Når en norsk mann
finner en kone fra en annen kultur!
av Rune Fardal




Stadig flere norske menn og kvinner finner en partner fra et annet land. I likhet med norsk-norske forhold er det også i disse forhold enkelte negative trekk å spore. I media dukker det med jevne mellomrom opp artikler og beskrivelser av i første rekke enkelte norske menn og deres svært negative måte å behandle en kvinne på. I en artikkelserie i BT i begynnelsen av mars 2003 er dette beskrevet over flere helsider.

Det beskrives et titalls forhold der en norsk mann har hentet en utenlandsk kvinne fra et fattig land. Ut i fra de beskrivelsene som er gitt av de enkelte forhold er det vi blir fortalt bare å regne som helt uakseptabelt. Den form for menneskesyn som menn i disse beskrivelsene tillegges er helt forkastelig. At UDI, krisesentere og andre skjuler seg bak en fasade av taushetsplikt gjør bare sviket mot disse kvinnene enda større . Når det beskrives at samme mann har opptrådt på denne måten gjentatte ganger har myndighetene et klart ansvar. Han må stille garanti for visum, der kan det stilles krav til han. Om han er registrert med gjentatte "kvinner til krisesenter" hendelser kan det ilegges f.eks. en karantenetid på mins et par år før han kan få noen på besøk igjen.

I de tilfeller der menn oppfører seg slik ovenfor en kvinne på denne måten, burde dette registreres slik at ingen lenger fikk visa til å besøke vedkommende og at vedkommende heller ikke kunne få stille garanti som ofte er påkrevet for å få slike kvinner til Norge. Om man virkelig vil problemet til livs, er det fullt mulig å gjøre noe. Dessverre er det i dette landet en missforstått toleranse ved en del sider av samfunnet. Dette er en av dem. Når 5-6 utenlandske kvinner kommer til et krisesenter og forteller om overgrep fra en og samme mann, da burde krisesenteret ha anledning til å rapportere dette til visummyndighetene. At det i slike tilfeller foreligger et mønster fra mannen skulle være klart. Så i steden for å trekke inn denne mannens personvern, burde man veie det opp mot alle kvinnenes rettigheter. Ikke minst deres barns rettigheter.

Jeg registrerer at BT har sitt fokus på kvinnene, men de burde vel kanskje også se for seg de problemene og traumer små barn opplever i slike situasjoner. De voksne vil kunne klare seg men barna som havner med mor på krisesenter ser jeg lite fokus på. Jeg er av den oppfatning at et barn ikke har noe på et krisesenter å gjøre i det hele tatt. Andre tiltak må settes inn da. At enkelte pedofile benytter denne måten å skaffe seg en kone med passende barn har vært kjent lenge. Når myndighetene ikke legger særlig vekt på å innformere eller hindre slik trafikk, med begrunnelse i den enkeltes personvern og taushetsplikt, så er det et valg de gjør. De kunne også valgt å hjelpe offeret!

I dag er de som kan gjøre noe med dette mer opptatt av å beskytte mannens personvern. Det mener jeg er en feil innfallsvinkel. De kvinnene som kommer hit, enten det er av kjærlighet eller et bedre liv, er veldig sårbare. Språkvansker, kulturforskjeller og en helt ny tilværelse krever mye av den mannen som bringer dem hit. Jeg vil hevde at det kreves mer av en slik mann enn om man giftet seg norsk-norsk. Det krever evne til å hjelpe, sette seg inn i andres situasjoner (empati) og ikke minst kjærlighet til kvinnen. Den type menn som beskrives i BT innehar ikke slike kvaliteter. Kulturforskjellene krever at det er ekte kjærlighet til stede. Vi kan tenke med oss selv om vi skulle flytte til et land der vi ikke forstår språket eller kulturen, det hadde ikke vært lett uten en "infødt" til å hjelpe oss.

UD-Innformerer
Dersom det er så vanskelig å fortelle kvinner som kommer hit om disse mennene, så kunne det kanskje være en ide at utenriksstasjonene i større grad innformerte om denne problematikken og at de gav kvinnene en oversikt over hvor de kunne få hjelp i Norge om de opplevde noe så nedverdigende og tragisk som det blir beskrevet i media. Også hvordan kulturen i Norge er i forskjell til landet de kommer fra. Dette hadde ikke krevd nevneverdige ressurser. Et informativt skriv, henvisninger til nettsteder ol. ville vært bedre enn ingenting slik vi ser det i dag.

Det er ikke sikkert de enkelte kvinnene forstår det vi ønsker å innformere om, men at de vet det er hjelp å få, om de utsettes for slikt kan være viktig å få frem. Kanskje det er det lille som skulle til for at hun kommer raskere ut av slike forhold enn det som tilsynelatende er tilfelle i dag.

Sosiale tapere
Medias beskrivelser av de menn som utnytter utenlandske kvinner på denne måten tegner et bilde av en mann med et veldig utdatert kvinnesyn. Ofte stor aldersforskjell og en nedlatende behandling viser en mann uten de sosiale antenner som er påkrevet for at slike forhold skal lykkes. For majoriteten av de forhold som inngåes mellom norske menn og utenlandske kvinner lykkes. Desverre er det enkelte som ikke mester dette. Det kan sikkert være mange grunner til det. I likhet med det vi ser hos menn som dømmes for overgrep mot barn ligger årsakene ofte tilbake i deres egen oppvekst. I de nevnte oppslag i media vises det til menn som bor avsides og som neppe har "draget" på vanlige norske kvinner. Stor aldersforskjell gjør også utfordringen større, selv om kvinner fra asia og andre kulturer ofte har et annet syn på aldersforskjell en norske kvinner.

Vellykkede forhold
I de tall media oppgir med 3607 giftemål mellom norske menn og utenlandske kvinner i 2001 ble det registrert 388 kvinner som trengte hjelp ved landets krisesentere. Nå sier ikke tallene om alle disse var blandt de som giftet seg i 2001. Således må vi vel kunne anta at noen av disse også kanskje var gift før 2001 slik at den prosentvise andelen av de som oppsøkte krisesentere vel ligger rundt 5 % av inngåtte giftemål i 2001. Det skulle vært interesant å se hvor stor andel av norske kvinner som må oppsøke krisesentere i sine norsk-norske forhold. Det er jo å håpe at tallene, relativt sett ikke er like høye der. BT legger til grunn som fakta at problemet skyldes menn som "serieimporterer" kvinner og barn til Norge. Da må vi anta at de høye tallene i stor utstrekning ikke reflekterer at mange norske menn opptrer på denne måten, men at det er et lite fåtall som står for store deler av denne negative statistikken. Det skulle grovt sett tilsi at mer enn 95% av disse giftemål går bra. Hvor kommer det frem i artikklene?

Media og kilder
Av det som stadighet kommer frem i media om denne typen forhold har jeg enda til gode å se en positiv fremstilling av dette sakskomplekset. Jeg mener at det i alt for stor grad fokuseres på de negative sider mens de positive som er i klart flertall er helt utelatt. Kanskje media kunne skrevet en 5-6 helsider med denne vinklingen. Det ville kanskje bidratt langt mer til å unngå å stigmatisere disse kvinnene og norske menn. Det ville også birdatt til mindre fordømmende holdninger ovenfor land og kulturer der disse kvinnene kommer fra. Faktisk bidrar mange av disse kvinnene positivt i det norske samfunnet. Hvor fremgår det av artikklene? Slik det fremstilles blir dette kvinner som etter sine brudd faktisk blir en byrde for samfunnet. Det tror jeg ikke de selv ønsker. Tvert i mot vet jeg av egen erfaring at mange av disse kvinnene de er stolte mennesker som ikke vil ligge noen til byrde.

Vi som er født og oppvokst i Norge har alle sett hvordan media for 20 år siden beskrev menn som reiste til f.eks. Thailand. De var jo sexgriser pr. definisjon! Av det fulgte at thailandske kvinner var billige horer. Hvor feil går det egentlig an å ta? Slik fremstilling i media seleger slikkert godt, men det bidrar lite til forståelse mellom kulturer. Menn som er beskrevet i media finner i hovedsak sine offre i barer og lignende miljøer. Thailand med sine nesten 80 millioner innbyggere har mye annet å by på. Hvorfor denne negative fokuseringen? Hvorfor skal vi 4 mill. sitte her på fjellet vårt og fordømme 80 mill. i Yhailand. Det alene viser vår trangsynte holdning til andre.

Etter hvert som tusenvis av nordmenn gjennom sine ferier i landet kom tilbake og beskrev helt andre sider ved Thailand, har folks oppfatning av landet sakte men sikkert forandret seg til det positive. Antall fornøyde turister stiger med flere tusen hvert år.

Feilen media gjorde i sine beskrivelser den gang bør man passe på å ikke gjenta i dag. Ensidig å beskrive en situasjon i svart hvitt. Virkeligheten er ikke slik. Det er ikke bare fattige, uvitende kvinner som kommer til Norge. Faktisk har mange av dem høy utdannelse. Når så enkelte av disse kvinnene i lengere tid finner seg i den nedverdigende behandling enkelte norske menn står for er bildet ikke bare svart hvitt. De fleste kommer hit for å få noe bedre enn det de har. I norsk tradisjonell tenkning er det uforståelig at de finner seg i denne behandlingen over tid. Sett i forhold til deres egen tradisjon, er det ikke sikkert dette blir så uforståelig, selv om vi oppfatter det anderledes.

Jeg legger ikke noe av ansvaret for enkelte norske menns syke opptreden, på kvinnene. En slik behandling som BT beskriver er helt og holdent mannens ansvar og forkastelig. I dette bildet blir det imidlertid påkrevd å innse at de utenlandske kvinnene, som slett ikke er dumme, har stor nytte av en forståelse av problematikken før de får innvilget visum. En informativ trykksak ville derfor vært på sin plass.

Jeg registrerer at kilden til disse oppslagene i BT i hovedsak er norske krisesentere, med Tove Smaadal i spissen. De gjør på mange områder et stor arbeide for utsatte kvinner. Det er ca. 83 krisesentere for kvinner i Norge, mot 2-3 for menn. Jeg føler at oppslag av den typen vi ser i BT kommer ganske regelmessig og jeg antar at det trengs en påmindelse av problematikken en gang i blandt. Imidlertid vinkles dette oftest i en svart hvitt setting som ikke evner å sette problematikken i et videre perspektiv. Jeg får raskt en følelse av at andre motiver enn å hjelpe disse kvinnene har en dominerende rolle i grunnlaget for en slik omfattende artikkelserie.

Visst er problemet alvorlig, men slik artiklene nærmest generaliserer at "Norske menn er slik og slik..." så kommer det litt ut av proposjoner all den tid artikkelforfatterne ikke evner å sette dette i en større sammenheng. Det igjen gjenspeiler hva BT ønsker med artikkelen. Eller er det kanskje hva Tove Smaadal ønsker ved å offentliggjøre slike opplysninger? Hadde man samtidig snakket med de som faktisk er i stort flertall og som har det godt i sitt flerkulturelle forhold, så hadde jo også noe av brodden i fremstillingen blitt borte. Kanskje BT kunne lage en serie der det vises til vellykkede forhold. En POSITIV artikkel , en lykkelig historie. Kanskje kunne det vært mer til hjelp som en brobygger i dagens inntolerante samfunn. Det er greit å sette søkelyset på svikt i samfunnet, men jeg får ofte en følelse av at det ligger en skjult agenda bak som skyver problematikken foran seg. I dette tilfelle er det ikke urimelig å anta at innformasjonskilden har sitt å vinne på en slik artikkel!

Likestilling
Med tanke på kildeopphavet i BT er det ikke urimelig å anta at det også ligger momenter av likestillingskamp bak. Slik Tove Smaadal utrykker seg i ulike mediesammenhenger finner jeg det rart at hun ikke prøver å løse hjertesakene hun brenner for ved å få menn på sin side i større utstrekning enn det som er tilfelle. Det er enkel psykologi å forstå at om man angriper noen, så vil vedkommende raskt gå i en forsvarsposisjon. Om man inviterer til samarbeid, respekt og dialog så blir man også møtt med imøtekommenhet. Kanskje noe å ta med seg om man vil forbedre feil og svakheter i samfunnet. Jeg har vel ikke intrykk av at BT sine kilder har lagt seg på en slik linje i samfunnsdebatten! Kanskje hadde BT sine sikkert gode intensjoner fått mer virkning om man også tok i bruk andre kilder. F.eks. de som faktisk lever godt med sine utenlandske koner! Da hadde ikke bildet blitt så ensidig fordømmende og flere hadde sannsynligvis hatt større forståelse for problemet. Å servere 10 negative historier når det finnes 100 positive gjør at problemet får de rette dimmensjoner. Slik det her fremgår virker det som om nesten alle norske menn er sexutnyttende dyr, det er ikke tilfelle.