Kvinner flykter fra norske menn !

av Rune Fardal





Bergens Tidende har I det siste året( 2002-2003) hatt flere reportasjer og innlegg der de setter fokus på det de oppfatter som norske menns flukt fra norske kvinner. Det siste nå I påsken. Reportasjene gir et bilde avfor det meste eldre, norske menn som har funnet seg kjæreste eller kone fra bla. Thailand. Reportasjene bærer preg av at en del norske menn utnytter disse kvinnene. Noen gifter seg og bosetter seg her I Norge, mens andre bosetter seg hele eller deler av året I Thailand. Skal jeg dømme etter de utsagn og fremtoninger noen av disse disse menn blir tillagt I BT kan det virke som om de har store problemer med å leve opp til dagens mer likestillte syn mellom menn og kvinner som preger dagens Norge. At disse I hovedsak godt voksne menn, de fleste skilt fra sin tidligere norske kone, kan ha vansker med å tilpasse seg et mer moderne kjønsrollemønster skulle være tydelig ut I fra reportasjene I BT. Slik disse fremstår med meninger og holdninger til kvinner I Thailand og kvinner generelt, samt deres manglende forståelse av en fremmed kultur er det absolutt på sin plass å få dette opp I lyset. At BT setter fokus på denne form for utnyttelse av etter norsk standard, fattige mennesker som I en ofte vanskelig situasjon nærmest selger seg selv I et forsøk på å hjelpe sin egen familie er viktig, sett ut I fra et syn om at denne form for utnyttelse av mennesker er forkastelig. Når så I dette tilfelle enkelte norske menn ikke evner å se at de bidrar til å opprettholde dette problemet gjennom sin tilsynelatende totale mangel på forståelse for bakgrunnen til disse kvinnenes vanskeligheter og livssituasjon blir det viktig å sette problemet på dagsorden. I alle fall for at nordmenn skal ha god samvittighet for at problemet blir tatt opp.

På grunnlag av det enkelte norske menn I disse reportasjene tilkjennegir av holdninger og forståelse av problematikken, fremstår de som nokså enkle menn, der deres biologiske kjønnsdrift klart dominerer fremfor en mer gjennomtenkt virkelighetsoppfatning. Deres primitive primærbehov blir dominerende på bekostning av en mer rasjonell tankegang om empati for andre mennesker. BT har gjennom sine reportasjer bevist fokusert på denne holdningen hos en del norske menn. Enkelte av reportasjene tilkjennegir og viser imidlertid at det også finnes andre innfallsvinkler til denne problemstillingen. Undertegnede og andre har I en tidligere reportasje vist til dette synet.

Når BT så bruker flere førstesider på denne problemstillingen tar jeg det som et tegn på at BT mener dette er en viktig problemstilling som må opp og frem I den offentlige debatten. Og bakgrunnen antar jeg er at de ønsker at denne utnyttelsen av kvinner må stanses.

I kraft av min egen families livssituasjon, befinner jeg meg midt I denne problemstilingen og føler således jeg at jeg har noe å bidra med I denne debatten. Jeg er gift med en kvinne fra Thailand, men der slutter også likheten mellom meg og de menn som BT ”beskriver” I sine artikler. For det første var det jeg som tok ut skilsmisse fra min norske kone, for det andre er jeg og min thailandske kone like gamle, 43/42 og sist men ikke minst var hun ikke fattig og vi har begge et syn der vi ovenfor hverandre er likestillte og likeverdige. I så måte er min ”historie” litt atypisk det bildet BT søker å tegne av den typiske norske mann som finner seg en kvinne fra Thailand som han ”utnytter”.

Nå er det årlig flere tusen norske menn som gifter seg med en kvinne fra Thailand og min familie har utstrakt kontakt med mange I min situasjon. Jeg har imidlertid til gode å se noen her I Norge som oppfyller de beskrivelsene som BT gir av norske menn I denne situasjon. At det forekommer er jeg ikke I tvil om, det har jeg selv sett på mine turer I Thailand. Men problemet burde kanskje vært satt litt mer I perspektiv. Således er det ikke et særnorsk fenomen at I hovedsak eldre menn utnytter fattige/svakere kvinner for å tilfredstille sine sexuelle behov. Utnyttelse av det andre kjønn er for så vidt heller ikke noe særtrekk ved menn. Også svært mange kvinner utnytter en mann. Det være seg økonomisk og på andre måter. At kvinner søker menn med penger er neppe så overaskende. Det kan sikkeert forklares på utallige psykoloiske måter. Derimot er det verdt å merke seg at det sjelden kommer protester på dette faktum. Og det får en jo til å tenke på hvem som setter dagsorden og leverer premisser for den offentlige debatten.

Denne "utnyttelsen"er et verdensomspennende problem. I likhet med alle større byer I verden finnes det områder der sexindustrien er konsentrert. I Bergen har vi strandgaten. Oslo har rådhuskvartalet. I den settingen er det prisverdig at BT fokuserer på problemet, selv om jeg savner en litt mer nyansert fremstilling og ikke minst en klargjøring av de bakenforliggende grunnene til at BT sender 3 journalister til Thailand for å beskrive et problem de fleste har vist om I flere tiår helt fra Aktuell Rapports ensidige reportasjer om dette på 70 tallet.

Så min innfallsvinkel blir da å spørre HVORFOR er det slik. BT har gjennom et par fagfolk fått noen antydninger om grunnen, men slik jeg ser det er problemet mer sammensatt enn slik det fremkommer I BT. Når BT fokuserer på at norske menn flykter fra norske kvinner og dette problematiseres, blir det ikke noe fullgodt svar å fortelle hva disse menn gjør ETTER at de er ”kastet ut” av sine norske kvinner. Jeg mener BT her blander to viktige saker sammen. 1. Hva norske menn gjør etter at de har ”flyktet” fra norske kvinner og 2. Sexindustriens utnyttelse av fattige kvinner I verden.

For det første tar norske kvinner initiativ til ca. 80% av norske skilsmisser, dermed er det I realiteten norske kvinner som ”flykter” fra norske menn. At så en del norske menn finner seg kvinner fra en annen kultur rettferdiggjør ikke at BT kan snu dette faktum på hodet og beskylde norske menn fra å flykte fra norske kvinner. Det må jo være nærliggende å spørre hvorfor BT snur problemstillingen? Jeg får en følelse av at BT her egentlig bedriver likestillingskamp. Å ta opp de over nevnte problemer er greit, men er det ikke snart på tide at man også ser dette fra en litt mer problemløsende vinkling slik at problemet kan løses I stedet for bare fortelles om! Når så BT har dratt I gang denne debatten håper jeg det vil være mulig å få frem ulike syn og at dette kommer på trykk I BT.

Personlig mener jeg at denne problemstillingen griper rett inn I likestillingsdebatten. Da blir det også mulig å forstå hvorfor mange norske menn etter skilsmisse velger kvinner fra andre kulturer. Det blir også mulig å forstå de utsagn en del eldre menn kommer med til BT, slik det beskrives fra Pattaya I Thailand. Man kan være enig eller uenig I det som skjer, således er åpen debatt om dette viktig om man ønsker at meninger og holdninger skal forandres. På bakgrunn av en slik innfallsvinkel mener jeg at norske kvinner også må se på sin rolle og ikke straks gå I skyttergravene og angripe person I stedet for sak slik vi stadig opplever det I ulike diskusjonsforum.

Likestillingen har kommet langt for mange, men for noen har omstillingen vært vanskelig. Det kan være det vi nå begynner å se tegn på, blant en del eldre norske menn. For min egen del synes jeg at min kones verdisyn både når det gjelder familie og andre mennesker ligger milelangt foran det jeg opplever såkalte likestillte norske kvinner forfekter. Mens kvinner fra andre kulturer har fokus på familien, har likestillte norske kvinner større fokus på seg selv og sin egne karriere I dag enn før. Jeg mener det er viktig å prøve å forstå de mekanismer som ligger til grunn for mange menns holdninger I dag, og ikke bare fordømme dem slik BT gjennom sin fokusering gjør. Gang på gang ser vi det beskrevet I ulike undersøkelser at mange norske menn faktisk er mer familietro enn mange norske kvinner, som tilsynelatende velger bort familiefaren lettere nå enn tidligere. Terskelen for å bryte opp familien er blitt lavere. Det gjenstår å se om det er til barn og samfunnets beste! Mange kvinner mener det utvilsomt er det! Grunnene til dette kan være mange, faktum er at det skjer.

Hva skjer med en norsk mann som etter å vært familieforsørger og far for sine barn plutselig etter en skilsmisse blir uegnet som far, får minimalt samvær med sine barn og kun blir egnet som bidragsyter til sin exkones frivillige valgte skilsmisse? Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at han I godt voksen alder søker seg til kulturer der hans kjønn og forsørgerolle ikke bare blir verdsatt men faktisk sett opp til. Når han da I tillegg kan velge og vrake I tilbud om sex fra yngre kvinner så blir det kanskje lettere å forstå de mekanismer som I sum skaper denne problematikken som BT ved sine kvinnelige journalister setter søkelyset på I sine reportasjer, men som de aldri gjør noe alvorlig forsøk på å finne svarene til. Det ville nemlig vært å regne som virkelig undersøkende journalistikk. Journalister som er godt bevandret I sex-relaterte artikler over flere år, men som i kraft av sitt kjønn kanskje ikke klarer å sette seg inn i den fortvilelsen en godt voksen mann opplever når hele hans oppfattelse av virkelighetsbildet blir snudd på hodet over natten. Den yngre generasjon menn er oppvokst med likestilling, den eldre generasjon måtte vende seg til det. Og for en ung, likestillt kvinnelig journalist blir det da kanskje lettere å fordømme enn å forstå en eldre mann i sine valg når livet slik han opplever det har rast sammen. Spesielt slik artiklene om denne saken vinkles.

De fleste vil nok være enige I at mye av det som beskrives av BT ikke er akseptabelt. Skal vi kunne rette på dette er det viktig å forstå bakgrunnen og ikke bare fordømme. Om samfunnet evner å se at menns holdninger I dag også er preget av likestillingskampen blir det mulig å komme et steg videre. Om majoriteten av norske kvinner derimot nekter å ta inn over seg at premissleverandørene for de siste års likestillingskamp har ansvar for de forandringer likestillingen har ført med seg, vitner det I så fall om manglende evne til å se at også en del norske kvinner har et ansvar I de negative trekk likestillingskapen har ført med seg.

Til nå har det vært å kreve at mannen skal tilpasse seg kvinnens krav om likestilling, kanskje det er på tide å korrigere kursen slik at også kvinner gir litt I denne likestillingen, for eksempel når det gjelder barnefordelingsaker. Et område kvinner har hatt monopol på. Eller er det bare menn som skal gi og ta skyld I alt det kvinner ikke liker ved norske menn???

Og når vi først er inne på likestilling, hvem er det som har slått fast at en hjemmeværende mor er noe negativt? Slik kvinner nærmest rømmer den rollen kan den ikke være særlig ettertraktet! Og når det er sagt hvorfor er kvinner da så opptatt av at manen skal ta en større del av den rollen hun selv ikke vil ha? Hun vil ha "karriere" mens mannen værsegod får ta del i husarbeid og stell. Hva er det som er blitt så galt med hus og hjem?