten problemer, fra skolen.

Når den sakkyndige kommer inn i bildet blir denne manipulert til å tro på mors projeksjoner. Deretter anklager den sakkyndige far for de problemer mor har utsatt barna for. Når far benekter at han har gjort det han anklages av sin ex for, påstår den sakkyndige at far er benektende. Når far kritiserer mor for å bruke barnet kynisk, kritiseres far for å være ensidig anklagende mot mor, mens når mor sitter anklager far for alle problemer og gir ham skylden for at hun er psykisk syk, så mener den sakkyndige at mor fremviser even til innlevelse og empati!

Dette er et klassisk eksempel på projektiv identifikasjon der far ansvarlig gjøres for mors negative adferd. Dette er svært avansert manipulasjon som den sakkyndige psykolog Eli S. Hallaråker åpenbart ikke har kunnskap om. Her snakker vi alvorlig virkelighetsforstyrrelser! Vi snakker om covert narsissistisk forstyrrelse.


Se film HER! eller på YOUTUBE - KVAMSAKEN




Tidl Barnevernsjef
Liv Berit
Kvernes Befring

Barnevernet i Kvam beskytter overgripere.

Her dokumenteres i detalj hvordan barnevernet i Kvam, Hordaland, beskytter en stefar under etterforskning for overgrep, ved å tvinge barnet til å si at overgrep ikke har skjedd, etter at barnet i dommeravhør og til sin bistandsadvokat og andre beskriver seksuelle overgrep fra stefar.

Gjennom ensidig bekreftelsessøking, confirmation bias, blir barnet spurt et titals ganger om overgrepet skjedde. "Det har ikke skjedd ikke sant?" Hver gang bekrefter barnet at det skjedde. Etter å ha blitt stilt spørsmålet et titalls ganger i løpet av en time bryter barnet sammen i gråt og svarer det ikke skjedde! Gjennom en rekke ulike suggesive manipulasjonsteknikker brytes barnet ned og forvirres. Barnets bistandsadvokat er ikke til stede. Ingen ivaretar barnets rettigheter. Barnevernet i Kvam mener åpenbart at hva et barn i emosjonell ubalanse blir presset og truet til å si, er mer troverdig enn et barn i emosjonell balanse.

Aktørene i dette overgrepet mot barnet blir navngitt: Det er den tids barnevernleder Liv Berit Kvernes Befring (tidl. Khadoor), dagens barnevernleder (2013) tidligere saksbehandler Anne Nyquist Valland og den gang saksbehandler, men barnevernleder mellom de nevnte Astrid Anett Steine. Lensamnn i Kvam, bekjent av stefar, utnevnes som "etterforsker".


Se film HER! eller på YOUTUBE - KVAMSAKEN




Lege
Trude Hetland

Projektiv identifikasjon i praksis 1 - fagfolkene avslørt

Eksempelet er fra en barnefordelingsak der mor og hennes advokat Trine B. Rysst, manipulerer hele systemet for å vinne og med det starter en langvarig konflikt for barna. De profesjonelle aktører blir navngitt. Gjennom en tekstanalyse av legeerklæring avsløres det spill mor og Rysst bedriver.

Først konstruerer de egne komparenter ved å fremsette usanne påstander til mors lege Trude Hetland og psykiater Maria Hope. Mor påstår far er psykopat. Deretter kommer den sakkyndige psykolog Eli S. Hallaråker for tingretten og snakker med disse komparenter. Intrykket av far blir negativt. Når far fremlegger dokumenter som viser at mor og hennes advokat lyver, at mors lege lyver at mors psykiater lyver, nekter den sakkyndige å se fars dokumenter. Tingrettsdommer Ole Kjell Hole nekter far å fremllegge bevis som avslører mor og den sakkyndige. Mor tilkjennes omsorgen.

Barna flyttes til mor og samvær med far saboteres. Saken strekker seg fra 1999 til 2013. Da er mor idømt tvangsbot og det ene barnet som fremdeles bor med mor mistet all kontakt med sin far. Dette er en kompenent i Kvamsaken.

Se film her! - YOUTUBE - Kvamsaken




Advokat
Trine B. Rysst

Stråmannsargumentasjon og Projeksjon

Stråmannsargumentasjon handler om å tillegge andre en adferd (ofte en projeksjon av ens egen) og deretter kritisere denne for denne adferd. Med andre ord, typisk projektiv identifikasjons dynamikk. En dynamikk man typiek finner ved narsissistisk/psykopatik/ borderline problematikk, men også hos psykotiske menesker. Den beste måten å forstå hvilke alvorlige konsekvenser denne typen tankefeil kan få er å se på konkrete eksempler.

For å begå slike tankefeil må man være villig til å fremsette usanne påstander om andre og man må ha problemer rundt realitetstenkning. . Advokat Trine Birgit Rysst i Bergen, er en typisk eksponent for denne typen adferd. Mange er de advokater og motparter som gjennom mange år har opplevd den noe spesielle adferd denne advokaten fremviser. Hun er i advokatkretser viden kjent for denne adfeden. Jeg skal her dokumentere hvordan hun som mors advokat i en barnefordelingsak kynisk lyver, projiserer og fremsetter stråmannsargumenatsjon i et tempo man kun finner beskrevet ved narsissistisk psykopatisk problemtikk.

Les artikkel




Ad Hominem
Felle!

Argumentum Ad Hominem = "Argument against the man"!

Argumentasjon der man flytter fokus fra sak til person er en tankefeil. Det er min klare erfaring at dette skjer når argumentet utløser affektiv hukommelse. Ved å benytte et bilde med hvit frakk har jeg bevisst klart å skape assosiasjoner som fremprovoserer ad hominem angrep. En rekke eksempler på dette er gitt her.

På ett eller annet nivå (bevisst/ubevisst) oppleves argumentet eller sider ved personen psykologisk truende. Dissonans oppstår og det løses enten ved å endre atferd, endre kognisjon eller utsette seg selv for ny informasjon. Siden forandring av egen virkelighetsoppfatning, og dermed økt trussel mot Selvet, krever mer psykisk energi enn å tilføre ny, angripes heller person enn å forandre egen virkelighetsforståelse eller adferd. Svært ofte ender dette i personangrep.

Les artikkel




Foredrag
Narsissisme

Foredrag om Narsissisme i Litteraturhuset, Bergen 2013.02.26

I regi av Rettsikkerhetsforbundet, holdt undertegnede et 2 timers foredrag om narsissisme og psykopati i et fullsatt auditorium på Litteraturhuset i Bergen tirsdag 26.2. Over 120 fremmøtte tyder på at temaet har stor interesse blant folk flest.

Les artikkel - Film kommer...




Hardanger
Tingrett

Kvam-saken – 14 rettssaker !! En studie i narsissistisk dynamikk

En barnefordelingsak der alt går galt. En narsissistisk mor manipulerer systemet fullstendig. Hun får omsorgen mens barnas barndom ødelegges fullstendig. Gjennom 14 rettsaker/kjennelser får hun gang på gang omsorgen tross grov omsorgssvikt, der vold, overgrep og alvorlige trusler preger barnas barndom. Deres kontakt med sin far saboteres på alle tenkelige måter. Telefone, brev, gaver hindres. Mors behov for barna som narsissistisk supply, går foran. Far passer ikke inn i mors nye psykologiske familie! Barna blir redskap i hennes hat og misunnelse.

Saken viser hvordan barnevern, sakkyndige og domstoler fullstendig blir manipulert til en for barna svært skadelig utvikling. Til slutt nekter det ene barnet bo mer med mor og stefar og flytter til sin far, mens det andre barnet blir ødelagt for livet! Kronisk stress fører til diabetes 1! samvær saboteres på utspekulerte måter.

Les artikkel - Vil bli oppdatert



Til barnets eller systemets beste?

27.6.2008 skriver aftenposten (pdf) om en far som får medhold i høyesterett om at han skal ha samvær med sin datter. Han trodde med det at han skulle få være far for sitt barn.

Dessverre skulle det ikke gå slik. Moren saboterer enhver kontakt mellom far og barnet. Dette er ikke et spesielt tilfelle, det er hverdagen for 1000-vis av barn. Bostedsforeldre som saboterer barnets kontakt med samværforelder. Både menn og kvinner saboterer slik kontakt, selv om kvinner er i klart flertall i slike saker.

Les artikkel (pdf) - Omtale Høyesterettsdom 2005 - Høyesterettsdom 2005





Artikkel
Alice Miller
1979


Depresjon - Melankolsk og Narsissistisk type - den viktige forskjellen!

Alice Miller er en kjent sveitsisk psykoanalytiker som har skrevet flere bøker om narsissistisk problematikk. I denne artikkelen fra 1979 beskriver hun flere likhetstrekk mellom visse typer depresjon og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. "What is described as depression, and experienced as emptiness, futility, fear of impoverishment, and loneliness, is frequently recognizable as the tradgedy of loss of Self or alienation of Self, which is seen regularly in our generation and society."

Millon 1996,s.398 (Disorders of personality, DSM-IV and Beyond) beskriver dette slik: ”.. de kan tilsynelatende virke deprimerte ved en overflatisk undersøkelse, men faktum er at de er ulmende med påtvunget sinne og hevngjerrig bitterhet.” og ”..den episodiske depresjon som Kohut finner så karateristisk for narsissistisk skadde personer blir ikke sett på som en virkelig depresjon av Kernberg i det hel tatt. Isteden legger Kernberg til grunn at når narsissister føler seg alvorlig skuffede eller forlatte, kan de virke deprimerte ved en overflatisk eksaminasjon, mens de i realiteten koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet .” (oversatt fra denne)

Grandiositet er forsvaret mot depresjonen og depresjon er forsvaret mot smerten over tapet av Selvet.

Les artikkel (pdf) - Artikkel fra Miller (pdf) - Mer om depresjon/narsissisme (pdf) - Widiger 2012 - Akademia.edu




Klikk for stort bilde






Hva er Narsissisme?

Her er en powerpoint presentasjon av foredraget om narsissisme.
Arragør : Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

"Narsissisme" er et kjent ord for de fleste, og den psykiske lidelsen narsissistisk personlighetsforstyrrelse har fått mye negativ oppmerksomhet gjennom terror-rettsaken. Men hva betyr disse begrepene egentlig? Tre av Norges fremste eksperter på området redegjør for begrepets opprinnelse, hva som kjennetegner diagnosen, hvilken psykologi som ligger bak, dens evolusjonære og biologiske opphav, og diskuterer hvordan narsissisme kommer til uttrykk i dagens samfunn. Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram. 27. nov. Kl. 19:00.

Program:
Overlege Øyvind Urnes: Narssisismens mytologi og empiri. Hva er en personlighetsforstyrrelse? Hvilke kriterier finnes for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og hva er konsekvensene for personen selv og andre? Om forekomsten av narsissistisk personlighetsforstyrrelse i befolkningen og i helsevesenet. En presentasjon av personlighetsprofiler. Om personlighetsprofilen til A.B. Breivik.

Professor Theresa Wilberg: Narsissismens psykologi, forstått og formulert av Sigmund Freud, Heinz Kohut og Otto Kernberg. Hvilken betydning har tidlig barndom for utvikling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse? Om åpen grandios narsissisme versus sårbar narsissime.

Professor Sigmund Karterud: Narsissismens biologi og samfunnsmessige påvirkbarhet. Om evolusjon av personlighetstrekk. ”Zero empathy”? Narsissisme og kjønn. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er mer utbredt blant menn, men har den også en annen fremtredelsesform hos kvinner? Hva er malign narsissisme? Forholdet mellom narsissisme og psykopati. Narsissisme hos folk i ledende posisjoner (”The hybris syndrome”).

Overlege Øyvind Urnes: Hjelper behandling for narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

Powerpoints fra foredraget her - Youtube

LYDFILER fra foredraget er samlet så lange at de langt overgår filmens lengde. De følger derfor under :

Innledning ved Urnes. (44:28 min)
Karterud om biologien - Wilberg om psykologien. (39:52 min)
Urnes om behandling. (14:15 min)
Spørsmål og svar. (21:58 min)








Projeksjon


Projektiv Identifikasjon





Hva er forskjellen på Projeksjon og Projektiv identifikasjon?

Å forstå forskjellen på de psykologiske forsvarsmekanismene Projeksjon og Projektiv Identifikasjon er helt nødvendig for å avsløre komplisert manipulasjon. Har du opplevd å bli beskyldt for en adferd eller holdning du ikke har, men som den som beskylder deg har? Da har du antagelig vært utsatt for disse avanserte psykologiske forsvarsmekanimser. I 1946 innførte Melanie Klein begrepet projektiv identifikasjon. I hennes formulering var dette en intrapsykisk prosess, en forsvarsmekanisme: Uakseptable deler av selvet ble avspaltet og projisert over på objektet i et forsøk på å vinne kontroll over og dominere objektet (Klein, 1946).

Ved Projeksjon overføres egen adferd eller holdning ut av eget Selv og på en annen person. Dermed opplever man seg "fri" for denne adferd eller holdning som skapte angst eller dissonans. Adferden eller holdningen oppleves nå befinne seg der ute i objektet og ikke i personen selv. Alt selvsagt mentale konstruksjoner. Dersom det projiserte materiale er negativ og truende adferd, kan den underlige prosess oppstå at den som projiserte, nå kan fremstå som redd eller skremt av de projiserte trekk i den andre!

Projektiv identifikasjon derimot er langt mer komplisert. Det er en kombinasjon av projeksjon av eget angstfyllt materie og identifikasjon med dette i den andre. Her projiseres adferd eller holdning over på den andre, samtidig som man beholder vissheten om adferden eller holdningen i seg selv. Det angstreduserende ligger nå ikke i at adferden/holdninger bare er projisert ut, men at årsaken til at man selv opplever ha den aktuelle adferd eller holdning, er at det er en reaksjon på den projiserte adferd i den andre! Man gir den andre ansvaret for sin egen adferd eller holdning.

Ved projekjson pålegges den andre den projiserendes adferd, "min aggresjon" blir "din aggresjon"!

             Eksempel:              "Du er aggressiv"!

Ved projektiv identifikasjon pålegges også den andre den projiserendes adferd, "min aggresjon" blir "din aggresjon", men i tillegg kommer at fordi den andre gjennom projeksjon er "aggressiv", rettferdiggjøres "min egen aggresjon"!

             Eksempel:              "Det er ikke rart at jeg er så sint, så aggressiv som du er"!


LES MER HER! (pdf) - (html format) - Enkel fremstilling - Youtube - Dagsavisen - Akademia.edu





Hjerneforskjeller
Hva er forskjellen mellom disse to hjerner?

De begge tilhører tre-åringer, så hvorfor er en så mye større? Fordi en var elsket av sine foreldre og den andre neglisjert - et faktum som har dramatiske konsekvenser.

Ta en nøye titt på bildet av to hjerner på denne siden. Bildet er av hjernen av to tre år gamle barn. Det er tydelig at hjernen til venstre er mye større enn den på høyre. Bildet til venstre har også færre flekker, og langt færre mørke "uklare" områder.

For nevrologer som studerer hjernen, og som har funnet ut hvordan du skal tolke bildene, er forskjellen mellom disse to hjerner både bemerkelsesverdig og sjokkerende. Hjernen på høyre mangler noen av de mest grunnleggende områder som er tilstede i bildet til venstre. Disse manglene gjøre det umulig for barnet å utvikle evner som barnet til venstre vil ha: barnet på høyre vil vokse til en voksen som er mindre intelligente, mindre i stand til å føle med andre, mer sannsynlig å bli avhengige av narkotika og involvert i voldelig kriminalitet enn barnet til venstre.

Les artikkelen (pdf) - (html) - Akademia.edu





Vrangforestilling
Narsissisme og vrangforestillinger

En viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling) er nødvendig under barndom og oppvekst for at et menneske skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse.

Et barn som krenkes slutter ikke elske sine foreldre, det slutter å elske seg selv! Dette er kjernen i den narsissistiske problematikk. Slike barn mister troen på egen mestring og de ender opp med å søke bekrefte denne resten av livet.

Les artikkelen (pdf) - Akademia.edu





sadisme
Sadisme, nytelsen av lidelsen.

Enhver narsissistisk forstyrret person, er også en sadistisk person. Hvorfor? Jo fordi de nyter lidelsen i sine ofre. Projeksjonen av egen lidelse over i andre gir en åpenbar nytelse for slike personer.

Det er nettopp nytelsen av lidelsen som er sadisme. Begrepet sadisme har et motstykke i masochisme, nytelsen av egen lidelse.

Sigmund Freud var den første som så en sammenheng mellom sadisme og masochisme, og satte ordene sammen til begrepet sadomasochisme. I narsissistisk sammenheng blir det sadisme som er aktuelt da narsissister ikke typisk liker egen lidelse.

Les artikkelen (pdf) - Akademia.edu





Tingrettsdommer
Ronny Bølgen
Samvær sabotasje og tingrettsdommer Ronny Bølgen, Nordhordland Tingrett

Beskrivelsene av hvordan manipulative foreldre lurer domstoler, barnevern og sakkyndige trill rundt til å fatte for barn ødeleggende beslutninger er godt beskrevet lenge.

Her skal jeg beskirve et konkret eksempel. En mor saboterer barnets (13 år) samvær med sin far siden det var født. Mor ilegges etter hvert tvangsbot. Når boten blir uoverkommelig utsetter mor barnet for alvorlige trusler mot tilknytningen samt vold og overgrep, slik at hjelpeapparatet tror barnet ikke vil til far, mens barnet selv, borte fra mor, har bare gode beskrivelser av sin far. Klassisk prøver barnet tilfredstille morens forventninger om ikke å treffe sin far. Dette er utrykk for hat i praksis.

Tingrettsdommer Ronny Bølgen mangler åpenbart kunskap om denne problematikk når han påstår at:
‹‹Retten finner at barnet ikke kan tvinges til å dra på avtalt samvær når hun i noen tilfeller gir klart utrykk for at hun ønsker å prioritere andre aktiviteter›› Da han ble forelagt opplysningene i dennen om omfattende samværsabotasje av mor i 13 år, var svaret at han hadde vært i slike saker i 20 år og han var godt kjent med slike saker. Han avfeide alle forsøk på å forstå.

Les artikkelen (pdf) - (html) - Artikkelen i forkortet versjon fra Vårt Land - YouTube





Skammens ansikt
Skam - og dens relasjon til narsissistisk problematikk

Skam er den affektive respons til persepsjonen av utilstrekkelighet, frembrakt av påvirkninger mot nervestrukturer, som inneholder vår oppfatning av hvem vi er, vårt Selv. Med andre ord, skam er et forsvar mot følelsen av å ikke strekke til.

Og følelsen av å ikke strekke til er forandring i de nervestrukturer som gir oss følelsen av velbehag i en gitt situasjon. I moderate mengder er dette til hjelp for å forholde seg til omgivelsenes kulturelle koder. Skam hjelper oss i møte med omgivelsene. Problem oppstår når denne følelsen blir for dominerende som hos narsissister eller fraværende som hos psykopater.

Les artikkelen (pdf) - Akademia.edu





Sjøgren
"Barnets rett til familieliv"

Overskriften henspeiler på en ny bok skrevet av Sjøgren L.H. (2012). Den tar for seg et meget oversett tema, nemlig når barnevernet bidrar til å hindre barn kontakt med sin øvrige familie.

I de fleste saker om barn etter skilsmisser klarer foreldrene å finne gode løsninger for barna. I ca. 10% av sakene blir konflikten uløselig og ofte svært høy. Årsaken ligger ofte i den ene forelders sykelige behov for å dekke egne udekte behov. Egosentriske foreldre med åpenbare empatiproblemer, som bruker barnet for alt det er verdt i kampen mot den andre forelder. Ofte får disse narsissistisk forstyrrede mennesker støtte fra det system som skal garantere barnets beste. I en rekke saker ser man at barnevern, psykologer og dommere manipuleres til å tro at de ved å hindre den normale forelder kontakt med barnet, hjelper barnet. I virkeligheten hjelper dette systemet, en syk forelder med å ødelegge barnet for livstid! Dette skjer i dagens barnevern. "Konsulenter" som Ottar D. Strømsten, som det gang på gang viser seg mangler helt fundamental kunskap om barn i komplekse konflikter leverer rapporter på bestilling fra barnevernet.

Saken er eksemplifisert ved en konkret hendelse fra Kvamsaken, der Strømsten, 2 dager etter at nok et av hans "barnefirmaer" går konkurs skriver en rapport på bestilling fra barnevernet og mor. Saken omhandler samværsabotasje i en setting der mor er ilagt tvangsbot. Problemet med barnevernets manglende kunnskap blir i denne boken godt beskrevet gjenom 25 ulike case.Her er nok et case fra Kvamsaken beskrevet.

Les artikkelen (pdf) - html





Emosjoners makt
Emosjonens makt og omgivelsenes avmakt

Lurer du på hvorfor normale menneskers beskrivelse av virkeligheten er konsistente og slik virkeligheten faktisk er, mens narsissister (NA) og borderlineres (BL) virkelighetsbeskrivelser er inkonsistente og ofte i strid med hvordan virkeligheten faktisk er?

Årsaken ligger i at normale har et sundt Selv og dermed baserer sine emosjoner på virkelighetens fakta, mens NA/BL har et skadet Selv og baserer fakta på sine forstyrrede emosjoner. Derfor kan de sitte i retten og lyve dommeren rett opp i ansiktet og fremstå som troverdige. Deres emosjoner fremstår som overbevisende normale men bygger på et skadet Selv, fantasi og forstyrrede kognisjoner.

Når en normal person i retten beskriver frykt, så antar retten at grunnlaget for frykt er til stede. Når en person fremviser angst i retten så antar retten grunnlaget for angst er til stede. Retten vil derfor, på bakgrunn av de emosjoner (eks. bekymringer) som en person fremviser legge til grunn at det er et grunnlag for disse emosjoner. Problemet er bare at emosjonen som så, fremstår lik, enten den bygger på et reelt grunnlag eller den bygger på et falskt grunnlag eller et sykelig grunnlag. Utad ser retten en bekymret forelder, mens grunnlaget for denne bekymring i slike saker ofte handler mer om egne udekte behov enn den andre forelders omsorgsevne.

Les artikkelen (pdf) - Mer om Selvet på YouTube her - Akademia.edu





Covert Narsissist
Implisitt og eksplisitt selvfølelse : Grunnlaget for de 2 typer narsissister

Grunnproblemet for narsissister er den store avstand mellom implisitt selvfølelse og eksplisitt selvfølelse. Litteraturen beskriver 2 hovedtyper av narsissister. Den ene er den overt, utadvendte og den andre er den covert, innadvendte. Begge med udekte behov for bekreftelse, problemer med skam og grandiositet ute av kontroll. Hva er det som skiller disse og hvordan kan man forstå deres opprinnelse?

Ofte får man beskrevet fra narsissitiske mennesker at deres barndom var god! Selv om man tar høyde for hans løgnaktighet, så beskriver ikke Breivik noen spesielle problemer i sin barndom. Han er den typisk overte maligne narsissist. Den modell som her beskrives forklarer paradokset med foreldre som beskriver at de gjorde "alt" og barna hadde en "god" oppvekst.

Les artikkelen (pdf) - Akademia.edu





Pat Brown
Breivik - Den ubehagelige vinklingen!

I et innlegg i DN.no, beskriver den amerikanske spesialist i gjerningsmannsprofilering Pat Brown, "Den hjemlige, ensom ulv- terroristen". Disse misfornøyde ungdommer og psykopater på søken etter voldelige forestillinger i en hverdag - og her drar jeg provokasjonen rett inn - der en del ungdom som i stadig større grad vokser opp uten gode mannlige rollemodeller i en stadig mer feminisert hverdag. Det gjelder ikke alle ungdommer, men noen få hvis oppvekstgrunnlag har skapt forstyrrede hjerner.

Les artikkelen (pdf) - Link DN.no - (pdf)





Psykologisk
Forsvar
Med hvilken modell kan vi forstå Breivik?

Sjelden har noen i Norge begått handlinger som så til de grader skaper forvirring rundt hvordan man skal forstå en slik adferd og personlighet. Ikke så rart kanskje, for det er sjelden noen avviker så mye fra det man forventer, så tydelig.

Når vi tolker et inntrykk så skjer en av to, eller en kombinasjon av disse:

1. Det sansede inntrykk blir tolket ut i fra eksisterende kunnskap om lignende inntrykk (hukommelse). Resultatet er at vi ”forstår” det vi opplever. Vi sier vi assimilerer inntrykket, verden er slik vi trodde den var. Vi forstår hva vi opplever. Verden passer med eksisterende kunnskap.

2. Det sansede inntrykk er av en slik art at vi ikke har tidligere erfaringsgrunnlag, noe som skaper dissonans (frustrasjon). Verden blir uforståelig og vi prøver med de modeller vi har å gjøre den forståelig. Vi ender med å måtte akkomodere, vi tilføres ny kunnskap, vi oppdaterer den eksisterende, nye modeller for vår virkelighetsforståelse lagres. Vår kunnskap (hukommelse) utvides til å inneholde det nye.

Når folk opplever den adferd Breivik fremviser, så har de fleste ikke noe erfaringsgrunnlag eller kunnskap/hukommelse for denne typen adferd. Hvordan håndterer de det? Og hva skjer egentlig?

Les artikkelen (pdf)





Dommerforsikring
Embetsed
Trusselen mot vår rettsikkerhet

Det er avslørt at en rekke dommere ikke har avgitt dommerforsikring og/eller embetsed, jf. norsk lov og grunnlovens krav til embete som dommere. Slike dommeres rettsavgjørelser er ikke gyldige. De er såkalte nulliteter. De skal annuleres.

Les artikkelen (pdf) - Mer om dette her




Diagnoser
Hva er en diagnose?

Her beskriver jeg på en enkel og forståelig måte hva en diagnose egentlig er. Diagnoser består av et vist antall adferdstrekk av sykelig karakter. Dette blir også sett i relasjon til den diagnose de sakkyndige i Breivik saken kom med. Mye tyder på at deres manglende falsifikasjon av sine funn, gjør diagnosen lite valid. Det synes som å de sakkyndige har søkt bekrefte en tidlig hypotese, og derved bare søkt underbygge denne uten å diskutere alternative diagnoser. Sørheim har tidligere blitt kritisert av Tingretten for en slik ensidighet. Huseby har i sine 17 siste sakkyndige vurderinger kommet til av12 av disse har diagnosen paranoid schizofren! Er det virkelig mulig å drive slikt arbeide med en slik forakt for vitenskapelig metode?

Se powerpoint presentasjon - You-Tube versjon



Kompliserte
konflikter
Kompliserte konfliktmodeller

Hvorfor svikter så mange fagfolk i forståelsen av konflikter der trusler mot selvbildet står sentralt, såkalte narsissistiske konflikter ? I en rekke sakkyndige rapporter som har vurdert komplekse konflikter rundt barnefordelingsaker, går det tydelig frem at den sakkyndige fullstendig misforstår konflikten og ender opp med å se på den egentlige konfliktdrivende som et offer, mens det egentlige offeret blir oppfattet som den konfliktdrivende?

Slike komplekse konflikter blir ofte snudd fullstendig på hodet. Det synes som om de sakkyndige misforstår offerets frustrasjon som aggresjon, mens de tror den aggressives ”beherskede” beskrivelser er et utrykk for sindighet og tolleranse! De ender ofte opp med å gi barna til den aggressive, mens offeret ofte får innskrenket samvær med barna. Hvordan er dette mulig når man forventes inneha kunnskap om menneskelig psykologisk fungering?

Typisk ser vi dette ved de sakkyndiges vurdering i Breiviksaken i 2011,der kritikken fokuserte på at de ikke hadde vurdert Breivik ut fra andre perspektiver eller modeller. Mens de rettsoppnevnte mente han var paranoid schizofren og dermed utilregnelig sinnssyk, mente svært mange andre at Breiviks adferd var mer i tråd med personlighetsforstyrrelser som narsissisme og psykopati, og dermed tilregnelig.

Ofte har sakkyndige, en modell for en type konflikt,og så prøver man få den konkrete sak til å stemme med denne modellen. Dette fører ofte til at en rekke sentrale premisser må forkastes fordi modellen ikke har rom for slike premisser. I Breiviksaken synes de sakkyndige ha tolket den ordbruk typisk for ytterliggående politiske grupperinger inn i sin patologiske modell. Man sykelig gjorde meninger man ikke likte.

Det førte til at man overså og la mindre vekt på andre viktige premisser,som hans store evne til planlegging og utholdenhet, empatimangel,samt den typisk instrumentelle vold så typisk for psykopater. For mye synes fokusert på nyord man ikke likte. Adferd ble tillagt mening utifra modellen. I steden for å tegne kartet etter terenget, tilpasser man terenget til kartet!

Se powerpoint presentasjon




Covert Incest
Covert Incest

Hva kommer det av at noen foreldre, ofte med åpenbare og dokumenterte psykiske lidelser, fremstiller omsorgsevnen som over gjennomsnittet og idealisert perfekt, mens barnet åpenbart sliter med alvorlige psykiske og somatiske problemer?

Og hva kommer det av at et slikt barn ofte idealiserer og beskytter en slik sviktende omsorgsperson, til tross for åpenbare adferdstrekk som klart viser at noe er fullstendig galt?

Og hva kommer det av at psykologer, barnevern og skole osv. i mange tilfeller ikke evner verken forstå eller trenge gjennom denne fasade av idealisert beskyttende adferd, men ender opp med å forsvare slik omsorgsvikt i den tro at de hjelper barnet?

Les artikkel (pdf)




DSM 5
DSM 5 og Narsissistisk personlighetsforstyrrelse, en revisjon

Diagnostic and Statistical manual of Mental disorders,DSM 5 er under revisjon. En stund var narsissistisk forstyrelse utelatt, men den er nå fått sin rettmessige plass som en av personlighetsforstyrrelsene. Den foreløpige revisjon gir rom for fokus på Selvet og Identitetsutvikling og de problemer som påvirker dette.

Les artikkel (pdf) -




Samværsabotasje
Mødre som hindrer barnet kontakt med far.

I en rekke saker rundt samlivsbrudd er det et spesielt mønster som kommer til syne ved spesielt mødre som tviholder på barna utfra egne udekte behov. De saboterer barnets samvær med far, de hindrer barnet kontakt på alle tenkelige og utenkelige måter. De søker åpenbart bryte ned barnets tilknytning til far for at dette ikke skal utgjøre noen trussel mot deres behov for å bruke barnet som narsissistisk supply.

Les artikkel (pdf) - (html) -




Anneli Sepa
Forsker
Diabetes 1- en årsak : Stresshypotesen

Stadig mer forskning forteller oss at en utløsende faktor for diabetes 1, er knyttet til kronisk stress. Og med stress mener jeg det individets kropp og psyke oppfatter som stress. Samme hendelse kan oppleves ulikt av ulike personer og således ikke føre til samme konsekvens for ulike individer. Den individuelle resistensevne avgjør nivået på når opplevd stress utløser alvorlig psykisk og somatisk problematikk.

Nyere forskning viser nå at kronisk psykologisk stress hos barn kan utløse diabetes 1. Relasjoner til narsissistiske foreldre og det stress deres barn utsettes for kan som her beskrevet, føre til diabetes 1. Her beskrives de mekansmer forskningen viser til i denne komplekse årsakssrekke.

Les artikkel (pdf) - (html) - Stresshypotesen (powerpoint)- Akademia.edu




Selvfølelse
Om selvfølelse og narsissisters skadeverk på barn

Det er to hovedtyper av selvfølelse. Den virkelige og den fantasipregede.

Det ene er eksplisitt selvfølelse, den beviste selvfølelse som vi dels kan manipulere gjennom beviste valg og måter vi fremstiller oss. Så er det den implisitte, ubeviste selvfølelse, den som forteller oss innerst inne hvordan vi egentlig føler oss og er. Den som bygger på vår angst, vår indre usikkerhet. Den som aktiverer uballansen i nervecellenes proteiner

Les artikkel (pdf) - (html) - Akademia.edu




Lojalitetskonflikt
Lojalitetskonflikt - narsissistens behov for objektet

Narsissistens behov for selvbekreftelse er et sykelig behov. Mens alle har et behov for å få bekreftet eget selvbilde, er narsissistens behov for dette av sykelig karakter. I motsetning til normale er behovet uendelig. Årsaken ligger i et ødelagt Selv, en identitet som aldri ble utviklet og oppfylt i tidlig alder. Der normale bare har mindre ”hakk” i sitt selvbilde, har narsissister utømmelige avgrunner å fylle. Rent biologisk kan en se for seg at de nervestrukturer som skulle mottatt den kjemiske komponenten fra bekreftelsens velbehag, ikke får tilstrekkelig påfyll, eller ikke makter ta imot det påfyll som kommer. Barndommens kroniske stress i form av traumer, med dertil kronisk høye nivåer av cortisol og adrenalin har skadet/ødelagt disse nervestrukturer.

Dette sykelige behov fører til behov for narsissistisk supply. Barn av slike kan ikke få ha to likeverdige foreldre, fordi det vil true narsissistens egosentriske behov for barnet som narsissistisk supply. Dette ender ofte i en lojalitetskonflikt for barnet når det nektes både samvær og positive opplevelser fra den andre forelder.

Les artikkel (pdf) - (html)




Ensomhet
Narsissistens ensomhet

Ensomhet handler om relasjonens kvalitet og er viktig for å forstå narsissistisk problematikk. Å være alene er ikke det samme som ensomhet. Å være alene kan være sundt, å være ensom er sykt. Det å være alene er ikke ensomhet, men det å føle seg alene er. De som tror på en gud er ikke så ensomme som de som tror de er gud.



Les artikkel (pdf) - html




Høykonflikt
Barnefordeling
Dynamikken i høykonflikt barnefordelingsaker

Professor i litteraturvitenskap Arild Linneberg skriver i sin bok "Far og barn i moderlandet" (1997):

"Den som ikke ønsker samarbeid, har alt å vinne på å skape og/eller påberope seg konflikt i form av samarbeidsvansker".

Det betyr i praksis at alt en mor trenger å gjøre for å få hovedomsorgen for barna, er å være uenig i at de skal være hos far annen hver uke. Krever far rett til å se barna halve tiden, er det konflikt - og dermed får mor barna."
saker. Den som vil løse en konflikt, kommer til mekling. Den som ikke vil løse en konflikt unnlater å komme til mekling
Dette er i detalj den dynamikk som styrer mange slike . Sabotering av samvær øker konflikt, nekting av samarbeid øker konflikt.


Les artikkel (pdf)




Gardner om
PAS
PAS - Parent Alienation Syndrome

Foreldrefiendtliggjøring er en godt beskrevet dynmaikk fra en rekke saker i flere årtier. Det er en dynamikk der oftest mødre, men også en del fedre manipulerer barnet til å "bli redd" eller hate samværsforelderen. Slike prosesser bunner i de alvorlige tilfeller i alvorlig psykopatologi. Den voksenes hevn og hat projiseres over på den andre forelder via barnet. Ofte finner en alvorlig narsissistisk adferd, i slike saker. Barn som forgiftes på denne måten kan risikere å bli skadet for livet. Desverre er kunnskapen om denne adferden lite utbredt blandt dommere og mange psykologer. De synes ikke forstå at dette skjer og hvilke alvorlige følger dette har for barn. Barnevernet synes også mangle grunnleggende forståelse og kunnskap om slik dynamikk og har i en rekke saker vist seg gjøre vondt værre ved å stille seg på den syke forelders side i kampen mot den utstøtte og friske forelder. Hvordan slike syke foreldre klarer manipulere omgivelsene i kampen mot den friske forelder viser er helt utrolig. Omgivelsenes naive tro på alt de blir fortalt er tragisk for barnet. Ofte gir den friske forelder opp å kjempe mot både den syke forelder og et manipulert system av barnevern, psykologer og dommere. Resultatet er at barn mister all kontakt med den friske forelder og selv etter hvert utvikler de samme paranoide trekk de arver fra den syke forelder.


Les artikkel (pdf) - (html)
Frode Thuen om PAS
Frode Thuen om PAS - (Powerpoint)
Richard A. Gardner om PAS, 3 typer




Psykologer som
svindler
Psykolog Eli S. Hallaråkers syn på flerspråklige barn!

Våren 2002 ble psykolog Eli Hallaråker oppnevnt som sakkyndig i en barnefordelingsak. Det endte i en skandalerapport på ca. 40 sider! Hun skriver:

”Fars kone snakker ikke norsk, heller ikke hennes eldste datter. Dette må vektlegges negativt når det gjelder begge barna og betydningen for deres fremtidige språkutvikling, men spesielt for H, sett hen til hennes unge alder.”

Problematisk blir det når faglitteraturen er meget klar på at barn som vokser opp i flerspråklige familier tvertimot får bedre utviklede kognitive evner! Igjen er det avslørt at psykolog Eli S. Hallaråker tar faglige besluttninger stikk i strid med empirisk kunnskap. Det er åpenvart at hun har en agenda i sine saker, en forutinntatt hypotese som hun kun søker bekrefte. Dette er faglig svindel av verste slag. Dette føyer seg inn i et mønster av alvorlig faglig svikt fra denne psykologen, slik det tidligere ble avslørt at hun svindlet rundt skåringen på en MMPI test, i den hensikt å forfordele den ene forelder.


Les artikkel (pdf) - (html)



Bilde
Faktorer som
øker konflikten
Hva er "konfliktdrivende"?

I et forsøk på å lage en mer kvantitativ fremstilling av hva "konfliktdrivende" er har jeg laget et enkelt skåringsverktøy som kan utrykke endring i det konfliktnivå et barn opplever ved barnefordelingsaker. I en slik konflikt er rettsaker i seg selv en konfliktdrivende faktor. Derfor er det viktig at dommere faktisk evner forstå den enkelte konflikt slik at det som virkelig er barnets beste kan legges til grunn og ikke det som ser ut som barnets beste. Noe som i seg selv bidrar til økt konflikt.

Alle som deltar i en konflikt bidrar til dens utvikling. Vanskelig blir det når man ikke forstår konflikten.


Les presentasjon (powerpoint)



Bilde
Er Justitia blind
for å slippe se justismord?
Illusjonen om rettsstaten!

Mange liker å tro at vi lever i et land der rettsikkerheten rår. Særlig blir det aktuelt når diskusjonen går på ”land vi ikke liker sammenligne oss med”. Men hvordan står det egentlig til i vårt eget land? I boken til Brattholm, Justismord og rettssikkerhet, avslører tidligere lagdommer Lange Nielsen 30 justismord begått mot fedre beskyldt for overgrep. 30 Justismord, og han skriver ”dette er bare toppen av isfjellet”. En av disse tok sitt liv i fengsel. Stadig beskriver media alvorlige justismord og en må anta at antallet er betydelig høyere enn det media beskriver. Bjugn saken, Torgersen saken, Rødseth saken, Fritz Moen saken, Liland saken, Tengs saken osv osv. I en konkret sak ble en og samme person utsatt for 23 justismord fra 1988 til 2002!

Hvordan kan dette skje?


Les artikkel (pdf) - (html)




Bilde
Menneskets hukommelse
er ulik datahukommelse!
Hvor er hukommelsen?

Jeg spurte for leden dag foreleseren på universitetet hvor i hjernen hukommelsen konkret lagres. Jeg fikk ikke noe godt svar, derimot fikk jeg beskrevet en del av de teorier man har for hvordan hukommelsen lagrer, bearbeider og gjenhenter. Men hvor finner jeg minnet om det jeg husker?

I studiet av narsissistisk problematikk er dette svært interessant, fordi narsissisters beskrivelse av sin virkelighet er rimelig fantasipreget når de utsettes for trussel om avsløring eller stress. Det kan synes som om de har problemer både med lagring og gjenhenting og bearbeiding. Alt synes styrt av sekundære prosesser som tar sikte på å redusere angst mer enn å beskrive den objektive virkelighet.

En får inntrykk av at hukommelsen tilpasses den til enhver tids beste angstreduksjon. Det fører til logiske brudd og løgner i et tempo fjernt fra en videoavspilling av tidligere opplevelser. En får inntrykk av at hukommelsen til enhver anledning og tid konstrueres. Og gjør den det kan den heller ikke finnes fast noe konkret sted i hjernen.


Les artikkel (pdf) - (html)




Bilde
Narsissistisk
avhengighet
Narsissistens avhengighet av andre

Psykiater Finn Skårderud skriver i sin bok ”Uro” fra (2002:187) : ”Den narsissistiske benektelsen av avhengigheten av de andre kan bli ødeleggende for de andre. Han samlet på ofre. Hans omsorg for ofrene gav ham – i alle fall for en stund – en følelse av å være et svært betydningsfullt menneske.” Artikkelen tar opp litt av årsaken til narsissistens avhengighet av de andre, og med eksempler vises den skade dette kan påføre den andre. Man vikles inn i en dynamikk ikke ulik Munchausen by proxy!


Les artikkel (pdf) -




Bilde
Sosiale
relasjoner
Sosiale relasjoner ved barnefordelingsaker

Barnets relasjon til foreldrene ved barnefordelingsaker blir i mange tilfeller oversett til fordel for relasjonen mellom foreldrene. Noen dommere og sakkyndige er av den oppfatning at lav konflikt mellom foreldrene i alle tilfeller vil være et gode for barnet. I saker der man har med personlighetsforstyrrelser hos den ene forelder, fungerer ikke en slik tenkning. Mennesker med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse verken kan eller vil forandre seg; Hvorfor skulle de det? De anser seg som perfekte! Fokus bør flyttes fra konfliktreduksjon, til hvor barnet får best kontakt med begge foreldre. Det er aldri hos en narsissist!

I alt for mange saker opplever man at bostedsforelderen saboterer barnets kontakt med samværsforelderen. Bortføringer, samværsabotering, PAS og skremming av barnet er typisk! Hos slike foreldre finner man ofte narsissistisk problematikk. Mennesker med narsissistisk personlighetsstruktur bruker barnet for å dekke egne udekte psykologiske behov, de bruker barnet som narsissistisk supply! Slike barn blir ødelagt! Derfor er det viktig å ha forståelse for narsissistisk dynamikk når man gjør undersøkelser om hva som er til barnets beste. Desverre synes mange sakkyndige og dommere ikke ha forståelse av denne dynmaikk. De tror det glansbildet de blir servert og vil ikke høre på den andre forlder som ofte har omfattende dokumentasjon på den andres omsorgsvikt. Ofte havner barnet hos den mest dysfunksjonelle forelder med alvorlige konsekvenser for barnets utvikling.


Les presentasjon (powerpoint)



Bilde
Stråmann
en falsk fremstilling
Hva er stråmannsargumentasjon?

Stråmannsargumentasjon er når noen fremsetter en uriktig påstand mot en annen og deretter karakteriserer den andre på bakgrunn av dette. Påstanden kan gjelde mening, holdning, adferd, utsagn, utseende, bekjentskaper osv. Påstanden kan være enten positiv eller negativ.
Hensikten med et stråmannsargument er å tillegge den andre en adferd eller holdning denne ikke har. Som oftest brukes dette i en negativ setting, men tankefeilen kan også brukes ved positiv adferd, som ved idealisering. Man tillegger den andre en adferd man gjerne vil se opp til hos den andre. Den andre behøver ikke nødvendigvis ha denne positive adferd.
Det alvorlige med en slik argumentasjonsform er at dette er en tankefeil! Dette er falske eller usanne argumenter det ikke finnes premisser som støtter. Det latinske ordet for tankefeil er fallacia som betyr bedrag. Man ønsker skape et uriktig bilde av en annen person. Stråmannsargumentasjon er typisk ved narsissistisk dynamikk!


Les artikkel (pdf) - (html m/linker)
Graverende eksempel på stråmannsargumentasjon
Eksempel på stråmannsargumentasjon med falsk dokumentasjon!
Mail til Adv. Rysst av 20.3.2011
Er advokater en del av problemet?


Bilde
Sosiale relasjoner
Hvorfor trenger narsissisten et offer?

I narsissistiske relasjoner er det alltid minst 2 parter. Narsissistisk dynamikk utfolder seg i sosiale relasjoner. I denne artikkelen prøver jeg forklare årsaken til narsissistens avhengighet av andre og ofte mer velfungerende mennesker. Denne avhengigheten tar form sm en parasittisk symbiose. Offeret har alltid noe narsissisten ikke har, derfor trenger narsissisten den andre. Deres behov for bekreftelse av størrelser de selv ikke har utviklet gjør dem avhengige av andre mennesker. Denne avhengigheten av de andre, gjør de andre syke.

Slik noen veps legger sine egne egg i levende larver, som så klekkes og fortærer vertslarven fra innsiden, slik legger narsissisten sine forventninger og krav på offeret og fortærer det fra innsiden. Slik parasittvepsens larver ikke skader vertslarvens vitale organer, slik holdes narsissistens offer i "live". I likhet med vertslarven, vil de ofte ende opp med å forsvare narsissisten. Særlig der barn blir ofre for narsissistiske omsorgsforeldre ser vi dette tragiske utfall. I likhet med vertslarvens endelikt vil også barnet blir sykt. Slik vepsens larve trenger en vertslarve til å overleve, slik trenger narsissisten en vertsoffer til å fungere! I prosessen går desverre offeret ofte til grunne.


Les artikkel (pdf)


Bilde
fMRI av hjernen
viser at 2 områder
er i aktivitet
ved refleksiv tenkning.
Status quo bias i hjernen!

Forskning har vist at når vi må ta kompliserte valg og beslutninger, så har mennesker en tendens til å velge status quo. Dette har den konsekvens at vi oftere gjør gale beslutninger og valg. "When faced with a complex decision, people tend to accept the status quo, as reflected in the old adage, “When in doubt, do nothing." Tendensen er at vi akseptere det gjeldende (status quo) når beslutningen er komplisert mens vi har lettere for å forandre vurdering og valg når kompleksiteten er lav. Disse områdene i hjernen (se bildet) har trolig innvirkning på dømmekraften og dermed tilliten vi kan tillegges som vitner, for uten refleksjonens selvkritikk blir vi nemlig skråsikre og kanskje mindre pålitelige. Med andre ord, jo mer komplisert en refleksjon om et tema er, jo mer skråsikre blir vi, og jo mer feil tar vi i våre beslutninger! Sagt på en annen måte: Jo mer påståelige vi er, jo flere feil gjør vi.

Dette har alvorlige implikasjoner i for eksempel barnefordelingsaker for domstolene. Særlig i de ekstremt kompliserte saker der saken kommer opp for retten gjentatte ganger og der man i tillegg ofte har personlighetsforstyrrelser hos den ene av foreldrene. Når slike saker kommer opp for retten for 4,5 6 gang er kompleksiteten svært stor. Ut i fra forskningen kan man da anta at dommeren velger status quo og med det øker sansynligheten for at feil vurdering blir gjort! Studien er også interesant i den forstand at jo flere valgmuligheter du har, jo større er sansynligheten for at du ikke velger noen av dem, eller bare forholder deg til noen få kjente enheter. Med andre ord, om samme domstol får en sak opp flere ganger, så vil den forholde seg til noen få kjente faktum og overse resten!

Ser man dette i kombinasjon med undersøkelser som viser at mannlige dommere over 60 (se link) gir barna til mor i 70% av tilfellene er det all grunn til å stille spørsmål ved rettsikkerheten i slike saker. Og særlig der det dokumenteres personlighetsforstyrrende trekk hos den ene forelder og der dette er mor!


Les forskningsartikkel (pdf) - Mannlige dommere over 60 (pdf) - DT-link


Bilde
Proteiner

Narsissisme, gener og proteiner!

I denne artikkelen skal jeg prøve beskrive litt av bakgrunnen til den narsissistiske problematikk ved å ta for meg hva som skjer i en celle når den utsettes for et signal fra omgivelsene og hva som kan skje når cellen gjennom påvirkning fra omgivelsene skades gjennom for eksempel kronisk stresspåvirkning. Lenge trodde man cellekjernen var cellens kontrollsenter. Ny kunskap viser at dette ikke er riktig. Cellens proteiner har en langt viktigere funksjon enn det man tidligere antok. Forståelsen av cellens funksjon er avgjørende for å forstå årsaken til narsissistisk adferd.


Les artikkel (pdf) - (htm) - Konsekvens av genfeil


Bilde
Nils-Eide
Midtsand

Utagerende adferd som utrykk for omsorgsvikt

I siste nummer av tidskrift for psykologforeningen (2010, 47:1098-1102) skriver Nils-Eide Midtsand om hvordan tidlige tressopplevelser og omsorgsvikt, traumer, kan påvirke hjernen slik at adferden blir negativ. Han skriver hvordan barnevernet ikke synes ha kunnskap om slik problematikk. Hva skjer når et barn skriker og den som skulle roe barnet ned er den som påfører barnet traumer? Hva skjer når den trygge base blir årsak til barnets traumer? Hva om barnevernets adferd blir årsak til traumet?
Da kobles hjernen opp på en mer sårbar måte, enn den ellers ville gjort. Alvorlig depresjon hos mor kan gi barnet varige skader i sin utvikling. "Forskning kan tyde pa at traumatisering og forsømmelse gir ulike biologiske utslag: Mishandling aktiverer det sympatiske nervesystemet [aktiverende system] og fører til overaktivering, mens forsømmelse resulterer i parasympatisk [dempende system] formidlet underaktivering (Schore, if0lge Sachsse 2003)."
Hans beskrivelser av hvordan stemmeleie til en person ligner på overgripers stemmeleie og igangsetter en utagerende adferd, viser klart hvordan hukommelse, ikke bare fra overgrepet som sådan, men også faktorer i omgivelsene der overgrepet skjedde senere er med på å utløse problmeadferd i barnet! Settingen rundt barnevernets henting av barn, politi, klær, årstid, vær, farge og type bil osv. kan alle senere blir triggere for angst, utagering og psykisk problematikk.
Hjernen lagrer ikke bare det essensielle i en setting, den lagrer også emosjoner og settingens omgivelser. Noe å tenke på når man ser hvordan barnevernet sender politi for å dra gråtende barn ut av et hjem, der de vil være!


Les artikkel (pdf) - Les hva jeg skrev om dette i 2005!


Bilde
Barneombud
Reidar Hjermann

Barneombudet på ville veier

I aftenposten 25.11.2010 gis det inntrykk av at barneombudet på bakgrunn av enkelt saker er så bekymret for domstolenes beslutninger at han synes gi aksept for at barnevernet overprøver norske domstoler og flytter barn i strid med dommer. Det i seg selv er problematisk.

Problemstillingen bygger på enkeltsaker der barn mot sin vilje, skal ha blitt tvunget tilbake til samvær med en voldelig forelder, barnet fremviser frykt for. La det være helt klart at jeg støtter barneombudet i de saker der man har klare beviser for at slik dynamikk foreligger og der man har barn som virkelig frykter den voldelige forelder. I slike saker må domstolenes justismord overstyres. Men ....


Les artikkel (som pdf) - (som html) - Artikkel i Aftenposten (pdf) -


Bilde
Depresjon


Depresjon hos mødre og relasjonen til barn

Hvilke konsekvenser får det for et barn å vokse opp med en deprimert mor? Problemstillingen er aktuell, fordi skadepotensialet på barnet er så stort. Samtidig er det en komplisert problematikk fordi det finnes ulike former for depressive lidelser og de utspiller seg i ulike settinger. Det som symptomatisk kan fremstår som likt, kan ha grunnleggende ulike utgangspunkt. Lik virkning har ikke alltid samme årsak. Artikkelen ser nærmere på melankolsk depresjon og narsissistisk depresjon i relasjon til barn.


Les artikkel (som pdf) - som (html) -


Bilde
Professor
Lars Smith

Professor Lars Smith vil ha flere barn til barnevernet!!

I siste nummer av Tidskrift for Norsk Psykologforening(47) skriver Psykologiprofessor Lars Smith ved Nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse,at barnevernet har alt for liten kompetanse på barn for å avdekke emosjonelt mishandlede barn. Samtidig mener han at det samme barnevernet bør gripe inn oftere ovenfor slike barn! Han mener også at påstander om vold fra den ene forelder mot den andre må taes på alvor, selv om slike påstander brukes som våpen mot den andre. Risikoen barn opplever ved å vokse opp med vold gjør dette nødvendig. Argumentet er godt, men det fordrer at man kan skille mellom reell vold og usanne påstander om vold, som vel så gjerne kan være projeksjoner av den ene forelders adferd.


Les artikkel (som pdf) - (som html) -


Bilde
Barneombud
Reidar Hjermann

Positive signaler fra barneombudet, men.....!!

I siste nummer av Tidskrift for Norsk Psykologforening skriver barneombud Reidar Hjermann en interesant artikkel. Han lurer på hvordan våre etterkommere vil se på oss som foreldre? Han stiller spørsmål ved om de valg vi gjør i dag egentlig er til barnas beste. I fare for å være skadefro må jeg si "Velkommen etter"! I årevis har mange foreldre sett og dokumentert denne alvorlige svikt i barnevernet og blandt dets lakeier (psykologene).

Barneombudet etterlyser mer fagkunnskap og oppfordrer psykologer til å kjenne sin besøkelsestid. Desverre er det et faktum at en del av disse psykologer er problemet og ikke løsningen. Det som trengs er et kompetent organ som kan kvalitetsikre og sørge for etterprøvbarhet av de fagvurderinger som blir gjort. Sviket mot barna er ikke alltid foreldrene, men fagfolkenes kunnskapsløshet! Desverre er ikke domstolene bedre enn det svakeste ledd, nettop barnevernet eller psykolgens vurdering i den sakkyndige uttalelse. En kontrollkommisjon med solid vitenskapelig metodikk i bunne er hva barn trenger. I tillegg må det innføres et straffeansvar for de verste gjengangere av disse falske positive, disse psykologer med tittel, men uten kunnskap!


Les artikkel (som pdf) - (som html) -


Bilde
Tilknytningen som
truer narsissisten!

Når barnet ikke får lov å være glad i far!

Årsaken til at noen foreldre saboterer barnets kontakt med den andre er et utrykk for manglende evne til innlevelse i barnets behov. Mentaliseringsevnen svikter. Årsaken til slike mangler er komplekse, men bunner til sist i behovet for å dekke egne behov på bekostning av barnets behov. I denne typen saker støter man ofte på narsissitisk dynamik, der virkeligheten blir snudd på hodet. Barnet kan mister kontakten med far fordi den narsissitiske forelder ødelegger barnets mulighet til slik kontakt. I den ytterste konsekvens kan det være til barnest beste at far trekker seg fra all kontakt med barnet, fordi barnets behov for kontakt med sin far utgjør en så stor trussel mot mors udekte behov at barnet kan ta alvolrig skade om det fortsetter kontakten med far!

Svikten i kunnskapen om så avanert narsissistisk dynamikk fører desverre til at domstolene kan blir narsissistens medhjelper, uvitende om at de har sendt barnet til den verste forelder. Slike barn blir skadet for livet ved at kroniske imunsviktsykdommer eller emosjonelle lidelser kan følge av det stress slike narsissistiske foreldre utsetter dem for.


Les artikkel (som pdf) - (som html )


Bilde
Narsissistisk dynamikk


Narsissistisk dynamikk i et samfunnsperspektiv.

Partnerdrap, barnefordelingsaker, roadrage, æresdrap, karikaturtegninger, religioner, krenkede barn, nettforum, nettsamfunn, diskotek køer, skoledrap... hva har alle disse felles? Listen av disse til dels uforståelige handlinger kan gjøres betydelig lengre. Hvorfor er slike handlinger så uforståelige for så mange mennesker, leg som lærd? Hva er den underliggende fellesnevner for denne typen adferd utført av det som i utgangspunktet synes være rasjonelle mennesker?


Les artikkel (som pdf) - (som html) -


Bilde
Positivt selvbilde...
eller ?

Hva er en narsissistisk forstyrrelse ?

Narsissisme handler om vårt selvbilde, vår selvfølelse og er således et utrykk for vårt eget Selv, oppfatningen om oss selv og dermed ubrytelig knyttet til skam og skyld. Alvorlig narsissistisk krenkelse (krenkelse av Selvet) er kjernen i denne problematikk. Denne oppfatningen kan variere fra den depressive ytterkant der vi ser på oss selv som udugelige, inkompetente og uverdige andres kjærlighet, vi orker ikke å leve mer. I sin ytterste konsekvens tar slike mennesker sitt eget liv. Denne ytterlighet deler vi inn i en melankolsk introvert type og en mer manisk ekstrovert type. Derav begrepet bipolar lidelse.

Den andre ytterligheten er når vi oppfatter oss selv som guds gave til menneskeheten, når vi presenterer oss med et mer overbevisende bilde av oss selv, enn dyden presenterte av seg selv. Denne ytterlighet deler vi inn i overt narsissisme preget av en ekstrovert adferd og den mer kompliserte covert narsissisme preget av introvert adferd, der vår grandiositet spiller seg ut i vår fantasi, mer enn i synlig adferd. Når denne typen er mer komplisert er det fordi slike kan fremstå som deprimerte og sosialt reserverte, mens deres kognisjon og persepsjon preges av et sykelig falskt grandiost selvbilde.


Les artikkel (som pdf) - (som html) -


Bilde
Psykolog Knut Rønbeck


"Konflikt og forsoning" - en gavepakke til narsissistiske foreldre.

”Konflikt og forsoning” er modellen som benyttes ved domstolenes behandling av barnefordelingsaker etter samlivsbrudd og er nedfelt i barnelovens §61. Psykolog Knut Rønbeck ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo ledet utvikling av denne modellen som var grunnlaget for hans doktorgrad i 2008. Empiri tilsier at, i de psykologisk mest komplekse saker, der man ofte finner narsissistisk dynamikk, fungerer modellen mot sin hensikt. Med andre ord, der man virkelig har behov for psykologisk kompetanse, eksisterer den ikke. Dette til tross for at det er flere psykologer og andre som i faglitteratur viser at de har betydelig kunnskap om denne problematikken. I domstolene derimot synes denne kunnskap fullstendig fraværende. Når de i så stor grad støtter seg på sakkyndige uten denne kunnskap, som det empiri viser, betyr det at i de mest kompliserte saker, som går over mange år, blir det barnet som blir skadelidende. I denne typen saker bidrar systemet i realiteten til å ødelegge barn som følge av at man slavisk binder seg til en modell, som nok fungerer for friske foreldre, men som i møte med narsissitisk dynamikk svikter fullstendig.


Les artikkel (som pdf) - (som html) - NB! Video om barn i barnefordelingsaker -


Bilde
Justismord


Fører domstolenes begrepsforvirring til justismord?

”Rettferdigheten er blind” påstås det! Noen ganger kan manglende bevissthet og forståelse av viktige begreper gjøre domstolene blinde for nettopp den samme rettferdighet. Kåre Willock tar opp denne problematikken i en kronikk i VG, 9.2.2004 der han stiller spørsmålet Lærer vi nok av rettsskandaler? Han stiller et alvorlig spørsmål ved domstolenes manglende evne til å kritisk vurdere ekspertenes rolle i domstolene. Dommere synes mangle en selvstendig og kritisk tilnærming til de påstander som fremsettes og især grunnlaget for dem. Utsagnet om at det ikke lyves så mange steder som i norske rettssaler er ikke ubegrunnet. Når alvorlige feil blir dokumentert synes domstoler og påtalemyndighet mer fokusert på selvbeskyttelse enn kritisk reflektere om avgjørelsen var riktig eller ikke. Mens det ellers er viktig å lære av feil, synes domstolenes egne feilvurderinger, ikke mane til samme ettertanke. En rekke begreper er i bruk i det juridiske vokabular, hvis innhold og definisjon bare i liten grad avspeiler den setting de blir brukt. Begreper som "barnets beste", "status quo" og "ro", tillegges innhold ofte fjernt fra den konkrete saks innhold og problematikk.


Les artikkel (som pdf) - Kronikk av Kåre Willoch - Kritikk fra Per Brandtzæg -


Bilde
Mary Ainsworth
Attachment


Barns tilknytning, tid og kvalitet.

Sammenhengen mellom barns tilknytning, tiden med omsorgspersonen og kvaliteten på omsorgen er et tema som synes bli misforstått ved domstolenes vurdering av hvor det er best for barn å vokse opp. "Status quo" prinsippet synes utelukkende knyttet til tid, mens "barnets beste" handler om kvaliteten på omsorgen. Et barn kan bo lenge hos en psykopat, beskyttet av "status quo", mens "barnets beste" er knyttet mot omsorgskvalitet. Konkrete dommer fra både Tingsrett og Lagmannsrett viser klart at mange dommere tolker tid med omsorgsperson, som et utrykk for kvalitet på omsorgen. Dette er ikke riktig, for barn knytter seg også til (gjøres avhengige av) voldelige omsorgspersoner! Tiden kan bare si noe om styrken på tilknytningen, ikke om den er kvalitativt god eller dårlig. faglitteraturen er meget klar:

Broberg & al. 2008 s. 167 i Anknytningsteori skriver : ”Det faktum at det er forekomsten av jevn fysisk kontakt mellom barn og forelder som avgjør om tilknytningen vil utvikles, innebærer jo at et spedbarn også knytter seg til en mishandlende og omsorg- sviktende forelder. Det er bare barn som har gått fra ”favn til favn”, uten å ha oppholdt seg i samme favn tilstrekkelig lenge, som ikke utvikler en tilknytningsrelasjon. At et barn er tilknyttet til sine foreldre er derfor ikke noe bevis på at barn og foreldre har det bra sammen, og kan derfor ikke alene utgjøre noe argument for at barnet ikke skal flyttes om omsorgsvikten er tydelig.”

Broberg & al. (2008:17-18) i Anknytning i praktiken skriver : ”Tilknytning ligner pregning hos dyrearter på den måten at den skjer automatisk, instinktivt, på basis av fysisk kontakt mellom spedbarn og omsorgsperson. Spedbarn kan altså, normalt sett, ikke la være å bli knyttet til sin omsorgsperson uansett dennes kvalitet. Det faktum at et barn har knyttet seg til sin forelder sier derfor, i motsetning til hva som iblant hevdes, ikke noe om omsorgens kvalitet. Kvaliteten på tilknytningen, og konsekvensen for den fortsatte tilknytning varierer derimot kraftig avhengig av hvor lydhør og samstemt det følelsesmessige samspillet mellom barnet og dets omsorgsperson er.”

Typisk for domstolenes argumentasjon er : "Når det gjelder NN er retten av den oppfatning at han bør bo fast hos sin mor. NN har bodd med mor siden han var født...". Om moren var en narsissist/psykopat og alternativet var en normal far med gode omsorgsevne, så er det "barnets beste" å bo med sin far, mens "status quo" er å bo med en patologisk mor! En misforstått tro på at "ro" rundt fattede vedtak alltid er til "barnets beste" gjør at terskelen for anke og etterfølgende rettsaker gjør det vanskelig å hjelpe barn ut av slik omsorgsvikt. Domstolen bidrar i slike tilfeller til barnas problemer, ja de blir barnets problem! Dette er prisen barn betaler fordi det juridiske språk og tenkemåte, ikke er forenlig med forståelsen av "barnets beste", bare "status quo"! Innenfor domstolene, barnevern og en rekke sakkyndige psykologer synes det mangle forståelse for denne meget vesentlige forskjell! Lang tid er ikke synonymt med god kvalitet. Kvaliteten er knyttet opp mot omsorgspersonens evne til innlevelse og empati med barnet og det har ingenting med tid å gjøre, annet enn at god omsorg over tid skaper trygge barn! Det er en alvorlig feilslutning og systemsvikt man er vitne til. Slik oppstår justismord! Det fundamentale spørsmål er :

Hvordan kan TID, si noe som helst om KVALITET, uten å vurdere HVA som skjer, mens tiden går!


Les artikkel (som pdf) - (som html) - Mer om tilknytning - Tilknytning Video


Bilde
Artikkel
Ehrenberg, M.F. & al.
1996



Foreldres narsissistiske sårbarhet avgjør barnets tilpassning etter skilsmisse.

Forskning viser at foreldre der den ene eller begge, ikke evner samarbeide om barna etter en skilsmisse fremviser klare narsissistiske trekk og er langt mer sårbare for negativ påvirkning, enn foreldre som evner samarbeide. Annen forskning er ganske klar på at det ikke er skilsmissen som sådan som er det største problemet for barn, men den konflikten som utskiller seg før og etter skilsmisse. Narsissistisk sårbare foreldre synes fokusere mer på egne behov enn barnets og saboterer samarbeid. Narsissistisk pregede foreldre har redusert empati for barnet i takt med behov for å dekke egne udekte psykologiske behov, fremfor barnas.

Friske foreldre evner sette til side egne tapsopplevelser i forbindelse med skilsmissen i større grad enn mer selvoptatte foreldre. De foreldre som evnet samarbeide var preget av fokus på barna fremfor å egne sære behov. Friske foreldre hadde større evne til å skille mellom ex-partnerens rolle som forelder og tidligere partner. Foreldre som ble innvolvert i stadige rettsaker var mindre barne-orientert enn de foreldre som søkte å ville snakke sammen. Foreldrenes evne til empati var positivt korrelert med emosjonel tilpasning hos barnet. Det vil si at barn med emosjonelle vansker avspeilet en forelder med dårlig empati for barnet (Tschann, Johnston, Kline, and Wallerstein, 1989). Foreldre som hadde problemer med å skille sine egne følelser og behov fra barnas fremviste også større vansker med å samarbeide med den andre forelder. Forskning beskriver dette slik: "Narcissistic parents, who themselves may have lacked empathic parenting during their childhood years, have difficulties taking another's perspective and may look to their children to fulfill their own unsatisfied needs for admiration and recognition". Barnet blir den voksenes narsissistiske sypply.

Personer med narsissistiske trekk er spesielt sårbare for stress i mellomenneskelige settinger, fordi de er så avhengige av bekreftelse og beundring av andre. "Individuals who tend to be overwhelmed by feelings of distress in tense in- terpersonal situations have difficulty taking another's perspective, suffer from poor interpersonal skills, and tend to be more self-serving than other-oriented". Narsissisters perspektiv er mer fokusert på eget selv enn andres, noe som kan føre til en overevaluering av egen betydning fremfor barnas betydning. Dette fører til liten eller ingen forståelse for barnas perspektiv og behov. Barna blir ikke målet, men middelet. Slike ser skilsmisse mer som en avvisning av dem selv, og trekker barna inn i konflikten i større grad enn foreldre som søker samarbeid. For slike foreldre blir selve konflikten et psykologisk forsvar mot følelsen av å ha feilet, avvisning og ydmykelsen frembrakt av skilsmissen. Barnas evne til å tilpasse seg skilsmissen var avhengig av foreldrenes evne til å samarbeide! Foreldre som ønsket samarbeide og samtale om dette var betydelig mindre narsissistiske enn de som nektet samarbeide. "Compared with the disagreed parents, these agreed ex-couples were generally less narcissistic, less interpersonally vulnerable and, therefore, better prepared to deal with intensely emotional situations, more empathically inclined, less self-oriented, and more child-oriented rather than self-important in their parenting attitudes."

Man fant at narsissistiske foreldre hadde mindre evne til å reflektere barnas behov. De baserte sine foreldrevurderinger mer på sine egne reaksjoner enn på en delt forståelse av sine barns behov. Konkrete saker har vist at hat og missunnelse og frykt for avvisning, kommer i vegen for barnets beste. Slike foreldre overveldes av egne negative emosjoner og mister barnets behov av syne.

Les artikkel (pdf) - Mer om narsissistisk sårbarhet her (fra s.76-->)


Bilde
Artikkel i Wikipedia



Dystonia, en nevrologisk sykdom!

Det interesante her er hvordan dette viser oss at hjernens oppbygning er slik at svært spesifikke deler kontrollerer svært spesifikke adferder. Gå forover styres av en del, løpe forover av en annen, gå bakover styres av en tredje osv. Når kvinnen løper kan hun også snakke normalt, hvilket viser interaksjonen mellom svært ulike sentere (Brokas område for taleproduksjon) og motoriske sentere for ulik motorik. Forskning på dyr har vist at en katt som vokser opp og bare ser vertikale streker, ikke vil se lodrete streker om den utsettes for slike. Den har ikke sensorer for det. Likeledes med språk. Barn som ikke får snakek med noen før de er i tenårene har store vansker med å lære språk. Det samme skjer med synet. Folk som er født blinde og gjennom operasjon i eldre alder får synet tilbake forstår ikke hva de ser fordi de har ikke utviklet nerveceller for å tolke det de ser. De må ta på en ting for å "se" hva det er!

Så hvorfor er dette interessant for narsissitsik dynamikk? Jo fordi det forteller oss hvor detaljstyrt og inndelt vår hjerne er. Folk uten empati har skader i empatiske sentere, de har ikke utviklet evne til empati, som i realiteten er sensorer og nerveceller for tolkning av slike emosjoner. Traumer i tidlig barndom og stress kan forårsake slike mangler. Antagelig er det kritiske perioder for slik utvikling som gjør at de i voksen alder forblir empatiløse. Toget fer gått.

Se video her av et offer for influensa vaksine som utviklet dystonia liknende adferd!


Bilde
Artikkel
Bilde


Rekkefølgen på de enheter man vurderer avgjør hvem man prioriterer!

Forskning gjengitt i Psychological Science viser at det er en primacy effekt ved vurdering av flere enheter. Det man vurderer først har en fordel for utfallet. Flytter man denne grunnforskning inn i det virkelige liv, kan det bety at dersom 2 personer skal vurderes for et forhold, får den første en fordel. Ved en vurdering av 2 foreldre i en barnefordelingsak er det med andre ord, en fordel og bli vurdert først, fordi det gir en fordel i sluttvurderingen. Den som vurderes som nr. 2 blir vurdert i forhold til nr. 1, og ikke som selvstendig individ. Først ved vurderinger av lengere sekvenser på 4-5 enheter hadde de siste elementer en fordel dersom den som vurderte var en ekspert med reell ekspertise. Jo mer ekspertise en som vurderte hadde, jo større var denne primacy effekten. Jo bedre psykolog som foretar sakkyndig vurdering av foreldrene, jo større var sjansen for at den som ble vurdert først kom best ut! Dette er en først-er-best bias. Skal tro om ikke slik forskning kan slå beina under useriøse psykologer som ikke har dekning for sine "vurderinger" i slike sakkyndige rapporter! Med slik forskning kan man øke kravet til akseptabel vitenskapelig metode ved slike sakkyndige vuderinger!

Les fagartikkel her


Bilde

Artikkel

Den universelle positivitetsbias som markør for patologisk narsissisme!
Mezulis & al. (2004) viste at deprimerte hadde sterkt redusert evne til positiv bias ved atribusjoner (d=0.21) i forhold til friske (d=1.28). Dette er meget interesant fordi covert narsissisme ofte synes ha en alvorlig depressiv lidelse i bunnen. Til tross for dette fremstår enkelte av disse "deprimerte" med en langt over gjennomsnittet positivitetsbias. Utrykk fra slike som "Jeg har en omsorgsevne langt over gjennomsnittet", "jeg er ikke syk" (tross trygdet) er typiske. De beskriver seg selv som svært velfungerende selv om de verken evner arbeide, fullføre skole og i enkelte tilfeller faktisk kan være trygdet nettopp grunnet slik angst og depresjons problematikk. Allikevel har de en slik overdrevet positivitetsbias om egen fungering. Langt over det man finner hos normale friske. Som Passer og Smith (2008:626) også beskriver "...depressed people...taking to little credit for successes and too much credit for failures..." har de rene deprimerte et typisk negativt syn både på seg selv, sin fremtid og sine omgivelser. Dette er ikke tilfelle med den "deprimerte" narsissist. Der er det motsatt, der rakker man ned på omgivelsene, mens man fremhever seg selv til det absurde. En ekstrem self-serving bias!

En covert narsissist fremstår ikke på en slik depresiv måte, men gir tvertimot et inntrykk av nærmest ekstrem velfungering! Hovland skriver i tidskrift for Norsk Psykologforening (2007:879) at "Oppsummert fremstår dermed en grunnleggende overbevisning om egen utilstrekkelighet eller sviktende mestringsevne som en mulig fellesnevner i opplevelsen av angst og depresjon". Mens normalt deprimerte fremstår med liten tro på egne evner og helst ikke vil være til bry for noen, fremstår den deprimerte narsissist, stikk motsatt, med en fremstilling av seg selv som mer perfekt enn det normale kan tenke seg. En kan derfor se en slik overdrevet positivitetsbias hos denne typen deprimerte, som en markør for en underliggende alvorlig patologisk narsissistisk personlighetsfungering. Muligens kan den psykologiske forsvarsmekanismen vertikal splitting forklare dette paradokset. En kan få inntrykk av at narsissistiske personer prøver overkompensere for en ekstrem sårbarhet med dertil lav terskel for krenkelser. Traumer i tidlig barndom kan ligge bak en slik adferd.

Millon 1996,s.398 (Disorders of personality, DSM-IV and Beyond) beskriver dette slik: ”.. de kan tilsynelatende virke deprimerte ved en overflatisk undersøkelse, men faktum er at de er ulmende med påtvunget sinne og hevngjerrig bitterhet.” og ”..den episodiske depresjon som Kohut finner så karateristisk for narsissistisk skadde personer blir ikke sett på som en virkelig depresjon av Kernberg i det hel tatt. Isteden legger Kernberg til grunn at når ”narsissister” føler seg alvorlig skuffede eller forlatte, kan de virke deprimerte ved en overflatisk eksaminasjon, mens de i realiteten koker av innestengt sinne og hatefull bitterhet/fiendtlighet .” (oversatt fra DENNE)

Mye tyder på at en slik fungering først blir synlig når en slik person opplever press mot sitt falske selv. I en terapeutisk setting, eller en setting de kontrollerer, er en slik adferd vanskelig å oppdage. Når personen utsettes for stress blir slike trekk synlige. Sweeney & al. (1986) fant at indre, stabile og globale atribusjoner for suksess var negativt relatert til depresjon! Hvordan kan da deprimerte narsissister fremstå så "perfekte" som de prøver gi inntrykk av? Er fortrengning en mekanisme? Flere klinikere og teoretikere (Gabbard, 1990; Masterson, 1993; Curtis, 1994) har observert at det i klinisk praksis kan skje at pasienter som lider av en narsissistisk lidelse feildiagnostiseres. De depressive trekk skjuler den mer alvorlig sky, missunnelige, hatpregede og hevngjerrige personlighet. Problematisk er det ofte at psykologer ikke evner forstå at det man ser er en underliggende patologisk narsissisme, de er låst i sin terapeutiske (for narsissister trygge) setting.

Les fagartikkel her


Bilde

Artikkel

Evidensbasert praksis for sakkyndige psykologer!
I oktober nummeret av Tidskrift for Norsk psykologforending (2009) utdypes innholdet i begrepet "Evidensbasert praksis", som psykologforeningen sluttet seg til i 2007. Begrepet hviler på 3 fundamenter,
1) Beste forskningsevidens definert som den til enhver tid best tilgjengelige forskning og kunnskap på et område.
2) Klinisk ekspertise som inneholder en forventning om at psykologen oppdaterer seg på best tilgjengelig kunnskap.
3) Pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Der pasienten vurderes indeviduelt og med en "behandling" som er tilpasset pasientens forutsetninger og egenskaper. Pasientens medvirkning til utforming og igangsetting av "behandlingen" er viktige elementer. Og som pasient regnes alle som mottar psykologiske tjenester.

Bakgrunen for integrering av evidensbasert empiri er faktisk å beskytte pasienten mot tilfeldig, og feilaktig behandling. Psykologen skal basere sitt arbeid på vitenskapelige funderte metoder. Dette er ikke nytt i 2007, men et krav i alle tider til psykologers virke. Derfor blir kvakksalvere som psykolog Turid Kavli´s arbeid med hukommelsesmanipulering nedlagt! Det finnes ikke faglig dekning for slik kvasivitenskap. Det er ikke gitt at psykologen alene vet hva som er best i en terapeutisk setting. Alle områder for psykologisk praksis er omfatet av prinsipperklæringen. Prinsipperklæringen stiller krav om begrunnelse av handlingsvalg.

Det interesante blir jo denne erklæringen sett opp mot sakkyndige psykologer slik de fremstår i rettsystemet. Sakkyndige ved saker etter barneloven eller etter barnevernloven kan nå stilles til ansvar om de bryter med noen av pilarene for denne erklæringen.

Les fagartikkel her


Bilde

Artikkel

Omsorgsvikt årsak til kognitiv sårbarhet for depresjon!
Tidligere studier har vist at økte negative livsopplevelser i barndom og tidlig ungdom er assosiert med større kognitiv sårbarhet for senere depresjon. Forskningen viser nå hvilke typer negative livserfaringer som viser den sterkeste sammenheng mot kognitiv sårbarhet for depresjon. Forskningsresultater indikerer at "..greater withdrawal negativity in interaction with negative life events was associated with more negative cognitive styles. Self-reported maternal anger expression and observed negative maternal feedback to child´s failure signifikantly interacted with child´s negative events to predict greater cognitive vulnerability. There was little evidence of paternal parenting predicting child negative cognitive style."

Barn som møter kritikk og aggresjon (mer sinneutrykk, negative følelser og negativ feedback) fra omsorgsperson når de gjør feil, utvikler større sårbarhet for depressive kognitive tankemønstre. Dette er viktig i forståelsen av at depressive foreldre gjennom sosial arv (adferd) kan overføre sin depresjon til barna. Dette kan linkes til utvikling av narsissistisk/psykopatiske trekk. Særlig covert narsissisme er typisk for en kronisk depresjon. Slike pasienter kan ha en diagnose av depresjon som utrykk for en underliggende narsissitisk personlighetsfungering. Dette avslører seg ofte gjennom sine beskrivelser av egne evner, som er stikk motsatt av det en må forvente ut fra en depressiv diagnose."..depressed people...taking to little credit for successes and too much credit for failures..."(Passer/Smith, 2008:626).

Barn som har en sterk motivasjon for å lykkes er barn som belønnes for det de får til, men som ikke straffes for det de ikke får til. Likeledes utvikler barn frykt for å feile når omsorgspersoner tar barns mestring for gitt, men straffer mislykkethet. Slike barn vil frykte og begå feil. Resultatet er økt kognitiv sårbarhet for depresive lidelser.

Les fagartikkel her


Bilde

Artikkel

Atskillelse i seg selv, en mulig årsak til Borderline!
Nyere forskning viser igjen det samme som Bowelby (1969, 1973, 1980) kom til, at om barn atskilles fra omsorgsperson før de er 5 år, så øker sjansen for alvorlige emosjonelle lidelser som personlighetsforstyrrelsen Borderline. Kvilhaug (2005) beskrev det samme i sin bok "Atskillelse, barn og foreldre". Det forskningen nå viser er at atskillelse i seg selv, bidrar til Borderline adferd. Langtidseffekten av slik atskillelse var i hovedsak uavhengig av barnets temperament, overgrep, problemer med omsorgsperson og foreldre risiko. Dette underbygger omgivelsenes bidrag til slike forstyrrelser.
Dette er meget interesant i relasjon til nærliggende forstyrrelser som Overt- og Covert Narsissisme og Psykopati, som har mange av de samme adferdsmessige trekk. Linken til utrygg tilknytning er både alvorlig og viktig, for det er kjent som grunnlag for en rekke ulike psykopatologiske lidelser hos barn, ungdom og voksene. Det alvorlige er at denne forskningen underbygger at atskillelse fra 1 måned og oppover, gav slike utslag. Medfødte genetiske forskjeller i serotonintransportgenet øker risikoen for tilknytningsusikkerhet, men bare i kombinasjon med uengasjerte og ufølsomme omsorgspersoner. Denne forskningen forsterker inntrykket fra tidligere forskning om linken mellom tidlig separasjon og Brdeline forstyrrelser. Det synes være mangelen på emosjonell omsorg som er utslagsgivende. Hvis barnet føler/tror at deres omsorgsperson ikke vil være med dem eller bryr seg om deres behov, kan de forme mentale forståelser av seg selv som uverdige til kjærlighet og oppfatte viktige omsorgspersoner som uinteresante eller avisende.
Viktig er det også at alvorlig omsorgsvikt linkes til varige forstyrrelser i HPA-systemet som regulerer glukokortisol inn i blodet i normale dagsykler, men også under stress! Varig stress kan resultere i hyperaktivering av HPA-aksen, med overproduksjon av stresshormonet cortisol. Dette vet man skader viktige reseptorer i hjernen (hippocampus). Denne kunskap er avgjørende i relasjon til barnevernets arbeid og ved skilsmisser.

Mange forskere har dokumentert at ”effekten av tap ved varig atskillelse på annen måte enn ved død er mer traumatiserende enn tap ved død”, (Agid (1999), Canetti & al.(2001), Wethington (2001), Bron & al. (1991), Roy (1985), Kendler & al. (19992 og 2002) og Furukawa & al. (1999))

Les fagartikkel her - Bowelby om tilknytning


Bilde

Barneombud
Reidar Hjermann

Barneombudet kritisk til barnevernet!
Barneombudet kommer i en rapport til FNs komite for Barns rettigheter, med meget sterk kritikk av barnevernet og dets kompetanse. Spesielt fremheves barnevernet og sakkyndiges manglende kompetanse med barns behov. Også domstolene kritiseres for sin manglende kunskap i barnefordelingsaker.

- rapporter fra hele landet viser at barnevernet ikke fungerer tilfredstillende og er i en systemkrise.
- barn blir ikke hørt tilstrekkelig.
- enkeltsaker viser at hjelpeaparatet svikter fullstendig.
- barn må sikres kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd.
- barn opplever ofte ingen støtte i barnevernet.
- saksbehandleres kompetanse må økes.
- barneombudet mener dagens tvisteløsningsmekanismer trenger forbedres.
- dommeres kompetanse bør økes.
- bedre kvalitetskontroll av sakkyndige ved domstolene/barnevern.
- tilsynsrapport viser at barn med psykisk syke foreldre ikke følges opp.
- 75-80% av barn med psykisk hjelpetilbud lever med avikende psykososiale forhold i hjemmet.

Les hva barneombudet skriver. - Riksrevisjonen kritisk til Barnevernet


Bilde

Scott S. Reuben


Ny svindel avslørt innen forskning!
I Tidskrift for den Norske Legeforening, 16, 2009:1658-1659, beskriver anestesilege Johan Ræder om hvordan den internasjonalt kjente anestesiologen Scott S. Ruben har forfalsket datagrunnlaget for en rekke forskningsartikler. I en gjennomgang reises bekymring rundt skader, på pasienter. Inidlertid synes Ræder vel så bekymret for at dette skal føre til et tungrodd byråkrati for fremtidig forskning. Han avslutter sin artikkel med "Nye forskningsfunn og erkjennelser må bekreftes av flere, uavhengige grupper før det får konsekvenser for daglig behandling av pasienter"! Årsak: det narsissistiske behov for oppmerksomhet!
Jeg kan ikke unngå å se dette kravet opp imot sakkyndige psykologers virke for norske domstoler. Der kan de skrive hva de vil uten noen form for kontroll. På toppen av det hele blir saksdokumenter taushetsbelagte slik at innsyn senere ikke kan bli gjort. Når det tok 12 år å avsløre en internasjonal professor med dagens kontrollsystemer, må en regne med at sakkyndige psykologers svindel aldri oppdages. Når en er bekymret for pasienters helse grunnet slike avsløringer er en tilsynelatende ikke særlig bekymret i det hele tatt for alle de 1000 vis av barn hvos fremtid avgjøres av disse skjulte sakkyndiges ukontrollerte påstander. En må undre seg over om dette ikke birdar til barnevernets stadig økende kundegrunnlag!

Les fra Ræders gjennomgang her.


Bilde

Grethe Nordhelle


Manipulasjon.
I siste nummer av tidskriftet for Norsk Psykolog Forening (september 2009) beskrives begrepet Manipulasjon. Det er Grethe Nordhelle som har skrevet en bok om emnet. Hun tar opp et meget viktig tema, nemlig hvor lett mange fagfolk lar seg manipulere. Selv om forfatteren nok gir en noe feilaktig beskrivelse av psykopater og deres manipulative evner (hun mener psykopater ikke manipulerer, fordi psykopatens påståtte manglende impulstyring er uforenlig med den definisjon Nordhelle gir av manipulasjon!) så er beskrivelser (s.28 i boken) om at det ofte er feil person som blir betraktet som hovedmanipulator: "I realiteten kan det være den andre parten som er den dominerende, mer rafinerte og vanskeligere for observatøren å gjennomskue" klassisk for narsissitisk dynamikk. Boken savner beskrivelsen av den narsissitiske personlighet, som antagelig er nærmere den typiske manipulator, og som slett ikke behøver ha en synlig manglende impulstyring, men som allikevel har det! Den klassiske covert narsissit har store problemer med impuls styring, (under stress) men samtidig en ekstrem manipulator! Ved å gjøre seg til offer får de sympati. Hun beskriver årsak til manipulasjon som kompensasjon for manglende resurser som ikke ble dekket i tidlig alder, noe som er typisk for årsaker rundt f.eks. covert narsissister.

Les fra bokomtalen her. - Det farlige spillet - Rammes ikke av loven


Bilde

DNA


Ingen gener for psykiske lidelser.
I siste nummer av tidskriftet for Norsk Psykolog Forening (nr.6, juni 2009) beskriver Roar Fosse "nyere forskning" som viser at man ikke finner gener for psykiske lidelser. Dette burde ikke være en "nyhet" fordi forskning har lenge vist at gener ikke produserer adferd direkte, men avgjør strukturen til proteiner, som igjen påvirkes av miljøfaktorer og derigjennom har innvirkning på vår adferd.
Forskningen viser at negativ miljøpåvirkninger (bla. omsorgsvikt, overgrep, stress og vold) i tidlig barndom kan utløse psykisk sykdom. Var det ikke det Freud sa for over 100 år siden?? Dette er interesant med tanke på årsaker bak narsissistisk og psykopatisk opprinnelse! I en mengde faglitteratur er det meget godt beskrevet at omsorgspersoners svikt har negative konsekvenser for barn. Skal vi beskytte kunskapsløse fagfolk som i dag eller må vi innse at den kunskapsløshet, "tolleranse", humanistiske sosialsnillisme som preger både domstoler og barnevern faktisk kan bidra til å ødelegge barn!

Les artikkel her. - Artikkel fra Vårt Land.


Bilde

Samfunnsengasjerte kritikere svartelistes!


Barnevernskritikere svartelistes!
En privatperson tilknyttet barnevernet har gitt seg ut for å være fra barnevernet og svartelistet et 30 talls barnevernskritikere. Etter avsløringer i BT forsvant listene! Paradoksalt nok kritiserte vedkommende svartelisting av personer, mens vedkommende selv svartelister andre! Slik synes ytringsfrihet være akseptabelt for de som er enige, men ikke for de som er uenige!

Faksimile BT 20.4.2009 - Dette er tillatt! - LISTEN (pdf)


Bilde

Har barnevernet immunitet mot straffeforfølgelse?


Barnevernet avslørt i 1000-vis av lovbrudd!
Allikevel er det ingen som verken blir straffet, avsatt eller må ta konsekvensen av slike lovbrudd! Slikt er bare mulig i totalitære stater og under forhold der noen beskytter lovbrytere. Er Nordmenn blitt en flokk sauer så sosialisert og sløvet at de ikke lenger reagerer når de som er ment å ta seg av de svakeste av barna har en kultur bygget på lovbrudd og kunnskapsløshet!

Faksimile BT 17.4.2009


Bilde

Faktakunnskap
korrelerer ikke
med vitenskapelig metode



Faktakunnskap gir ikke bedre fagfolk!
En artikkel i forskning.no (30.1.2009) henviser til forskning som viser at stor faktakunnskap ikke fører til større even til logikk og vitenskapelig tenkemåte! For de som har gått i dybden på en del norske psykologer og barnevernsansatte, så er ikke dette nyheter. Psykologer og barnevernsansatte blir de med høyest karakterer = faktakunnskap! De stadige justismord rundt psykologers deltagelse og barnevernets dårlige resultater viser at høy karakter ikke korrelerer med gode fagfolk. Det svikter på vitenskapelig metode. Dette må få konsekvenser for hvilken vekt man tillegger sakyndige psykologers vurderinger. Det øker kravet til vurdering av vitenskapelig metode i slikt arbeide.

Kilde: Fra forskning.no - (pdf)


Staff

Advokat
Tor E. Staff



Sakkyndigforæderi!
Et nytt begrep er skapt: "Sakkyndigforæderi"!
"Sakkyndige som har forådt sin plikt til grundighet og skikkelighet". Som om det var noe nytt blandt en del sakkyndige? De rettspsykiatriske sakkyndige Torgeir Husby og Pål Grøndahl har endret konklusjon på sine vurderinger av en 39 år gammel mann som drepte legen Joaquín Leal Bermúdez i januar 2007. Den sakkyndige hadde en samtale med mannen, og kunne etter dette uttale seg om det meste. I lagmannsretten forandret de mening! "Dette er første gang jeg har endret konklusjon underveis, sier Husby"! Et annen interesant utsagn er " Det ligger en kvalitet også i å kunne forandre mening"! Nok et annet utsagn er også meget interesant: "Saken er sjelden fordi vi sakkyndige ikke fremsto som siamesiske tvillinger, sier Grøndahl."! En kan få inntrykk av at sakkyndige samarbeider om en felles konklusjon i en del saker. Virkelig interessant blir uttalelsen fra Grøndahl når han sier "- Grunnen til at Staff hisser seg opp, er at han tillegger sakkyndige en juridisk vekt de ikke skal ha."! Det er med undring jeg leser en sakkyndig beskrive sin rolle slik, for er det noe f.eks. sakkyndige psykologer har så er det juridisk vekt! Det kan vi takke norske dommeres unnfallenhet for.

Kilde: Fra dagbladet - (pdf)


Bilde kommer

Professor
Finn Erik Vinje



Om fagfolk og karrierehensyn!
Den pensjonerte språkprofessoren Finn-Erik Vinje kommer som fagmann, med en interesant uttalelse i dagbladet: "Jeg har ikke noe karrierehensyn å ta og jeg behøver ikke være venner med noen". Han utaler seg om Märthas navnevalg for sine barn.
Det er grunn til å anta at andre fagfolk som sakkyndige psykologer som avsløres i grove feil, nettopp nekter å rette på disse ut i fra karrierehensyn! Frykten for karrieren gjør at de tviholder på sine konklusjoner uansett hvor mye det dokumenteres at de har feil! Det kan få tragiske følger for barn! Slik vi ser en del psykologer sender barn til den narsissityiske/psykopatiske forelder fremfor den normale! Alle kan gjøre feil, men en sann fagperson har interesse av å rette dem opp!


Kilde: Fra dagbladet - (pdf)


Bilde kommer

Barnevernet
i Kvam



Barnevernsleder stevnes for retten og anmeldes til politiet!!
Barnevernet i Kvam, ved dets leder Astri Anett Steine er stevnet for tingsretten samt anmeldt til politiet for å ha fremsatt usanne og uriktige påstander og deretter brukt disse usanne påstander til å true en far med barnevernet, til tross for at hun var innhabil etter forvaltnings-lovens §6! Da far ba om dokumentasjon på de usanne påstander fikk han ikke noe svar! Dette er klassisk for hvordan barnevernet forsterker konflikter gjennom faglig metodisk svikt. De usanne påstander viste seg være falske, fremsatt fra et motiv bygget på hevn og hat.

Les saken i sin helhet



Tidligere barnevernsleder
Liv Berit Khadoor



Barnevernet truet barn til å si seksuelle overgrep ikke hadde skjedd!
Er det slike "fagfolk" vi vil ha? Her dokumenteres det hvordan barnevernet i Kvam i samspill med lensmann i Kvam fremsette direkte usanne og uriktige påstander i den hensikt å hjelpe en stefar mistenkt for seksuelle overgrep. Det dokumenteres hvordan enkelte innen barnevernet i Kvam driver emosjonel trakassering og utpressing av barn for å få dem til å forandre avsløringer av overgrep, fremkommet i dommeravhør! Dette er brudd på norsk straffelov (§118-120) Nåværende barmevernsleder Astrid-Anett Steine mener "barnevernets handlemåte var fornuftig forankret både faglig og i forhold til situasjonen"!

Les mer




Kronikkforfatter
Elin Brodin
Mødrenes synder - Barnas tap!
... er tittelen på en kronikk i dagbladet 13.9.2008. Den problematiserer enkelte mødres sabotering av barnas behov for kontakt med sin far. Her beskrives ulikheten i språket fra en lekmanns syn slik kronikkforfatteren beskriver det, til faglitteraturens beskrivelser av den samme problematikk, Narsissistisk Personlighets fungering!

Les mer - (PDF-fil) - (kronikk PDF-fil) - ABC-Nyheter



Ekspert?
Om ekspertise, erfaring og kompetanse!
Sakkyndige psykologer benyttes i økende tempo som sakkyndige i barnesaker for domstolene. Dette ut i fra en antagelse om at de besitter relevant kunnskap og erfaring domstolene kan dra nytte av. Dessverre viser det seg at mange slike sakkyndige ikke har den nødvendige kompetanse til slikt arbeid. Det som svikter at at slikt arbeid ikke kvalitetsikres, ved at man går igjennom rapportene og ser hvilken konsekvens de fikk. Gikk det bra med barna, eller gikk det galt. Uten en slik evaluering lærer man ingenting. Man er ikke ekspert i golf uansett hvor mange baller man slår, om man ikke vet hvor ballene lander!

Les mer - (PDF-fil) - ABC-Nyheter


Krenkelse
i parforhold!
Narsissistisk krenkelse!
I en rekke saker de siste år har en forelder eller ”nær” voksen tatt livet av sine barn i settinger der de frykter å miste kontakten med barna. Skilsmisser og sjalusidrama er ofte rammen rundt situasjonen. Også ex.partnere blir drept av den andre fordi de ikke klarer å bære krenklesen av å bli forlatt! Omgivelsene forstår ikke (VG), (pdf). Denne artikkelen er et forsøk på å sette flere i stand til å forstå. Først i ettertid, når man har svaret, ser man trekkene som var der. Dette er ekstremt komplisert psykologi om narsissistisk adferd selv mange psykologer ikke synes forstå! En rekke slike saker er beskrevet i media, en rekke slike saker vil komme i fremtiden. Jo mer innformasjon man får i slike saker jo flere brikker faller på plass som bekrefter denne Narsissitsike dynamikk. ! Drapsaken i Tromsø der en politimann drepte sin ex viste at dette var en person omgivelsene opplevde som med enekstrem aggresjon i sin argumentasjon. Den klassiske saken om Charles Whitman, som drepte sin kone mens hun sov, og deretter la et kjærlighetsbbrev oppå henne, for så å skyte 45 personer fra et tårn er nok et eksempel der krenkelsen av et oppblåst selvbilde får tragiske konsekvenser.

Les mer - (PDF-fil) - ABC-Nyheter
BA-oppslag
DB-oppslag om PF - (PDF -fil)
Emosjoner rundt krenkelser (PDF-fil)
Kronikk i dagbladet om temaet (PDF-fil)
Politimann myrdet ex! (PDF-fil)
Marineoffiser myrdet ex! (PDF-fil)
5 kvinner drept! (PDF-fil)
Familie utslettet! (PDF-fil) - Alvorlige sinnslidelser kan holdes skjult! (PDF-fil)
Hvorfor foreldre dreper barnet (avisutklipp)- (PDF-fil)
FER
utgir seg for å være noe de ikke er...
"fagetiske" !

Det kalles
HYKLERI!


NPF har i realiteten ikke noe fagetisk råd som fungerer.

De har derimot et alibi for sin dårlige samvittighet for enkelte medlemmers manglende fagkunnskap!
Norsk Psykolog Forening - avslørt!
Norsk Psykologforenings fagetiske råd, FER, behandler klager på sakkyndige psykologer. Her dokumenteres det hvordan FER fremstår som et falskt alibi for at NPF, kan påstå seg ha et fagetisk utvalg. Uten å realitetsvurdere sakkyndige rapporter, mener FER å kunne påstå at slike rapporter er fagetisk holdbare! Dette bryter med enhver vitenskapelig metodikk og fagetikk, FER gjennom sin intensjon skulle være en garantist for.
Det dokumenteres her hvordan FER på en forutinntatt, arrogant og uvitenskapelig måte overser opplagte brudd på både vitenskapelig metode og fagetiske regler. En kan spørre hvorfor??

Her følger dokumentasjon på FER sin behandling av 2 klager på sakkyndige psykologers rapporter:


1. KLAGE Psykolog Eli S. Hallaråker:
25.2.2008 Følgebrev - Klage + MMPI
04-25.4.2008 Div. korrespondanse
06.6.2008 FER vurdering
12.8.2008 Anke

2. KLAGE Psykolog Magne I. Furevik:
12.3.2008 Følgebrev - Klage
16-25.4.2008 Div. korrespondanse
06.6.2008 FER vurdering
12.8.2008 Anke

Psykologer kritiserer selv FER for kameraderi !
Mer kritikk av sakkyndige
Medlemmer av FER 2008
Medlemmer av AFEK 2008

Når de som forventes se, ikke ser!
PSYKOPATISK-
NARSISSISTISK
DYNAMIKK
Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder!!
Det synes å være et faktum at sakkyndige psykologer i kraft av sin kunnskap som spesialist i klinisk psykologi ofte ikke evner avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk i saker for domstolene fordi deres rolle er så ulik den vi finner i en sakkyndig setting. Dette har fått tragiske følger for barn i en rekke saker! Også domstolene svikter i mangel av kunnskap om avvikende personligheter. Noen ganger resulterer det i at barn blir drept!. Andre ganger til at barn havner i psykiatrien!

Artikkel i Dagbladet eller (pdf-fil) - Voldeligforelder fikk omsorgen! - Lignende artikkel

Psykolog
Magne Ivar Furevik
Grov kunnskapsmangel fra "sakkyndig" psykolog!
Psykolog Magne Ivar Furevik fra Bergen, skrev i 2003 en sakkyndig rapport i en barnefordelingsak. Vi ser her hvordan denne rapporten, ved hjelp av faglitteratur og gjeldende regelverk plukkes fra hverandre som faglig svindel. Furevik blander rollen som kliniker med den sakkyndige rollen! Det dokumenteres hvordan den sakkyndige mangler elementær kunnskap om personlighetsforstyrrelser! Likeledes beskrives det hvordan han i samarbeid med barnevernet utsetter små barn for grov utpressing for å endre barnets beskrivelser av seksuelle overgrep i tidligere dommeravhør, slik at forutintatte hypoteser kan legges til grunn! Det er kanskje ikke så rart at psykologen ikke kan anbefales ! Dette er faglig svindel på sitt verste. Mens andre fagfolk som trikser med datagrunnlaget mister jobben (Sudbø-saken) fortsetter psykolog Furevik som sakkyndig! Han kan ikke anbefales i saker med barn!

Les mer (pdf-fil 220 sider)


SAKKYNDIGE
står bak
justismord!!
Sakkyndige "Wrongdoers" truer rettsikkerheten!
Flere høyt respektere fagfolk i Norge går nå ut å advarer mot sakkyndige i rettslige samenhenger. De dokumenterer at sakkyndige står bak en rekke justismord i Norge! Sakkyndiges metodefeil står for 63% av justismord og falske/gale vitnebeskrivelser fra sakkyndige står for 27% av justismord i USA! Forhorldende er ikke bedre i Norge! Er det rart det går galt når en del sakkyndige psykologer fremmer sine subjektive påstander i retten! Fagfolk kaller slike som bryter faglige, etiske og juridiske normer for "Wrongdoers"!

Les mer (pdf) Fagartikkel (pdf) Tabell! (pdf)
"Wrongdoer" (pdf)


Psykolog
Eli Hallaråker
Analyse av en "sakkyndig" rapport!

Psykolog Eli S. Hallaråker fra Bergen, skrev i 2002 en sakkyndig rapport i en barnefordelingsak. Vi ser her hvordan denne rapporten, ved hjelp av faglitteratur og gjeldende regelverk plukkes fra hverandre som faglig svindel. Hallaråker blander rollen som kliniker med rollen som sakkyndig. Rapporten lå ensidig til grunn for at barn etter 8 år ble revet opp fra sitt oppvekststed, skole, venninner og nærmiljø og flyttet til sin psykisk syke mor!
Samrøre mellom en klinisk og sakkyndig vurdering, blanding av premisser og konklusjoner, ensidiger vurderinger og metoder er alle bekreftelser på at en FORUTINNTATT HYPOTESE søkes begrunnet i strid med faglittertaur og vitenskapelig metode!
Uansett hvor dårlig den ene part påståes å være blir det helt irrelevant om de samme metoder og vurderinger ikke er benytet på begge parter! Det blir umulig å sammenligne. Det er kanskje ikke så rart at psykologen ikke kan anbefales !


Analyse-diskusjon (pdf 255s)
Se også MMPI tolkning (pdf)

Rettspsykiater
Jofrid Nyaard
Norges "fremste" rettspsykiatere...???
Psykiaterne og professorene Kjell Noreik og Jofrid Nygaard mener "terroristen" Arfan Qadeer Bhatti har hatt en positiv utvikling dersom han ikke blir kjent skyldig i tiltalen!

"Dersom han blir funnet skyldig i de vesentlige deler av tiltalen – lider han av dyssosial personlighetsforstyrrelse."

Det har aldri vært noe diagnostisk krav at en juridisk dom utgjør et premiss for en psykisk lidelse! De sakkyndige skyver ansvaret over på retten! Dette har ikke noe med psykiatri å gjøre i det hele tatt!


Les mer
FOSAP.NO

FOSAP Forum for sakkyndige psykologer!
FOSAP beskriver seg som "en interesseorganisasjon for sakkyndige psykologer"! Her er historien om hvordan sakkyndige PSYKOLOGER håndterer dokumentert kritikk. Det er samtidig historien som desverre beviser at en del psykologer synes mer opptatt av å hindre avsløring av egen udugelighet enn å fremme godt faglig arbeide!

Les mer

Emosjoner
Emosjonelle størrelser rundt narsissisme, narsissitisk krenkelse
Denne artikkelen beskriver viktige emosjonelle begreper som sorg, skam, skyld og krenkelser. Dette er størrelser som er meget vesentlige for forståelsen av flere personlighetsforstyrrelser, som f.eks. narsissisme.

Les mer (PDF-fil)

Martin Seligman
Teorien om lært hjelpeløshet
Teorien om lært hjelpeløshet, Seligman (1975), beskriver hvordan individer reagerer når de utsettes for hendelser de ikke føler de har kontroll over. Hvordan reagerer en familie som frataes sine barn av barnevernet? Hvordan reagerer et barn som tvangsflyttes mot sin vilje? Hvordan reagerer et offer for en psykopat? Mennesker som utsettes for traumer kan ha behov for å forstå hva som skjer i en traumatisk situasjon. En forståelse av denne typen teorier gir mennesker raskere tilgang til verktøy som motvirker den passivisering, håpløshet og depresjon som følger etter traumer av ulik karakter. Det er lett å føle maktesløshet, men hvilke mekanismer er det som setter oss i en slik kognitiv tilstand og hvordan kommer vi over slike traumer og kan bekjempe traumenes årsaker?

Les mer (PDF-fil ca. 20 sider)
Overt

Covert

Overt og Covert narsissisme!
Narsissisme finnes i 2 hovedtyper. Den utadvendte, extroverte, OVERT type, og den sky, sårbare og introverte COVERT type. Forfatteren beskriver her de to ulike typer. Også den nære forbindelse mellom depresjon, MMPI (skala 1,2,3) og covert narsissisme beskrives.

Les mer! - (PDF-fil)

Psykolog
Eli Hallaråker
Forfalskning og faglig uredelighet med MMPI !
I denne gjennomgangen avslører psykologistudent Rune Fardal, Uib, hvordan enklete psykologer svindler og bedriver fagelig uredelighet i bla. barnefordelingsaker. Psykologer benyttes av domstolene for å gi en faglig, vitenskapelig vurdering av hva som er til barnas beste. Mange psykologer gjør en bra jobb, men desverre er det enkelte som er mer interesert i å fremlegge egne subjektive vurderinger enn hva som er til barnas beste. Eksempelet som her er vist er en av flere saker der utfallet for barna blir tragisk. Hva er så psykologens utbytte av denne saken? Jo, over 70.000,- kroner!

Les mer (pdf) - Mer om MMPI
Her fra en tilsvarende sak : Sakkyndig Bjørn Roald Larsen
SJEKKLISTE FOR SAKKYNDIGE RAPPORTER (PDF)

"Say no moore..!"
Rettsløse barn og foreldre!
Denne artikkelen inneholder et innlegg fra advokatene Feydt og Hamborgstrøm fra 1999. De tar for seg barnevernets plass og rolle i det juridiske system samt barnevernets tragiska adferd for familien. Det beskrives godt hvor rettsløse mennesker blir i kontakt med barnevernet. I en kommentar kommer psykolog Mette Kleive Kvam med et forsvar for barnevernets adferd. Avhengig som hun er av barnevernet forteller hennes artikkel det meste om hvorfor det går galt når en del psykologer får noe med barn å gjøre. Eller for å si det som en kommentator sa "Tilsvar til ovennstående kronikk er blant det minst saklige og frekkeste innlegg jeg noen gang har kommet over"! Psykologen kan vanskelig ha forstått den rettsløshet barn og familier opplever i møte med norsk barnevern!!!

Les mer - Psykolog Mette Kleive Kvam kommenterer!! - Psykolog Kvam sin egen "hjemmeside"!

Den klassiske historie gjentar seg stadig!
Gang på gang blir det i media referert til saker der barnevern og dets naive medhjelpere samt andre aktører i feltet opptrer på en måte som fullstendig strider mot hva som kan ansees som barnets beste. Ja, ikke bare barnets beste, men også familiens beste. Barn blir tvunget til å gi det svar som passer for et ekstremt amatørmessig og forutinntatt barnevern. Prinsippet er det samme, barnet spørres til det gir det svaret barnevernet vil ha! I en overgripsak i Hardanger ble den lille jenta, etter bekreftende dommeravhør, kalt inn til barnevernet. Der satt hun alene med to barnevernsansatte, leder og en til, og ble spurt om overgrepet virkelig hadde skjedd? Gang på gang sa jenta at det hadde det. Gang på gang sa barnevernet at det hadde det ikke. Til slutt knakk jenta sammen i gråt og sa det hadde ikke skjedd! Barnevernet skrev da at fordi jenta virket så lettet etter å ha kommet ut fra 1.5 timers avhør at det tok man som en bekreftelse på at overgrepet ikke hadde skjedd ?? Det ble aldri vurdert om jentas glede var å komme ut fra 1.5 timers overtalende avhør! Overgripers nære tilhørighet med barnevernet gjorde at hun i dag må leve med vedkommende hun fortalte forgrep seg! Saken VG skriver om i Danmark, der en uskyldig far hengte seg i fengsel er i prinsippet helt lik. Barna overtales til et svar hjelpeapparatet "vet" er riktig! ER DET IKKE SNART PÅ TIDE Å ANSVARLIGGJØRE DE ANSVARLIGE?

Les mer

Psykolog
Knut Rønbeck
Foreldre i konflikt - Forhandlingsmodellen
Den nye modellen i barnefordelingsaker som ble prøvd ut i ytre Follo begynner nå å bli tatt i bruk i stadig større omfang. Tanken bak dette er at man skal redusere konflikten foreldre mellom ved å legge inn en form for forhandlinger.
Som psykolog Knut Rønbeck selv skriver i sin artikkel (under) fordrer dette imidlertid at begge foreldre ønsker barnas beste. Eller som han selv sier det
"I saker hvor den ene eller begge foreldre fremstår med betydelige avvik, er vår erfaring at en forhandlingsbasert modell har klare begrensinger." Dette handler f.eks. om foreldre med personlighetsforstyrrelser som narsissisme eller psykopatiske trekk. En rekke saker viser at slike mennesker med et alvorlig skadet "SELV", desverre har en rigid holdning det ikke lar seg forhandle med. De kommer ganske enkelt ikke til noe forhandlingsmøte om de ikke tvinges til det.


Les mer
Barn i fosterhjem sterkt utsatt for mentale lidelser!
Nyere forskning viser at barns savn og manglende tilknytning til biologiske foreldre er grunnlag for traumer, angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser. En rekke forskere roper nå varsko om den mangelnde forståelsen for denne problematikken innad i barnevern og blandt psykologer. Skadene barna påføres ved å fjernes fra foreldre er ofte større enn om de hadde fått bli hos foreldre. Kanskje er det bedre om barnevernet flytter fokus fra å fjerne barnet til å hjelpe foreldre som trenger hjelp.

Les Mer - (PDF) Barnevernsbarn har det like ille


Barn blir hos mødre!

Kilde: U.S. Department of Commerce, Bureau of the Census, Statistical Abstract of the United States
Barn i 1-forelder familier mer utsatt for mentale lidelser!
Barn som lever med bare sin mor eller sin far er mer utsatt for mentale lidelser. Faktisk er de dobbelt så utsatt viser nyere forskning. 13% Av jenter som ikke lever med begge foreldre fikk mentale forstyrrelser, sammenlignet med bare 5% der jentene bodde med begge foreldre. Sjansen for at barn utvikler en mental lidelse øker, om de lever med en forelder med en mental lidelse, som depresjon eller personlighetsforstyrrelse. De fleste barn ender hos mor etter skilsmisse. Kilde :society.guardian.co.uk Forskning viser hvor viktig det er at barn av skilte får opprettholde kontakten med begge foreldre.

Les mer - (PDF)
Mye kontakt med begge foreldre viktig - (PDF)


Lenart Person

Endte som kanibal!
Påvirkninger i barndommen former den voksene!
Mobbet som , liten, drapsmann og kanibal som voksen! Svenske Lennart Persson drepte og spiste sine fostersøstre. Mobbing, traumer og negaitve opplevelser i barndommen setter sitt tydelige preg på oss i voksen alder. Noen ganger går det synlig galt, andre ganger er ikke galskapen like synlig. Fagfolk vet om dette, men løfter ikke en finger for å hjelpe i de tilfeller det f.eks. dokumenteres at en av foreldrene lider av narsissistiske eller psykopatiske forstyrrelser i ulik grad. Taperne er barna og samfunnet for øvrig. For en del fagfolk, som eks. psykolog Magna Furrevik, i Bergen, som ble avslørt i grov kunnskapsmangel og for å ha sendt små barn til en narsissistsik mor, var kommentaren at han ikke hadde noe ansvar! Barn som lever opp med psykisk syke foreldre blir negativt påvirket. De ender selv opp som sine foreldres foreldre! Det kan bare gå galt!

Les mer - (PDF) - Mobbet til drap - (PDF) - Drakk blod. - (PDF) - Dømt til forvaring - (PDF) - Mammadalt halshogde sin mor! -


Jon Sudbø

Ferdig som forsker!
Forfalskning innen fagmiljøene en stigende problematikk.
Jon Sudbø er avslørt (14.1.2006) i å ha forfalsket forskningsdata i forbindele med kreft i munnhulen. Han skal ha motatt et betydelig antall millioner fra fagmiljøer i USA. Han er imidlertid ikke den eneste som bedriver forskningsforfalskning. Det dukker stadig opp saker der fagfolk i ulike kategorier forfalsker tester og datamateriale for å tilfredstille egne subjektive meninger. Et eksempel er psykolog Eli Hallaraker i Bergen som bla. forfalsker MMPI tester for at utfallet i barnefordelingsaker skal bli slik hun vil ha det. Hun mener barn skal være med sine mødre og når data i ulike saker imøtegår dette, forfalskes og forvrenges hennes "konklusjoner"! En annen metode hun benytter er å ta datagrunnlag ut av saker, slik at det ikke er noe som taler imot hennes "konklusjoner"! Er det fagpersonenes narsissistiske tilbøyligheter vi ser avsløre seg?

Artikkelen - PDF
Les mer - (PDF) - Tilsyndak vurderes - (PDF) - Medforfattere ansvarlige - (PDF) Jukset kan bli dyrt - (PDF) Forfalsket data - (PDF) - Utvalg skal hindre juks i forskning! - Krisemøte - (PDF) - Stor Sak - (PDF) - Slik jukset han - (PDF) - Krangler om ansvaret! - (PDF) -

Klikk for
større bilde
Traumer i tidlig barndommen!
Forskere over hele verden begynner nå å forstå deler av samspillet mellom psykologiske hendelser og hjernens biologiske funksjon. Et innviklet samspill mellom barnets tidlige persepsjon, omgivelsenes påvirkning og utviklingen av sentrale deler av hjernen avtegner et meget sammensatt og komplisert system der opplevelser, emosjoner og persepsjoner knyttes til vekst og utvikling gjennom kjemisk-hormonelle prosesser i kroppens endokrine (hormonelle) system. I det som synes å være et meget sårbart system vokser spedbarnet opp og påvirkes av sine omsorgspersoner. Som oftest går det bra, men i stadig flere tilfeller ender barna opp med depresjoner og personlighets-forstyrrelser i voksen alder. Sykdommer man nå begynner å forstå har sin opprinnelse i tidlig barndom. Barnets psykiske og fysiske påkjenninger helt fra før det blir født er avgjørende for helsetilstanden i voksen alder. Dette har man vist om i flere år, men alikevel fortsetter leger å gi piller mot depresjoner, selv om placebo-effekter er tilnærmet like stor (Whitfield, 2003)! En brannmann vet det ikke hjelper å spyle vann på flammen!! Hvorfor behandles symptomer og ikke årsak?? Er psykiatrien betalt av farmasøytisk industri?

Les mer html-versjon - Utskriftsvennlig PDF-format - Stress-animasjon - Komplekse traumer (artikkel) - Komplekse traumer (norsk resyme)

Dr. VinceJ. Felitti


Klikk for info
ACE - Adverse Childhood Experiences.
"Hva ACE viser oss er at psykologer og andre fagfolk i årtier har behandlet symptomer, fremfor underliggende årsaker. Primære, livsviktige livsforhold er hindret innsyn av sosiale konvensjoner og tabuer! "

Den store amerikanske ACE-studien (2003) tar for seg over 17.000 mennesker og ser bla. på barndomsopplevelser opp mot sykdom og helsetilstand i voksen alder. En vanskelig barndom kan gi 30 til 50% større sjanse for hjertetrøbbel, rusmisbruk, depresjoin og selvmord i voksen alder. Oppvekst blandt voksene med psykiske lidelser og psykisk misbruk er blandt de alvorlige faktorer som gir senskader i voksen alder. Studien viser at slike abnormale oppvekstvilkår er langt vanligere enn hitill antatt. Overvekt og rusmiddelbruk er blandt tegn på mistrivsel. Studien viser tydelig at depresjon, alkoholisme, fedme og utagerende adferd ikke er ÅRSAKER, men heller VIRKNINGER av tidlige barndomstraumer av ulike slag. For den voksene har dette blitt løsningen på underliggende problemer.

I likhet med Mc Millan & al. (1997) fant også ACE-studien at ca. 25% av menn i studien var utsatt for overgrep, hvorav 12.8% mer enn en type overgrep. Det tilsvarende talet for kvinner var 16.7%.

Å vokse opp med bare en av de biologiske foreldrene er en betydelig risikofaktor. Særlig dersom den ene forelder bare forsvinner plutselig. Studien setter for alvor søkelyset på enslige foreldre og derigjennom situasjoner rundt barnevernsaker, og barnefordelingsaker. At barn etter slike hendelser kommer til den som evner å samarbeide blir ikke viktig bare i barnets unge alder, men i høyeste grad i voksen alder. Dette er et problem som må taes på alvor. Psykiatriske konstruksjoner som ADHD kan like gjerne vise seg ha bakgrunn i tidlige traumer som noe annet. Likeledes er det med alle de ungdommer som etter skilsmisse mister kontakt med sine fedre. Dette er momenter helseansvarlige nå må ta på alvor, med tanke på fremtidens sykdomsbilde. Er det i slike utgangspunkt vi kan lete etter årsakene til det man i en samlesekk kaller ADHD? Mer og mer tyder på det! I så fall er ADHD-behandling med Ritalin ikke noe annet enn behandling av symptomer! Slik en brannmann slokker flammen og ikke røyken, må fagfolk rette blikket mot årsak og ikke symptom!


ACE-Mekanismer - Om ACE-studien - Overgrep og helseskader - Risk of depressive disorders in adulthood. (Abstr.) - Childhood abuse, neglect, and household dysfunction (Abstr.) - Multiple Forms of Childhood Maltreatment and Adult Mental Health in Community Respondents: - Adolescent Pregnancy, Long-Term Psychosocial Consequences, - Childhood Abuse, Neglect, and Household Dysfunction and the Risk of Illicit Drug Use: - Adverse Childhood Experiences, Alcoholic Parents, and Later Risk of Alcoholism and Depression - Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. (Abstr.) - Litteraturliste Voksnes sykdom relatert til barndomstraumer -

Kan anbefales
på det
sterkeste!
VIKTIG NY BOK OM ATSKILLELSE.
Ny bok som samler fagkunnskap om atskillelse. Den viser at det for lengst er dokumentert at å fjerne barn fra sine foreldre er meget skadelig for barn både på kort og lang sikt. Det verste man kan gjøre mot et menneske er å frata det, dets barn! Tenk da hvordan det føles for et barn og bli fratatt sine foreldre! Det er all grunn til å koble de seneste 10-års psykiske problemer med barn og unge opp mot barnevernets utsrakte atskillelse av barn fra fra foreldre! Selv ikke helt bra foreldre er bedre enn fosterforeldre og barnehjem. At det finnes enkelte "vellykkede" fosterbarn og barnehjemsbarn forandrer ikke på det!

Bokens overveldende dokumentasjon og referanseliste til tross, barnevernet synes ikke å være kjent med denne kunnskapen. Det er meget skremmende i 2005, og er et vitnesbyrd på at den "fagkunnskap" som ligger bak de stadig stigende barnevernsaker fullstendig mangler hold i vitenskapelig teori. Kanskje kan det være på tide å heve blikket ut over landets grenser når det gjelder litteratur og forskning. Her i landet har vi en tendens til å bli litt navlebeskuende og proteksjonistiske - både hva meninger angår men også hva angår utenlandske fagfolk!

Les Mer s.7 - Angst hos barn, går det over? - Fosterhjem og atskillelse -

Å finne seg selv,
handler ofte
om å bruke hodet!
Selvutviklingskurs - egotripp eller nytte?
I flere år har såkalte selvutvuiklingskurs vært populære og da spesiellt i næringslivet. Nå begynner man å få erfaringer på dette konseptet, som er et barn av det humanistiske perspektiv. Er er det vi ser bare nåtidens mennesker sitt behov for å snakke samme, gjøre noe sammen, å føle at de betyr noe? Snakker du med naboen din? Tenkte meg det ja!
I vår egosentriske verden der jeg, meg og mitt er blitt det en del humanistisk inspirerte psykologer legger i å utvikle sitt eget "potensiale", kan det synes som om mange mennesker gjennom en unnskyldning om å utvikle firmaet, egentlig søker seg ut av sin ensomhet!
Hvorfor ingen psykologer synes å forstå dette kan ha like stor sammenheng med at de er selvstendig næringsdrivende som at de mangler elementær kunnskap om slike menneskelige forhold. Dette er butikk og i likhet med Homeopatisk medisin ikke særlig bedre enn placebo! Det er utrolig hvor enkelt det er å lure mennesker med et dårlig selvbilde! Når Healere og andre kvasi-vitenskaper mener de vet mer om deg en deg selv, er det på tide å stoppe opp og tenke seg om!


Les Mer - Ett kurs 1900,-/mnd - Søk selv...!

Roy Meadow

Sakkyndig kvakksalver fratatt legelisens!
Roy Meadow ble fratatt sin legelisens. Legen som med sin "Münchausen by proxy" har sendt 30-talls foreldre i fengsel. Vi får håpe dette er begynnelsen på slutten for de kvakksalverne av noen psykologer og leger som arbeider som sakkyndige i barnesaker:

"A General Medical Council hearing has struck Professor Sir Roy Meadow off the medical register after finding him guilty of giving erroneous and misleading evidence in the Sally Clark case. So what does the future hold for expert witnesses?"

Dette er desverre ikke en enstående sak. I Norge arbeides det nå med flere saker der bla. psykolger i Bergen har gjort seg skyldige i grove overgrep mot barn. I mangel av kunnskap og en overdreven tro på egen fortreffelighet er flere barn tvunget til å bo med både narsissistiske og psykopatiske forstyrrede mennesker. Kan vi stole på "EKSPERTENE" eller er det på tide å la de bevise sine påstander vitenskapelig! Hvilket ansvar har domstolene som TROR på slike kavakksalvere??


Les Mer - Biografi - Tillit viktig!
Sally Clark saken -> Dømt for drap -> Misbruk av statistikk 1 -> Statistikk 2 - Sally Clark er død!

Svein Landro
Fikk livet ødelagt av "fagfolk" !

Ni måneders fengsel, tap av kontakt med sønnen, traumatisering av dimensjoner, er resultatet etter at Svein Landro fikk sitt liv ødelagt av fagpersoner under et dommeravhør av hans barn. I dag er han frikjent. Hva skjer med de fagfolkene som ødela hans liv? Sansynligvis ingenting! De fortsetter med sin kunnskapsløse adferd. Og det må det bli en forandring på. Fagfolk er personlig ansvarlige for sine handlinger!

Frifunnet etter 13 år - Udugelige fagfolk

Atle Dyregrov
Barnehjemsgransking og mediefokusering.
To ikke ukjente barnepsykologer beskriver her sitt møte med barnehjemsofrene og hvordan de opplevde sitt møte med granskingskomisjonen. En gransking som tar for seg alvorlige overgrep utført av barnevern og deres psykologiske medhjelpere. Undersøkelsen tar i første rekke for seg de nå voksene barnehjemsbarnas møte med granskingskommisjonen. Sakt på en annen måte blir tidligere barnehjemsbarn undersøkt av to psykologer som i dag har store deler av sitt virke nettop innenfor barnehjemsrelasjoner samt barnevern. Undersøkelsen problematiserer ikke dette. Det går frem av undersøkelsen at ca. 50% av deltagerne ikke orket å fortelle alt til utvalget. Et gjennomgående aspekt er at de fleste gjennom sitt voksne liv har lidd psykisk av de overgrep som de ble påført.

Side 1 - Side 2 - Side 3 - Side 4 - Side 5 -
Side 6 - Side 7 - Side 8 - Side 9 - Side 10 -

Nina Berg
Fagetisk Råd - Bukken og havresekken??
Leder av fagetisk råd i Norsk Psykologforening mener klager på psykologer er et sunnhetstegn. Psykologens ÆRE synes viktigere enn de berørtes ødelagte liv! I en artikkel i august -05 nummeret av tidskriftet for Norsk Psykologforening går det tydelig frem at psykologer ikke har mye å frykte for i Fagetisk råd. At psykologer selv sjelden ber om råd når det gjelder metode og kompetanse kan like gjerne grunne i frykt for å tilkjennegi manglende kunnskap som at de har reell kunskap. At mange norske psykologer vil fjerne ankeadgangen til de som utsettes for faglige overgrep er lite betryggende. At de fleste saker som i det hele tatt blir behandlet ender med "veiledende konklusjoner" noe psykologen fullstendig kan overse, sier sitt! En klagemengde på 30 saker i året står ikke i forhold til de 100-vis av mennesker som opplever sine liv ødelagt som en direkte følge av en del kunnskapsløse psykologers adferd mot voksne og barn. Subjektiv synsing har ingen faglig forankring, men synes å være grunnlaget i et flertall av de "faglige vurderinger" som skjer. Vi ser frem til et organ som kan kritisk realitetsvurdere sakkyndige rapporter før de får ødeleggende virkning! Troen på egen fortreffelighet gir seg ulikt utslag blandt fagfolk. Fagetisk råd burde bekymre seg mer om de psykologer som i mangel av fagkunnskap, sender barn til psykopater og narsissister, enn sin egen ÆRE og lave klagetall! Tall som i særdeles dårlig grad reflekterer virkeligheten i dagens Psykolog-Norge.

Side 1 - Side 2 - Side 3 - Side 4
"Ekspert"
Sakkyndige ekspertvitner, kan vi stole på dem?
Stadig oftere avslørtes det at sakkyndige "ekspertvitner" slett ikke har den faglige oppbakking man forventer de har. Domstoler verden over synes å ha en oppfatning av at slike sakkyndige er ufeilbarlige. Denne artikkelen viser noe annet!

Les Mer CBS News - Ekspert vitners manual! - Fri oss fra ekspertene!
Sjekkpunkter for Sakkyndige Rapporter
Problematikken rundt sakkyndige psykologer og deres rapporter tilkjennegir et stort bhov for kontrollorganer som kan etterprøve slike rapporter, med tanke på vitenskapelig og falig holdbarhet. Skrekkeksemplene er mange fra rapporter seom bygger på en halv times intervju, til rapporter der sakkyndige psykologer sender barn til psykopater. Denne oversikten gir verktøy for å sjekke slike rapporter.

Les Mer - PDF - versjon
X
Lister over fagfolk som ikke kan anbefales!
Gruppen Til Familiens Selvstendige Rett, GFSR, har fra sine medlemmer og sympatisører samlet inn navn på fagfolk som gruppen ikke kan anbefale. Dette er fagfolk som har gjort seg bemerket på en negativ måte i sin faglige virke. Tusenvis av mennesker som har vært utsatt for grove overgrep fra fagfolk har omfattende dokumentasjon i sine respektive saker. Flere av disse fagfolk er fradømt retten til å praktisere som fagperson. Listen har nå gjort sin msijon og er fjernet.

Les Mer
LØFT
LØFT – Løsningsfokusert Tilnærming til konflikter.
Konfliktløsning handler om metodevalg. Ikke alle metoder egner seg like godt til alle konflikttyper.
LØFT er en samling teknikker som i Norge først og fremst synes benyttet på organisasjonsnivå og er et barn av det humanistisk psykologiske perspektiv. Forfatteren ønsker å sette fokus på at ikke alle konfliktløsningsverktøy passer til alle konflikter. Etter å ha observert hvordan enkelte psykologer har benyttet LØFT i konflikter der psykopat dynamikk er til stede er det grunn til å sette fokus på en bevist gjøring av metodens bruk og misbruk. Det er forfatterens håp om at metodevalg av verktøy til konfliktløsning blir underlagt kritisk vurdering.

Les Mer
Skjema for subjektive sakkyndige rapporter!
Dette er et typisk skjema for innformasjonstrømmen i en del sakkyndige rapporter. For å underbygge den ene parts påstander ser en del psykologer bort i fra at komparenter ofte kun videreformidler den ene parts udokumenterte påstander. Likeledes unnlater en del psykologer å realitetsdiskutere de premisser som foreligger. De undersøker heller ikke om fremsatte påstander er sanne eller ikke. På toppen av det hele kan den andre part ofte få inntrykk av at dens argumenter siles i et eget filter om de i det hele tatt blir tatt med i rapporten! En alvorlig bias er det at den ene parts påstander, fremsatt av en fagperson, tillegges faglig vitenskapelig verdi! Slike rapporter er uten fagligverdi, og må avvises!
Les Mer
Et kritisk blikk på en psykolog som barneverns-forfatter!
Dr. philos Kari Killen, en av barnevernets forfattere blir sterkt kritisert for sine mange "teorier". I tidligere bøker har hun tatt til orde for bevisst frustrasjon av foreldre for med det å "teste" om de egner seg som foreldre!
Les Mer
Belif Bias og kunnskapsløse psykologer!
Problematikken rundt sakkyndige psykologer har i flere år avslørt et stadig stigende antalle justismord ved norske domstoler som en følge av sakkyndige som opptrer ut i fra uvitenskapelige metoder. Problemet er alvorlig og fører til svekket tillit til rettsystemet.
Les Mer
8.2.05
Psykoanalyse, en forenklet fremstilling.
I denne artikkelen forklares kort hva som menes med begrepet psykoanalyse. Noen av de viktigste begreper blir forklart.

Les Mer
Vranglære fra rettspsykiater...eller?
Rettspsykiater Jon Geir Høyersten hevder i BA 4.2.05 i forbindelse med Ramslandsaken, at han har dyssosial personlighetsforstyrrelse (PF) og at det er sammenfallende med det man tidligere kalte psykopati! I dagbladet 3.2.05 hevder han at Ramsland har det han kaller paranoid PF, tidligere ble denne PF kalt psykopati. Dette vitner om grov kunnskapsmangel fra psykiateren!
Les Mer
Artikkel i Bergensavisen - Artikkel i Dagbladet
Empati og psykopatisk adferd.
Empati handler om å plassere seg i et annet menneskes indre virkelighetsforståelse, uten at dette føles truende for en selv. Det handler ikke om at man MÅ være enig eller uenig i hvordan en annen person forstår virkeligheten, bare at man kan forstå den. Alle kan ha ulike meninger og oppfatninger om et emne, og empati handler om evnen til å sette seg inn i den andre personens forståelse av dette emnet. Empati blir på mange måter å respektere at andre mennesker kan ha en annen oppfatning av ting enn man har selv.
Les Mer
28/1-2005
Sammenheng mellom aggressiv adferd og depressive symptomer mellom kjønnene.
8 Nyere forskning viser at kvinner bidrar langt mer enn tidligere antatt til fysisk og psykisk vold i parrforhold (Kim & Capaldi 2004). Adferdstudier viser at kvinner slett ikke bare er ofre for en manns aggresjon. Ny innsikt i denne typen dynamikk viser at kvinnen bidrar langt mer til mannens utagering enn det man tradisjonelt har lagt til grunn. Enkelt sagt bidrar en deprimert kvinne mer til en manns utagering, enn en deprimert mann til en kvinnes utagering.

Les Mer - Kronikk Sunmørsposten
Hvorfor blir/er noen psykopater ?
I denne artikkelen forklarer Rune Fardal, Leder av landsforeningen for psykopat Ofre hvordan man ut i fra et psykodynamisk perspektiv kan forklare hvorfor noen er psykopater. Artikkelen reiser interesante problemstillinger og gir en mulig forklaring på den forvirring som i flere årtier har rådet rundt begrepet psykopati.

Les Mer
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER
Psykopati - Narsissisme - Borderline er temaer som beskrives under ulike artikler.

Les Mer
Diagnostikk, ICD-10, DSM-IV, PCL-R
Diagnostisering av psykopati/Narsissisme. Fra et foredrag holdt av stud.psychol. Rune Fardal i Rødekorshuset i Oslo, høsten 2003.

Les Mer
Sakkyndige og deres "rapporter"
Barnefordeling, Omsorgsevne, barnevern.

Les Mer
MMPI/MMPI2
Personlighetstest og noen perspektiver på bruken av slike.

Les Mer
Vurdering av "fagfolk".
Oversikt over folk som enten utmerker seg negativt eller positivt i saker som gjelder barn og omsorg.

Les Mer
Psykopati
De ulik utrykkene brukte rundt denne personlighetsforstyrrelse.

Les Mer
Litteratur om psykopati/ Narsissisme
Bilder av aktuelle bøkerom psykologi, personlighetsforstyrrelser, psykodynamikke perspektiver, nevropsykologi mm .

Les Mer
PAS Foreldre Fiendtlighets Syndrom
Når en av foreldrene snur barna mot den andre.

Les Mer
Tabuer og svik!
Fagfolks unvikelse, sviket mot barna.

Les Mer
Psykopati, en undervurdert diagnose!
Psykopati er en vel definert og avgrenset diagnose.

Les Mer