Flykter norske menn
fra norske kvinner, eller....?

av Rune Fardal


I Bergens Tidende 16.4.2003 Flykter fra norske kvinner! skriver to journalister at norske menn flykter fra norske kvinner. Og begrunnelsen synes de å finne i at norske kvinner skal være blitt så likestillte at en del menn finner det vanskelig å leve med norske kvinner. BT skriver at dette er norske menn som ikke finner seg til rette med norske kvinner, som ikke klarer og leve opp til kvinnenes krav. Jeg mener dette er en sannhet med modifikasjoner. Er det ikke like mye norske kvinner som rømmer fra norske menn??

Nå er det statistisk vist at i ca. 80% av norske skilsmisser, så er det kvinnen som tar ut skilsmissen. Og flere forskere (Prof. Moxnes mfl.) mener ut fra forskning å se at dette i stor grad kommer av at norske kvinner ikke føler seg likeverdige i et ekteskap/samboerskap. En likeverdighet som bygger på nye krav om likestilling. Kvinner ønsker likestilling og når de ikke får det som de vil fort nok, blir løsningen skilsmisse. Således kan vi si at norske kvinner "flykter" fra norske menn. Norske menn og kanskje spesielt de litt eldre, føler at de ikke klarer å leve opp til de forventninger som stilles til dem av norske kvinner.

Resultatet for en del har derfor vært å finne kvinner i kulturer som er mer tradisjonelle der familien har en mer sentral betydning. Dette kan nok forklare at en del norske menn velger kvinner fra Thailand og Filipinene. Men det forklarer ikke hvorfor yngre norske menn i 30-40 årene med til dels god utdannelse og et mer "moderne" kvinnesyn velger en kone med det vi kan kalle en mer tradisjonell kulturbakgrunn. BT glemmer i sine "beskrivelser" å si at kvinner fra Thailand og Filipinene faktisk er kvinner med stor K, kvinner som vet hva de vil og som slett ikke bare lar seg styre av en norsk mann. At de ikke finner seg i hva som helst ser vi jo i BT sine egne artikler. Flere av disse kvinnene kontakter krisesenterne i et forsøk på å komme seg vekk fra en del av disse mennene. Det viser at de slett ikke finner seg i alt og at de faktisk har en egen platform å leve livet ut i fra. At dette er stolte mennesker som har klart det kunststykket å kombinere det å beholde sin kvinnelighet med samtidig å ha egne meninger og "bein i nesa", burde være mer interesant vinkling når man ser hvordan stadig flere norske menn har vanskeligheter med å finne en norsk kvinne som ikke bare prøver å etterligne en mann, men faktisk beholde sin kvinnlighet til tross for likestillingens forandringer.

Det er så lett for media (for det selger) å stigmatisere norske menn som finner seg en kone fra disse kulturer som "gamle griser" og "bygdetullinger" fra en liten bygd innerst i en norsk fjord. Å påstå at de kjøper seg en kone fordi de ikke klarer å få seg en kone i norge blir for enkelt. Visst finnes det norske menn som utnytter fattigere kvinner ut i fra at de vel kan oppfattes som "sosiale tapere". Og media gjør en god gjerning i å sette dette problemert på dagsorden. Det har vært fortiet for lenge. En del av disse kvinnene kan sikkert også ha delvise økonomiske motiver, men samtidig er de sterke nok til å ofte flytte til, for dem, en helt ukjent kultur og på mange måter begynne livet på nytt. Ville norske kvinner klart dette?

Jeg mener imidlertid å se en underliggende holdning fra BT sine journalister, der utgangspunktet er en negativ innstilling til denne problematikken med antydninger til vikarierende motiver. Om dette er bevist fra Bt skal jeg ikke påstå, men når en brautende normann med alt for liten shorts blir viet kommentar på side 2 i BT vitner det mer om et ønske å sverte en gruppe enn forståelsen for hvor frustrerende byråkratiet i Bankok kan være selv for en "enstøing av en sosial taper". Ved slike beskrivelser kan man rettferdiggjøre sine holdninger og faktisk vise at mange norske menn faktisk er de taperne man innbiller seg og tror de er.

Professor i sosialantropologi Jan Brøgger ved NTNU beskriver norske kvinners krav til norske menn som så store at det blir umulig å leve opp til forventningene. Dette beskriver BT som "Unge menn i krise". Jeg mener at dette er å snu problemstillingen litt på hodet. Norske kvinner står for 80% av skilsmissene, de søker seg vekk fra sin norske mann med ulike begrunnelser. Således er det flere norske kvinner som flykter fra sine norske menn enn omvendt. Og kanskje er det ikke bare norske menn som er i en krise, men like mye norske kvinner og da med bakgrunn i den likestillingen som faktisk har skjedd de siste tiår! Norske kvinner har i sin likestillingskamp presset på for omfattende forandringer de siste tiår. Og det har i de fleste tilfeller vært berettiget, men kanskje har de glemt å få med seg norske menn i denne kampen. Kanskje er det å oppnå likelønn blitt viktigere enn likeverd? Kanskje har likestillingen ikke bare skapt hodebry for mange norske menn, kanskje er det mange norske kvinner som etter hvert har vanskelig for å finne sin rolle i denne nye virkeligheten vi lever i. De må også leve opp til nye forventninger skapt av kvinner, for kvinner. Så når Dagsavisen 6.3.02 beskriver forskningsrapporter som viser at kvinnlige ledere tar langt mindre hensyn til sine kjærester og ektefeller enn sine mannlige koleger så burde det kanskje være en tankevekker for media når de blander likestilling med importbruder! Kanskje er den reaksjonen BT beskriver hos en del norske menn mer knyttet opp mot norske kvinners væremåte enn mange kvinner er villige til å innrømme.

Når det gjelder likestilling generelt er det en samfunnsforandring jeg absolutt støtter, selv om jeg er mer for likeverd. Men er ikke en del av de tegn vi ser i samfunnet, der familien mister sin verdi, antall skilsmisser øker, barn blir utgangspunkt for konflikter rundt omsorgsfordelinger, økningen av barn og ungdom i psykiatrien osv., et resultat av de forandringer bl.a. likestillingen fører med seg? Jeg sier ikke at likestillingen alene har skyld i disse problemene. Det jeg ønsker å få frem er at kanskje trenger vi litt andre aktører i den videre likestillingskampen enn krisesentere og ulike mer eller mindre feministiske kvinneorganisasjoner. Kanskje er det på tide at også den andre halvparten av den norske befolkningen mer aktivt kommer med i denne debatten. Det handler tross alt om likestilling! Kanskje er det på tide at BT og media for øvrig blir mer beviste på denne problemstillingen og ikke bare blir et talerør for de som til nå har vært premissleverandører i denne debatten. Så isteden for å kommentere for små shortser og at et par ikke kan komunisere så godt sammen i begynnelsen, så hadde det vært mer verdifullt å prøve å forstå det som skjer, enn bare å være fordømmende og bedrevitende. BT og media for øvrig bør bli flinkere til å søke andre kilder i denne debatten enn bare de som langt på vei fordømmer og stigmatiserer norske menn.

Når BT så beskriver menn som føler seg tilsidesatt i både det norske samfunnet og av norske kvinner er ikke det å undres over, når man ser hvordan samfunnet er lagt opp for å hjelpe en kvinne etter en skilsmisse. En mann har i praksis ikke noe han skulle sagt. Er det til det beste for barnet? Ved en skilsmisse går han fra å være en omsorgsperson og forsørger til å være en bidragsbetaler. Dette blir desto mer merkelig når det er norske kvinner som står for 80% av skilsmissne her i landet. Det må jo være lov å spørre seg om samfunnet nå har sydd så store puter under armene på norske kvinner at det er mer lønnsomt for dem å skille seg enn å være i familie. Når så mange menn føler at deres familieverdigrunnlag ikke blir verdsatt, er det kanskje mer forståelig at en del søker kulturer der disse verdier er verdsatt. At media ofte tilkjennegir et nedsettende syn på denne problematikken viser at enkelte journalister ikke evner å se at denne problematikken ikke egentlig handler om noen drittsekker av noen tapere som kjøper seg en sexslave, men faktisk handler om de endringer samfunnet utsettes for i mange vestlige land. Endringer som i stor grad kan spores tilbake til kvinners egene valg og ønsker.

Så når BT hevder at norske menn rømmer fra likestillingen, må det være lov å spørre om likestillingen er tilrettelagt for norske menn eller om den bare er tilpasset norske kvinner! Og da blir det ikke likestilling, eller....??